Digital #tryggibønn-aksjon i solidaritet med sikhene

En gurdwara i Kabul er blitt rammet av et blodig terrorangrep. STL vil oppfordre alle til å respektere smitteverntiltakene, men i stedet vise sine solidaritet på sosiale medier, under emneknaggen #tryggibønn.

Sikher i Afghanistan er tallmessig få. Dagens angrep, som ifølge afghanske myndigheter kostet 25 mennesker livet, er derfor et hardt slag mot denne minoriteten.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, hadde følgende å si etter nyheten om angrepet:

– Utbruddet av en global pandemi var ikke nok til å hindre terrorister fra å rette et blodig angrep mot en gurdwara i Kabul. Terroren rammet en liten og sårbar minoritet i landet. Vår sympati og medfølelse går til ofrene og deres familier, så vel som til våre egne sikher her hjemme, og deres trosfeller verden over.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ønsker å oppfordre våre medlemssamfunn, og alle andre, til å vise sin solidaritet med ofrene, såvel som våre egne sikher.

Vi kan imidlertid ikke lenger samles fysisk, slik vi gjorde ved de tre #tryggibønn-aksjonene i 2019. Smitteverntiltakene må respekteres.

Derfor oppfordrer vi i stedet alle som ønsker å vise sin solidaritet om å gjøre det ved å legge ut et bilde, eller en kort video, hvor de holder en plakat med teksten: #tryggibønn.

Den kan du legge ut i kommentarfeltet til facebookarrangementet: Digital #tryggibønn-aksjon i solidaritet med våre sikher.

Om den legges ut på egne sider, eller private facebookvegger, kan man tagge Gurduara Sri Nanak Dev Ji og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Det gjør man ved å skrive @ før navnet på organisasjonen. Da blir oppdateringen synlig for oss.

Husk smitteverntiltakene: Ikke oppsøk en gurdwara. Ikke samle dere i større grupper for å ta bilder.

Konfirmasjoner utsettes

Konfirmasjonsfeiringen er vårens høydepunkt for svært mange norske femtenåringer. I år må ungdommene smøre seg med tålmodighet.

Koronaviruset har ført til at de fleste fysiske samlinger er avlyst i norske tros- og livssynssamfunn. Nå er det klart at heller ikke konfirmasjonene vil gå som planlagt.

Det var Den norske kirke som var først ute med å annonsere at konstituert preses i Bispemøtet Atle Sommerfeldt og direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen anbefalte å utsette konfirmasjonene til høsten. I en pressemelding kommer biskop Sommerfeldt med følgende kommentar:

– Vi ønsker å åpne kirkerommene våre så snart som mulig, men vi vet ikke hvor lenge denne spesielle situasjonen vil vare. For mange er konfirmasjon en stor familiebegivenhet, og jeg har forståelse for at dette er krevende.

Human-Etisk Forbund fulgte opp ved å sende ut følgende beskjed til vårens konfirmanter og deres foresatte:

«Vi vet at konfirmasjonsdagen er en stor begivenhet for hovedperson, familie og venner. Det har vi stor forståelse for. Vi velger nå, gitt utviklingen i koronasituasjonen, å avlyse for å skape forutsigbarhet for konfirmantfamiliene».

En av fem konfirmanter velger humanistisk konfirmasjon. Hvor lenge de humanistiske konfirmasjonene blir utsatt er ennå ikke avgjort.

Den katolske kirke i Norge har avgjort å utsette sine konfirmasjoner til over sommeren. Biskop i Oslo Katolske Bispedømme, Bernt Eidsvig har følgende å si til Trooglivssyn.no:

– Dette er første gang konfirmasjoner er utsatt på ubestemt tid og offentlige messer er avlyst. Vårt instinkt er å samles til gudstjeneste, men nå gjør vi det motsatte. Det er et dilemma, men folks helse må få prioritet, og vi søker andre måter å fylle de åndelige og religiøse behov.

Eidsvig påpeker at håpet er å gjennomføre konfirmasjonene på høsten, men at man uheldigvis må være forberedt på ytterligere utsettelser avhengig av situasjonen.

Situasjonen for konfirmanter i kirke-Norge i sin helhet er usikker, ifølge generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen:

– Det er usikkert om alle våre kirkesamfunn kommer til å utsette konfirmasjonene til over sommeren, men det vil nok bli klart de nærmeste ukene. Vi er klar over at konfirmasjonene betyr mye for mange unge gutter og jenter, men det er også helt vesentlig at norske kirkesamfunn gjør sitt ytterste for å bidra til smittebegrensningen.

Hermansen mener at slik situasjonen er kan det se ut til at alle konfirmasjoner blir utsatt.

Illustrasjonsfoto: Bo Mathisen

Norske tros- og livssynssamfunn viser handlekraft og oppfinnsomhet

Koronaviruset og sykdommen covid 19 har satt sitt preg på hele det norske samfunnet den siste tiden. Tros- og livssynssamfunnene er ikke noe unntak.

