Det skal være trygt å være jøde! #tryggibønn

Gårsdagens angrep mot en synagoge i Tyskland er nok et eksempel på at guds- og forsamlingshus er blant terroristers aller fremste mål. Gjerningsmannen var høyreekstrem, og hadde hans forsøk på å bryte seg inn i synagogen, hvor menigheten var samlet for å feire jom kippur, kunne tapstallene blitt svært store.

Det klarte han ikke, men skjøt istedet mot mennesker utenfor og drepte to av dem. Angrepet har rystet tros- og livssyns-Norge. At vi nylig har opplevd et angrep av samme type her hjemme, mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum, gjør nok også at angrepet føles nært.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, hadde følgende å si etter angrepet:

– Dette angrepet på en jødisk menighet, samlet for å feire en av sine viktigste helligdager, er helt forferdelig. Vi vil uttrykke vår dypeste solidaritet og medfølelse med ofrene, og forsikre våre jøder om at vi står sammen med dere i denne tragedien. Dessverre ser vi igjen at det ennå er langt frem til en verden hvor alle er trygge i bønn.

Det mosaiske trossamfunn har gitt uttrykk for at de etter en lang periode med helligdager har behov for ro, slik at de ikke ønsker oppmerksomheten som følger med en fysisk #tryggibønn-markering utenfor synagogen. De er imidlertid takknemlig for alle støtteerklæringene som har kommet etter angrepet i Tyskland.

Her er noen av solidaritetshilsenene fra STL-medlemmer etter terroranslaget.

Norge kristne råd skriver: «I dag, på Yom Kippur, den store forsoningsdagen. Den helligste dagen for det jødiske folk, en dag hvor tilgivelse og kjærlighet er i sentrum, kommer beskjeden om angrep på en synagoge i Tyskland. Minst to personer er drept, og flere såret etter at en mann med automatgevær åpnet ild ved synagogen. Vi vil uttrykke vår dypeste solidaritet og medfølelse med ofrene. Vi står sammen med jødene. Vi vil kjempe mot den økende antisemittismen. Det skal være trygt å være jøde! #tryggibønn».

Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, skriver: «Så har det skjedd enda en gang. Angrep ved synagogen i Halle i Tyskland er rystende nyheter. Jøder blir beskutt og drept i sitt eget land. Min dypeste medfølelse går til det jødiske felleskapet i vårt land som særlig blir sterkt berørt av de grusomme hendelsene. For oss alle vekker det gru og avsky og er på ny en vond påminnelse om at vi fortsatt må stå sammen og kjempe mot antisemittisme og rasisme.»

Muslimsk dialognettverk Norge skriver: «Vi er sjokkerte og rystet av terrorangrepet. Vi uttrykker vår solidaritet med det jødiske samfunnet, både i Tyskland og spesielt i Norge. I over 20 år har vi hatt et godt samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund. Våre bønner og tanker er med alle de berørte. Vi fordømmer antisemittisme og islamofobi og krever fra europeiske land å ta tak i dette grundig.» #tryggibønn

Rabita-moskeen skriver: «Vi er sjokkerte og rystet av terrorangrepet. Vi uttrykker vår solidaritet med det jødiske samfunnet, både i Tyskland og spesielt i Norge. I over 20 år har vi hatt et godt samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund. Våre bønner og tanker er med alle de berørte. Vi fordømmer antisemittisme og islamofobi og krever fra europeiske land å ta tak i dette grundig.» #tryggibønn

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd og styreleder i Norges kristne råd, skriver: «Medfølelse og forbønn for den jødiske menigheten. Dypt tragisk og helt forkastelig angrep. Vi står sammen med jødene og andre troende i #tryggibønn»

Islamic Cultural Centre skriver: «Vi oppfordrer muslimer i Norge til å vise ekstra støtte til sine jødiske naboer, kollegaer og klassekamerater.» #tryggibønn

Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Den norske kirke, skriver: «Forferdelig angrep ved synagoge i Tyskland på den viktige jødiske høytidsdagen Yom Kippur. Avskyelig. Alle må kunne være #tryggibønn. Medfølelse med alle berørte og særlig det jødiske fellesskapet.»

Kirkelig dialogsenter Oslo skriver: «I dag skjedde det igjen, et angrep mot mennesker i bønn. Skytingen skjedd på Jom kippur – en av de viktigste helligdagene i den jødiske kalenderen. Vår dypeste medfølelse til de som er berørt og har mistet noen i dette angrepet. Alle skal være #tryggibønn. Vi har en jobb å gjøre mot dette hatet.»

