Med KrF på laget?

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn skal ikke mene noe om KrFs valg av partnere. En ny tros- og livssynslov og en stortingsmelding om samme tema skal behandles på nyåret. Uansett hva eller hvem KrF velger, er vi opptatt av at den nye loven og stortingsmeldingen kommer på plass, og med likebehandling og livssynsåpenhet som bærende prinsipper.

 

Innlegget ble først publisert i Vårt Land 23. oktober 2018: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11744542-med-krf-pa-laget?

 

Med KrF på laget?

Norge skal få en ny tros- og livssynslov. Om det er gammel eller ny regjering som skal stå som avsender, blir spennende å se.

Vi er inne i en interessant politisk høst. KrFs åpne prosess om de skal velge blått eller rødt diskuteres flittig i media og rundt kafebord. Et parti med oppslutning rundt 5 prosent setter dagsorden, og det er de myke verdiene som diskuteres.

Les mer

Håndhilsing

«Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) anbefaler håndhilsing. Statlige påbud er imidlertid ikke veien å gå. Dialog der forventninger formidles i forkant av et arbeidsforhold, fungerer allerede godt mange steder.» skrev STL i innlegg i Aftenpostens kort sagt debattredaksjon, mandag 13. august. Les innlegget her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/gPejp1/Kort-sagt_-mandag-13-august-

 

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys ble også intervjuet om saken i Vår Land lørdag 11. august. Les artikkelen her https://www.vl.no/nyhet/laget-handhilse-guide-1.1184429?paywall=true eller på bilde under.

 

«De aller fleste muslimer vi snakker med kommer fram til at å håndhilse på det motsatte kjønn er greit» sa Joys i intervjuet i Vårt Land.

Vårt land, STL om håndhilsing, august 2018

Utdanning av religiøse ledere

Teologisk Fakultet har fått 5 millioner kroner for utvikling av et utdanningsløp for religiøse ledere. Allerede til høsten 2018 tilbys en forsmak med emnet Dialog og profesjonelle samtaler i et tros- og livssynspluralt samfunn. Søknadsfrist er 1. august. Emnet vil inngå som fellesemne i den nye masteren for religiøse ledere med arbeidstittelen «Lederskap, etikk og samtalepraksis» med oppstart høsten 2019.

 

For de som ønsker fordypning i Islamstudier tilbys også i høst 2018 emne Koranlesning. Samtidig videreføres kurstilbudet Å være religiøs leder i det norske samfunnet.

Hårreisende om omskjæring

«Vi snakker om folk som har bodd i Norge i generasjoner og tradisjoner som går langt tilbake. Dette er en «oss og dem»-tankegang som er skremmende og voldsom» sa Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL til Vårt land som reaksjon på Klinges (Sp) utspill om omskjæring. Les artikkelen her:

Vårt land Ingrid om omskjæring, 14. juli 2018 Vårt land Ingrid om omskjæring, 14. juli 2018

Å skyte spurv med kanoner

«STL advarer mot den politiske iveren etter å forby ting man ikke liker.» skriver STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i kronikk som stod på trykk i Vårt land 12. juni 2018. «Forslagene rammer sjelden majoritetsbefolkningen, men er ofte rettet mot den muslimske minoriteten. Det er med på å underbygge et skille mellom «oss» og «dem».» skriver Joys.

 

Les hele kronikken her: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11729617-a-skyte-spurv-med-kanoner

 

Å skyte spurv med kanoner

Stortinget har vedtatt omfattende forbud mot nikab og andre ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner. I skoleløpet gjelder det skoleelever, studenter og lærere, mens det i barnehagen kun gjelder de ansatte. Samtidig har stortinget bedt regjeringen om å undersøke den eventuelle utbredelsen av nikabbruk blant barn i norske barnehager.

