Til riksadvokaten: Trekk tilbake begrunnelsen for henleggelse av jødehets fra konsertscene

I 2018 ropte rapperen Kaveh «fuck jøder» fra en scene i Oslo under en gatematfestival. Det var ikke første gang artisten har ytret seg på denne måten om jøder.

Riksadvokaten har henlagt saken og begrunnet det med at utsagnet kan tolkes som en kritikk av staten Israel.

Samarbeidsrådet mener det er svært uheldig å omtale hets av jøder som legitim Israel-kritikk og ber riksadvokaten trekke tilbake denne formuleringen.

Torsdag 4. april sendte STL, ved styreleder Britt Strandlie Thoresen, følgende brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch:

Riksadvokaten må trekke tilbake sin begrunnelse for å henlegge saken mot rapperen Kaveh.

I juni 2018 opptrådde rapperen Kaveh på en gatematfestival i Oslo for et familiepublikum på St.Hanshaugen. Han begynte med å spørre publikum om det var noen muslimer til stede og ønsket dem eid mubarak. Så spurte han om noen var kristne, før han spurte om noen var jøder. Etter en liten pause sa han «fuck jøder». Etter en pause til, hvor det var negative reaksjoner fra publikum, sa han «neida, bare kødda».

Kaveh ble politianmeldt for hatefulle ytringer av Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk Senter. Statsadvokaten besluttet: Intet straffbart forhold anses bevist, med denne begrunnelse:

«Det er påtalemyndigheten i politiets vurdering at denne ytringen ikke rammes av straffeloven § 185, ut ifra den sammenheng at det ble fremsatt i, jf. dommen i Rt. 2012 s. 536 avsnitt 17 flg. Det vises til at Kholardi umiddelbart etter fremsettelsen av ytringen uttalte at han fremsatte den som en spøk. Videre vises det til at han i avhøret av ham forklarte at ordet «fuck» er en del av dagligtalen hans. Det er undertegnedes vurdering at både konteksten uttalelsen er fremsatt i og måten den er fremsatt på gjør at den faller innenfor ytringsfrihetsrommet artister og utøvende kunstnere har til å fremsette provoserende og satiriske uttalelser eller lignende.»

Kaveh var også anmeldt for å ha skrevet «fuckings jøder er så korrupte» på sin egen Twitter-profil. Heller ikke dette ble ansett som straffbart.

Saken ble klaget videre til Riksadvokaten, og riksadvokat Tor-Aksel Busch begrunner sin endelige henleggelse av saken slik:

«Riksadvokaten har realitetsbehandlet klagene … idet sakene gjelder forhold av stor viktighet og av prinsipiell karakter.» «Utsagnet «fuck jøder» i Stensparken ble uttalt offentlig med et betydelig negativt og stigmatiserende potensial, og rammer utvilsomt de beskyttelsesverdige interessene som straffebestemmelsen skal verne. Det faktum at ytringen fremføres med mange tilhørere og barn til stede under en konsert og vanskelig kan tilbakevises, gir den særlig stor gjennomslagskraft. Når riksadvokaten likevel har kommet til at nevnte ytring ikke er straffbar, har det blant annet sammenheng med at utsagnet kan ha iboende tvetydighet. Det retter seg tilsynelatende mot jøder, men kan også sies å ha staten Israel og misnøye med den politikk som der føres som adressat. Utsagnet ble forøvrig dementert kort tid etter at det var uttalt, og dette må også vektlegges».

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) vil sterkt beklage den begrunnelse riksadvokaten her har gitt for sin henleggelse av saken. Det var intet i konteksten som tilsa at utsagnet dreide seg om et utenrikspolitisk tema. Dette var en gatematfestival for familier. Det var ingen form for politisk debatt. Anne Christine Kroepelien, leder for bydelsutvalget som stod for arrangementet, uttalte at «Det er ikke sånn vi skal ha det i bydelen. Dette er et arrangement hvor poenget nettopp er mangfold og inkludering. Målet var å være sammen i fellesskap, og antisemittisme er nøyaktig det motsatte av det vi ønsker.» Konteksten var videre at Kaveh nevnte muslimer, kristne og jøder, altså religiøse tilhørigheter.  Dette gir rammen for eventuelle tolkninger av utsagnet. Intet i forholdene ellers antydet at det var en utenrikspolitisk meningsytring. Riksadvokaten skaper koblingen mellom jøde og Israel av eget tiltak, uten støtte i det som ble ytret. Det er uforståelig og sterkt beklagelig at riksadvokaten velger å tolke «jøder» som synonymt med «Israel» og at denne påståtte muligheten er med og begrunner henleggelsen.