Norske tros- og livssynssamfunn tok tidlig grep for å begrense smittefaren. Da helsemyndighetenes råd om å unngå samlinger på mer enn 50 mennesker gikk ut i forrige uke var det flere samfunn som først tok sikte på å gjennomføre gudstjenester og andre feiringer, men begrense forsamlingene og sørge for at medlemmene av menighetene holdt avstand til hverandre.

I stedet bestemte mange samfunn seg raskt for å gå strengere til verks enn myndighetenes anbefalinger og har avlyst alle typer tjenester i guds- og forsamlingshus. Dette er dramatisk, og for flere samfunn er det første gang man noensinne har hatt et slikt avbrudd i seremonier og gudstjenester. Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er imponert over måten medlemmene har reagert på:

– Jeg vil berømme våre medlemssamfunn for måten de har håndtert denne krisen på. Norske tros- og livssynssamfunn handlet raskt og kontant for å bidra til å begrense smittefaren. Det har innebåret å avlyse faste feiringer og samlinger for første gang i historien. Det er en demonstrasjon av handlekraft og ansvarlighet fra samfunnenes side.

Dette er også en åndelig krise

Norske tros- og livssynssamfunn har prioritert smittevern fremfor åndelige hensyn, og flere har begrunnet dette med nestekjærlighetsprinsippet. Ikke desto mindre er det utvilsomt slik at isolasjonen som følger av smitteverntiltakene kan være en belastning for mange.

– Det er fort gjort å glemme at det er aspekter utover de rent medisinske ved denne krisen. Krisen har også en åndelig og emosjonell dimensjon. Å bli frarøvet muligheten til å samles til felles feiringer skaper et stort savn hos mange, sier Ingrid Rosendorf Joys og legger til:

– Det er imidlertid oppløftende å se hvor oppfinnsomme mange av våre medlemssamfunn er med hensyn til å dekke behovet for fellesskap og åndelig påfyll gjennom moderne kommunikasjonsteknologi.

Digitale tilbud

Epidemier er ikke noe nytt, ei heller forsøke på å begrense smitten ved å hindre sosial kontakt. Det som imidlertid er nytt er de mulighetene moderne teknologi gir oss til å pleie fellesskap uten å være i fysisk nærhet av hverandre.

Norske tros- og livssynssamfunn har vært raske til å gripe disse mulighetene. Det lenkes til strømming av gudstjenester, det arrangeres tekstlesning gjennom videochatgrupper og det kommuniseres hyppig med menighetene gjennom sosiale medier.

– Det finnes naturligvis ingen fullgod erstatning for det fysiske fellesskapet man opplever i menighetene rundt om i landet. Likevel er det godt å se at mange samfunn klarer å sørge for at medlemmene ikke blir stående helt uten åndelige tilbud, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Dersom smitteverntiltakene blir av lengre varighet kan det tenkes at man vil se en endring av vaner på en lang rekke felt. Kanskje vil en del av de digitale tilbudene i tros- og livssynssektoren bli gjort permanente?

Forslaget om en samfunnskontrakt er en mistillitserklæring

Av Ingrid Rosendorf Joys

Tillit er et smøremiddel som får samfunnsmaskineriet til å fungere mer effektivt. I Norge er vi velsignet med høy grad av tillit – mellom borgerne og myndighetene, og borgerne imellom. Tros- og livssynssektoren er ikke noe unntak, men tilliten må gå begge veier. Dersom myndighetene begynner å behandle tros- og livssynssamfunn som noe mer suspekt enn andre norske organisasjoner, vil det nødvendigvis gå ut over tilliten myndighetene nyter godt av i tros- og livssyns-Norge.

Den nye politiske situasjonen med en mindretallsregjering åpner for omkamp på en rekke felt, inkludert den nye trossamfunnsloven.

Det er bakgrunnen for en artikkel i Aftenposten (27.2.2020), hvor Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet lanserer forslag om endringer i den nye trossamfunnsloven, som etter planen skal vedtas i løpet av våren.

Forslagene er som følger: 1. Å heve antallskravet til 500 medlemmer for å kvalifisere til registrering og tilskudd. 2. Å innføre strengere kontroll med tros- og livssynssamfunnene. 3. Å innføre et krav om at trossamfunnene må signere en samfunnskontrakt hvor de forplikter seg til å følge norsk lov.

Begrunnelsen bak disse forslagene er at: «Det i dag foregår diskriminering, negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking, homoterapi og radikaliseringsaktiviteter innenfor ulike tros- og livssynssamfunn».

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som representerer bredden av tros- og livssyns-Norge, ønsker et tettere samarbeid med myndighetene velkommen. Norske tros- og livssynssamfunn tåler innsyn, og har godt av utsyn. At det å tidoble antallskravet fra 50 til 500 i den nye loven er en god måte å gjøre det på, er STL imidlertid ikke enig i.

Det finnes utfordringer å ta tak i rundt omkring i norske menigheter. Det er imidlertid ikke slik at alle de problemene det henvises til er utbredt i tros- og livssynssamfunn flest. De trossamfunnene som påviselig har en problematisk praksis er dessuten i de fleste tilfeller for store til å rammes av en økning i antallskravet.