 

Vanskeliggjør kommunikasjon

Det er lett å skjønne hvorfor man ikke ønsker nikab i undervisningssituasjoner. Det handler først og fremst om at det vanskeliggjør kommunikasjon. Internt i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) – den nasjonale møteplassen for tros- og livssynssamfunn i Norge – er det ulike meninger om et nasjonalt forbud likevel er det beste virkemiddelet for å forhindre bruk av nikab i utdanningssystemet. Det er ikke mange damer som bruker nikab i Norge, og det finnes få eksempler på at man ikke har funnet gode løsninger der det i enkelttilfeller har oppstått i en utdanningsinstitusjon.

 

En viss lettelse

Noen tros- eller livssynssamfunn i STL har tatt til orde for at den enkelte skoleleder nettopp burde få styrket sin myndighet til å kunne finne lokale løsninger ved behov. Andre – også i STL-paraplyen – mener at et nasjonalt forbud både er forebyggende og sikrer en lik håndtering av evnt nikabbruk i undervisningen.

 

Påbud og forbud bør adressere eksisterende problem, derfor er det tross alt en viss lettelse at man ikke samtidig forbyr barnehagebarn å bruke nikab før en har undersøkt om det finnes. Det betyr selvsagt ikke at nikab på barnehagebarn er ønskelig. Tvert imot. Det er så uønsket at jeg per dags dato ikke jeg hørt noen som tar til orde for det, verken muslimer eller ikke-muslimer. Jeg har heller aldri sett eller hørt om et barnehagebarn med nikab.

 

STL advarer mot den politiske iveren etter å forby ting man ikke liker. Ofte dekkes forslagene som kommer allerede av andre eksisterende lover, og selv om forslagene nok er velmente, er det ikke sikkert nasjonale forbud og lover gir de beste løsningene. Forslagene rammer sjelden majoritetsbefolkningen, men er ofte rettet mot den muslimske minoriteten. Det er med på å underbygge et skille mellom «oss» og «dem». Vi opplever at religionspolitikken blir sammensauset med integreringspolitikken og identitetspolitikken. Religionen fratas sin egenverdi og blir instrumentell for andre formål.

 

Ramme for identiteten

Tros- og livssynssamfunnene har en egenverdi. De legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en ramme for identiteten sin. Samfunnsoppgavene de løser kommer hele lokalsamfunn til gode, og er ikke forbeholdt medlemmene. I mange lokalsamfunn er menigheten bærebjelken. Når det kommer stadig nye forslag om lover og begrensninger bygger det på grunnholdningen om at religionen i seg selv innskrenker folks frihet. Da bør man i alle fall være oppmerksom på at restriksjonen ender opp med nettopp å innskrenke den sammen friheten.

 

(Innlegget stod først på trykk i Vårt Lands papirutgave 12.juni 2018)

Tros- og livssynsloven ville blitt dømt i Menneskerettighetsdomstolen

«Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet», skriver STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i kronikk som stod på trykk i Vårt land 22.mai 2018. Joys peker på de to feltene det er mest uenighet om i regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov. «Det er ingen i STL som utfordrer Den norske kirkes særstilling i Norge, men plassen må finnes innenfor rammen av likbehandling», sier Joys.

 

Les hele kronikken her: Kronikken stod på trykk i Vårt land 22.mai 2018: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11727526-tros-og-livssynsloven-ville-blitt-domt-i-menneskerettighetsdomstolen

 

Tros- og livssynsloven ville blitt dømt i Menneskerettighetsdomstolen

Etter mange diskusjoner i vinter og vår, både i media og på ulike arrangementer, kommer offentliggjøring av Njål Høstmælingens utredning om regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov som en betimelig oppsummering. Utredningen er gjort på oppdrag av Human-Etisk Forbund. Høstmælingen slår fast at «den nye tros- og livssynsloven ville blitt dømt for diskriminering både i norske domstoler og i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg».