Holistisk forbund skriver: «Varme tanker går til de berørte og etterlatte etter angrepet på et jødisk forsamlingshus i Tyskland.»

Dette er kun et utdrag av solidaritetshilsener fra våre medlemmer til våre jøder. Medlemmene av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn står sammen i gjensidig støtte når en av oss rammes.

 

Nytt nasjonalbudsjett: STL får videreført støtte fra 2019

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem i dag. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har mottatt 4, 85 millioner kroner i støtte fra Barne- og familiedepartementet (Norge).

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er glad for at det økonomiske grunnlaget for å arbeide videre mot visjonen om et livssynsåpent Norge er tilstede også i året som kommer:

– Vi er godt fornøyd med at fjorårets støtte ble videreført. Det gode samarbeidet mellom ulike tros- og livssynsretninger i Norge, som er dyrket frem gjennom flere tiår, er både spesielt og verdifullt. Retter vi blikket ut mot verden ser vi at det slett ikke er noen selvfølge at vi har det slik her til lands. Nytteverdien av dette samarbeidet er ikke lett å kvantifisere, men at det er med på å bidra til mindre friksjon i samfunnet og gjør det enklere å finne gode løsninger for alle – uansett livssynsbakgrunn – synes imidlertid å være ganske åpenbart. Samfunnet får med andre ord mye igjen for disse midlene.

Nasjonalbudsjettet for 2020 finner du her på Regjeringen.no.

Snublesteiner til minne om holocaustofre ble vandalisert under rosh hashana

Denne helgen var starten på den jødiske nyttårsfeiringen, rosh hashana. Det er en gledelig tid for norske jøder, såvel som jøder verden over.

Lite gledelig var imidlertid hærverket utført mot snublesteiner i Waldemar Thranes gate, bare et kort stykke fra synagogen i Oslo. Fire snublesteiner var dekket til med svart maling.

Vi vet ikke hva motivet for vandalismen var, men effekten er at snublesteinene, som er ment å minne om ofrene for nazistenes jødeforfølgelser, ikke lenger synes.  773 jøder ble deportert fra Norge i 1942 og -43. Kun 38 av de deporterte jødene overlevde.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, har følgende å si om hærverket:

– Snublesteinene er ment å hindre oss i å glemme den ubegripelige tragedien som rammet våre jødiske landsmenn under andre verdenskrig. Hærverket like ved synagogen i Oslo kan oppleves som et forsøk på å tilsløre den. Å dekke til snublesteinene med spraymaling har imidlertid motsatt effekt. Det minner oss ikke bare om de tragiske hendelsene som fant sted i vår nære fortid, men styrker oss også i oppdraget om å bekjempe antisemittisme i dag.

Snublestein-prosjektet ble utviklet av den tyske kunstneren Gunter Demnig, og de første steinene ble lagt ned i 1993. Siden har prosjektet spredt seg til flere europeiske land, ifølge Jødedommen.no. I 2010 kom snublestein-prosjektet til Norge.

Snublestein-prosjektet har sin egen nettside, Snublestein.no. Her kan du lese mer om menneskene steinene minner oss om. På siden er det også et eget skjema hvor man kan rapportere om skader på snublesteiner.

Foto av Birgitte Lerheim.

STL-samfunn på høring i Oslo kommunes tros- og livssynsutvalg

Oslo kommune har opprettet et tros- og livssynsutvalg, ledet av Trond Bakkevig. STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, er nestleder. Utvalgets mandat er å gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk, og komme med anbefalinger til hvordan samarbeidet mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene i hovedstaden kan forbedres.

Arbeidet i utvalget er nå i gang, og 3. september var representanter fra de fleste medlemssamfunnene i STL, innom utvalget på høring. Der skulle de fortelle om sine utfordringer slik at utvalget kunne få en oversikt over dem.
Mange tros- og livssynsrepresentanter fortalte om et godt samarbeid med kommunen. Det manglet likevel ikke på utfordringer.

Ett av problemene som gikk igjen hos flere samfunn var vanskelighetene med å skaffe seg lokaler. Både til drift, men også til seremonier som samler mange mennesker i korte perioder. Det er kostbart og i blant setter bygningsreguleringer begrensninger for hvilke lokaler som kan tas i bruk til slike formål. Noen opplever også å møte skepsis av utleiere når de forsøker å leie lokaler til seremoniell bruk.

Et annet problem, som ble tatt opp av katolikkene, var vanskelighetene med å skaffe seg oversikt over medlemmer som befant seg eksempelvis på syke- og pleiehjem, slik at de kunne gi dem det tilbudet de trengte. I de tilfellene hvor man visste hvor ens medlemmer befant seg fungerte det godt, men de man ikke kjente til forble usynlige.