Når det gjelder forslaget om økt tilsyn er STL åpne for det, og kan gjerne bistå fylkesmennene med et eventuelt slikt arbeid. Tanken om større oversikt og tilsyn er god, men resultatet av å heve antallskravet kan bli det motsatte. Menigheter som er for små til å bli registrert og motta tilskudd vil ikke nødvendigvis bli borte, eller slå seg sammen. I stedet kan de komme til å forsvinne fra «radaren». Vil det gi myndighetene økt kontroll?

Til forslaget om å avkreve signering av en samfunnskontrakt er det bare å si at vi alt har en slik ordning. Alle borgere i dette landet, enten de tilhører et tros- eller livssynsamfunn eller ikke, er forpliktet til å følge norsk lov. Det samme gjelder norske virksomheter, uansett form eller formål.

Å kreve en særlig kontrakt, eller erklæring, fra tros- og livssynssamfunn, som andre organisasjoner ikke trenger å forholde seg til, er med på å skape, eller kanskje forsterke, et inntrykk av at religioner og livssyn er noe problematisk og farlig.

Det gjenspeiler ikke virkeligheten. Tros- og livssynssamfunn er en meget stor og viktig del av det norske sivilsamfunnet. Mer enn åtte av ti nordmenn er medlem av et registrert tros- eller livssynssamfunn. Her legges det ned store mengder frivillig arbeid, noe som kommer både medlemmene og storsamfunnet til gode.

Utover å dekke åndelige behov, og sørge for at livets store overganger markeres slik de fortjener, tilbyr tros- og livssynssamfunnene fellesskap det er vanskelig å finne paralleller til i andre organisasjoner. Tros- og livssynssamfunn tilbyr også praktiske tjenester av samfunnsnyttig art. Språkkurs, jobbsøkerkurs, kor, eldretreff, barne- og ungdomsaktiviteter og mye mer. For nyankomne innvandrere blir trossamfunn ofte den raskeste veien inn i det norske samfunnet. Et fellesskap og landingsplattform hvor de kan få hjelp til å orientere seg i alt det nye, samtidig som de får dempet savnet av det gamle.

I forslaget til ny trossamfunnslov står det: «Trossamfunn og religiøse organisasjoner var de første og helt sentrale drivkreftene bak utviklingen av skolesystemet, helsevesenet og omsorgstjenestene for sårbare barn, rusavhengige, utstøtte, psykisk syke og eldre. Fortsatt gjør ulike tros- og livssynssamfunn en uvurderlig innsats for å bøte på ensomhet, utenforskap, omsorgssvikt og sosial nød.».

Det finnes utfordringer med både uskikk og lovbrudd i tros- og livssynsamfunnene. Gitt at de fleste nordmenn er medlem av et registrert tros- eller livssynssamfunn ville det vært statistisk urealistisk å forvente noe annet. Brudd på norsk lov finner imidlertid sted i alle typer organisasjoner, inkludert politiske partier. Når slikt skjer er det de ansvarlige individene som skal straffes, ikke kollektivet.

Den nye loven er arbeidet frem gjennom flere år. STL opplever at prinsippet om det livssynsåpne samfunnet, som vi vet at også Henriksen er en varm tilhenger av, for alvor er knesatt i utkastet til ny lov, så vel som den medfølgende stortingsmeldingen.

Det ville vært svært beklagelig om lovforslaget i tolvte time blir endret slik at dette bildet forandrer seg. Særlig gjelder dette forslaget om en rent symbolsk samfunnskontrakt som skal undertegnes av tros- og livssynssamfunnene. Et slikt krav vil mistenkeliggjøre en hel samfunnssektor. Det er å ta et stort skritt bakover for et land som på mange måter viser vei for resten av verden når det gjelder å legge til rette for at alle borgere kan leve ut sin tro eller sitt livssyn i et samfunn som vektlegger likebehandling og like rettigheter for alle.

Samarbeidet mellom norske tros- og livssynssamfunn, blant annet gjennom STL, vekker oppsikt i andre land. Og det hele bygger på tillit. Forslaget om en kontrakt hvor tros- og livssynssamfunnene forplikter seg til å følge norsk lov mer enn antyder at akkurat denne delen av det norske sivilsamfunnet ikke gjør det per i dag. Det er ikke med på å bygge tillit og fremme det gode samarbeidet mellom norske tros- og livssynssamfunn og myndighetene.

Dette er en lengre versjon av en kronikk som ble publisert i Aftenposten 2.3.2020.

Foto: Evelyn Pecori

Trossamfunnsloven blir vedtatt

Regjeringen har kommet til enighet med Frp og sikret flertall for ny trossamfunnslov.

Vårt land kunne i dag informere om at regjeringen har lykkes med å sikre flertall for ny lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen har vært i forhandlinger med Frp som har stilt en serie krav for å støtte forslaget om ny lov. Disse kravene er som følger, ifølge Aftenposten:

  • Forbud mot «faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering».
  • Trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet kan nektes tilskudd.
  • Trossamfunn med «etter-skoletilbud med overnatting» skal opplyse om dette i årlig virksomhetsrapportering.

