Finansiering av tros- og livssynssamfunn

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ønsker en aktivt understøttende tros- og livssynspolitikk basert på likebehandling. Dette inkluderer også finansiering av tros- og livssynssamfunn. STL stiller seg skeptisk til Fremskrittspartiet (FrP) sitt forslag om å kutte støtten til tros- og livssynssamfunn.

 

«Jeg mener at FrPs forslag er i strid med grunnloven, som knesetter både prinsippet om likebehandling og om finansiering av tros- og livssynssamfunn» sier STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

 

FrPs forslag innebærer å fortsatt støtte kirkebygg, men det er uklart om dette gjelder alle kirkebygg eller bare de særlig verneverdige.

«Å velge å finansiere bare kirkebyggene vil være et grovt eksempel på diskriminering av de andre tros- og livssynssamfunnene» sier Joys.

 

Hør debatten om tilskuddsordninger til trossamfunn mellom STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og FrPs finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi på Arendalsuka, på NRK radio Her og nå.

 

STLs årlige møte med kulturministeren 2017

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) sitt årlige møte med kulturministeren ble avhold 29. mai 2017. Kulturdepartementet arbeider med utviklingen av en helhetlig politikk på tros- og livssynfeltet. Finansiering av tros- og livssynssamfunn vil være et hovedtema i den nye lovgivingen. Departementet oppfordret tros- og livssynsamfunnene til å komme med innspill på loven når den kommer på høring. Høringssvarene fra de enkelte samfunnene og STL vil være svært viktige og velkomne.

 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland åpnet møtet med å bekrefte at STL har vært viktig for dialogen på tvers i 20 år. STL er et synlig bevis på at dialogen mellom religioner og livssyn i Norge er mulig, det er en krevende øvelse som STL har lykkes godt i. Kulturministeren anerkjente STL som et råd som ivaretar både felles og særegne interesser, med rom for uenighet og konstruktiv kritikk. Kulturministeren satte fokus på STLs sitt viktige arbeid i 2016 og 2017, hvor STL gjennom mange arrangementer har belyst tros- og livssynpolitiske tema.

 

STL som aktør

STLs styrelder Britt Standlie Thoresen takket Kulturministeren for møtet. STLs sekretariatsleder Ingrid Rosendorf Joys takket videre Kulturdepartementet for at STL, med 21 år lang erfaring i arbeid med gode fellesskapsløsninger og særinteresser, har blitt rådført og fortsatt blir inkludert i departementets videre arbeidet med ny lov og stortingsmelding på tros- og livssynsfeltet. Den nye loven og stortingsmeldingen vil si noe om hvilket samfunn vi ønsker å være, sa Joys, og oppfordret til at loven må bli inkluderende, ikke ekskluderende. STL har bidratt til at likebehandling har gått fra å være et politisk krav til å ha blitt et premiss for tros- og livssynsarbeidet. Det er videre behov for å tydeliggjøre forventninger og ansvar, og STL tar opp spillereglene og bring nyanser inn i arbeidet.

 

Gravplassforvaltning og livssynsnøytrale seremonirom

To av STLs medlemssamfunn, Gurdwara Sri Nanak Dev Ji, Sikh-samfunnet, og Human-Etisk Forbund (HEF), orienterte om tros- og livssynspolitiske saker på møtet med Kulturministeren.

Human-Etisk Forbund informerte om arbeidet for en livssynsnøytral gravferdslov med et tydelig kommunalt ansvar. Det er nå de kirkelige fellesrådene som har det formelle og det praktiske ansvaret for alle gravlunder, med unntak av noen få kommuner. Et skille av gravferdsforvaltningen fra Den norske kirke, vil også gjøre det lettere å beregne statstilskudd, da det nå må beregnes hvilket tilskudd som går til egne kirkelige formål og hvilke som er formål for det store fellesskapet.

Videre arbeides det for livssynsnøytrale seremonirom. Det er problematisk at det kun er egnede seremonirom for en del av befolkningen, understreket HEF. HEF oppfordrer videre til at Opplysningsvesenets Fond (OVF) kan brukes av alle tros- og livssynssamfunn, og ikke kun Den norske kirke. Kulturdepartementet informerte om at det kommer en egen Stortingsmelding om OVF.

 

Passfoto

Sikh-samfunnet arbeider for at Norge skal være verdens beste land å være annerledes i, uavhengig av religion, etnisitet, kjønn og legning. På møtet presenterte sikh-samfunnet en sak som har opptatt deres medlemmer. Norge er ett av få land i verden som krever at ørene vises på passfoto. Dette er en utfordringer for sikher som bærer turban og har skjegg. Sikh-samfunnet refererte til løsningen i mange land der det brukes biometriske kontroller som ikke krever synlige ører ved passfoto. Kulturdepartementet svarte at det vil komme en ny høring om forskrifter for passfoto.

