Åpent møte UD, MR mai 2018

Åpent møte UD – STL innspill

 

Les mer om det åpene møte Utenriksdepartementet holdt om høring av Norge i FNs menneskerettighetsråd her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mr_periodisk/id2597966/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=RSS-2581966-ownerid833-documentTypeaktuelt

 

 

Innspill fra STL

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær STL

 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge, troende og ikke-troende, takker for denne muligheten.

 

Vi vil peke på utfordringer knyttet til ny lov på tros- og livssynsfeltet som skal behandles av Stortinget våren 2019.

 

Tros- og livssynsfriheten er under press over hele kloden. Det blir stadig flere land som har restriksjoner på religion, restriksjonene blir sterkere, og de blir oftere håndhevet. Det er minoritetene som lider mest når handlingsrommet blir trangt. Kvinners situasjon blir verre, og religionspolitikken blir sauset sammen med identitetspolitikk og symbolpolitikk.

 

I Norge har vi i flere tiår valgt en annen retning. Vi har lett etter gode fellesskapsløsninger. Når vi nå får en ny lov på tros- og livssynsfeltet må den gjenspeile det. Norge har ikke lengre en statskirke og en stadig større andel av befolkningen er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn, eller ikke noe sted. Lov-utkastet som har vært på høring er ikke godt nok. Den norske kirke er i en særstilling i landet vårt. STL problematiserer ikke det, men peker på at særbehandlingen til Den norske kirke må finne sin plass innenfor rammen av likebehandling, som reflekterer opplevelsen av likeverd der verdier som tillit, tilhørighet og medvirkning resonerer.

 

Norge har fått kritikk for Grunnlovens §§ 2, 4 og 16 av FNs Menneskerettighetskomite i Genève etter at Norge ble hørt i sin rapportering om Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Vi husker også at Norge ble dømt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007 i forbindelse med KRL-faget i skolen. Både særstillingen til Den norske kirke og likebehandlingen av alle tros- og livssynssamfunn finner sin begrunnelse i Grunnlovens paragraf 16. Når Norge i 2012 valgte å gi forrang til Den norske kirke/kristendommen, er det problematisk nettopp fordi det var en nyinnføring. Prof. Dr juris Eivind Smith peker på at i dette spennet mellom særstilling og likebehandling, må likebehandlingen ha forrang. Den norske kirkes særstilling må konkretiseres hvis den skal få konkrete følger. Det gjør den ikke i dag.

 

Når det er sagt, kan vi si at det går generelt bra i Norge på tros- og livssynsfeltet. Tros- og livssynssamfunnene samler seg, og diskuterer og jobber seg gjennom temaene. Med ny lov er det svært viktig at vi sørger for at den denne gang holder mål på likebehandling og er innenfor rammen av Menneskerettighetene. De nye loven må balanseres bedre enn det utkastet legger opp til. Loven må peke mot en framtid med et Norge som kommer til å være enda mer mangfoldig. Dette får vi til ved at vi jobber sammen på tvers og bygger gode fellesløsninger som alle kan leve med. Det er samfunnsøkonomisk smart og det er samfunnssikkerhetsmessig klokt.

 

Norge har et ganske godt rykte internasjonalt når det kommer til overholdelse av Menneskerettighetene. For å være troverdig ute, må vi ha orden på hjemmebane. Det kan vi blant annet vise ved at den nye tros- og livssynsloven sørger for tros- og livssynsfrihet i praksis, inkludert ikke-diskriminering og sikring av minoritetenes rettigheter. Ikke mer, ikke mindre.

 

Takk for oppmerksomheten.