Religiøst fredsarbeid – fungerer det?

Arendalsukens andre dag er i gang. På Kirkeskipet arrangerte Den norske kirke, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges Kristne Råd en diskusjon om religioners dobbelte rolle som konflikt- og fredsskaper. Er religioner først og fremst en kilde til konflikt, eller fremfor alt en kraft for fred?

– Hvis vi ser på dagens Russland er svaret på om religion bidrar til fred et rungende nei, svarte professor Vebjørn Horsfjord fra Høgskolen i Innlandet.

Horsfjord la til at man lett kunne bli desillusjonert av å se på hvordan Den russisk-ortodokse kirke har inntatt en støttende rolle til Putins regime og krigføringen i Ukraina.

Hva er det egentlig kirken har å bidra med i Russlands angrepskrig?

– Krig er avhengig av en god fortelling, forklarer Horsfjord. En fortelling som gir mening til krigshandlingene og rettferdiggjør ofrene.

Patriark Kirill og Den russisk-ortodokse kirke bistår regimet med å spre en fortelling om en sivilisasjonskonflikt, hvor den russiske sivilisasjonen, med røtter i Det hellige Rus, og som har en viktig oppgave å spille i verdenshistorien, stadig vekk utsettes for angrep utenfra, fra mongolene og like frem til det moralsk korrumperte og dekadente Vestens påståtte inntrengning i Ukrainia i vår tid.

Ordstyrer, Dagen-redaktør Kari Fure, påpekte så at det ikke bare er Den russisk-ortodokse kirke som støtter opp om invasjonen av Ukraina. Også Russlands ledende imam, lederen for de gammelortodokse og selv en fremstående pinsevennleder har gitt sin oppslutning til angrepskrigen. Er dette skuffende, spurte Fure?

Arne Sæverås, fra Kirkens Nødhjelp, bekreftet at dette er skuffende. Gjennom sitt arbeid med religiøse ledere i andre land har han imidlertid også helt andre erfaringer med at religiøse ledere bidrar til fred og adresserer urett. Religiøse aktørers rolle vil alltid være preget av kontekst, men det er flere eksempler på at de religiøse lederne står på prinsippene.

I Russland er de religiøse lederne, så vel som alle andre, utsatt for et enormt press fra myndighetene. Vi vet derfor lite om hva som rører seg under ledersjiktet, forklarte Vebjørn Horsfjord.

Like etter invasjonen var det et opprop blant ortodokse prester mot krigen, forklarte Horsfjord. Likevel synes som at de fleste støtter krigshandlingene, om enn ikke nødvendigvis entusiastisk.  Kirkens støtte til krigen er særlig skuffende ettersom patriark Kirill fremstod som den mest vestvendte og åpne kandidaten da han ble tildelt stillingen i 2008.

Trossamfunn må kunne holdes ansvarlig

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, påpekte at religion kan brukes til både godt og vondt. Det er ikke lett å være minoritet i Russland, og følgelig er det ikke rart at de ikke er i stand til å opponere. Majoritetskirken bør man derimot kunne stille høyere krav til. Joys pekte på at en opposisjonell fra Kirills kirke, teologiprofessor Cyril Hovorun, hadde pekt på behovet for en deputinisering av kirken da han var på besøk i Norge.

– Vi bør være skuffet og litt rasende over denne utviklingen. Den russisk-ortodokse kirke har et ansvar for det de gjør, slo Joys fast.

Hun mente også at det er farlig med fortellinger om «det russiske» som forutsetter at man er russisk-ortodoks om man skal regnes som en god russer. Også i Norge er det enkelte som mener at man må være luthersk kristen for å være en ekte nordmann, uten at hun vil klandre Den norske kirke for det.

Arne Sæverås pekte på at selv om forventningene til religiøse fredsarbeid ofte er høye, og at mange derfor blir skuffet over manglende resultater, finnes det suksesshistorier. Han viste blant annet til Etiopia hvor interreligiøse grupper var raskt ute med å reagere på de seneste krigshandlingene. Og Sør-Sudan, hvor en diakon medvirket til fremforhandlingen av en avtale som gjorde det mulig for femten tusen flyktninger å vende tilbake til sine hjem.

Hva med Norge?

Ifølge Joys, spiller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns møysommelige dialogarbeid og tette samarbeid en konfliktdempende rolle som kan sammenlignes litt med Natteravnene i den forstand at det har en preventiv effekt. Det at imamen kan ringe rabbineren eller presten, som de kjenner gjennom STL-samarbeidet, gjør også at man forhindrer hendelser fra å eskalere til bitre konflikter.

– Det er ganske viktig, slo Joys fast.

Er det på grunn av dette STL-samarbeidet at vi har såpass lite konflikter mellom religioner og livssyn i Norge?

– Jeg sier ikke at det er en sånn en til en-kausalitet her, men jeg tror at det at religiøse ledere, både på grasroten og på toppen, snakker sammen, er med på å gi minoritetene en opplevelse av at vi kan bygge et uenighetsfellesskap sammen, og at vi kan bygge et robust samfunn hvor det er mulig å være minoritet og majoritet sammen.

Sæverås mener STLs rolle er av svært stor betydning.

– Nå tror jeg Ingrid er litt beskjeden. Jeg tror det arbeidet hun og STL driver er viktig fredsbygging i Norge som forebygger massivt i forhold til situasjonen i en del naboland. Dett er et viktig interreligiøs arbeid som både forebygger og løser ting før det går riktig galt. Det er veldig viktig og burde kanskje vært forsket mer på for å finne ut hvorfor det fungerer.

 

Religions- og livssynsledere fordømmer terror og legger ned blomster ved åstedet

Natt til lørdag ble Oslo igjen rammet av terror. To mennesker ble drept, tjueen mennesker ble skadet og Pride-paraden ble avlyst.

Religions- og livssynsledere fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og STL Oslo samlet seg på søndag til en vandring opp til åstedet, hvor de la ned blomster.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Uttalelse

Før blomstervandringen sendte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ut en pressemelding med følgende uttalelse:

«Religions- og livssynsledere i Norge står sammen for å vise vår dypeste medfølelse med ofrene for terrorangrepet i Oslo og deres pårørende.

Samlet, på tvers av religioner og livssyn, fordømmer vi all terror.

Vi har hatt terrorangrep i Norge før. Denne gangen ble angrepet utført av en ekstrem islamist. Det oppleves derfor som særlig viktig for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn å fordømme angrepet.

Mange er redde etter terrorangrepet. Frykt er terrorens redskap. Det er imidlertid viktig at terroristen ikke lykkes med å vende oss mot hverandre, eller klarer å skremme oss fra å benytte oss av våre demokratiske friheter.

Vi må stå sammen i bekjempelsen av ekstremisme og terror. Sammen er vi sterke nok til å forsvare våre verdier og friheter fra terror og voldsbruk.»

Kongelig myndighetsmiddag

Med hijab, kilt og bunad var norske religions- og livssynsrepresentanter med på feiring av prinsesse Ingrid Alexandras 18årsdag på Deichman Hovedbibliotek. 

Les mer

Het debatt om helligdagspott

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, skrev en facebookkommentar som reaksjon på et utspill fra Unge Venstre-leder, Ane Breivik. Det resulterte i en rekke medieoppslag.

Les mer

Religion og ekstremisme

Religion og ekstremisme har stått på STLs dagsorden på Utøya og i Religions- og livssynslederforumet. 

Les mer

Bærum tros- og livssynsforum søker koordinator i 30% stilling

BTL er en sammenslutning av tros- og livssynssamfunn i Bærum, og arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn, og for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom disse. Medlemskap er åpent for alle tros- og livssynssamfunn i Bærum som er berettiget for statstilskudd. Vi er tilknyttet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Vi søker en koordinator i 30% stilling i ett års prosjektstilling med mulighet for forlengelse og utvidelse.

 

Kvalifikasjoner:

  • Gode muntlige og skriftlige formuleringsevner
  • Høyere utdanning
  • Interesse for tros- og livssynsdialog
  • Kjennskap til tros- og livssynssektoren vil være en fordel
  • Omgjengelig og fleksibel
  • Kunne jobbe strukturert og selvstendig.
  • Økonomisk/administrativ erfaring fra organisasjonslivet
  • Personlig egnethet vil bli vektlagt

 

Arbeidsoppgaver:

  • Bidra til å bygge BTL til en robust organisasjon
  • Bygge nettverk av tros- og livssynssamfunn og kommunale etater i Bærum
  • Koordinere BTLs innsats ift. skoler og institusjoner
  • Være styrets og rådets sekretær
  • Bidra til å representere organisasjonen utad og internt
  • Skrive søknader og rapporter, samt ha økonomiansvar
  • Opprette og oppdatere nettside og sosiale medier
  • Delta i planlegging og gjennomføring av åpne og interne arrangement
  • Bistå organisasjonen med administrative og praktiske gjøremål

 

Vi kan tilby:

  • Spennende, mangfoldig miljø bestående av Bærums tros- og livssynssamfunn og deres ledere
  • Mulighet til å bygge opp ny virksomhet
  • Varierte arbeidsoppgaver
  • Deltakelse i praktisk, lokalt dialogarbeid og mulighet for å fordype seg i dette
  • Kontakt med et bredt spekter av offentlige institusjoner, organisasjonslivet og andre samfunnsaktører
  • Lønn etter avtale og god pensjonsordning
  • Fleksibel arbeidstid

 

Kontorplass stilles til rådighet på Bryn menighetshus på Rykkinn.

Søknad med CV sendes på e-post til styreleder Stein Bjarne Westnes på sw359@kirken.no innen 24. juni. Spørsmål kan rettes til ham på telefon 41 35 36 35. Stilling tiltres etter avtale.

Patriarkens tidligere rådgiver: Kirill ser ikke på seg selv som Putins altergutt

Ifølge Cyril Hovorun, tidligere rådgiver for patriark Kirill, er det behov for å utvikle en teologi for fred, dialog og solidaritet i Den russisk-ortodokse kirke.

Hvilke forestillinger om Vesten, og Russland, ligger bak Putins angrepskrig i Ukraina? Og hvilken rolle spiller Den russisk-ortodokse kirke i den ideologiske krigføringen som føres parallelt med den militære kampanjen?

Teologiprofessor, prest og tidligere rådgiver for patriark Kirill, Cyril Hovorun, presenterte sine tanker om dette på et foredrag i regi av Norsk senter for menneskerettigheter tirsdag 24. mai. 22.

Putin-regimet fremstiller Vesten som en trussel mot Russland og den ortodokse sivilisasjonen. Både militært og verdimessig. Ifølge Hovorun er ikke dette rene løgner fra Kreml, men noe de selv i stor grad oppfatter som sant.

– Denne propagandaen er så effektiv at de tror på den selv.

Interreligiøs dialog i Norge og Ukraina

Etter Hovoruns foredrag var det duket for panelsamtale, ledet av Lena Larsen. Foruten Hovorun satt professor Vebjørn Horsfjord og generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, i panelet.

Joys presenterte STL-modellen for Hovorun, som på sin side kunne fortelle at det finnes et interreligiøst råd også i Ukraina, Det ukrainske rådet for kirker og religiøse organisasjoner.

Horsfjord stilte spørsmål ved forholdet mellom patriark i Den russisk-ortodokse kirke, Kirill, og Russlands president, Vladimir Putin. Er forholdet mellom dem så ensidig i favør av Putin som man ofte gis inntrykk av, blant annet gjennom pavens advarsel til patriarken om å ikke ende opp som Putins altergutt?

– Kirill ser ikke på seg selv som Putins altergutt. Han skulle gjerne sett at Putin var hans altergutt.

Hovorun advarte mot å tro at alle problemer vil løse seg dersom Putin blir fjernet fra makten. Problemet ligger dypere og det er all grunn til å frykte at russerne vil velge en ny autoritær leder om det ikke tas et grunnleggende ideologisk oppgjør, som omfatter hele det russiske samfunnet. Hovorun kaller dette «deputinisering», selv om mye av det farlige tankegodset er av adskillig eldre dato enn Putins regime.

Også Den russisk-ortodokse kirke må gjennomgå en slik selvransakende prosess, mente Hovorun. Den russisk-ortodokse kirke må «drive ut sine demoner», slik tyske kirker gjorde etter andre verdenskrig.

– Teologi må brukes aktivt i deputiniseringen, sa Hovorun som mener det må utvikles en teologi for fred, dialog og solidaritet.

Møte og invitasjon til Ukraina

Dagen etter foredraget og panelsamtalen kom Hovorun, sammen med representanter for Norsk senter for menneskerettigheter, på besøk til STL og Norges Kristne Råd.

På lunsjmøtet ble det anledning til å snakke mer inngående om enkelte temaer, som eksempelvis dialogarbeid. Hovorun snakket mer om det interreligiøse rådet i Ukraina, mens Joys og Erhard Hermansen kunne fortelle mer om arbeidet i STL og NKR.

Hovorun inviterte også til et møte mellom STL og Det ukrainske rådet for kirker og religiøse organisasjoner. En eventuell reise til Ukraina burde nok imidlertid vente til krigen var over, mente Hovorun.

– Dere er kanskje ikke helt vant til flyalarmer og missilangrep.

 

Ny dialoggruppe: Asker tros- og livssynssamfunn er stiftet

Den 5. mai 2022 samlet ti tros- og livssynssamfunn seg i bystyresalen i Asker rådhus for å stifte Asker tros- og livssynssamfunn (ATL).

Ordfører Lene Conradi understreket i sin hilsen at forumet blir et viktig kontaktledd tros- og livssynssamfunnene seg imellom, og bindeleddet mellom kommunen og tros- og livssynssektoren. Menighetene og forsamlingene understreker hvor mangfoldig Asker har blitt.

Oslo politidistrikt deltok også som observatører, for å understreke alvoret i hatkriminalitet som religiøse minoriteter møter i hverdagen.

Initiativet til forumet kom i stand som en del av kommunesammenslåingsprosessen mellom Asker, Røyken og Hurum, hvor nye Asker kommune ønsket å ha bedre kontakt med frivillige organisasjoner. Tros- og livssynssamfunnene har møttes flere ganger i forkant, og det ble tidligere i år dannet et interimsstyre for å lede frem til en formell stiftelsesprosess. En viktig bidragsyter har vært ordfører Lene Conradi, som selv ledet stiftelsesmøtet som ble gjennomført i bystyresalen på Asker rådhus.

– Det er veldig gledelig å se den betydelige tilveksten av lokale dialoggrupper den siste tiden. Det er tydelig at dialog er noe mange ser verdien av i enda større grad enn tidligere, sier rådgiver Alasdair McLellan, som sammen med Djamel Selhi representerte STL sentralt på møtet.

Asker tros- og livssynsforums har ti medlemmer: Fire muslimske trossamfunn – Asker Islamic Center, Asker Somaliske Muslimske Samfunn, Masjid-E Quba Ahl-E Sunnat Asker og Norsk-Muslimsk Forening, Asker; tre kristne trossamfunn – Den norske kirke, Den eritreisk-ortodokse kirke og pinsekirken Sannhetens Ord Bibelsenter; Bahá’í-samfunnet; Human-Etisk Forbund og hindutempelet på Slemmestad, Sanatan Mandir Sabha.

STL har fått ny politisk rådgiver

STLs sekretariat er utvidet med en ny stilling som politisk rådgiver. Anders Garbom Bjørklund skal jobbe mye utadrettet overfor relevante politiske aktører og fagmiljøer for både å formidle STLs synspunkter og ressurser, og å innhente informasjon for å holde organisasjonen involvert i politiske prosesser som er viktig for våre medlemssamfunn.

Statsviter og organisasjonsmenneske 

Anders Garbom Bjørklund har statsvitenskapelig utdanning innen krig og konflikt og har lang frivillig erfaring fra STLs medlemssamfunn Human-Etisk Forbund (HEF), hvor han ikke minst har engasjert seg i livssynspolitikk og dialog. Bjørklund var også med og startet opp UngDialog, og har vært aktiv der i tillegg til andre dialognettverk. 

– Livssyn og filosofi har alltid vært grunnleggende viktig for meg, og jeg har lenge funnet det utrolig spennende å bli kjent med medmennesker med annet livssyn, og lære om hva de tenker og tror på. Det er med en blanding av stor ydmykhet og stolthet at jeg får tillit til å være en av de som representerer det store mangfoldet vårt, sier Bjørklund. 

Bjørklund har følt seg hjemme i frivilligheten og organisasjonslivet. Han har blant annet vært HEFs yngste nestleder og jobbet som leder i datterorganisasjonen Humanistisk Ungdom på fulltid. Etter studiene har Bjørklund også jobbet som prosjektleder i Amnesty International i Norge og som daglig leder i CISV Norge. 

– Selv om STL er en organisasjon i vekst, er vi fortsatt et lite kontor som krever at alle bidrar med litt av hvert. En slik variert hverdag er jeg vant til og jeg gleder meg til å bistå i alt det viktige arbeidet som gjøres for å støtte opp om tros- og livssynssamfunnene og deres vilkår, fortsetter Bjørklund. 

STL kommer stadig mer i søkelyset 

Bjørklund skal fremover delta i STLs generelle påvirkningsarbeid, inkludert å bidra til høringer, utredninger, debatter og seminarer. Fagfeltmessig vil stillingen jobbe med rammebetingelser for frivilligheten generelt og tros- og livssynsfeltet spesielt. Det politiske feltet er i rask utvikling og vil naturligvis alltid endre seg, men temaer som religions- og livssynsfrihet og etiske problemstillinger vil alltid være sentralt for STL og stillingen. 

– Vi ser at STL er en aktør som opplever økt tillit og relevans, som blir invitert inn i flere sammenhenger og som utvikler kompetanse på flere områder. Nå klør jeg i fingra for å være med å utvikle denne nye stillingen og videreutvikle det viktige arbeidet STL allerede gjør, avslutter Bjørklund. 

Vestfold får lokal dialoggruppe

Norge får stadig nye lokale dialoggrupper. I går ble det klart at STL Vestfold snart vil bli en realitet. Da ble det holdt møte i Sandefjord om oppstart av STL Vestfold.

På møtet var det representanter fra Bahá’í-samfunnet, Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, Humanistene, Metodistkirken i Horten, Sjamanistisk Forbund og vertskapet, Det islamske fellesskapet Bosnia-Herzegovina.

Fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn sentralt var rådgiver Alasdair McLellan tilstede, sammen med den lokale prosjektkoordinatoren, Terje Floberg.

Det ble valgt et interimsstyre og stiftelsesmøtet ble fastsatt til 15. september. Neste steg er å kontakte så mange av de lokale tros- og livssynssamfunnene som mulig med invitasjon om deltagelse i dialogfellesskapet.