Nyheten er gledelig. Den siste tidens medieoppslag har skapt en del usikkerhet i tros- og livssynssektoren. Det gjelder ikke minst Arbeiderpartiets utspill i Aftenposten (27.2.2020). Der foreslo de blant annet en tidobling av antallskravet som foreligger i forslaget til ny lov, fra 50 til 500. Ap ville også kreve at tros- og livssynssamfunnene skulle signere en «samfunnskontrakt» hvor de forpliktet seg til å følge norsk lov. STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, omtalte dette som en mistenkeliggjøring av en hel samfunnssektor i et innlegg i Aftenposten (3.3.2020).

Det har også vært usikkerhet knyttet til hvilke krav Frp ville stille til regjeringspartiene i bytte mot sin støtte. Nå har vi fasiten og vet hva vi har å forholde oss til.

Ingrid Rosendorf Joys har følgende kommentar til avtalen mellom regjeringen og Frp:

– Vi er veldig fornøyd med at loven nå blir vedtatt. Det er en solid lov med mange gode STL-prinsipper inkludert. Loven tar oss et langt skritt videre mot et livssynsåpent samfunn med likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det vi er mindre fornøyd med er at regjeringen ikke har klart å få opposisjonen med på et bredt forlik for å sikre at loven står seg i årene fremover. Vi håper likevel at tros- og livssynssektoren nå får en pause fra lovarbeidet. Det er en viktig sektor med mange sentrale oppgaver å utføre. Forhåpentligvis blir det anledning til å konsentrere seg om dem fremover.

Rosendorf Joys peker på at når loven først blir vedtatt skal den også implementeres. Tros- og livssynssamfunnene har med andre ord mye arbeid foran seg.

– Trossamfunnsloven er omfattende, og det vil etterhvert komme utdypende forskrifter. Norske tros- og livssynssamfunn får derfor mye nytt å forholde seg til de nærmeste årene og det blir godt å komme igang med det praktiske arbeidet. Blant annet er det et omfattende behov for kompetanseheving på tros- og livssynsfronten i ulike institusjoner, slik at alle nordmenn skal kunne praktisere sin tro eller livssyn, fra vugge til grav, i et livssynsåpent samfunn med like rettigheter for alle.

Frokostseminar: Rapporteringsris bak speilet?

I morgen arrangerer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Den norske kirke og Human-Etisk Forbund et frokostseminar om den nye loven generelt, og fremtidige rapporteringskrav spesielt.

Her kan du høre Ingvill Thorson Plesner holde et kort foredrag med refleksjoner rundt dagens rapporteringskrav. Det vil også bli en panelsamtale med ulike tros- og livssynsrepresentanter som vil diskutere både loven, rapporteringskrav, men også den seneste tidens utspill.

En rekke politikere har blitt invitert, men ingen har hatt anledning til å komme. I mangel av politikere vil både publikum og tros- og livssynsrepresentantene kunne stille spørsmål til en tom politikerstol.

Arrangementsbeskrivelse finner du her.

Ny rapport om trosmangfoldet i Oslo

KIFO lanserer i dag rapporten: Bidrar trosmangfoldet til «parallellsamfunn»? Rapporten baserer seg på en stor undersøkelse KIFO har gjennomført i samarbeid med STL, og viser at tros- og livssynssamfunn i Oslo generelt er utadvendte og samarbeidsorienterte.

Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning (KIFO) har i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og med støtte av Oslo kommune, gjennomført en studie av tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. I dag lanseres rapporten av funnene i undersøkelsen.

Bakgrunnen for rapporten er et behov for mer kunnskap om tros- og livssynssamfunn i hovedstaden, særlig minoritetssamfunnene. Undersøkelsen ser nærmere på hvor utadvendte tros- og livssynssamfunnene er. Hvor mye utadrettet kontakt de har og hvilke holdninger de har til samarbeid med andre.

Responsraten var svært god og utvalget representativt. Hele 114 menigheter/lokallag har svart på undersøkelsen. Minoritetssamfunn er like godt representert som menigheter i Den norske kirke.

Migrantmenigheter er mer utadvendte

Undersøkelsen viser at tros- og livssynssamfunnene i Oslo generelt er utadvendte. Nesten alle svarer at de har hatt kontakt med ikke-religiøse samfunnsinstitusjoner eller organisasjoner, som lokale myndigheter og skoler. Mange (44 %) har også hatt kontakt med et tros- eller livssynssamfunn som tilhører en annen religion eller livssyn. De ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. 71 % av de muslimske trossamfunnene og 85 % av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter.

Tidligere studier har vist at trossamfunn kan fungere som landingsplasser for innvandrere og dermed være integreringsfremmende. En bekymring har vært at migrantmenighetene kan bli seg selv nok, og at kontakten med storsamfunnet derfor blir begrenset. Undersøkelsen viser derimot at migrantmenighetene er mer utadvendte sammenlignet med utvalget i sin helhet.