Ønsket om større beredskapsbevissthet ble også tatt opp. Nylige hendelser har vist at det ikke bare er utenlandske guds- og forsamlingshus som kan bli angrepet, og brann er alltid en risiko på steder hvor mennesker samles.
Ingrid Rosendorf Joys, som er nestleder i utvalget, hadde følgende å si etter høringen:

– Det er avgjørende for Oslos kommunes tros- og livssynsutvalg å få innspill fra de mange tros- og livssynssamfunnene som finnes i kommunen. Det er samfunnene selv som vet hva som fungerer, er utfordrende og som kan bli bedre. Kifo og STL samarbeidet i fjor høst om å få oversikt over hvilke tros- og livssynssamfunn som finnes i Oslo. Resultatet ble en liste med nesten 200 ulike menigheter og forsamlinger. Disse har svart på en undersøkelse som Kifo nå er i gang med å analysere.

KIFO har nå mottatt midler til å analysere dataene fra undersøkelsen. Sammen med høringene, vil det danne grunnlaget utvalget baserer sin evaluering og anbefalinger på.

Les også: Nytt utvalg skal bidra til at Oslo får en helhetlig tros- og livssynspolitikk

Foto: Senaid Kobilica.

Tros- og livssynsinkluderende konformasjon på slottet

Prinsesse Ingrid Alexandra, ble konfirmert i Den norske kirke på lørdag. Samarbeidsrådet for tros- og livsssynssamfunn (STL) var tallrikt representert ved anledningen gjennom styreleder Britt Strandlie Thoresen, generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, ungdomsrepresentant Yasmine Fatima Angell Morchid fra Muslimsk dialognettverk Norge, Martin Bao Anh Vo – styremedlem i Norges Unge katolikker, Iver Daaland Åse – sentralstyremedlem i Humanetisk Ungdom.

Videre var Den norske kirke, som også er medlem i STL, representert ved: preses i Bispemøtet, biskop Helga H. Byfuglien, biskop Kari Veiteberg, domkantor Kåre Nordstoga, prost i Asker, Tor Øystein Vaaland, sokneprest i Asker, Karoline Astrup, leder Kristin Gunleiksrud Raaum – Kirkerådet, leder Silje Håve Smørvik – Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål, Ufung, biskop emeritus Gunnar Stålsett og Unn Stålsett.

Selve seremonien fant sted i slottskapellet. Etter seremonien ble det lunsj på Slottet. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gav prinsessen et sett med fuglefigurer, ulike i størrelse og utseende, som et symbol på mangfold.

Kongehuset bygger opp om det livssynsåpne samfunnet

Norge blir stadig mer tros- og livssynsmangfoldig. Det er kongehuset seg svært bevisst, noe de har vist ved en rekke anledninger. Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, hadde følgende å si etter konfirmasjonen:

– Det var flott at tros- og livssynsmangfoldet i rikt monn fikk delta på konfirmasjonen til H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra. Kongefamilien har gjennom mange år vist tydelig at de er kongefamilie for hele vårt mangfoldige land. I 2015 var representanter fra bredden av tros- og livssynssamfunn på Gjestebud på Slottet og STL-representanter er inkludert i nasjonale begivenheter. Både Kongeparet og Kronprinsparet har ved en rekke anledninger deltatt på arrangement hos tros- og livssynssamfunn, også ved såre og krevende anledninger. Dette viser på en god måte at tro og livssyn har og skal ha sin naturlige plass i vårt livssynsåpne samfunn.

Så langt i 2019 har kronprinsen vært tilstede ved lanseringen av det nye masterprogrammet for religiøse ledere ved Det teologiske fakultet ved UiO. Kongen deltok på rekviemmessen for de terrorrammede på Sri Lanka, og kronprinsen besøkte dessuten Al Noor Islamic Centre for å vise sin solidaritet etter terrorangrepet i Bærum.

Illustrasjon: Digitalfaksimile fra Nrk.no.

Hva mener våre tros- og livssynssamfunn om det å motta statlige tilskudd?

Kommunevalget i 2019 er like om hjørnet. Ett av de tros- og livssynspolitiske spørsmålene som har vært mest diskutert i år er tilskuddet til tros- og livssynssamfunn.

Ønsker du å vite hva representanter fra 19 ulike STL-samfunn mener om dette spørsmålet kan du høre dem fortelle om det i videoene nedenfor.

