Lansering av Uenighetens fellesskap

Tirsdag 20. november lanserte Religioner.no og STL det nye prosjektet Uenighetens fellesskap. Det ble et flott arrangement med mange gjester, gode taler og presentasjon av en viktig kunnskapsressurs.

 

STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys sier dette om prosjektet: «Uenighetens fellesskap er en unik ressurs som presenterer en hel rekke religioner og livssyn. Jeg håper dette innenfra-perspektivet vil bli brukt både i skolesektoren og av andre som ønsker seg kunnskap om de ulike tros- og livssynssamfunnene i landet vårt.»

 

STLs styreleder Britt Strandli Thoresen holdt tale ved åpningen av lanseringsfesten. Hennes tale kan du lese her:

 

Imagine there’s no religion!

Tale ved STLs styreleder Britt Strandlie Thoresen

Så heldige vi er som kan synge dette høyt – vi vet at religion finnes, og vi har frihet til å tro på det vi vil, eventuelt ikke tro. I dag sang vi Imagine med et glimt i øyet og med hjelp av operasanger og kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag Bjørgulf Vinje Borgundvaag, akkompagnert av Kirkerådets Hans Arne Akerø ved flygelet! Takk til dere! Og som et lite tegn på vår takknemlighet, fremdeles med et glimt i øyet, gir vi dere hver sin marsipangris. Og da tenker jeg at vi har trampet inn i mye på tros- og livssynsfeltet, og spørsmålet er om grisen er rituelt slaktet, halal eller kosher – og om det er greit med julemarsipan eller ei. Mitt navn er Britt Strandlie Thoresen og jeg er styreleder i Samarbeidsrådet for tros – livssynssamfunn.

 

På vegne av våre 15 medlemssamfunn og nettforumet religioner.no ønskes dere hjertelig velkommen til å dele lanseringen av tros- og livsynsbeskrivelser i dagens Norge. Spesielt velkommen til byrådsleder Rina Mariann Hansen som har bidratt til økonomien i dette prosjektet, og til alle dere andre som skal bidra, og dere som har deltatt i å fylle ut i prosjektet Uenighetens Fellesskap!

 

Det er på sin plass med en liten refleksjon rundt den friheten vi har til å begynne lanseringen med det mange ennå mener er en provokasjon «Imagine there is no religion». Mange har kjempet bitre kamper for at vi kan både tenke det, si det, tro det og tøyse med det. I følge forsker Maja Løvland, som holder på med en studie av humor og religion, så har religiøse ledere hevdet at mennesket ikke ble skapt for å ha det morsomt, men skulle hele tiden testes gjennom hardt arbeid og bønn- så humor skulle man ha seg frabedt, men uten å lykkes.

 

Homo Ludens- det lekende menneske – er like naturlig- som tro er det for mennesket. Religioner har også blitt forsøkt utryddet og fornektet gjennom historien uten å lykkes. Vi må rett og slett forholde oss til begge deler som best vi kan. Akkurat her og nå skal vi vise frem det vi tror på med uhøytidelighet og senkede skuldre.

 

I STL falt vi for det lekende og faglige engasjementet som gutta med et varmt hjerte presenterte for oss halv annet år tilbake; nettstedet religioner.no med redaktør Hans Olav Arnesen og Kai Erik Westergård. Prosjektet Uenighetens Fellesskap passet vårt formål og arbeidsform; vi kjenner oss selv best, vi har skoene på, og vi må selv formidle vårt budskap om hvem og hva vi står for med respekt for oss selv og for hverandres så ulike som vi er. Med likeverd som ideal.

 

Den neste timen skal vi se resultatet av hundrevis av timer med videofilming om temaer som er viktige for både individet og storsamfunnet – med andre ord dette livet vi skal leve i felleskap.

 

Ha en fornøyelig time med vesentlig innhold! Med det gir jeg ordet videre til byråden som skal klippe snoren, deretter vil STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys geleide oss videre gjennom programmet.

 

Byråd Rina Mariann Hansen holdt tale og klippet snoren. Hennes tale kan du lese her:

 

Hilsen ved lansering av Uenighetens fellesskap

v/Byråd i Oslo, Rina Mariann Hansen

 

«La oss være enige om å være uenige» er ofte en slags resignasjon i debatter eller krangler. Eller en fallitterklæring når man ikke har klart å overbevise den andre. Men hvorfor er det egentlig det? Er det så dumt å være uenige? Uenighet er jo kjempebra!

 

Vi snakker ofte om det flotte ved et mangfoldig samfunn. Og det betyr jo ikke bare forskjellige hudfarger, språk, trosretninger eller opprinnelser. Det er noe så grunnleggende som forskjellige meninger også. Og tenk så lite interessant det ville vært om alle var enige. Ikke hadde verden gått noe særlig fremover heller.