STL årlige møte med Kulturministeren 2017

UiO-festival: Konspirasjoner med guds hjelp?

Konspirasjoner med guds hjelp? STL tar opp spørsmålet under UiO-festivalen 2017. Har religiøse ledere overtatt politikken eller politikerne overtatt religionen? Når blir «alternative sannheter» sannheter, og når blir teologien konspirasjoner?

 

Konspirasjoner med guds hjelp?

Globaliserte kriser som flyktningstrømmer og IS-terror har gitt populistiske, høyreradikale bevegelser fra Europa til USA en anledning til å redefinere indre og ytre fiender og spre falsk informasjon. Vi får del i en global flyt av dystopiske konspirasjoner om:

  • liberale eliter som skjuler sannheten om «voldtektsflyktninger»
  • en nært forestående muslimsk maktovertagelse av Europa
  • syriske flyktninger, som er amerikanske jøders «biologiske våpen»

 

Slike oppfatninger har beveget seg fra den politiske ytterkanten til mainstream. Høyreradikale ledere presenterer seg selv som redningsmenn og -kvinner av nasjonen og det kristne, siviliserte Vesten – ofte med Guds hjelp.

 

Delta på STL arrangement under UiO-festivalen 2017:

Tid: 13. mai kl. 14:30-16:00 Se STLs arrangement på facebook her.

Sted: UiO, Domus Academica, auditorium 4

 

Programm

På programmet er bla. Mattias Gardell, professor och vetenskaplig ledare vid Centrum för mångvetenskaplig forskning om rasism vid Uppsala universitet og skal snakke om «Hvor langt vil de nå – dagens høyreekstreme og rasistisk politiske bevegelser?«. Se hele programmet her: UiO-Program-2017

Ønsker ikke noe a-lag og b-lag

Senterpartiets Ola Borten Moe og jeg er enig i at trosstøtten må være organisert slik at den bevarer legitimitet og oppslutning over tid. Det er i grunnen det eneste vi er enig om i denne saken. Mens Borten Moe (VL 22.03) mener at bare norske statsborgere skal utløse statsstøtte til tros- og livssynssamfunnene, mener Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) at det må basere seg på medlemmene som betaler skatt til Norge, uavhengig av om de er norske statsborgere eller ei. Lojalitet og tillitt til Norge kan nettopp dyrkes fram gjennom en livssynsåpen praksis der man opplever å bli invitert inn i storsamfunnet gjennom sitt trossamfunn.

 

Innlegget stor først på trykk i Vårt Lands papirutgave 24. mars 2017, og publisert på Verdidebatt.no 26. mars 2017: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11680931-onsker-ikke-noe-a-lag-og-b-lag

 

Ønsker ikke noe a-lag og b-lag

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær STL

 

Borten Moe redegjør for fire punkter, og jeg vil besvare dem i samme rekkefølge:

1) Støtten til tros- og livssynssamfunnene er basert på en lang historie med kirkeskatt. «Det mest sjenerøse støttesystemet» er penger fra medlemmene selv i det enkelte tros- eller livssynssamfunn. Det er ikke milde gaver fra staten. Når det er skattebetalerne i det enkelte tros- eller livssynssamfunn som betaler, er det etter vårt skjønn naturlig å ta utgangspunkt i det, og ikke i statsborgerskap, når pengene fordeles. Også medlemmer som ikke er norske statsborgere betaler skatt.

2) Borten Moe trekker fram medlemsjuks i Den katolske kirke, og sier at det må bedre kontroll med midlene. Det er all grunn til å tro at den nye loven på tros- og livssynsfeltet som lages i disse dager, tar høyde for det. At det «åpenbart» er lettere å holde kontroll med utgangspunkt i norske statsborgere, virker som et vikarierende argument. De samme ikke-norske statsborgerne betaler jo skatt, og da klarer Folkeregisteret å holde kontroll med dem.

3) Likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn er et premiss både i Grunnloven og i tros- og livssynspolitikken. Dette utfordrer ikke Den norske kirkes spesielle historiske og kulturelle stilling i samfunnet. Det er bra at Norge på denne måten opprettholder sine menneskerettighetsforpliktelser, og likebehandler mennesker fra vugge til grav på dette feltet. At et politisk parti skal mene at «likebehandlingsprinsippet på noen områder er dratt for langt allerede i dag» skal få stå her, til skrekk og advarsel. Mener Borten Moe virkelig at vi skal lage politikk som ulikebehandler? Som diskriminerer? Støtte til gamle kirker som er verneverdige for samfunnet vårt, som Nidarosdomen og Gamle Aker kirke, er ikke med i beregningsgrunnlaget og utløser i dag ingen midler til andre trossamfunn, og det er det heller ingen som forventer så vidt meg bekjent.