Det er anti-semittiske holdninger i det norske samfunnet og regjeringen bruker en god del ressurser for å bekjempe dette.  Ett av problemene her er å skille mellom legitim kritikk av Israel og anti-semittisme.  Ved sin prinsipielle uttalelse åpner riksadvokaten for at klart anti-semittiske utsagn blir omdefinert til legitim politisk ytring, selv når det ikke er noe i omstendighetene som kan forsvare en slik slutning. Det er også svært betenkelig at Oslo politidistrikt fremstiller det som formildende eller frifinnende at nedsettende ord og uttrykk er en del av dagligtalen.  Nettopp i slike tilfelle er det viktig å fastslå det utillatelige ved slik språkbruk i det offentlige rom.  Den logiske konsekvensen av påtalemyndighetens argumentasjon er at rasistiske uttrykk fra et nazi-miljø er greit fordi det er en del av deres dagligtale.

Vi skal ha stor takhøyde for politiske meningsytringer, også om Israel.  Men STL vil advare mot at rasistiske ytringer blir omdefinert til mulige legitime politiske meninger og derved åpner for spredning av rasisme og anti-semittisme i ly av ytringsfriheten.

STL oppfordrer riksadvokaten til å trekke tilbake denne delen av hans begrunnelse for henleggelse av saken.

Med vennlig hilsen,

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn v/Britt Strandlie Thoresen, styreleder.

Bekymret for økt muslimfiendtlighet

Norges institusjon for menneskerettigheter leverte i dag sin årlige rapport til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

På lanseringsseminaret ble det også avholdt en paneldebatt med tittelen: «Hvor trykker egentlig menneskerettighetsskoen?» I panelet satt likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm, barneombud Inga Bejer Eng, advokat hos Regjeringsadvokaten Marius Emberland og Jon Peder Egenæs, som er generalsekretær i Amnesty International Norge.

Hanne Inger Bjurstrøm gav uttrykk for bekymring for voksende muslim- og jødehets i Norge. Den norske muslimfiendtligheten er ikke noe isolert fenomen her til lands, ifølge likestillings- og diskrimineringsombudet, men er knyttet opp mot bredere strømninger ute i Europa.

Det må vi ta må alvor, mente Bjurstrøm, og gitt at vi kan se hvorhen det bærer bør vi forsøke å være i forkant av denne utviklingen. Bjurstrøm mente muslimfiendlighet burde inn i den nye handlingsplanen mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.

STL tar utviklingen på alvor

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys mener STL må ta denne utfordringen på alvor. En nylig undersøkelse fra HL-senteret dokumenterer at det finnes muslimfiendtlige holdninger.

I STL er vi oppmerksom på denne utviklingen, og vi kommer til å arbeide med dette spørsmålet i tiden fremover.

Ingrid Rosendorf Joys forteller at hun er glad for at likestillings- og diskrimineringsombudet tok opp temaet på lanseringsseminaret.

Det var nettopp bekymringen for et økende press mot den muslimske minoriteten som var bakgrunnen for #tryggibønn-aksjonen hvor religions- og livssynsledere fra alle STLs medlemsorganisasjoner stilte opp i solidaritet med norske muslimer etter terrorangrepene på New Zealand.

Nytt utvalg skal bidra til at Oslo får en helhetlig tros- og livssynspolitikk

I dag offentliggjøres sammensetningen av, og mandatet til, det nye tros- og livssynsutvalget i Oslo kommune.

Det skjer på bakgrunn av et vedtak fattet i bystyret 31.1.2018, hvor byrådet ble bedt om å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk, og fremme forslag til en mer helhetlig politikk på feltet.

Begrunnelsen byråden for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen (AP), gir for opprettelsen av utvalget er de store endringene i tros- og livssynslandskapet i Norges hovedstad. Det opprettes stadig nye tros- og livssynssamfunn, Den norske kirke er ikke lenger statskirke og Oslo kommune utbetaler i dag støtte til hele 729 tros- og livssynssamfunn, hvorav flertallet riktignok holder til utenfor Oslo, men har medlemmer bosatt i byen.

Det er et behov, ifølge byråden, for å få en bedre oversikt over tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Ikke bare fordi det utbetales tilskudd fra kommunen til tros- og livssynssamfunnene, men også innholdet i kommunale tjenester, bistand eller tilbud i kriser, involvering i byutvikling og planarbeid trekkes frem som eksempler på områder som kan være viktig i tros- og livssynspolitikken.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Institutt for religions-, livssyns- og kirkeforskning (KIFO) har alt utarbeidet en oversikt over tros- og livssynssamfunn i Oslo. Den vil bli et viktig verktøy for utvalget i deres arbeid med å utforme forslag til en samordnet og helhetlig politikk på tros- og livssynsfeltet i byen.