Er teologisk dogmatiske menigheter mindre utadvendte?

Det er kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke som i størst grad gir uttrykk for teologisk dogmatisme. Undersøkelsen i Oslo viser at det er en sammenheng mellom teologisk dogmatisme og mindre utadvendthet. En lignende undersøkelse utført i Hamburg viser at det ikke behøver å være en slik sammenheng. Også blant de teologisk dogmatiske trossamfunnene er det en positiv interesse for STL, noe som kan tyde på at det er vilje til å samarbeide om andre formål enn å delta i tros- og livssynsdialog.

Rapporten konkluderer med at de mange tros- og livssynssamfunnene er interessert i mer samarbeid og kontakt på menighets eller lokallagsnivå, og at de kan tenke seg å gjøre dette innenfor STLs rammer.

– Det denne undersøkelsen viser er at kommunen bør se på tros- og livssynssamfunnene som allierte i arbeidet med å skape tryggere og bedre nærmiljøer for alle, snarere enn potensielle spirer til såkalte «parallellsamfunn», sier forskningssjef i KIFO, Ånund Brottveit.

STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, mener funnene i undersøkelsen lover godt for fremtiden.

– Undersøkelsen viser tydelig at det er både ønske om og vilje til utadrettet virksomhet i tros- og livssynssamfunnene i Oslo. Særlig blant minoritetene. Det er et gledelig funn og det lover godt for fremtiden.

Les hele rapporten her

Har du spørsmål om undersøkelsen kan du henvende deg til:

KIFO: Forskningssjef Ånund Brottveit. Telefon: 23 33 47 25 Epost: anund.brottveit@kifo.no

STL: Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys. Telefon: 40 21 51 32 Epost: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no.

STLs høytidskalender 2020 er publisert

Høytidskalenderen 2020 er lagt ut. 

Hvert år setter Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn sammen en kalender som viser de viktigste høytidene for våre medlemssamfunn. Det er medlemssamfunnene selv som velger ut høytidene.

Høytidskalenderen er trykket opp i hundrevis av eksemplarer som vil bli delt ut på våre mange kurs, foredrag og andre arrangementer rundt omkring i landet. Den er også lagt ut her på nettsiden, og du kan blant annet finne den her: STL Høytidskalender 2020.

 

Les STLs takketale ved utdelingen av Blanche Majors forsoningspris

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Al-Noor Islamic Centre ble tildelt Blanche Majors forsoningspris 2019. Her kan du lese takketalen STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, holdt ved prisutdelingen på HL-Senteret, lørdag 25. januar 2020:

Kjære alle sammen,

La meg begynne med å takke hjerteligst for at STL mottar Blance Majors forsoningspris 2019. Det er en stor ære!

Vi har lyst til å gi en anerkjennelse tilbake til aktive fredsreisers fokus og etter hvert priser. Dere har gjennom deres virke satt lys på mennesker som har brukt år av sitt liv og moralske engasjement for å fortelle historier fra hverdagserfaringer om flukt, redning, eller illojalitet og svik midt i det norske samfunn, før, under og etter andre verdenskrig. Gjennom bøker, filmer og lokale historielag har dere samlet og dokumentert nyanser i disse skjebneårene. Dere har utviklet og utvidet det praktiske innholdet i begrepene dannelse og dialog som også vi som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kan kjenne oss igjen i. Tusen takk for det.

Å motta Blanche Majors forsoningspris er en stor ære. STL – som samler bredden av tros- og livssynssamfunn – jobber for at alle borgere skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten trusler og hindringer. Vi jobber for likebehandling av tros- og livssynssamfunnene i et livssynsåpent samfunn. For å bygge dette samfunnet må alle kunne delta i sin forskjellighet med utgangspunktet i at vi alle er like mye verdt. Å motta prisen sammen med Al-Noor Islamic Centre gir særlig mening. I en tragisk situasjon, valgte de å se etter måter å øke samarbeid og åpenhet på.

Dialogen er betimelig. Norge er mangfoldig. På godt og vondt. Det krever dialog, raushet, frihet og toleranse – og tydelighet på hvor stoppmerket står. Vi er forskjellige, vi som lever i Norge – gode på likhet, ikke så gode på forskjellighet.

I videoen nedenfor kan du høre Ingrid Rosendorf Joys og Zulfiqar Ali, fra Al-Noor Islamic Centre, fortelle om hvordan det var å motta prisen. 

STLs avskjedshilsen til Helga Haugland Byfuglien

Søndag 26.1.2019 ble det holdt en avskjedsgudstjeneste for avtroppende preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien. Styreleder i STL, Britt Strandlie Thoresen var tilstede og holdt følgende avskjedstale til Haugland Byfuglien: 

Kjære biskop Helga – som vi i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn litt uærbødig vanligvis benevner deg med – uten at det på noen måte forminsker vår respekt for deg, snarere tvert imot – det gir tilkjenne vår nærhet i samarbeidet med deg!