4) At et trossamfunn som Svenska Kyrkan i Norge – og mange andre, både kristne og ikke-kristne – er misjonerende, burde ikke overraske Borten Moe. Og det hender vel at også politiske partier som Senterpartiet, sender ut brev eller slår på tråden til gamle medlemmer for å se om de vil fornye sitt medlemskap.

 

STL ønsker en tros- og livssynspolitikk – inkludert finansiering – som baserer seg på likebehandling. Medlemmer i våre medlemssamfunn betaler sin skatt og sender sine barn i det norske militæret, og skal være fullverdige medlemmer av det norske samfunnet. Vi ønsker oss ikke noe a-lag og b-lag blant innbyggerne. Borten Moe styrker en «oss»- og «dem»-tenkning i samfunnet, og spiller rett inn i den økende nasjonalisme-tenkningen vi ser ellers i Europa. Det trenger vi ikke. Det tar mer enn sju år å bli norsk statsborger, og i mellomtiden kan de være gode medborgere og deltakere i samfunnet og i trossamfunnet. Mange trossamfunn bidrar også til integrering av innvandrere.

 

Tros- og livssynspolitikken er viktigere enn noen gang. Finansieringen må være både politisk og økonomisk bærekraftig. Når det hentes fra skattebetalerne, bør den komme de samme til gode. Det sikrer bærekraft, både økonomisk og politisk.

 

 

Fri på religiøse høytidsdager – ingen likestilling i sikte

«Mens den «offentlige» kristne kalenderen har åtte lovfestede helligdager med fri fra jobb, må minoritetsreligionene nøye seg med to» skriver Parat, et medlemsblad for arbeidstakerorganisasjonen Parat i YS. Anne Sender i STL utdyper saken i intervjuet. Ingen av de politiske partienes programutkast, unntatt KrF, tar opp denne problemstillingen. STL er klar over den!

 

Les hele saken og intervjuet med Anne Sender i STL her: ttp://paratbladet.com/Parat_1_17_hires/#page/8

 

 

 

Frihet under press

Hadja Tadjik (Ap) har sagt at partiet kommer til å gå inn for at offentlig tilskudd kobles mot likestilling i menigheters «styrende organer». Les STLs sekretariatsleder Anne Sender sin respons, trykket i Aftenposten 9. februar 2017, som dagens korte debattinnlegg.

Frihet under press

Hadja Tadjik (Ap) skriver i Aftenposten 5. februar at partiet kommer til å gå inn for at offentlig tilskudd kobles mot likestilling i menigheters «styrende organer». STL mener statlige påbud ikke gjør at konservative religiøse miljøer blir mer demokratiske.

 

STL ønsker velkommen en debatt om tydeligere kriterier for hva et tro- eller livssynssamfunn skal være. Skal kriterier som medlemstall, aktivitetstilbud, internt pensum i religionsskolene og lokal tilknytning vurderes? STL diskuterer også gjerne frivillige tilsynsordninger som organiseres av trossamfunnene selv for innsyn og utsyn av praksis, pensum og fordeling av makt.

 

Vi må imidlertid passe oss for at nye og mindre trossamfunn blir usynlige fordi de ikke oppfyller statlige krav. En slik utvikling vil gjøre at staten står i fare for å bidra til mer radikalisering og mindre likestilling fordi disse trossamfunnene går under jorden.

 

STL ønsker at ledere i religiøse miljøer får tilbud om obligatoriske og relevante opplæringsprogrammer i demokrati, likestilling og arbeidsmiljø. Opplæringen må gjøres i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene.

 

Internasjonalt vokser bevisstheten om nødvendigheten av å løse tros- og livssynskonflikter. Noen mener dette fokuset styrker alliansene mellom de mest konservative for å holde på privilegiene – og å kontrollere kvinnene. Mens andre igjen frykter løsninger som tar for gitt at en sekulær tilnærming, er eneste vei å gå Vi må alle motarbeide de stemmene som i og utenfor politikken nører opp under ekstremisme, konspirasjoner og ekskluderende tankegods. All erfaring tilsier at likebehandling med fleksibilitet og fornuftige tilpasninger hindrer konflikter: Et livssynsåpent offentlig rom der alle behandles med verdighet. Med en ny helhetlig tros -og livssynspolitikk kan Norge vise vei mot en utvikling som i andre deler av verden går i feil retning.

 

Anne Sender, sekretariatsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

Likebehandling av tros- og livssynssamfunn

Hvorfor skal barnekor, eldretreff, kvinnegrupper, leksehjelp og besøkstjenester legges ned? Det blir følgene dersom overføringene til tros- og livssynssamfunn tas bort i tråd med FrPs forslag. Menighetene er selve bærebjelken i mange lokalsamfunn!

 

Tros- og livssynssamfunnene legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en ramme for identiteten sin. Samfunnsoppgavene de løser kommer hele lokalsamfunn til gode, og er ikke forbehold medlemmene. I den norske modellen finansierer vi et mangfold av kultur, sport, politiske partier og media med offentlige midler. Hvorfor ikke også tros- og livssynssamfunn?

 

Vi er inne i landsmøtesesongen for de politiske partienes. Alle partiene skal vedta ny tros- og livssynspolitikk i sine partiprogrammer. Framtidig finansiering må være både økonomisk og politisk bærekraftig.

 

I debatten om finansiering er det gjerne to poeng som går igjen. Det ene er at «de rause ordningene» må opphøre, og det andre er at medlemmene selv må betale for troen sin. Fire-fem milliarder kroner er selvsagt mye penger. Det tilsvarer ca. halvparten av pressestøtten og en brøkdel av det som overføres til idrett og kultur. Husk at det er langt flere som oppsøker sitt gudshus ila. helgen enn som går på fotballkamp, og det er langt flere som går til kirke enn i operaen. I dag er ordningen basert på medlemmene, idet at støtten regnes ut per hode. Ca. åtte av ti nordmenn er registrert i et tros- eller livssynssamfunn. Dette betyr at det er medlemmenes egne skattepenger som kanaliseres til den enkeltes trossamfunn. Det er altså ikke slik at «de andre» finansierer troen til «de få».

 

Kutte støtten?

Manglende demokratisk oppbygging, manglende likestilling og utøvelse av sosial kontroll er noen av kriteriene som kan føre til at støtten holdes tilbake.  STL vil advare mot for mange og for snevre kriterier. Vi må som samfunn passe på at vi ikke blir autoritære i vårt ønske om å være liberale. Vi må tåle forskjeller og ikke forby ting vi ikke liker, bare fordi vi ikke liker det. Norsk lov gjelder, men det er mulig med et mangfold av meninger og praksis innenfor den.

 

Den norske kirke (Dnk) ble et eget rettssubjekt 1. januar i år, og tok dermed et viktig skritt mot løsrivelse fra staten. I den forbindelse har Stortinget bedt om at Kulturdepartementet formulerer en ny lov på tros- og livssynsfeltet. Ytterpunktene i det politiske landskapet er FrP som vil slutte å finansiere tro og livssyn, og Krf som vil opprettholde nivået fra tidligere.

 

Ny finansiering må bygge på likebehandling

STL vektlegger at prinsippet om en aktiv og understøttende politikk basert på likebehandling må ligge til grunn for politikken på tros- og livssynsfeltet. Dette må også gjelde finansiering.

 

I 2012 ble «Likebehandlingsprinsippet» skrevet inn i Grunnloven. Det har gått fra å være et krav til å bli et prinsipp og en god indikator på om vi følger menneskerettighetene, og om vi bygger på den norske modellen der finansiering skjer uten «likes» og «dislikes». Grunnlovens § 16 lyder: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

 

Det gamle finansieringssystemet kan skrotes

Den nye loven – som skal på høring i vår – vil antakelig ikke videreføre finansieringsordningen som gjelder i dag. Loven om trudomssamfunn og ymist anna (1969) ble etablert i en tid da knappe 4 prosent stod utenfor Den norske kirke. Det bildet har nå endret seg. I dag er det nesten 30 prosent av befolkningen som ikke er medlem av Dnk, og andelen er økende. Den gamle ordningen bygget på at Dnk fikk en sum penger som så ble delt på antall medlemmer i kirken. Den stykk-prisen man da kom fram til ble så lagt til grunn for de andre tros- og livssynssamfunnene. Man har de siste årene sett absurde utslag av dette prinsippet ved at når medlemstallet i statskirken synker, så får de andre tros- og livssynssamfunnene mer penger per hode, nettopp fordi stykkprisen på kirkens medlemmer øker. De fleste vil nok se at en slik ordning verken er økonomisk eller politisk bærekraftig, spesielt i en tid der mangfoldet øker og andelen nordmenn som er medlem i Dnk synker.