Hvem skal sitte i utvalget?

Utvalget skal ledes av Trond Bakkevig, tidligere prost i Den norske kirke. Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, blir nestleder i utvalget.

Resten av utvalget består av direktør i Gravferdsetaten Lene Mürer, Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, Omar Gilani ved Senter for flyktningekompetanse og integrering i Bydel Gamle Oslo, Sumeet Singh Patpatia fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji Oslo, generalsekretær i HEF, Trond Enger og Djamel Selhi fra Rabita.

Hva Ingrid Rosendorf Joys tenker om det nye tros- og livssynsutvalget kan du høre henne fortelle om i videoen nedenfor.

Mandat

Byråden ber utvalget komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk som skal ivareta alle kommunens innbyggere og sikre likebehandling i en livssynsåpen by.

Noen av punktene som trekkes frem er å:

  • Foreta en gjennomgang av kommunens tros- og livssynspolitikk i dag.
  • Gjennomgå kommunens praksis i saker eller på områder som omhandler eller er relevant for tros- og livssynssamfunn. Eksempler kan være i kommunale tjenester som barnehage-, skole- og helsesektoren, på beredskapsområdet, samt i kommunale tilbud på eksempelvis kulturfeltet.
  • Gi anbefalinger til hvordan tillitsbyggende tiltak, samarbeid og dialog mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn om samfunnsutvikling og utfordringer kan sikres. Eksempler på områder kan være inkludering, ensomhet og fellesskap, og tros- og livssynsutøvelse.
  • Gjennomgå kommunens rolle i, og oppgave med, å sikre infrastruktur for tros- og livssynsutøvelse.
  • Gjennomgå hvordan tros- og livssynsperspektivet er ivaretatt i Oslo kommunes gravferdsforvaltning.
  • Utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Første møte i utvalget blir 24.4.2019, og utvalget skal utarbeide en rapport som skal leveres til bystyret innen 15.1.2020.

Forsideillustrasjoner: Erlend Sæverud og shutterstock.

Ingrid Rosendorf Joys tale på Kirkemøtet

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, hadde æren av å holde en innledningstale til Kirkemøtet i Den norske kirke. Den er gjengitt i sin helhet i teksten nedenfor:

Kjære venner.

Gratulerer med en strålende åpningsgudstjeneste – man blir oppløftet av å delta i en gudstjeneste som denne, i Nidarosdomen, Norges nasjonalhelligdom.

I sin åpningstale takket Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, STL for #tryggibønn-aksjonen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke dere. Takke Den norske kirke for rollen som storesøster. Storesøster er dere – 30 ganger større enn Den katolske kirke (som er Norges nest største trossamfunn) og 5000 ganger større enn det Mosaiske trossamfunn. Takk for at dere tar ansvar når noen trues, det kan være i asylsaker, det kan være minoriteter og andre svake grupper. Mange av de andre tros- og livssynssamfunnene har ikke de ressursene dere har til å stå opp og gjøre noe, i alle fall ikke i nasjonal skala. Da er dere ofte der, nasjonalt og lokalt, og inviterer inn oss andre. Takk for det.

Så vil jeg takke dere for at dere er og har vært en del av STL helt siden starten. Dnk har alltid vært viktig, og stilt med representasjon på høyt nivå. At majoritetstrossamfunnet er med på denne måten er ingen selvfølge hvis vi ser på interreligiøse råd ellers i Europa og verden forøvrig. Det er riktig og viktig at Dnk er så tydelig med – det skaper tillit mellom minoritet og majoritet. Tillit er samfunnslimet, og sikrer trygge og gode samfunn.

Det går bra i Norge. Mens religionsfriheten innskrenkes over hele kloden, har minoritetene ganske gode kår i landet vårt. Dette er også takket være Dnks insistering på likebehandling sammen med resten av STL. Vi må sammen fortsette å insistere, ikke minst når identitetspolitikken tar overhånd og mennesker blir gjort til sin religion eller sin etnisitet. Da er det viktig at vi står opp, sammen. Mennesker har mange identiteter og skal ikke bli redusert til den ene. Vi ser ofte at «deres identitet», «deres religion eller livssyn» blir satt opp mot «våre kristne verdier» eller «vår kristne kulturarv».

Dette må vi være oppmerksomme på. Vår kulturarv er for alle, og er skapt av alle. Ofte med en pris for minoritetene. Det er 500 år med Dnk og det er 500 år med kristendom før reformasjonen. Kulturarven henter også impulsene fra kulturlivet, fra kunsten, fra fagforeninger, fra idretten og fra naturen. La oss avstå fra å bruke begrepet «kristne verdier» som en motsats til «de andre». Verdiene er ofte universelle, i alle fall ligner de ofte på hverandre på tvers av tro og kultur – selv om de har ulik begrunnelse.