Du har et langvarig engasjement i STLs Religions- og livssynsleder forum, og også deltatt på så mange av STLs arrangementer –bl. annet på vår årskonferanse på Litteraturhuset i høst. I den forbindelse vil jeg gjerne trekke fram din utsøkte respons på et innlegg fra salen som titulerte panelet med et gubbevelde – Da sa du ganske så rolig – jeg sitter nå her, jeg også da – uten provokasjon, men med et klart faktum –

Det har alltid vært lett å spørre deg om deltakelse i våre arrangementer og du stiller velvillig og jeg må si, klokt opp. Det er ingen tvil om din religiøse identitet og integritet som du klart gir tilkjenne, men kanskje nettopp fordi du har denne trygge basis, opplever vi at du er åpen også over for oss andre, lytter, kanskje lærer også og er med i vårt uenighetens og livssynsåpne fellesskap uten fordom slik jeg opplever det.

Derfor er det litt vemodig at du nå går over i biskop emerita sine rekker –

Vi vil savne deg, men vi håper samtidig at du fortsatt vil være med og være åpen for deltakelse i vårt arbeid, at det kan være mulig å invitere deg til deltakelse i arrangementer også fremover.

Vi ønsker deg alt mulig godt i din nye situasjon – en pensjonist tilværelse som også kan åpne for nye muligheter til engasjement – i tråd med det du har gitt tilkjenne – ærlig og klokt!!

 

Slik var 2010-tallet for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Tiåret som gikk var meget begivenhetsrikt. Her skal vi gå igjennom noen av høydepunktene.

2010 Stålsett-utvalget

Det var mange naturkatastrofer dette året, hvorav jordskjelvet som rammet Haiti i januar var det verste. Takket være et vulkanutbrudd på Island, som stanset all flytrafikk, fikk vi også nyordet «askefast».

STL hadde i flere år etterlyst en overordnet tilnærming til tros- og livssynsfeltet, og i 2010 ble endelig Stålsett-utvalget oppnevnt. Konsekvensene av utvalgets treårige arbeid er fremdeles meget merkbare i vår sektor.

Særlig to saker var av interesse for STL dette året. Henholdsvis forslag til endringer i gravferdsloven, hvor STLs mål var en mer livssynsnøytral forvaltning som bedre ivaretok tros- og livssynsminoritetenes gravferdsbehov. Videre var spørsmålet om arbeids- og oppholdstillatelse for religiøse ledere noe som gjentatte ganger hadde blitt tatt opp i rådet. Flere av medlemssamfunnene var avhengige av religiøst personell fra utlandet, men myndighetenes krav til utdanning og inntekt var en hindring. STL anmodet derfor sterkt om at kravene ble endret for å sikre fri religionsutøvelse for de berørte samfunnene.

2011 Terror

Tragedien i Regjeringskvartalet og på Utøya rystet den norske befolkning. Måten angrepene ble håndtert på gav imidlertid håp.

STL fikk kartlagt hvilke tros- og livssynssamfunn som ble direkte berørt av angrepene og i den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august deltok religions- og livssynsledere fra de omkomnes tros- og livssynstradisjoner med opplesning av tekster. Felles begravelser for ofre av ulik tros- og livssynsbakgrunn var en synlig bekreftelse på det helt spesielle samarbeidet mellom norske tros- og livssynssamfunn, som er et resultat av mange års dialogarbeid.

Av andre saker dette året peker pilotprosjektet «Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus» seg ut. Et videreutdanningskurs for å møte behovet for tros- og livssynsbetjening i helsesektoren ble åpnet. Kurset ble laget gjennom et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, STL og Det teologiske fakultet ved UiO.

Det ble også holdt høringer rundt et potensielt omskjæringsforbud for guttebarn. Flertallet av STLs medlemmer la til grunn at omskjæring var, og burde fortsatt være, lovlig i Norge, men at det må utføres av kompetent personell på en forsvarlig måte. Human-Etisk Forbund var derimot tilhengere av et forbud.

2012 Minnemarkeringer

President Obama ble gjenvalgt i USA, mens Muslimbrødrene, en av de eldste islamistiske bevegelsene i verden, vant valget i Egypt. En grunnlovsendring markerer starten på prosessen med å skille stat og kirke i Norge.

STL brukte tid på å reflektere rundt minnemarkeringer etter 22. juli-angrepene. STL laget rapporten «En nasjon i sorg – de andre historiene» dette året, som viste mangfoldet av ulike markeringer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. STL formidlet et ønske om å utvikle en fast, inkluderende seremoni i Norge, der ulike tros- og livssynsuttrykk står sammen i en felles markering når slike tragedier rammer.

2013 Førstegangshendelser

Benedikt XVI ble den første paven i historien til å abdisere. Deretter ble Frans den første latinamerikanske paven, og dessuten den første jesuitten til å bli valgt som pave.

Det var også første gang STL arrangerte sitt gjestebud (nå kalt årskonferanse). Blant andre innslag deltok Religions- og livssynslederforumet for første gang, og demonstrerte sin dialogform for åpen scene.