 

Samtidig vet vi at det er en del mennesker i byen vår som er skeptiske til andre, og gjerne skeptiske til hva andre mener. Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre de ulike meningene vi har, og de ulike perspektivene vi har på livet.

 

Nettopp derfor er dette prosjektet både spennende og viktig: det kan bidra til å oppklare misforståelser og minske fordommer. Og kanskje kan vi lære noe nytt? Det er også veldig gøy at temaene er så forskjellige. Jeg tror mange av oss kan bli klokere og mer kunnskapsrike av dette.

 

Tro og livssyn er viktig for mange av oss. Det påvirker oss, og det påvirker hvordan vi lever livene våre: alene, og sammen.

 

Vi vil at tro og livssyn skal være en selvsagt del av Oslo. Derfor har vi stadfestet at Oslo skal være en livssynsåpen by. For oss handler det om at vi skal alle leve sammen, side om side, med den troen, ikke-troen eller livssynet vi har. Og at det er greit å tro på det samme, og greit om vi ikke gjør det. Vi skal ikke være redde for det andre tror, eller mener. Det skal ikke forties, gjemmes vekk, eller gjøres til helt og holdent en privatsak.

 

Vi skal ikke være nøytrale, men åpne. Vi skal ikke alltid være enige, men åpne for andres syn, tanker og meninger. Kanskje kan vi bli overrasket over hvor forskjellige vi er, og kanskje kan vi bli overrasket over hvor lite forskjellige vi er også?

 

Det er i hvert fall ikke farlig å være uenig, og i uenighet og forskjellighet kan vi finne mange slags fellesskap.

Takk for at jeg fikk komme, og gratulerer med et spennende og viktig prosjekt!

 

Et skråblikk fra Åshild Mathisen,

tidligere sjefsredaktør i Vårt Land, nå kommentator i Morgenbladet

 

Kjære alle sammen,

først må jeg si at jeg umiddelbart ble begeistret for dette prosjektet. Det viser en vilje, mener jeg – til å formidle eget trossamfunn til storsamfunnet. Da bidrar dere til å fordype den offentlige samtalen om religion, og den blir bare viktigere. Men – jeg er også invitert hit for å gi et skråblikk, så etter den verbale blomsten, skal jeg utfordre dere litt også.

 

Jeg skal ta dere med til Filadelfia-kirken for et drøyt år siden. Jeg var invitert dit for å snakke om hvordan det er å stå frem som kristen i den offentlige debatten. Som daværende redaktør i Vårt Land, fremhevet jeg naturligvis avisen som en plattform for å vise frem egen trospraksis og holdninger. «Hva skal vi med aviser», spurte en da. «Vi har jo Youtube!» Han oppfordret alle i salen til å bruke sosiale medier for å få frem sitt budskap. Som redaktør var jeg forberedt på kritikk, men jeg opplevde noe verre: likegyldighet. Den unge, urbane gjengen opplevde seg stigmatiserte og marginaliserte som kristne. Og de følte ikke at de trengte de tradisjonelle mediene. Gjennom sosiale medier kunne de få frem et positivt budskap når de tradisjonelle ­mediene ikke ville.

 

Det utviklet seg derfor til noe mer enn en samtale om fremstillingen av kristne – det ble en samtale om demokratiet vårt. For dersom neste generasjon ikke anerkjenner redaktørinstituttet og den frie, mangfoldige pressen vår, har vi et demokratiproblem. Vi er alle, også religiøse mennesker, tjent med at mediene avdekker kritikkverdige forhold. Ingen av oss ønsker at fundamentalisme og ekstremisme skal vokse frem i lukkede rom uten at noen avslører, eksponerer og debatterer det. Og det kan være en tidkrevende kamp for mediene å komme inn i lukkede menigheter som ikke vil snakke. Men vi trenger å gjøre det.

 

Samtidig må mediene bære et med­ansvar for at mange føler seg apatiske i møte med mediene og lukker seg vekk fra storsamfunnet. Det gjør noe med deg når journalister bare banker på døren når de lukter noe ­negativt å skrive om. Jeg tror dette ikke nødvendigvis er så bevisst fra mediene, men at det kritiske perspektivet ofte er det letteste å gripe til. Jeg mener likevel at mediene har blitt flinkere til å vise frem nyanser, lange linjer og bruke det nysgjerrige – ikke bare det kritiske blikket i møte med religion. Det kan komme av at vi ikke lenger bare har en statskirke, en mektig majoritetsreligion som mediene skal kritisere. De møter et mangfold av trosretninger, og mange er diskriminerte og minoriteter – selv konservative kristne har gått fra å være maktfaktor til å bli minoritet.