STL har som mange vet vært veldig opptatt av ny lov og stortingsmelding på vårt felt. Det er vi fortsatt. Men noe av det vi bruker mest ressurser på nå er å få livssynsperspektiver inn i hele samfunnet. Dette gjør vi f.eks. ved å arrangere workshops rundt i landet som handler nettopp om «Hvordan vi skal kunne leve med tro og livssyn i Norge». Hva er lov, og ikke lov? Hva er moral og hva er juss? Hvilke rettigheter og hvilke plikter har vi på tros- og livssynsfeltet?

Dette arbeidet handler også om å avmystifisere og bekjempe misforståelser rundt religiøs praksis. Ikke for å misjonere, islamifisere, stoppe eller styrke sekulariseringen, men kort og godt fordi folk og forskning forteller oss at det fremdeles er vanligst å ha en tro, og helt akseptabelt i Norge å velge den bort. Og tro og livssyn må kunne komme naturlig til uttrykk i folks hverdag, der livene leves. Vi ser at politikere er opptatt av dette også i integreringssammenheng. Det er fint, det, samtidig som vi understreker at tros- og livssynsfeltet er et eget felt og ikke kun et instrument i integreringen.

Et livssynsåpent samfunn må villes  STL vil det.

La meg avslutte med å nevne det nye masterstudiet på TF. Dette er en master som handler om lederskap, etikk og samtalekompetanse. Det er en master for studenter fra alle tros- og livssynssamfunn, den er erfaringsbasert, og erfaring fra nettopp tro og livssyn gir poeng. Dette er et godt tilskudd til arbeidet med å få tros- og livssynsperspektiver inn flere steder enn i gudshuset – de som tar en slik utdanning kan f.eks. jobbe på sykehus, i skoleverket eller i kommunene. Og det er en utdanning i likebehandlingens ånd. Det er framtidsrettet og bærekraftig.

Takk for invitasjonen til å være med på åpningen sammen med dere. Jeg ønsker dere et godt kirkemøte!

Fremhevet bilde av Evelyn Andora Pecori.

Hele Norge skal være trygge i bønn

I flere norske byer ble det i forrige uke avholdt solidaritetsaksjoner til støtte for norske muslimer med emneknaggen #tryggibønn. Her får du en oversikt over aksjonene.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Drammen

Det var Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) som aller først tok initiativ til å avholde en solidaritetsaksjon. I Drammen tok aksjonen form av en moskévandring hvor de fremmøtte gikk fra én moské til den neste. Til sammen syv moskeer var #tryggibønnaksjonen i Drammen innom.

I løpet av #tryggibønn-aksjonen fikk DOTL tilbakemeldinger som bekreftet at det var behov for en slik støtte. I en oppsummering av aksjonen skriver de:

«Da jeg så dere måtte jeg stoppe opp og tørke noen tårer», sa ein ung fyr. Ein annan stilte i refleksvest, han var parkeringsvakt og også sikkerheitsvakt, ei ordning som var ny av veka… Han svarte bekreftande da Ragnhild spurte om dei er bekymra: «Ja, absolutt. Og ikke bare vi, muslimer i hele Europa er redde».

DOTLs #tryggibønn-aksjon fikk bred medieomtale. Under følger en oversikt:

Skien

STL Grenland arrangerte #tryggibønn-aksjonen dagen etter Oslo, Drammen og Stavanger. Hele to hundre mennesker møtte opp for å slå ring rundt Skien moské. Det er om lag like mange som møtte opp til #tryggibønn-aksjonen i hovedstaden.

Også #tryggibønn-aksjonen i Telemark fikk mye omtale i lokale medier. STL Grenland var innom NRK og avisene Varden (bak betalingsmur) og Telemarksavisen, skrev om arrangementet.

Faksimile fra artikkelen i Stavanger Aftenblad om #tryggibønn-aksjonen i Stavanger.

Stavanger

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Stavanger (STLS) består av elleve ulike tros- og livssynssamfunn. De valgte også å knytte sin #tryggibønn-aksjon opp mot fredagsbønnen.

Gerd Marie Ådna hadde følgende å si om aksjonen til Stavanger Aftenblad:

– Dette forferdelige skal ikke stoppe fellesskapet og friheten til å tro og be. Derfor er det viktig for oss å uttrykke vår dypeste medfølelse til ofre og pårørende for den grusomme massakren av mennesker i bønn. Vi har stor forståelse for de som opplever usikkerhet og frykt som følge av dette meningsløse hatet. Hat har aldri brakt noe godt med seg, og ondskapen har igjen rammet uskyldige.