I Norge leverte Stålsett-utvalget sin utredning til Stortinget: NOU 2013:1. Et samlet STL var fornøyd med rapportens anbefaling om at samfunnet måtte åpne opp og tilrettelegge for ulike synlige trosuttrykk i det offentlige rom, og vektlegge politisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i et livssynsåpent samfunn.

Samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige regjeringspartiene inkluderte et forslag om å endre navn på RLE-faget i grunnskolen til KRLE, samt et krav om at faget måtte romme minst 55 % kristendomskunnskap. STL reagerte kontant på dette, og etterlyste en ordentlig evaluering og høringsrunde før man endret på faget.

2014 Grunnlovsjubileum

Russland invaderte Ukraina og støttet et opprør i det østlige Ukraina. IS begynte sin offensiv i Irak.

I Norge feiret vi grunnlovsjubileum. STLs aktiviteter i den forbindelse vektla § 2, og opphevelsen av forbudet mot jøder og jesuitters tilgang til landet.

Den kanadiske filosofen Charles Taylor var årets hovedforeleser på gjestebudet/årskonferansen.

Kongehuset signaliserte sin støtte til religionsfriheten og STLs dialogarbeid ved å invitere lederne for Religions- og livssynslederforumet til en middag på slottet.

2015 Å leve med tro og livssyn

Terrorangrep og strømmen av flyktninger til Europa dominerte nyhetsbildet dette året. Pave Frans offentliggjorde klimabrevet, Laudato Si´ og FNs medlemsland vedtok sytten mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. I desember samme år kom en forpliktende klimaavtale på plass i Paris.

I Norge ble resultatene av en evaluering KIFO hadde gjort av STL på vegne av Kulturdepartementet offentligjort. Den bekreftet STLs rolle som vesentlig i politikkutforming på tros- og livssynsfeltet.

Bergesen-stiftelsen valgte STL til å gjennomføre aktiviteter i forbindelse med sin millionsatsing i arbeidet mot ekstremisme. Det inkluderte en internasjonal konferanse for norske lærere, samt offentlige dialogmøter for prisvinner Faten al-Hussaini rundt i landet via STLs lokale dialoggrupper.

I forbindelse med flyktningesituasjonen gikk STL i gang med arbeidet med en guide for nye borgere om hvordan å leve med tros- og livssyn i Norge.

Dette var også første år STL deltok med egne arrangementer på Arendalsuka. Fokuset var på ekstremisme, slik tilfellet var med en rekke andre STL-arrangementer dette året.

Kongen og Dronningen inviterte åtti representanter fra alle STLs medlemssamfunn til gjestebud på Slottet, hvor kokkene laget mat fra alle tradisjonene som var tilstede, med kulturelle innslag fra det enkelte samfunns kultur.

2016 20-årsjubileum!

For svært mange er nok Storbritannias beslutning, gjennom en folkeavstemning, om å forlate Den europeiske unionen, den mest oppsiktsvekkende hendelsen dette året.

For STL var dette et jubelår! Ikke på grunn av Brexit, men fordi STL feiret 20-årsjubileum. I den forbindelse hadde Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter utarbeidet rapporten: «Å insistere på likebehandling» om STLs bidrag til endring av lovverk. Også dette året jobbet STL mye med forslag og stortingsmelding om ny lov.

Ellers arrangerte STL, i samarbeid med Fengselsetaten, Forsvaret og Universitetssykehusene i Oslo, for første gang en nasjonal «chaplaincy på norsk»-konferanse, om likeverdige offentlige tjenester. STL arrangerte også en internasjonal konferanse: «Religion and development» i samarbeid med FN og NORAD. I samarbeid med Oslo-koalisjonen og Nobels fredssenter arrangerte STL det internasjonale seminaret «Oslos Principles on Promotion of Freedom of Religion or Belief.

Ressursheftet «Å leve med tro og livssyn» ble lansert sammen med Kompetanse Norge og inkludert som ressurs i introduksjonsprogrammet for alle med oppholdstillatelse i Norge. Lokalt holdt de ulike dialoggruppene frokostmøter over hele landet om ny lov.

2017 Profesjonalisering og politikk

USA trakk seg fra Paris-avtalen. Fra 1. januar ble Den norske kirke et eget rettssubjekt.

Det skjedde noen vesentlige strukturendringer i 2017. STL fikk for første gang en generalsekretær, og et styre ble opprettet i stedet for det gamle arbeidsutvalget. Det medførte en profesjonalisering av virksomheten.

Samarbeidsproblemene internt i Islamsk Råd Norge (IRN) ble offentlig kjent dette året og førte til meget stor mediedekning. Dette påvirket også samarbeidet i STL. IRN tok en pause i 2017, som endte med en utmelding i 2018. Det førte igjen til at den nyopprettede muslimske paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk Norge og Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge fikk observatørstatus i påvente av fullt medlemskap.

Dette var også året da STL og KIFO gikk i gang med det store kartleggingsprosjektet av menighetsmangfoldet i Oslo. Med utgangspunkt i «Å leve med tro og livssyn»-heftet utviklet STL en rekke ulike kurs for offentlige ansatte, frivillige organisasjoner og egne menigheter.