 

Når flere kan ytre seg, blir kanskje også mediene mer ydmyke, de må legge øret til bakken for å finne ut hvordan de kan stille de riktige spørsmålene i en komplisert tid. Både nasjonalt og internasjonalt har den siste tiden blitt preget av kampen om og for sannheten. Det har handlet om informasjonskrig, fake news og konspirasjonsteorier. Mediene er ikke lenger en maktinstitusjon som alene definerer virkeligheten. Vi må innse at fortellingen om samfunnet vårt er en kamp vi alle må delta i.

 

Det kan være grunn til bekymring at mens mediene svekkes, blir vi alle våre egne redaktører. Dette prosjektet er jo nettopp noe annet enn en helhetlig fortelling om de ulike trossamfunnene, med kritiske perspektiver og motstemmer. Likevel er det en viktig fortelling, for vi trenger også innenfra-perspektivene. Så lenge vi leser dem som nettopp det – subjektive perspektiver. Og jeg tror også at det skjer noe med dere. Å fortelle om sitt livssyn, er å åpne seg mer mot verden. Det må være av det gode. En mulighet for å bygge ned fordommer og øke den gjensidige respekten – det kan føre til et mer forsonlig møte mellom dere og storsamfunnet. Kanskje får journalisten mer kunnskap for å stille sine spørsmål? Kanskje har dere øvd dere i å overvinne frykten for mediene og formidle hvem dere er?

 

Vi kan lett lures til å tro at polarisering, konflikt og splittelse dominerer samfunnet. Men vi er et mangfoldig samfunn der vi tross alt lever med og mestrer forskjellighet hver eneste dag, i mange store og små fellesskap. Det viser dere i dette prosjektet. En mangfoldig mosaikk av stemmer som inviterer inn. Det er ikke journalistikk, og utgir seg heller ikke for å være det. Det er informasjon – og det er informasjon på et område der vi trenger å vite mer.

 

For demokratiseringen av den offentlige debatten betyr også at kampen for en opplyst samtale ikke lenger bare er et ansvar for noen få.Når dere i dag lanserer dette prosjektet, ber jeg om at dere er ansvaret bevisst. For når alle har blitt sin egen redaktør, har kampen mot fordommer og polarisering blitt et grasrotprosjekt.

 

Dette er et slikt grasrotprosjekt, og jeg ønsker dere lykke til!

 

Uenighetens fellesskap finner du her:
www.religioner.no/uenighetens-fellesskap-2/

 

 

Innlegg fagseminar «En livssynslov til besvær?»

Fikk du ikke med deg fagseminaret «En livssynslov til besvær: Lar særstilling og likebehandling seg kombinere?». Eller vil du gjenta noen av de gode argumentene du hørte på seminaret? Her er en samling av innleggene fra forrige ukes fagseminar. Seminaret som gikk av stabelen 28. februar handlet om religion, livssyn og menneskerettigheter i en helhetlig stortingsmelding og ny felles trossamfunnslov. Heiner Bielefeldt, tidligere FNs spesialrapportør for Freedom of Religion or Belief, var hovedinnleder.

 

Innlegg

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys ønsket velkommen på seminaret. Hun sa bla. «Why equal treatment? The easy answer is that the Norwegian Constitution says so. In addition to this, equal treatment is wise, it is according to human rights and it is sustainable

Se samlingen fra fagseminaret her.

 

Heiner Bielefeldt var hovedinnleder og kommentere forslaget til ny finansiering av tros- og livssynssamfunn i Norge med et menneskerettsblikk. Bielefeldt var inntil høsten 2016 FNs spesialrapportør for Freedom of Religion or Belief, og er for tiden professor II ved Norsk senter for menneskerettigheter.

 

Seminaret ble arrangert av:

  • Oslokoalisjonen, Norsk senter for menneskerettigheter
  • Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

 

Last ned samlingen av innleggene fra fagseminaret her.

 

Uttalelse i forbindelse med opptak av nye medlemmer med observatørstatus i STL

To nye organisasjoner er blitt med i STL fra årsmøte 27. februar 2018: Muslimsk Dialognettverk Norge og Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon som arbeider for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide for likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge.

 

«Tros- og livssynsdialogen i Norge styrkes ved at vi har fått to nye organisasjoner med som medlemmer med observatørstatus», sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

 

Muslimsk Dialognettverk Norge

Muslimsk Dialognettverk ble dannet etter at fem moskeer meldte seg ut av Islamsk Råd Norge (IRN) høsten 2017. Organisasjonen har rundt 20.000 medlemmer. «Vi er glade for at Muslimsk Dialognettverk er blitt med i STL. Det er avgjørende for dialogarbeidet mellom ulike tros- og livssynssamfunn at muslimer i Norge er representert og viser vilje til å fremme dialogen», sier Joys.