Stavanger Aftenblad skrev en fin reportasjeartikkel om #tryggibønn-aksjonen i Stavanger som du kan lese her.

Også Forum for tro- og livssyn i Kristiansand (FOTL) arrangerte en aksjon på torget hvor ordføreren var tilstede. Ta turen innom FOTLs facebookside.

 

Om vi står sammen har terroristene ingen sjanse

Fredag 22.3.2019 var ledere fra alle STLs femten medlemsorganisasjoner samlet i solidaritet utenfor ICC-moskeen på Grønland.

Bakteppet for aksjonen var det grusomme terrorangrepet mot to moskeer i New Zealand, men også de muslimfiendtlige holdningene som er påvist i Holocaustsenterets undersøkelse «Holdninger til jøder og muslimer i 2017», og som bidrar til å skape frykt for at man heller ikke i Norge kan være helt trygg i bønn.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Til sammen møtte om lag to hundre mennesker opp foran moskeen for å ønske menigheten velkommen inn til fredagsbønn, og ta imot dem da de kom ut igjen. Biskop Bernt Eidsvig fra Den katolske kirke holdt en tale på vegne av hele STL inne i moskeen.

Når dere – våre muslimer – opplever økt frykt basert på deres religiøse tilhørighet, ønsker vi å si og vise at vi står sammen med dere. Aksjonen #tryggibønn handler nettopp om det. Vi ønsker å vise dere og omverden at vi står sammen på tvers av tro og livssyn når en av oss blir truet. Min frihet er avhengig av din frihet, og i vårt livssynsåpne samfunn skal alle kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten frykt. Aksjonen #tryggibønn handler om fellesskap og solidaritet på tvers av tro.

Du kan lese hele talen her.

Ordfører Marianne Borgen holdt også en tale i moskeen. I videoen nedenfor kan du høre henne fortelle om hvorfor det var viktig for henne å være tilstede på #tryggibønn-aksjonen.

Human-Etisk Forbund møtte mannsterke opp til aksjonen. Spesialrådgiver i HEF, Bente Sandvig, slo fast at alle skal ha rett til å utøve sin religion og sitt livssyn uten å bli truet. Lars Petter Helgestad fortalte at han fryktet det ville bli bruk for #tryggibønn-plakatene også i fremtiden.

Tros- og livssynsrepresentantene som møtte opp til aksjonen gjorde det på vegne av svært ulike samfunn. Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, leder et samfunn som er stort her til lands og som har liten grunn til å frykte terror. Hun fortalte at hun stilte opp fordi vi i Norge har et fellesskap av tros- og livssynssamfunn som står sammen når slike trusler oppstår. Egil Lothe fra Buddhistforbundet er i en litt annen situasjon. Hans trosfeller har det flere steder vanskelig, men i Norge er det trygt å være buddhist. Det mosaiske trossamfunn er derimot vant med å leve med et høyt trusselnivå også her i Norge, og Michael Gritzman mente det derfor var viktig for ham som jøde å vise at han står sammen med muslimene mot det voksende muslimhatet.

Aksjonen var en demonstrasjon av det usedvanlig gode samholdet norske tros- og livssynssamfunn imellom. Også mellom de ulike muslimske trossamfunnene i Muslimsk Dialognettverk er samarbeidet tett og samholdet sterkt. Senaid Kobilika fra Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina var derfor invitert til ICC-moskeen for å lede fredagsbønnen. Basim Ghozlan fra Rabita var også tilstede, og han hadde følgende å si om #tryggibønn-aksjonen:

Vi må alltid stå sammen for å overvinne alle vanskeligheter. Terroristene har ingen sjanse når vi stiller opp sånn.

Også utenfor kvinneinngangen stod det aksjonister med #tryggibønnplakater. Vi snakket med to av kvinnene som kom ut av moskeen. Najma Abdi Mohammed hadde med seg en stor bukett med roser som hun delte ut til de fremmøtte. Hun fortalte at #tryggibønn-aksjonen fikk henne til å føle seg tryggere. Også Beate von Angell var svært fornøyd med aksjonen. Hun mente den viste hva vi kan få til dersom vi står sammen.

Hele STLs sekretariat var tilstede utenfor ICC-moskeen. Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og spesialrådgiver Anne Sender deler sine refleksjoner om #tryggibønn-aksjonen i videoen under.

Lenker:

 

En hilsen til våre muslimer

På vegne av alle tros- og livssynssamfunnene i STL holdt biskop Bernt Eidsvig fra Den katolske kirke en hilsen til norske muslimer under #tryggibønn-aksjonen 22.3.2019. Hilsenen kan du lese nedenfor.