Denne samlingen videoer er hentet fra Uenighetens fellesskap-prosjektet som ble lansert 20. november 2018. Videoene ble produsert av Religioner.no i samarbeid med STL. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn planlegger nå en utvidelse av dette prosjektet som vil fordoble UF-arkivet. Denne gangen er det STL som vil stå for produksjonen av videoene i samarbeid med Religioner.no.

Lenker:

 

Hva mener tros- og livssynssamfunn i STL er en optimal fordeling av goder og plikter?

Politikk handler i vesentlig grad om fordeling. Nå nærmer kommunevalget 2019 seg og mange velgere er på jakt etter informasjon om hva de ulike politiske partiene mener om fordeling av goder og byrder, rettigheter og plikter.

Slik informasjon finner man lite av på Trooglivssyn.no. Her kan du imidlertid høre representanter fra 11 av tros- og livssynssamfunnene som er medlem av STL fortelle om sitt syn på fordeling. Spørsmålet om hva som er en optimal fordeling er riktignok bortimot umulig å svare på, særlig i korte videoer, men representantenes besvarelser gir likevel en idé om hvordan de ulike samfunnene tenker rundt denne problemstillingen.

Denne samlingen videoer er hentet fra Uenighetens fellesskap-prosjektet som ble lansert 20. november 2018. Videoene ble produsert av Religioner.no i samarbeid med STL. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn planlegger nå en utvidelse av dette prosjektet som vil fordoble UF-arkivet. Denne gangen er det STL som vil stå for produksjonen av videoene i samarbeid med Religioner.no.

Norske tros- og livssynsledere: Hent barna hjem!

Et samlet lederskap fra hele bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge støtter oppropet hent barna hjem, initiert av Knut Vollebæk om at de norske barna innestengt i leirer i Syria må få komme til Norge.

– Vi oppfordrer regjeringen til å hente hjem de norske barna og deres mødre som ber om det. De juridiske og sikkerhetsmessige utfordringene må løses, men barna må på humanitært grunnlag få den medisinske hjelpen de trenger nå.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, påpeker at det er første gang Religions- og livssynslederforumet uttaler seg samlet om en konkret sak:

– Dette oppropet er historisk i den forstand at lederforumet aldri tidligere har uttalt seg samlet om en spesifikk problemstilling av denne typen. Det skyldes naturligvis at situasjonen for disse barna er så prekær – de risikerer å dø om de ikke blir hentet hjem.

Religions- og livssynslederforumet har møtt hverandre jevnlig over ti år og har tatt opp ulike etiske problemstillinger. Lederforumet er tilknyttet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og har følgende medlemmer:

Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund – The Jewish Community in Oslo
Bernt Eidsvig biskop i Oslo Katolske Bispedømme.
Senaid Kobilica, styreleder i Muslimsk Dialognettverk
Preses Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet i Den norske kirke
Zahoor Ahmad Ch., leder i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn
Lilli Martine Lerstad fra Baha’ier i Norge
Bhante Manirathana Thero, hovedmunk fra Buddhistforbundet
Jitender Singh fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhsamfunnet)
Kari Bansal, styreleder i Holistisk Forbund
Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund
Tarjei Pedersen stavspresident i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Kristine Høiland, prest i Kristensamfunnet.
Berit Hagen AgøyNorges Kristne Råd
Surinder Nath Joshi, leder i Sanatan Mandir Sabha (hindu)

#hentbarnahjem

Pakistansk nasjonaldagsfeiring preget av moskéangrepet

Den pakistanske nasjonaldagsfeiringen i Oslo var i år preget av terrorangrepet i Bærum. Det som kunne ha blitt en forferdelig tragedie ble avverget av at to eldre menn fra Al-Noor Islamic Centre, Mohamed Rafiq og Mohamed Iqbal, grep inn og uskadeliggjorde terroristen.

Angrepet har naturlig nok satt muslimhat på dagsordenen, og mange muslimer har fortalt at de er bekymret for sin sikkerhet. Det har også kommet mange uttrykk for solidaritet og samhold i uken som fulgte. Blant annet har muslimer vist sin omsorg og omtanke for den terrorsiktedes familie.

Norske muslimer har selv opplevd å bli vist solidaritet og støtte fra bredden av norske tros- og livssynssamfunn. Ikke bare i Bærum, men over store deler av landet. Det ønsket arrangørene av den pakistanske nasjonaldagsfeiringen, ved Khalid Masoud, å takke for. 

Styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Britt Strandlie Thoresen, var derfor invitert til feiringen som representant for alle de ulike tros- og livssynssamfunnene som har møtt opp for å vise samhold med våre muslimer. Hun ble overrakt blomster og et diplom.