 

Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge

Også Ahmadiyya i Norge er nå med i STL. Ahmadiyya har rundt 2000 medlemmer i Norge og ble etablert i 1957. Ahmadiyya definerer seg som en reformbevegelse innenfor islam. Muslimsk Dialognettverk har gjort det klart at de er villige til å samarbeide med alle. STL vurderer ikke teologisk grunnlag som kriterium for medlemskap i organisasjonen. «At også Ahmadiyya nå er tatt opp i STL reflekterer bedre mangfoldet blant muslimer i Norge. STL har også flere kristne organisasjoner som medlemmer som ikke deler det samme teologiske grunnsynet. STL er en organisasjon for mangfold og ulikhet», sier Ingrid Rosendorf Joys.

 

 

To andre organisasjoner har fått avslag på søknadene sine om medlemskap i STL: Norsk Spiritualistisk Trossamfunn og Sjamanistisk Forbund.

 

Viktige kriterier som ligger til grunn for vurdering av medlemskap i STL er tilstedeværelse over lang tid i hele Norge, medlemstall, nasjonal- og internasjonal betydning og etablert trosgrunnlag.

 

For mer informasjon kontakt generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, telefon 402 15 132, e-post: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no

Flerreligiøs høytidskalender

Å markere høytidsdager er en viktig del av å følge en religion. For at arbeidsgivere og institusjoner best mulig kan ta hensyn til ulike personer, har STL utarbeidet en høytidskalender for det flerreligiøse Norge.

 

Denne høytidskalenderen gir ingen komplett oversikt over de høytidsdager som finnes i det flerreligiøse Norge, men de kalenderoppføringene som er med tar utgangspunkt i de høytidene der det kan være naturlig at arbeidsgiver og omgivelser viser oppmerksomhet eller må ta spesielle hensyn.

 

Arbeidstakere og elever har rett på to dager fri årlig for markering av ikke-kristne høytider.

 

Last ned STLs høytidskalender for 2018 her: Flerreligiøs høytidskalender 2018, STL

 

STLs flerreligiøse høytidskalender  gir en god oversikt og enkel beskrivelse av ulike norske borgeres religiøse høytider. Skoler, bedrifter og institusjoner kan i tillegg velge å markere dette på ulikt vis med mat som passer til anledningen i kantiner, sanger for elever i klasserommet, politiske fokusområder i mediene, hilsninger osv. Dette er gode tiltak i regjeringens oppfordring til integreringsdugnad!

 

Tidligere kalendere

2017: STLs flerreligiøs høytidskalender 2017

2016: STL lagde ikke flerreligiøs høytidskalender for 2016 

2015: STL flerreligiøs høytidskalender 2015 A4 og STL flerreligiøs høytidskalender 2015 A3

2014: STL flerreligiøs høytidskalender 2014 A4 og STL flerreligiøs høytidskalender 2014 A3

2013: STL flerreligiøsehøytidskalender 2013 og STLs flerreligiøs høytidskalender med detaljer 2013

2012: STL flerreligiøsehøytidskalender 2012

2011 og 2010: STL flerreligiøs høytidskalender 2010 og 2011

 

Tilskudd til lokale dialogtiltak

STL forvalter en støtteordning for lokale dialogtiltak fra Kulturdepartementet (KUD). For å bedre tilpasse oss tidspunktene på tilsagnsbrev fra departementet og dermed unngå lang behandlingstid for de lokale gruppene er søknadsfristene endret til 31. januar og 31. mai ved restmidler.

 

Siden 2008 har Kulturdepartementet bevilget et årlig tilskudd med øremerkede midler til lokale dialogprosjekter, med sikte på å skape lokale dialogfora i de største byene i Norge. STL administrerer ordningen for lokale dialoggrupper/ -prosjektet og vurderer søknadene basert på skriftlige retningslinjer. Last ned retningslinjene for tilskudd til lokalt dialogarbeid her og søknadsskjema her. Tilskuddsordningen støtter drift og prosjekter.

 

Nye søknadsfrister: 31. januar og 31. mai ved restmidler 

 

Se oversikt over tilskudd til lokale dialoggrupper i 2017 her.

Address seminar Madina Institute

Address, Madina Institute

By: Ingrid Rosendorf Joys, General Secretary STL

 

First and foremost; thank you for the invitation to this exiting seminar about the road to community, also focusing on polarisation and division in society.

 

My name is Ingrid Rosendorf Joys, and I am the General Secretary of The Council of Religious and Life Stance communities in Norway – in short STL.

 

It is indeed a pleasure and honour to talk after Professor Al-Ninowy. We have met before. Professor Al-Ninowy was here to speak on a Conference STL co-organised with the University of Oslo a few years back. There is a funny story there, that I trust Professor Al-Ninowy remembers: When Al-Ninowy was here at the time we were invited to an audience at the Royal Castle, to meet with the Crown Prince. The Crown Prince had seen a poster about the conference and was interested in the topic that was similar to the topic of today’s conference. Since he – the Crown Prince – was not able to attend the seminar, he invited us to come and see him the day before. We did – this was right before the National Day – 17 May/17. mai and the Royal Band was rehearsing by playing the national anthem on the Castle Square, it was pump and circumstances but we had a very good conversation with the Crown Prince about the opportunities and challenges in a pluralistic society.

 

Anyway – STL has for 21 years brought together religious and life stance communities (life stance is the humanists, the non-believers) for dialogue and political impact. This was important twenty years back and is probably even more important today: securing platforms for interreligious dialogue.

 

The common aims for The Council`s work are:

  • To promote mutual understanding and respect between different religious and life stance communities through dialogue.
  • To work towards equality between various religious and life stance communities in Norway based on the UN`s covenants on Human Rights and the European Convention on Human Rights.
  • To work internally and externally with social and ethical issues from the perspective of religions and life stances.

 

The two main areas in which we work are dialogue and political work.

 

The situation in Norway – both present and past – has been blessed with good relations and high level of trust between the religious communities. This is probably also because of the cooperation that has been going in for more than 20 years. It is also reasons to believe that the current cooperation builds and rebuilds the trust between the religious communities. As we realise that we are currently moving into more challenging phases in Norway, Europe and beyond, we believe – we even count on – that this advantage will be constructive in our efforts, enabling us to live together in diversity.

 

So what are the factors that can lead to divide?

Socio-economical factors are important. This is perhaps the single most important factor. The growing distance between rich and poor. The experience of lack of opportunities, the experience of racism, inequality and limited life chances. The experience of exclusion. The lack of recognition when it comes to religion and culture heritage and practices can also be important.

 

So how do we prevent this gap within the society from happening? What are the measures and countermeasures?

First and foremost we need to recognise that Norway has been a country with few differences between the inhabitants. We were all farmers and fishermen back in the days, everybody was members of the same Church, the State Church. This is eventually changing. To become a diverse society is a process. Jonas Gahr Støre said one time when we were discussing the minority religions position in Norway: We use to be clever dealing with similarities but we need to be better dealing with differences.

 

In STL we promote building a society open to religious and life stance believes and practices. We believe that it is vital that people can live their religious life in the society with as few obstacles at possible.

 

We believe that people should be able to observe and be religious from cradle to grave and that the society should allow and support it.

 

We realize that not all things happening in the name of religion are positive, but we believe that a society open to religion, to discussion about religion and even open to criticism of religion is better suited to deal with both the positive and the negative elements within or in the outer limits of religion.

 

We experience that the religious communities contribute quite a lot in the society. Religion offers a frame for ethical reflection and a base for identity. Often religious communities can be a bridge between the society of origin and the new country. They offer after school activities for children, women’s groups, choir exercise and lunch for the elders to mention but a few activities.

 

Religion can be an integration tool but it can also nurture a «us» and «them» rhetoric or paradigm. We need to build on the positive aspects and make our voices heard when we experience the latter. The interreligious platforms as STL are important in such processes. By being representative and wishing each other well, we can be a platform for common concern and best practices. We need to remind ourselves that my freedom is dependent on your freedom.

 

This autumn STL is very much involved in the work going on regarding the new proposed law on religion and life stance communities. Norway is increasingly more diverse when it comes to cultural and religious belonging. We believe in – and work for – a society open to different religions and life stances. We believe that people should be allowed to live their full life including their spiritual sides open in the society. We believe in an active and supported politics on this field and we believe that the politics should be built on equality between the religious communities. We argue for a liberal society where people can believe what they wish, change their believes and choose not to believe. We aim to build a society of disagreement. We acknowledge the common solutions and the reasonable special interests.

 

So all is fine then, one might ask? And much is in fact working just fine. But there is of course work in process and there are challenges ahead. Let me end by mentioning a few of them. Two of them addressing the religious communities and four addressing the society at large:

 

  • That religious communities are fulfilled by being on their own and not contributing to the larger society.
  • The moderate within the different religions avoid confronting their extremists? (I think that all moderate have a responsibility to fight extremism within their tradition, respond to voices and groups that highjacks their religion.)
  • That all politics are identity politics thus reducing all of us “to become our religion”. I believe all of us have multiple identities. To quote the famous Muslim thinker, Tariq Ramadan: – It is possible to be both a poet and a vegetarian.
  • That we are so afraid for pluralism and diversity that we fear religion because religions are diverse.
  • That we say we wish to integrate our newcomers but instead assimilate them.
  • That we nurture false agreement instead of building a society of disagreement where we can focus on what people contribute with instead of who they are.

 

I leave it with this and look forward to the discussion.

«Dagbøker fra Jerusalem» av Trond Bakkevig

Boklansering av «Dagbøker fra Jerusalem» av Trond Bakkevig, 29. august 2017. Se eventen her: https://www.facebook.com/events/367994966951850

Innspill: Ingrid Rosendorf Joys, STL

Gratulerer med boken, Trond. Jeg hører bruset fra vinden i oliventrærne i Getsemane og lukten av te og tepper i gamlebyen. Jeg merker støyen av folk som krysser hverandre, fra hvert sitt til hvert sitt. Det er Jerusalem, dette.

 

Jeg liker tittelen. «Dagbøker fra Jerusalem». For det er jo det dette er. Dine dagbøker. Dine erfaringer og minner. Og du skriver godt; detaljert, oversiktlig, etterrettelig, respektfullt og kritisk spørrende. Du har nærhet, både til tema og folk, utfordringer og mulige løsninger, men har også nødvendig avstand.

 

Jeg er glad du har skrevet denne boken. Og det er tre hovedgrunner til det. For det første: Dette er et stort – kanskje det største – dialogprosjektet Norge har vært involvert i, på et slikt nivå og over så lang tid. Vi trenger å vite om det. Vi trenger å lære av det. For det andre: Du besitter så mye detaljert kunnskap som vi andre som ikke har jobbet med Jerusalem mangler. Vi får her en verdifull innsikt i både historie, samtid, konfliktlinjer og allianser. Og for det tredje: Det er et dialogprosjekt som dreier seg om en konflikt som også spiller inn på andre dialoger og er en viktig spoiler i religionsdialogen globalt og på vårt eget kontinent, ja, kanskje også i vårt eget land.

 

Jeg vil bruke mine tilmålte minutter på først å se på dine erfaringer fra dialogen i Rådet av religiøse institusjoner til Det hellige land med erfaringer fra dialogen her hjemme. Det gjør jeg først ved å gå gjennom en sjekkliste over hva vi med 20års erfaring (altså like lang som din) i den brede dialogen innenfor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har pekt på som viktige momenter. Deretter vil jeg belyse noen erfaringer jeg har fra trepartsdialogen mellom jøder, kristne og muslimer i Norge og hvordan konfliktene i Israel og Palestina også påvirker vår dialog her hjemme.

 

Anne Sender og Jens Oscar Jensen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn skrev for et par år siden en liste over 9 punkt i dialogen. Litt tilpasset, fungerer listen godt som analyseredskap også for ditt prosjekt.

 

Punkt 1 – For å lykkes med dialog må dialogen villes. Her hadde du åpenbart noen utfordringer. For det var kanskje ikke de religiøse lederne som tok initiativ til dialogen? Du ville dialog, og norske myndigheter, og sikkert også andre lands myndigheter ville det. Men ville partene det? Din første utfordring var kanskje nettopp å få de religiøse lederne til å ville dialog.

 

Punkt 2 – Dialogen trenger en god fasilitator. Det tror jeg du var og er. Du beskriver godt i boken hvordan du måtte utforske mange veier til Rom, eller Jerusalem da i denne sammenhengen. At du måtte bygge nettverk, som var mye større enn de involverte, og som strakk seg ut over det religiøse. Men en ting skurrer litt – du skrev at en jødisk rabbiner sa du ikke kunne representere Den norske kirke, at du måtte ta på deg hatten til et styreverv du hadde (s. 41) – dette er jo ganske utfordrende! Jeg vil gjerne at du utdyper dette med «sendeorganisasjon» og legitimitet senere.

 

Punkt 3 er også utfordrende. Dialogen må foregå i presens, i nåtid. En konkurranse i fortidens lidelser er lite fruktbart. Og historien i regionen har mye å by på i så måte. Du skriver i boken at Israel og Palestinas historie nettopp er realpolitikk. Du skriver at konfliktene i og omkring Tempelhøyden eller Haram al Sharif handler om historisk og religiøs tilknytning og eierskap og kontroll. Det handler om adgang i nåtiden basert på ens (egen) sannhet om fortiden. Jeg har sans for at du når du omtaler denne problematikken (2 steder i alle fall) sier at hvis det er slik at «på den siste dag skal alle skjønne hvordan det henger sammen», så ja, la oss vente til den siste dagen, men her og nå finne praktiske løsninger for det dennesidige.

 

Punkt 4 – Dialogen må ha et felles mål. Det henger sammen med å ville dialog. Det er kanskje lettere å samle folk hvis de ikke nødvendigvis må ville det samme, men da er vi jo ikke lengre i en dialogsituasjon, men en forhandlingssituasjon. Ditt prosjekt beskriver godt dette dilemmaet. Og vi aner at det å samles om «retten til land» og «sikkerhet» sammen med «stopp i okkupasjonen» ikke alltid er «det samme mål». Du beskriver utfordringene svært godt, blant annet i omtalen av møtet mellom Rådet og Condoleeza Rice i Jerusalem i 2007 (139): «Det er dypt sjenerende at de benytter en slik anledning til utelukkende å ivareta sitt eget perspektiv», skriver du. Jeg tolker det som et fravær av et samlet mål og et svakt eierskap til Rådet.

 

Punkt 5 – tjener på at man finner gjenkjennelse i den andres følelser. Her tenker jeg at prosjektet med Code on Holy Sites var positivt. Man kan gjenkjenne smerten i at ens hellige sted eller hellige bok blir vandalisert. Det samme poenget kan brukes om studien av israelske og palestinske bøker. Kunne de ulike religionene gjenkjenne smerten den andre hadde i at de var fraværende i hverandres bøker?

 

Punkt 6 – Dialogen handler om minoritetenes mulighet til å jobbe med demokratiske midler. Litt omskrevet kan vi si at det å samles, med en likevekt, gir rom for nettopp det.

 

Punkt 7 – Tros- og livssynsdialogen tjener på opplæring i menneskerettighetene, der religionsfriheten forsvares. En klar forståelse av at mine rettigheter er avhengig av alles rettigheter er nyttig og nødvendig. Jeg kunne ønske du kunne kommentere litt på det etterpå, Trond – hvordan spiller en slik forståelse inn i en kontekst som er så asymmetrisk på mange nivå og på begge sider som den er i Israel og Palestina?

 

Punkt 8 – handler om at alle skal inviteres med for at ikke nye polariseringer skal vokse fram. Du er inne på dette flere ganger når du snakker om hvem som bør inviteres inn, og du skriver helt mot slutten at det ikke blir fred om ikke Hamas og Islamsk Jihad bringes inn i samtalene (s. 257). Og her er vi inne på et stort dilemma. Skal alle inviteres inn for å hindre polariseringen eller spoleringen? Hva med den legitimitet man gir ved at de ulike blir invitert til bordet, de som kanskje likevel polariser og spolerer?

 

Punkt 9 – handler om institusjonaliseringen av dialogen på deltakernes egne premisser. Her er din historie litt annerledes fordi den var villet utenfra og ovenfra. Kanskje er det en svakhet, men kanskje var det nødvendig nettopp for å få de representative partene i tale og ikke «bare noen som ville vel». For mens grasrotinitiativ åpenbart har sine styrker, ser vi jo at flere av grasrotdialogene i Europa og utenfor ikke har noen innvirkning utover deltakerne hvis dialogen utelukkende er på grasrotnivå og ikke har verken representativitet eller legitimitet.

 

Det var de 9 punktene med erfaring fra vår hjemlige dialog i Norge applisert på dialogen i Israel og Palestina. Du står selvsagt fritt til å kommentere på dem alle, men spesielt de tre siste punktene, altså om opplæring i menneskerettighetene og utfordringene med asymmetri mellom jøder, muslimer og kristne. Videre om hvem som skal inviteres inn og hvordan det virker på polarisering vs. legitimering og det siste om institusjonaliseringen av dialogen, om eierskap som du flere ganger berører (s. 214) og top-bottom vs. grasrotinitiativ. Og kanskje kan du si noe om dette med utfordringen med ikke ha/ha en klar sendeorganisasjon.

 

Så helt til slutt – en liten sving innom effekten konflikten i Israel og Palestina har på vår dialog i Norge. I 2012 gikk jøder, kristne og muslimer sammen og dannet dialog- eller trialiggruppen Abrahams barn, eller Abrahams forum som den etter hvert kom til å hete. I denne dialogen ble det merkbart at Israel/Palestina-konflikten var elefanten i rommet. Gruppen bestemte seg derfor at de skulle reise til Israel og Palestina: Se selv og erfare sammen det som skjer. Vi dro avgårde i 2013, til Jerusalem, til Bethlehem, til Gaza og til Hebron. Det ble en krevende tur. Vi hadde svært ulikt utgangspunkt og svært ulikt kunnskapsnivå om regionen. Vi så det samme, men opplevde det svært forskjellig. På engelsk kan man si: Vi looked at the same thing but saw differently. Vi opplevde møtene med Hamas i Gaza forskjellig, vi opplevde gjennomgangen gjennom checkpoint ved Bethlehemsporten forskjellig, vi opplevde å gå gjennom gatene i Jerusalem forskjellig. Og det var vanskelig å snakke om det, det var vanskelig å bli enig om hvilke ord man kunne bruke. Jeg kjenner meg dog godt igjen i din beskrivelse i boken der du sier at de kristne på et vis er i en midtposisjon (s. 113); de kjenner den palestinske hverdagen og den jødiske bibel, skriver du og et annet sted skriver du at de kristne kunne føle seg nærmere den jødiske tenkningen. Det var sånn flere av oss kristne i delagasjonen også tenkte.

 

Så ble vi klokere av å reise sammen tre religioner til Israel og Palestina? Jeg vet ikke. Denne dialoggruppen opplevde i alle fall at det var svært vanskelig å fortsette da vi kom tilbake, og det handlet om flere av de punktene du omtaler i boken: Du beskriver gjennomgående dilemmaene knyttet til å holde lav profil på ting eller kunne holde folk ansvarlig når de sa noe eller talte med to tunger som religiøse ledere ofte blir beskyld for (s. 40). Synes baklandet at det er greit at vi snakker sammen? Blir dialogen en sementering av en asymmetri som finnes der allerede? Hvem er vi når vi drar på tur sammen, når vi møtes, enten i Rådet ditt eller i dialoggruppen vår – er vi bare oss selv eller representer vi våre respektive sammenhenger.

 

Jeg gir med der, og ser fram til dine refleksjoner på mine refleksjoner, Trond!

Ledig stilling i STL: Utvikling av undervisningsopplegg om religionsfrihet

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) søker etter en person som kan utvikle pedagogiske verktøy til kurs og workshop basert på et allerede utarbeidet hefte om «Å leve med tro og livssyn i Norge.»

 

Målgruppen for kursene er dialoggrupper, menigheter, paraplyorganisasjoner for medlemssamfunn og enkeltmedlemmer i STLs medlemssamfunn rundt i landet. Oppsøkende kursvirksomhet hos de lokale dialoggruppene (7stk) og tros- og livssynssamfunn lokalt inngår også i stillingen.

 

STL utarbeidet i 2016 en informasjonsguide rettet mot informasjonsformidlere i flyktningmottak, kommuner og frivillige organisasjoner om «Å leve med tro og livssyn i Norge».

 

Guiden ble finansiert av Kulturdepartementet og brukes i introduksjonsprogrammet i regi av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet. Det er dette heftet som skal brukes som utgangspunkt for kursene og workshopene.

 

Det er en heltidstilling som varer frem til nyttår. Prosjektet kan bli videreført hvis vi får sikret videre finansiering.

 

Vi ønsker oss en person som:

  • er selvgående og har pågangsmot;
  • har interkulturell forståelse;
  • har kompetanse på å utvikle undervisningsopplegg;
  • liker å undervise/snakke med ulike mennesker;
  • kan administrere prosjektet;
  • har høyere utdanning.

 

Vi tilbyr:

  • et hyggelig arbeidsmiljø i Oslo sentrum;
  • arbeidsoppgaver innen svært aktuelle samfunnsområder;
  • høyt tempo;
  • fleksibel arbeidstid;
  • lønn etter avtale.

 

Vi oppfordrer særlig mennesker med minoritetsbakgrunn å søke stillingen.

 

Søknadsfrist 8. september 2017. Søknad med CV sendes til stl@trooglivssyn.no. Oppstart så snart som mulig.

Spørsmål om stillingen rettes til Ingrid R. Joys (mob:40215132), generalsekretær i STL.

 

Samarbeidsrådet består av 14 medlemssamfunn og har som formål er å arbeide for politisk likebehandling, og fremme kunnskap og respekt gjennom dialog i og mellom de ulike samfunnene og med storsamfunnet. STL har et sekretariat med tre faste ansatte i Rådhusgt 1-3.

 

3,6 millioner kroner til tro- og livssynsdialog

STL har fått delfinansiering fra Kulturdepartementet til ett av årets viktigste prosjekter: «Å leve med tro og livssyn i Norge». Mens Norges nye tros- og livssynspolitikk er i støpeskjeen, setter prosjektet nettopp politikk, rettigheter, ansvar og medborgerskap på agendaen!

STL gratulerer alle som har fått støtte til egne prosjekter, slik som STL Bergen, STL Trondheim, Forum for Tro og Livssyn Kristiansand og Dialogpilotene

 

 

 

 

Tilskudd til lokale dialogtiltak – resterende midler

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) lyser ut resterende midler til lokale dialogtiltak med søknadsfrist 30. mai.

 

STL forvalter en støtteordning for lokale dialogtiltak fra Kulturdepartementet (KUD). Siden 2008 har Kulturdepartementet bevilget et årlig tilskudd med øremerkede midler til lokale dialogprosjekter, med sikte på å skape lokale dialogfora i de største byene i Norge. Bevilgningen i 2017 var på kr. 600 000,-. Av fordelte midler i 2017, er det kr. 50 000,- igjen i tilskuddsordningen.

 

STL lyser ut de resterende midler til lokale dialogtiltak med søknadsfrist 30. mai. Last ned:

retningslinjene for tilskudd til lokalt dialogarbeid

 her

 

og søknadsskjema

her.

 

Formålet med tilskuddet fra Kulturdepartementet er å gi støtte til ulike typer lokalt samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn som bidrar til å fremme forståelse og respekt på tvers av tros- og livssynsgrenser.