Av Bernt Eidsvig på vegne av norske tros- og livssynssamfunn i STL

Vi er alle opprørt og fortvilet over terrorhandlingen som fant sted fredag den 15. mars i Christchurch, New Zealand. At mennesker – til og med små barn – samlet til bønn i sitt gudshus blir drept, berører oss alle.

Enda mer påtrengende er det når terrorhandlingen er knyttet opp til det forferdelige anslaget som ble utført i Norge den 22. juli 2011, og er begrunnet i det samme muslimhatet som den gang førte til vårt lands blodigste forbrytelse i fredstid. Og det skjer i en tid hvor mistro mot, og diskriminering av, muslimer øker i hele Europa, Norge inkludert.

Flere tros- og livssynssamfunn opplever at deres tros- eller livssynsfeller i andre land utsettes for angrep i sine guds- eller forsamlingshus. I Norge kan heldigvis de aller fleste praktisere sin tro eller sitt livssyn uten å frykte for sin fysiske sikkerhet.

Enkelte grupper i Norge opplever imidlertid at det er så mange hatefulle ytringer rettet mot deres tradisjon, og at dette går hånd i hånd med negative holdninger i befolkningen. Det gjør at et terrorangrep i utlandet også skaper frykt her hjemme.

Som Norge er New Zealand et land som ikke er i krig. Mennesker med ulik religion lever sammen, med de samme lovfestede rettigheter. Likevel opplevde New Zealand det grusomme terrorangrepet i forrige uke, og vi kan ikke overse at muslimer i vårt land opplever at det er litt mer utrygt å leve ut sin religiøsitet her hjemme. Det er sterkt beklagelig, og det er ikke slik vi skal ha det i vårt livssynsåpne samfunn.

I dagene før terrorhandlingen på New Zealand ble det offentliggjort en forskningsrapport i Norge som peker nettopp på økt diskriminering av muslimer i landet vårt. Våre politiske ledere må si tydelig fra at dette ikke er akseptabelt. Vi vet at det allerede foregår et tverrdepartementalt arbeid om en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag. Like viktig er det å vise motstand i ord og handling.

Når dere – våre muslimer – opplever økt frykt basert på deres religiøse tilhørighet, ønsker vi å si og vise at vi står sammen med dere. Aksjonen #tryggibønn handler nettopp om det. Vi ønsker å vise dere og omverden at vi står sammen på tvers av tro og livssyn når en av oss blir truet. Min frihet er avhengig av din frihet, og i vårt livssynsåpne samfunn skal alle kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten frykt. Aksjonen #tryggibønn handler om fellesskap og solidaritet på tvers av tro.

I samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er vi stolt av at vi lever i et uenighetsfelleskap. Vi anerkjenner hverandres rett til å tro og mene ulikt. Allikevel er det noe vi må enes om, og det er nettopp at alle må forholde seg til de samme demokratiske lovene og at alle har krav på de samme rettigheter demokratiet gir. Samfunnssikkerhet og tillit henger nøye sammen. Alle skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten frykt.

I dag samles vi for å vise vår solidaritet og medfølelse med dere. Da en fransk prest i 2016 ble drept mens han feiret messen, tok dere, våre muslimske venner, kontakt og uttrykte kondolanse og medfølelse med oss. En delegasjon med muslimske ledere kom på solidaritetsbesøk til St. Olav domkirke. Deres medfølelse og menneskelige støtte gjorde et sterkt og varig inntrykk på oss. I dag er det min tur til å gjengjelde gesten. Dessverre, må jeg si. Dessverre fordi terror skjer, og religiøs terror skjer. I Norge inngir det likevel håp at vi står sammen med dere i dag. Ledere fra bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge er tilstede her hos dere, nettopp for å si at i vårt land skal alle være trygg når de utøver sin religion. I vårt samfunn skal alle være #tryggibønn.

STL representerer bredden av norske tros- og livssynssamfunn med sine følgende femten organisasjoner: Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, Bahá’í-samfunnet i Norge, Buddhistforbundet, Den katolske kirke i Norge, Den norske kirke, Det mosaiske trossamfunn, Gurduara Sri Nanak Dev Ji, Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Kristensamfunnet, Muslimsk Dialognettverk Norge, Norges Hindu Kultursenter, Norges Kristne Råd og Sanatan Mandir Sabha.

#TRYGGIBØNN – solidaritetsaksjon for norske muslimer

Førstkommende fredag (22.3.2019 kl. 14.00) arrangerer tros- og livssynssamfunn i Norge en aksjon utenfor Islamic Cultural Centre-moskeen i Oslo.

De brutale terrorangrepene mot muslimer samlet til bønn i New Zealand viser at det å kunne praktisere sin tro eller sitt livssyn i fred uheldigvis ikke er noen selvfølge. Tros- og livssynssamfunnene i STL ønsker å aktivt demonstrere at vi står sammen om retten til å være troende, eller ikke-troende, i trygghet.