Strandlie Thoresen holdt en tale hvor hun gjorde det klart at de femten tros- og livssynsorganisasjonene i STL så på det som en selvfølge å støtte opp når noen blir utsatt for noe så alvorlig som våre muslimske venner ble utsatt for i helgen. Alle skal føle seg trygge i bønn. Strandlie Thoresen beskrev feiringen slik:

«Det var et høytidelig arrangement i Samfunnsalen i Oslo med Khalid Masoud som leder. Gjester fra inn- og utland holdt taler, nasjonalsangen ble sunget og byrådsleder Raymond Johansen var blant talerne som også minnet om det forferdelige som har skjedd sist helg og som manet til samhold og takket de pakistanske innbyggerne for deres bidrag til det mangfoldige Oslo.»

 

Solidaritetshilsen og innledning til #tryggibønn-aksjonen i Bærum

Et hundretalls mennesker møtte opp til solidaritetsaksjonen i Bærum i dag, med emneknaggen #tryggibønn. Den fant sted utenfor Thon hotell i Sandvika, hvor menigheten i Al-Noor Islamic Centre feiret eid. Representanter fra en rekke norske tros- og livssynssamfunn var tilstede for å vise sin støtte.

Regjeringen var representert ved Erna Solberg og Jan Tore Sanner. Abid Raja var tilstede på vegne av Venstre, og Lisbeth Hammer Krogh representerte Bærum kommune.

Innledende hilsen

Styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) holdt en innledende appell på markeringen:

«Velkommen til dette arrangementet i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Mitt navn er Britt Strandlie Thoresen og jeg er styreleder i STL.

STL har det siste året markert for å vise solidaritet og omtanke som trosfeller har vært utsatt for, når de alvorlige hendelsene skjer rundt og i hellige steder. I Christ Church, New Zealand, og senest i Sri Lanka. Nå har det hendt også her i Norge – i Bærum – i en moské, Al-Noor Islamic Centre på Skui.

Vi ønsker å vise vår støtte, varme, solidaritet og omtanke til de berørte muslimer i Norge. Ens hellige rom bør og skal være et trygt sted å vise sin hengivenhet overfor det som er større enn en selv gjennom bønn. Derfor er #tryggibønn det vi ønsker å bidra med nå og er glad for at vi kan gjøre det sammen her.»

Solidaritetsbrev til Al-Noor Islamic Centre 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har også sendt et solidaritetsbrev til den rammede moskeen. Den kan du lese her:

«Kjære Al-Noor Islamic Center. Kjære alle norske muslimer.

I dag samles dere for å feire id al-adha, avslutningen på pilegrimsfeiringen til Mekka. Gårsdagens angrep har satt en utrygghetens ramme rundt det som skal være en gledelig feiring.

Slik skal det ikke være. Alle skal være trygge i bønn. Uansett hvor. Uansett tro. Veien frem mot dette målet er lang, men middelet vi når det med er samhold.

Norske muslimer har vist sin solidaritet med andre trossamfunn som har blitt rammet av angrep mot sine gudshus. Da den jødiske synagogen i Oslo ble beskutt i 2006 kom muslimske ledere på besøk til synagogen. I 2015 slo muslimske ungdommer ring rundt samme synagoge for å ta avstand fra jødehat. Og da kirker på Sri Lanka nylig ble bombet stilte norske muslimer opp i solidaritet med kristne.

Vi vet at det finnes muslimhat i det norske samfunnet. Det er dokumentert. Vi er oss også bevisst at vi må bekjempe det. Det er mange gode krefter i Norge som arbeider sammen om dette.

I dag er vi her for å vise at vi står sammen med dere i denne vanskelige tiden, så vel som i årene som kommer. Dette angrepet endte heldigvis ikke med like stort tap av menneskeliv som moskeangrepene i New Zealand. Fremfor å senke skuldrene fordi det kunne gått så mye verre, bør dette være en vekker for oss alle.

Vi må bekjempe hatet. Vi må ta sikkerheten på alvor, i samarbeid med politiet. Og vi må fortsette å vise samhold.

Som det ble sagt ved #tryggibønn-aksjonen etter Christchurch-angrepene: «Dersom vi står sammen har terroristene ingen sjanse».

Vi håper dere er i stand til å hygge dere på dagens id-feiring på tross av angrepet. At dere kan hente trygghet fra vissheten om at hele tros- og livssyns-Norge står bak dere.

Veien frem mot en hel verden hvor alle er #tryggibønn kan virke fjern, men at det skal være mulig å samles til bønn i Norge uten å frykte for livet, må vi tro er mulig.

Med ønsker om en god og trygg eid-feiring, hilsen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, ved generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.»