Det ble jobbet mye med ny lov i 2017, og STL fikk gjennomslag for sine innsigelser mot forslaget som ble lagt ut på høring dette året.

Dette året ble det også bestemt å legge ytterligere vekt på klimasaken i STL.

2018 Uenighetsfellesskap

Gule vester i Frankrike, fred mellom Etiopia og Eritrea og Bolsonaros valgseier i Brasil var hendelser som preget dette året.

For STL gikk svært mye av 2018 med til videre arbeid knyttet til forslaget om ny lov og stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Arbeidet med strukturendringer fortsatte også. Blant annet ble det vedtatt at de lokale dialoggruppene tilknyttet STL skulle fortsette å være selvstendige organisasjoner.

I Norge intensiverte STL sitt fokus på kurs og aktiviteter rundt temaet fiendtlige holdninger mot jøder og muslimer etter at Holocaustsenteret publiserte sin rapport om dette. En ny chaplaincy-konferanse ble arrangert, samt fagdager for sykehjemsetater i kommune-Norge. Kartleggingsprosjekt til holdninger og aktiviteter i Oslo-menigheter ble utvidet etter at prosjektet fikk støtte fra Oslo kommune.

Arbeidet med ny lov fortsatte for fullt i 2018.

Religions- og livssynslederforumet kom med en offentlig uttalelse til støtte for kvinner og menneskerettigheter på FNs menneskerettighetsdag.

Det omfattende videoprosjektet «Uenighetens fellesskap», som STL samarbeidet med nettsiden Religioner.no om, ble lansert i november.

2019 Utvidelser

Verdens lettelse over at de siste IS-besittelsene ble gjenerobret dette året ble dempet av nyheten om at Tyrkia invaderte kurdiske områder i Syria.

For STL var 2019 preget av utvidelser. Muslimsk dialognettverk Norge (MDN) og Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge ble tatt opp som fullverdige medlemmer av STL etter den obligatoriske perioden som observatører. Sekretariatet ble utvidet. Ytterligere to lokale dialoggrupper, i henholdsvis Bodø og Bærum, ble tilknyttet STL.

Kompetanseheving var viktig i 2019. I Norge ble et nytt masterprogram for livssynsledere lansert av Det teologiske fakultet ved UiO, noe STL hadde arbeidet for i en årrekke. STL videreutviklet også sitt kurstilbud, og utviklet helt nye læringsressurser om negativ sosial kontroll. Kursvirksomheten over hele landet har vært omfattende og bidratt til å øke tros- og livssynskompetansen i så vel offentlige etater som frivillige organisasjoner. Kompetanseheving innad i tros- og livssynssamfunnene har også blitt vektlagt.

Arbeid mot hat og diskriminering ble også prioritert i 2019. STL deltok på høringer om handlingsplan mot diskriminering og rasisme på bakgrunn av etnisitet og religion samt ny handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Hatefulle ytringer på nett har også vært på dagsorden i STL i 2019. Flere store terrorangrep rettet mot gudshus fant sted i 2019. Etter det grufulle angrepet mot to moskeer i Christchurch i New Zealand ble det for første gang arrangert en solidaritetsaksjon med emneknaggen #tryggibønn for å vise solidaritet med de som ble rammet, såvel som med våre muslimer. Da terroren rammet kirker i Sri Lanka ble en ny solidaritetsaksjon arrangert. Den siste #tryggibønn-aksjonen ble spesiell ettersom den fant sted etter et angrep på Al-Noor Islamic Centre Bærum.

En annen aksjon fant sted da Religions- og livssynslederforumet i STL stilte seg samlet bak et opprop om å sikre barn av norske IS-mødre medisinsk hjelp og beskyttelse. Denne kampanjen fikk emneknaggen #hentbarnahjem.

Vedtaket fra 2017, om å øke klimaengasjementet i STL, har blitt fulgt opp gjennom deltakelse i en rekke arrangementer i løpet av 2019, i samarbeid med blant annet Interreligiøst klimanettverk og Klimapilegrim. En delegasjon med STL-medlemmer var tilstede på det store klimatoppmøtet i Madrid ved årets slutt.

Mye av 2019 har gått med til arbeidet med stortingsmelding om og proposisjon til trossamfunnslov. Proposisjon og stortingsmelding kom sommeren 2019. Særlig viktig var høringen i Familie- og kulturkomiteen 12. desember.

Så vel som andre relevante lover og forskrifter på tros- og livssynsfeltet. Ikke minst vakte debatten rundt det såkalte ørekravet i passforskriftene en del oppmerksomhet i media. For brukere av religiøse hodeplagg er dette kravet problematisk, og STLs standpunkt er at det er unødvendig og ikke bedrer samfunnsikkerheten.

Vi går nå inn i et nytt og spennende tiår. Allerede i 2020 har vi mye i vente. Ikke minst skal en splitter ny trossamfunnslov endelig vedtas.