Vi er veldig glad for denne støtten, sier imam Senaid Kobilica fra Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina.

Kobilica er leder av Muslimsk Dialognettverk Norge som ble tatt opp som medlemmer i STL i februar i år.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, mener det er viktig at tros- og livssynssamfunnene i STL viser samhold når retten til trygt å kunne utøve ens religion eller livssyn er truet.

Terrorangrepene i New Zealand er et eksempel på hva fordommer og hat mot muslimer kan lede til. Vi ønsker å ta vare på våre muslimer, og gjennom #tryggibønn-aksjonen signaliserer vi at norske tros- og livssynssamfunn står sammen når en av oss opplever seg truet. I det livssynsåpne samfunnet vi skal ha her i Norge skal alle kunne utøve sin tro uten frykt.

Aksjonen vil bestå av en hilsen til norske muslimer, avholdt av biskop Bernt Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme, på vegne av norske tros- og livssynssamfunn. Deretter vil muslimene ønskes velkommen av de fremmøtte når de kommer ut av moskeen etter fredagsbønnen.

Program:

  • 13.45: Oppmøte ved ICC moskeen ved Tøyenbekken 24 i Oslo.
  • 14.00: Bernt Eidsvig holder en hilsen på vegne av tros- og livssynssamfunnene i STL.
  • 14.30: Muslimene ønskes velkommen etter fredagsbønnen.

Ulike lokale dialoggrupper avholder tilsvarende solidaritetsarrangementer i flere norske byer.

STL representerer bredden av norske tros- og livssynssamfunn med sine følgende femten organisasjoner: Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, Bahá’í-samfunnet i Norge, Buddhistforbundet, Den katolske kirke i Norge, Den norske kirke, Det mosaiske trossamfunn, Gurduara Sri Nanak Dev Ji, Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Kristensamfunnet, Muslimsk Dialognettverk Norge, Norges Hindu Kultursenter, Norges Kristne Råd og Sanatan Mandir Sabha.

Representanter fra alle medlemsorganisasjonene vil være tilstede på solidaritetsaksjonen som har emneknaggbenevnelsen #tryggibønn.

Alle er velkomne til å slutte seg til religions- og livssynsledernes solidaritetsaksjon, og være med å slå fast alles rett til å praktisere sin tro, eller ikke-tro, uten frykt for egen sikkerhet.

Lenker:

Hva kan vi forvente av det nye masterprogrammet for religions- og livssynsledere?

Det nye masterprogrammet i ledelse, etikk og samtalepraksis ved Det teologiske fakultet ved UiO er historisk. Det er ikke en religionsutdanning, men et studium som blant annet tar sikte på å utstyre religions- og livssynsledere fra alle tradisjoner med den nødvendige kompetansen til å betjene behovene til ulike samfunnsinstitusjoner innenfor kriminalomsorg-, helse- og forsvarssektoren.

Bevilgningene til programmet kommer fra Stortinget, og det er regjeringen som har bestemt at Universitetet i Oslo skal tilby en slik utdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminster Iselin Nybø representerte regjeringen på lanseringskonferansen (11.3.2019). I videoen nedenfor kan du høre hva hun tenker om det nye masterprogrammet.

Dette studieprogrammet blir særlig viktig for Oslo, Norges mest mangfoldige by. Derfor var det naturlig for ordfører Marianne Borgen å være til stede på lanseringskonferansen.

Hva mener Borgen om Det teologiske fakultets nye studietilbud til religions- og livssynsledere?

Politiet er blant de offentlige etatene som har sett behovet for mer kompetanse om tro og livssyn. Ved Stovner politistasjon har de en egen mangfoldskontakt, Roy Cato Einarsen.

Hvilke tanker gjør han seg om det nye utdanningstilbudet?

Forsvarets personell utsettes for mange påkjenninger av ulik art. Derfor trenger også de religions- og livssynsledere som er i stand til å sørge for de åndelige og eksistensielle behovene til sine menn og kvinner i uniform. Ved siden av de tradisjonelle feltprestene fra Den norske kirke har de alt ansatt en feltimam og en felthumanist.

Vi spurte Norges første felthumanist, Ida Helene Henriksen, om hvilke behov hun tror det nye masterprogrammet vil dekke?

De fleste tilbakemeldingene fra representanter for STLs medlemssamfunn har vært positive. Den mest skeptiske har vært Atle Sommerfeldt, biskop i Den norske kirke.

I videoen nedenfor kan du høre mer om hans betenkeligheter.

Anne Hege Grung, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet ved UiO, har ledet arbeidet med utviklingen av masterprogrammet.