 

Ny ordning

For å svare på Stortingets ønske om en ny finansieringslov på tros- og livssynsfeltet, har Kulturdepartementet utarbeidet fem foreløpige modeller. Disse strekker seg fra tilnærmet lik ordningen vi har i dag til en ordning der tros- og livssynssamfunn finansieres med medlemsavgift. Kulturdepartementet skal ha ros for å ha en svært åpen prosess rundt dette arbeidet: Aktørene på feltet har blitt informert og har kunnet komme med innspill underveis.

 

Noen avklaringer i arbeidet med ny lov knytter seg til Dnks særstilling som «Norges folkekirke». Dnk er historisk og størrelsesmessig i en særstilling. Den er tretti ganger større enn det nest største trossamfunnet og fem tusen ganger større enn de minste. De har pålagte oppgaver på vegne av fellesskapet, og de skal være landsdekkende. Det er fornuftig at fellesoppgaver holdes utenfor beregningsgrunnlaget – som det har vært gjort til nå – men poenget med å være landsdekkende virker noe søkt. De andre tros- og livssynssamfunnene er også landsdekkende i det at medlemmer som trenger betjening, bor over hele landet. Disse har heller ikke stordriftsfordelene som Dnk har.

 

Ny finansiering må bygge på en annerkjennelse av at tros- og livssynssamfunnene er viktige samfunnsinstitusjoner. Den må forankres i prinsippet om likebehandling og ha framtiden som horisont: Norge er et tros- og livssynsmangfoldig samfunn.

 

Hvis nåløyet for finansiell støtte blir for lite for de ulike trossamfunnene, ender vi opp med en situasjon der minoritetene finansierer majoritetens trosutøvelse, og må hente finanser fra utlandet. Det er verken klokt, liberalt eller inkluderende.

 

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Frokostseminar 2016-2017

Målet for STLs frokostseminarer i 2016-2017 var å invitere til åpne møter på steder der «folk i gaten» og særlig unge voksne kunne få informasjon, og komme med innspill til den debatten om ny lov og Stortingsmeldingen om tros- og livssynssamfunn. Tema for frokostseminarene var skille stat og kirke, religiøse symboler i det offentlige rom, likestilling, samt skolens- og utdanningsinstitusjonenes rolle fremover. Det var også et viktig mål å ta debatten i distriktene hos de lokale dialoggruppene STL samarbeider med.

 

Frokostseminarenes temarekke

Seminar 1: Er det greit at tros- og livssynssamfunnene diskriminerer i religionsfrihetens navn?

24. november 2016 avholdt i Oslo, Eldorado kino: www.facebook.com/events/315306268851387/ 

• Bør staten kunne pålegge tros- og livssynssamfunn å likebehandle kvinner og menn?

• Hvilke virkemidler er det greit å bruke for å fremme likestilling i tros- og livssynssamfunn?

• Har staten rett til å blande seg inn i undertrykkende familieforhold begrunnet i tros- og livssynspraksis?

 

 

24. mars 2017 avholdt med samme tema og fokus på kvinnenes rolle, Kristiansand, Hotell Norge: www.facebook.com/events/387826371582895/

 

Seminar 2: Religion i offentligheten

6. desember 2016 avholdt i Oslo med fokus på utdanning og skole, Eldorado kino: www.facebook.com/events/1197555140325809/

 

8. desember 2016 avholdt med samme tema og fokus på religiøse symboler, Tromsø, Universitetet

 

30. januar 2017 avholdt med de samme temaer i Trondheim, Litteraturhuset: www.facebook.com/events/384255471929310/

• Er staten og kirken nå skilt, og trossamfunnene likestilt? Hvilken finansieringsorden likestiller?

• Ny politikk på tros- og livssynsfeltet, hva betyr en aktivt støttende religionspolitikk?

• Symboler i det offentlige rom – kirkeklokker og minareter, turban, hijab og kors – hva må vi akseptere, og hva er uakseptabelt?

• Hva er religionens plass i skolen?: Bønnerom og besøk til kirka? Å lære om vår kristne og humanistiske arv?

 

 

Seminar 3. Religion og samfunn, om den nye loven – lykkes den med likebehandling?

26. oktober 2017 avholdt i Oslo med fokus på menneskerettigheter, Eldorado kino: www.facebook.com/events/115363999224896/

Regjeringen har presentert utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn. Den nye lovens intensjon er å øke likebehandling mellom tros- og livssynssamfunnene. Lykkes den?

 

8. november 2017 avholdt STL egen kollokvie om den nye loven åpent for alle medlemsorganisasjonene og deres medlemmer, inkludert fra lokale grupper. Fire byer sendte representanter til seminaret og total 30 nøkkelpersoner deltok.