 

Stadig trangere kår

Utgangspunktet for menneskerettighetstenkningen er at vi ser hverandre og behandler hverandre som likeverdige borgere, og at enkeltmennesker beskyttes i lov. Mens religionsfriheten har stadig trangere kår globalt, har vi i Norge valgt en annen vei. Alle tros- og livssynssamfunn er en del av det sivile samfunnet. Økonomien i dette er viktig, men det avgjørende er at tros- og livssynssamfunnenes samfunnsbyggende rolle fortsatt anerkjennes om man er kristen, muslim eller humanetiker. Dette bidrar til tilliten og samholdet vi trenger for å meste mangfoldet, også på tros- og livssynsfeltet.

 

Høstmælingen har flere innvendinger til regjerningens lovforslag. En av dem handler om at Den norske kirke (Dnk) fortsatt skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, mens alle andre skal få medlemsavhengige tilskudd. I tillegg skal Dnks medlemstall frikobles helt fra beregningsmodellen. Dette åpner for at støttesummen per medlem i Dnks kan bli betydelig større enn støttesummen per medlem i andre tros- og livssynssamfunn. En annen innvending handler om at staten ikke lenger skal utbetale støtte til tros- og livssynssamfunn som har mindre enn 500 medlemmer over 15 år.

 

Oppsiktsvekkende

Jeg tror det kan være greit å parkere den siste innvendingen. Et nærmest unisont tros- og livssyns-Norge, menneskerettighetseksperter fra inn- og utland, og en rekke andre aktører har pekt på at det foreslåtte antallskravet er for høyt. Også alderskravet er problematisk. Det ville være intet mindre enn oppsiktsvekkende hvis Stortinget gikk inn for regjerningens forslag.

 

Når det gjelder forslaget om at Dnk skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, er dette noe Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, riktignok med unntak av Dnk, har advart mot. Etter flertallet i STLs syn, er det ingen gode grunner til å forskjellsbehandle Dnk på denne måten. De framkomne argumentene om at Dnk er landsdekkende og i en særstilling, rokker ikke med vår forståelse av dette.

 

Like gjerne omvendt

Den norske kirkes særstilling må finne sin plass innenfor rammen av likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Mange andre tros- og livssynssamfunn er landsdekkende også, og de små mangler stordriftsfordelene Dnk har i betjening på Finnmarksvidden eller den ytterste nøgne ø. Ja, en kan jo spørre seg om ikke det burde vært motsatt: At de små skulle kompenseres for reisekostnader og manglende landsdekkende permanent bemanning.

 

Når det er sagt, er det forståelig at regjeringen ønsker seg bort fra dagens system der man teller Dnks medlemmer etter at det politisk bestemte tilskuddet til Dnk er fastsatt, for deretter å komme fram til et per medlem-beløp som de andre tros- og livssynssamfunnene skal få. Når antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn går opp, blir det uforutsette og dyre løsninger for mange kommuner. Regjeringens forslag for å bøte på dette er å frikoble medlemstallet i Dnk fra finansieringsmodellen. Dette fører til ulikebehandling og brudd med Grunnlovens paragraf 16. Det er ingen menneskerettslig forpliktelse for staten å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men når den først gjør det, må den basere seg på likebehandling.

 

Bind for øynene

I en tid der andelen av Norges befolkning som tilhører Dnk synker på bekostning av andelen som enten er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn eller ikke noen steder, er det å lage to såvidt ulike finansieringsmodeller som å rygge inn i framtiden med bind for øynene. Løsningen kan heller være å komme fram til et kronebeløp per medlem og så telle medlemmer hos alle, inkl Dnk. Hvis man ved en slik finansieringsordning er redd for at Dnk ikke skal kunne fortsette å være landsdekkende, kan man lovfeste at per medlem-beløpet skal være på «et slikt nivå at Dnk forblir landsdekkende».

 

Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet.

 

(Kronikken stod først på trykk i Vårt lands papirutgave 22.mai 2018)

Åpent møte UD – STL innspill

 

Les mer om det åpene møte Utenriksdepartementet holdt om høring av Norge i FNs menneskerettighetsråd her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mr_periodisk/id2597966/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=RSS-2581966-ownerid833-documentTypeaktuelt

 

 

Innspill fra STL

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær STL

 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge, troende og ikke-troende, takker for denne muligheten.

 

Vi vil peke på utfordringer knyttet til ny lov på tros- og livssynsfeltet som skal behandles av Stortinget våren 2019.

 

Tros- og livssynsfriheten er under press over hele kloden. Det blir stadig flere land som har restriksjoner på religion, restriksjonene blir sterkere, og de blir oftere håndhevet. Det er minoritetene som lider mest når handlingsrommet blir trangt. Kvinners situasjon blir verre, og religionspolitikken blir sauset sammen med identitetspolitikk og symbolpolitikk.

 

I Norge har vi i flere tiår valgt en annen retning. Vi har lett etter gode fellesskapsløsninger. Når vi nå får en ny lov på tros- og livssynsfeltet må den gjenspeile det. Norge har ikke lengre en statskirke og en stadig større andel av befolkningen er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn, eller ikke noe sted. Lov-utkastet som har vært på høring er ikke godt nok. Den norske kirke er i en særstilling i landet vårt. STL problematiserer ikke det, men peker på at særbehandlingen til Den norske kirke må finne sin plass innenfor rammen av likebehandling, som reflekterer opplevelsen av likeverd der verdier som tillit, tilhørighet og medvirkning resonerer.

 

Norge har fått kritikk for Grunnlovens §§ 2, 4 og 16 av FNs Menneskerettighetskomite i Genève etter at Norge ble hørt i sin rapportering om Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Vi husker også at Norge ble dømt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007 i forbindelse med KRL-faget i skolen. Både særstillingen til Den norske kirke og likebehandlingen av alle tros- og livssynssamfunn finner sin begrunnelse i Grunnlovens paragraf 16. Når Norge i 2012 valgte å gi forrang til Den norske kirke/kristendommen, er det problematisk nettopp fordi det var en nyinnføring. Prof. Dr juris Eivind Smith peker på at i dette spennet mellom særstilling og likebehandling, må likebehandlingen ha forrang. Den norske kirkes særstilling må konkretiseres hvis den skal få konkrete følger. Det gjør den ikke i dag.

 

Når det er sagt, kan vi si at det går generelt bra i Norge på tros- og livssynsfeltet. Tros- og livssynssamfunnene samler seg, og diskuterer og jobber seg gjennom temaene. Med ny lov er det svært viktig at vi sørger for at den denne gang holder mål på likebehandling og er innenfor rammen av Menneskerettighetene. De nye loven må balanseres bedre enn det utkastet legger opp til. Loven må peke mot en framtid med et Norge som kommer til å være enda mer mangfoldig. Dette får vi til ved at vi jobber sammen på tvers og bygger gode fellesløsninger som alle kan leve med. Det er samfunnsøkonomisk smart og det er samfunnssikkerhetsmessig klokt.

 

Norge har et ganske godt rykte internasjonalt når det kommer til overholdelse av Menneskerettighetene. For å være troverdig ute, må vi ha orden på hjemmebane. Det kan vi blant annet vise ved at den nye tros- og livssynsloven sørger for tros- og livssynsfrihet i praksis, inkludert ikke-diskriminering og sikring av minoritetenes rettigheter. Ikke mer, ikke mindre.

 

Takk for oppmerksomheten.

Du skal ikke blåse i menneskerettsbestemmelsene

«Like oppsiktsvekkende som at en stortingsrepresentant «blåser i» menneskerettighetene, er det at et såkalt liberalt parti som Fremskrittspartiet ønsker å forby noe som ikke finnes.» skriver STLs generalsekretær i et innlegg i Vårt Land i dag:

www.verdidebatt.no/innlegg/11724441-du-skal-ikke-blase-i-menneskerettsbestemmelsene

 

Du skal ikke blåse i menneskerettsbestemmelsene

I Vårt Land 25. april kan vi lese om storingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Jon Helgheim som vil forby bønnerop fra moskeer i Norge. Saken skal opp på Frps landsmøte i helgen. Justisdepartementet har tidligere kommet fram til at et slikt forbud vil være i strid med menneskerettighetene.

 

Det er oppsiktsvekkende at en av våre folkevalgte har så lite respekt og forståelse for en tenkning som bygger på grunnverdien om at menneskene har en iboende verdi i kraft av å være menneske, og med det et sett av rettigheter og friheter som man ikke kan velge bort. Tenkningen om menneskerettigheter går flere tusen år tilbake i tid, men ble konkretisert av FN i 1948, som et resultat av sivilisasjonskollapsen under andre verdenskrig.

 

Å «blåse i» menneskerettighetene er å rokke ved denne retten og friheten. Det er det verken opp til Helgheim eller Frp å gjøre, og det er nettopp det som er poenget med at menneskerettighetene er universelle. At Norge ved Stortinget har ratifisert de ulike konvensjonene og de siste tiårene stadig gitt styrke til nettopp menneskerettighetene, blant annet gjennom en ny del – «E» – i Grunnloven som tydelig gir menneskerettighetene forrang, burde være en varsellampe for stortingsrepresentanten.

 

I tillegg er religionsfriheten referert til direkte i Grunnlovens paragrafer 2 og 16, og menneskerettighetene mer generelt i Grunnlovens paragraf 92: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

 

Like oppsiktsvekkende som at en stortingsrepresentant «blåser i» menneskerettighetene, er det at et såkalt liberalt parti som Fremskrittspartiet ønsker å forby noe som ikke finnes. Det er faktisk ikke slik at vi til stadighet forstyrres av bønnerop fra minareter rundt hvert et hushjørne. Faktisk er det slik at de to menighetene som har fått tillatelse til å kalle til bønn, ikke benytter seg av det. Dette får en til å tenke tilbake på da grunnlovsfedrene i 1814 forbød jesuitter å komme inn i kongeriket (paragraf 2, eller skammens paragraf som den har blitt referert til som), i en tid da jesuitt-ordenen ikke fantes.

 

Et fritt – liberalt? – demokrati kan vurderes på hvordan vi behandler våre minoriteter. Praksiser kan virke fremmede, men vi kan ikke forby ting bare fordi vi ikke liker det. Det er illiberalt og tilhører politikken til land vi ikke vil sammenlikne oss med. For dette er politikk rettet mot én gruppe. For hvis «likhet for loven» skal gjelde, blir det neste at vi skal forby kirkeklokkene søndag formiddag. Og det ligger vel ikke i forslaget, Helgheim?

 

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge, STL

Meldingen burde fått tid til å modnes

Les Anne Sender, spesial rådgiver i STL, sitt innlegg i Vårt Land: www.verdidebatt.no/innlegg/meldingen-burde-fatt-tid-til-a-modnes

 

Loven

Innlegg til et møte for inviterte aktører til Krfs programkomite april 2018.

Av spesialrådgiver Anne Sender, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

 

STL med sine 16 medlemmer fra hele bredden av tros- og livssyn i Norge gjentar at vi mener stortingsmeldingen om tros-og livssynspolitikk burde kommet først – eller samtidig som loven om det samme. Det hadde alle fortjent. Gode debatter der man kunne endre mening underveis, slipt bort polariserte standpunkter med ny kunnskap og nyanser ville modnet og forankret politikken – før den hamres i lov.

 

Hverken staten, Den norske kirke eller vi andre fortjener en ny runde i rettsapparatene om tolkninger av brudd på Norges menneskerettslige forpliktelser, noe en nokså unison respons fra MR eksperter i dag mener forslaget til ny lov fra KUD i sin nåværende form faktisk gjør. Sist gang tok hele prosessen 8 år før den internasjonale menneskerettsdomstolen i Strasbourg konkluderte med at Norge måtte endre KRL-faget.

 

Det er et tankekors at ifølge tenketanken Pew Research Center definerer ca 86 prosent av den globale befolkning seg selv som troende, mens statene samtidig innskrenker vilkårene for tros- og livssynsfriheten og gjerne velger seg en de favoriserer. Det er nå bare de mest ortodokse gruppene – de «strengeste», som vokser innen hver enkelt av verdensreligionene, mens gruppen ikke-tilhørende vokser enda fortere. De moderate har skremmende nok, særlig kvinnene, vanskeligere kår i dag enn for 20 år siden.

 

Akkurat nå skal vi i Norge forhåpentligvis sammen skape lovgivning som kan møte fremtiden fremoverlent – ikke ryggende. Det er 10 år siden kirkeforliket der mange forberedelser fra ledelsen og tilvenningsprosesser for medlemmene skulle lettet overgangen til fristillingen som kom formelt i januar 2017. Det kan ikke forventes at staten fremdeles skal være den ene religionens særlig, særlige støttespiller i ny felles lov. Vi må ikke la frykt, etno-nasjonalisme eller hegemoniske holdninger ta fra oss det åpne rommet vi har i dag.

 

Nå handler det om å legge til rette for at fellesinteressene for mangfoldet av borgere kan formuleres og presiseres innenfor rammen av likebehandling. Vi må nå forhandle på de rimelige særinteressene, skille religion fra politikk og kultur, ikke minst skille statlig lovgivning og juss fra personlig moral. Ingen fornekter at Dnk er i en særstilling historisk, kulturelt og størrelsesmessig. Langt på vei handler usikkerheten om hvor sær særstillingen til Dnk skal være, og STL ber om tydelighet på hva den rommer og hva det koster.

 

STLs svar på høring om loven er at:

  • Reelle oppgaver Dnk utfører på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregningen, men da må de defineres og tydeliggjøres.
  • Det er enighet om at 1 person i et trossamfunn er i minste laget, men at 500 er altfor høyt- vi antyder 100 pga forenklingshensyn og forutsigbarhet
  • Vi mener barn under 15 år skal med i registreringsgrunnlaget
  • STL mener også at alle tros- og livssynssamfunn skal telle medlemmer som utgangspunkt for støtte, inkludert Dnk. Her valgte Dnk å ta dissens i STLs høringssvar.
  • For statlig og kommunal finansiering av t/l-samfunnene mener STL (her har Dnk henvist til egen høringssvar) at man skal statliggjøre for alle. Noen mener at fortsatt delt finansiering som i dag i så fall må gjelde for alle, mens andre mener at finansieringen uansett bør statliggjøres for t/l-samfunnene utenfor Dnk.
  • STL peker også på at fylkesmennene i større grad kan be om rapportering på kvinneandel i styrer, deltakelse i utdanningsprogrammer for ledere og nøkkelpersonell, samt til bedre oppfølging av vilkår for registrerte vigslere og ansvarlige ledere. Flertallet i STL mener straffeloven ivaretar ansvaret der hvor vold, ødeleggende sosialkontroll og demokratiske spilleregler brytes, og ikke bør poengteres i denne loven.

 

La meg avslutte med å oppfordre spesielt Krf til å være en trygg rollemodell i denne debatten om utformingen av en helthetlig tros- og livsynsåpen politikk – ikke bare for sine egen gruppe, men for alle. Bruke ord som samler, ikke skiller. Slå ned på ord som religionsfiende, islamisering, sekularisme-ekstremist, kulturran osv. Vi sitter i samme båt og må møte bølgene sammen for å komme i havnJ

 

Meldingen

Den første utfordringen til politikkutformingen er at vi trenger mer kunnskap om tros- og livssynsfeltet. I landets hovedstad er det f.eks. 135 ulike menigheter med mennesker fra 220 nasjoner. 1/3 av Oslos befolkning er innvandrere eller barn av to innvandrere bare i dag. Det er ganske likt fordelt mellom innvandring fra Europa og Asia, en god slump fra Afrika, ganske likt fordelt mellom kristne og muslimer. Vi kjenner bare et fåtall av dem på ordentlig. Mer forskning på dette feltet, som fremdeles lider av berøringsangst fra akademia, må til for å definere behov for tjenester, samfunnsnyttige tilbud menighetene bidrar med, felles utfordringer – og for å forebygge samfunnssikkerhet.

 

Tros- og livssynsdimensjonen er sektorovergripende. Noen politikkområder er likevel viktigere fordi de går dypere inn i enkeltmennesket enn andre. Helse og omsorgssektoren er et slikt – og det vet vi faktisk en del om.

 

Tilrettelegging for tros- og livsynstjenester på sykehus og institusjoner er institusjonenes ansvar slik loven er utformet allerede, det er ikke frivillig og heller ikke kirkens eller moskeenes ansvar. Det er et lederansvar og må dyrkes fram som en viktige del av helsevesenets kultur slik at det øremerkes midler til flere stillingshjemler for å levere denne tjenesten fremover.

 

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm slår fast at når det gjelder tro og livssyn er det likebehandling som er det bærende prinsippet. Hun sier i sin vurdering at tilbudet et menneske skal få ikke kan være avhengig av hvilken tro eller ikke-tro personen har.

 

Forskning bekrefter i dag at brukeres nærhet til sitt eget åndelige rom har en direkte konsekvens for helse, sykdom og total livsmestring om de er innlagt, ansatt, innsatt i fengsler eller utsatt som soldat i farlige oppdrag.

  • Følgende av stress, manglende sosialt nettverk og risikoadferd kan dempes.
  • I møte med eldrebølgen, der minoriteter blir mange flere enn før, trenger de gamle tilgang på dette om de bor hjemme eller i sykehjem – det handler om verdighet.
  • Psykiatrien sliter allerede med konsekvensene av utenforskap og dehumanisering;      «the moral injury» som preger mange; flyktninger med tap og sorg, minoriteter, sårbare grupper med traumer og voldserfaringer.
  • Tros- og livssynsdimensjonen må inn i hele utdanningskjeden for helse og sosialfag på tvers; i rekruttering, pensum og praksis.
  • Vi må bygge på og utvide det som allerede fungerer- ofte prestetjenesten som har 100 års erfaring å dele.

 

Dette er samfunnsøkonomisk smart og nyttig for storsamfunnet som helhet, ikke minst klokt slik verden rundt oss ser ut – altså politikervennlige argumenter.

 

 

Handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger

Minotenk har tatt initiativ til en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger. De har nedsatt et utvalg bestående av forskere, eksperter på diskriminering og rasisme, representanter for muslimske organisasjoner og andre kvalifiserte personer. STL ved Anne Sender deltar i utvalget. Utvalgets arbeid vil være ferdig i løpet av høsten 2018.

 

Utvalget består av: Shoaib Sultan, Kari Vogt, Amina Selimovic, Anne Sender, Basim Ghozlan, Mohamed Abdi, Lars Gule, Torkel Brekke, Sindre Bangstad, Sharam Shaygani, Faruk Terzic, Ali Chishti, Arslan Mohammed, Fatima Almanea, Cora Alexa Døving, Chro Borhan, Muniba Ahmad, Bushra Ishaq, Ingvild Endestad, Knut Vikør, Umar Ashraf, Are Saastad, Sven Tore Kloster, Sofia Rana, Usman Rana, Susanne Demou Øvergård, og Jon Horgen Friberg.

 

Mange har etterlyst en slik handlingsplan. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) lanserte i desember 2017 en rapport om det norske samfunnets holdninger til jøder og muslimer i Norge. Utvalget vil ta tak i utbredte sterke negative stereotyper om muslimer. Utvalget vil også ta opp hvordan å arbeide mot antisemittiske holdninger i muslimske miljøer, samt tiltak som kan forebygge polarisering og økende avstand mellom ulike grupper i samfunnet.

 

Les mer på Minotenks facebookside her.