I videoen nedenfor kan du høre henne avklare noen misforståelser rundt masterprogrammet og svare på noen av bekymringene som ble luftet under konferansen.

Masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalekunnskap er nytt og unikt her til lands. Derfor er det ikke underlig om mange ennå sliter med å forstå hva det egentlig går ut på, og hva som gjør det såpass viktig at både kongefamilien, regjeringen og hovedstadens ordfører valgte å være tilstede på lanseringen.

I videoen nedenfor kan du høre dekan ved Det teologiske fakultet ved UiO, Aud Valborg Tønnesen, fortelle om nettopp det.

Er du ennå ikke overbevist om at det nye masterprogrammet er viktig kan du lese generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og spesialrådgiver Anne Senders innlegg: Ny master for tros- og livssynsledere – et samfunnsansvar.

Lenker:

 

Storslagen lansering av nytt masterprogram for religions- og livssynsledere

Mandag 11.3.2019 ble det skrevet et stykke norsk utdanningshistorie da det nye masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis ble etablert.

Utdanningen tar sikte på å heve kompetansenivået til religions- og livssynsledere, og gjøre dem bedre rustet til å levere de tjenestene ulike institusjoner innenfor kriminalomsorg-, forsvars- og helsesektoren etterspør.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Kronprins, statsråd og ordfører

Det er ikke vanlig at et masterprogram ved UiO lanseres med en representant for kongefamilien, en statsråd og hovedstadens ordfører tilstede. Det viser at det ikke er et hvilket som helst masterprogram Det teologiske fakultet har fått på plass, med hjelp fra STL og andre pådrivere. Det er store forventninger knyttet til det nye programmet, og det kom også tydelig frem i innleggene som ble holdt i universitetets Gamle festsal.

Åpningstalen ble holdt av rektor ved UiO, Svein Stølen. Spesialrådgiver i STL, Anne Sender, var konferansier. Hun påpekte at det har vært en lang vei frem til denne historiske dagen:

Det er en stor dag for alle som har jobbet for dette i snart 25 år. Mange i denne salen har for å bruke helgens definerende begrep gått femmila mange ganger.

Innleggene i den første del av konferansen ble holdt av Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning, Aud V. Tønnesen, dekan ved TF, Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL samt Marianne Borgen, ordfører i Oslo.

Rosendorf Joys hadde følgende å si:

–  Denne utdanningen av religiøse ledere som TF nå har etablert er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å komme dette viktige skrittet nærmere likebehandling av mennesker med ulik tro eller livssyn. Når universitetet leverer på sitt samfunnsansvar, er det nå opp til institusjonene å ta sitt ansvar. De må sørge for mangfoldskompetanse og mangfoldig tilfang av menneskelige ressurser.

Førsteamanuensis Anne Hege Grung, fortalte om masterprogrammet hun har arbeidet med ved TF, og som også Oddbjørn Leirvik har bidratt til gjennom en årrekke, og introduserte så de to internasjonale akademikerne som var tilstede på lanseringen. Professor Ataullah Siddiqui fra Markfield Institute of Higher Education i Storbritannia. og professor Su Yon Pak, fra Union Theological Seminary New York delte erfaringer fra sine respektive land.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Panelsamtale

Andre del av konferansen ble innledet med en panelsamtale bestående av representanter for STLs medlemssamfunn. Atle Sommerfeldt, som er biskop i Borg bispedømme, representerte Den norske kirke. Hans Rossiné, representerte Den katolske kirke i Norge. Egil Lothe deltok på vegne av Buddhistforbundet, Senaid Kobilica på vegne av Muslimsk Dialognettverk Norge og Trond Enger representerte Human-Etisk Forbund.

Alle var svært optimistiske og forventningsfulle til det nye studietilbudet, men Atle Sommerfeldt hadde visse reservasjoner. Han var bekymret for at det skulle utvikles en slags «chaplaincy-religion», hvor det ble tatt for gitt at om man har denne utdanningen så kan man betjene eksempelvis sjelesorgbehovene til mennesker fra helt andre tradisjoner enn ens egen.

Gruppearbeid

Konferansens siste del bestod av gruppearbeid. Konferansedeltakerne ble adskilt og jobbet i separate rom inndelt i ulike kompetansefelt som kriminalomsorg, forsvar og helse. Her fikk alle komme med innspill og dele av sine erfaringer innenfor sitt felt.

Anne Sender avsluttet konferansen med følgende ord:

Vi håper alle som har brukt tiden sin på denne historiske markeringen har fått kunnskap og mot til å ta sitt ansvar for å gå neste skritt sammen med oss.

Dersom du vil vite mer om konferansen og høre hva de ulike deltagerne mener om det nye masterprogrammet bør du følge med her på trooglivssyn.no.

Lenker: