Slik var tros- og livssynsåret 2021

2021 er over. Vi tar et tilbakeblikk på et innholdsrikt og uvanlig år for STL spesielt, og tros- og livssynssektoren generelt

2021 var ment å bli året hvor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) feiret sine første 25 år med dialog og samarbeid på tvers av tros- og livssynsskiller.

Feiring ble det, men en fysisk jubileumsfest lot vente på seg. I stedet ble jubileet markert digitalt med gratulasjonshilsener fra kulturpersonligheter, politikere, forskere og ledende skikkelser innenfor tros- og livssynssektoren. Gratulasjonsvideoene kan du se her.

Jubileet ble også markert gjennom kronikker og innlegg i henholdsvis Vårt Land, Dagen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad (kun papir) og Nettavisen.

God stemning tross en meget engasjert debatt om den ny tros- og livssynssamfunnsloven på Arendalsuka. Fra øverst til venstre: Kari Henriksen (Arbeiderpartiet), Ingrid Rosendorf Joys (STL), Åslaug Sem-Jacobsen (Senterpartiet) , Kristin Ørmen Johnsen (leder for familie- og kulturkomiteen, Høyre), Jorunn Lossius (Kristelig folkeparti). Åshild Mathisen (Vårt Land) var moderator.

Ny lov – vil den overleve?

Den nye tros- og livssynssamfunnsloven trådte i kraft den 1. januar 2021. STL har jobbet med denne loven i en årrekke, og det var godt å komme i gang med å sette den ut i livet.

Som forventet oppstod det en del praktiske utfordringer, slik vil det alltid være når store endringer finner sted, men disse ble løst fortløpende.

Det var imidlertid også en mulig trussel på horisonten. Opposisjonspartiene hadde ytret seg kritisk mot deler av loven. Ville loven overleve et eventuelt regjeringsskifte?

STL gjorde sitt for å få avklart det, gjennom innlegg og kronikker, så vel som offentlige debatter, som «La loven leve», på Arendalsuka.

Prosjekter

STL har til enhver tid ulike prosjekter gående. To prosjekter, finansiert av Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) ble gjennomført i 2021. Det ene var BRO (Barnevern, religion, oppdragelse). Dette prosjektet har som mål å heve religions- og livssynskompetansen til barnevernansatte, så vel som å bygge bro mellom barnevernsetaten og tros- og livssynsmiljøene.

Det andre prosjektet har tittelen Samhold i mangfold. Det er rettet mot diskriminering på religiøst eller livssynsmessig grunnlag.

I tillegg har STL holdt kurs for å hjelpe til med å profesjonalisere tros- og livssynssamfunnene. Det har vært avholdt kurs i styrevirksomhet, og kurs for veiledere som tar imot skoleklasser og andre besøkende i sine guds- og forsamlingshus.

Skjermbilde fra NRK: Religions- og livssynsledere på det nasjonale minnearrangementet i Oslo spektrum.

Vi må ikke glemme

Terror rammer regelmessig guds- og forsamlingshus i andre land, men vi er ikke forskånet fra terror i Norge heller. Den 10. august 2021 deltok STL på toårsmarkeringen for angrepet på Al Noor Islamic Center i Bærum.

Det største terrorangrepet i Norge fant sted for ti år siden i Oslo og på Utøya. I 2021 ble det markert at det var ti år siden disse grufulle hendelsene. STL var representert på markeringen i Regjeringskvartalet, minnegudstjenesten i Oslo domkirke, og ikke minst det store nasjonale minnearrangementet i Oslo spektrum. Der var ledere fra STLs medlemssamfunn tilstede, og generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, ble intervjuet.

Hele det nasjonale minnearrangementet kan ses her.

Religions- og livssynslederforumet besøkte også Utøya-senteret den 30. november. Der fikk de en omvisning på øya, så vel som en innføring i hvordan senteret arbeider. Les mer om det her.

Den 13. oktober ble Kongsberg rammet av et forferdelig angrep. En mann drepte fem, mennesker og skadet flere andre, med kniv og pil og bue. Like etter angrepet ryktes det at det var snakk om islamistisk terror. Det viste seg at angrepet ble utført av en psykisk syk mann. STL reiste til Kongsberg den 15. oktober for å bistå de lokale tros- og livssynssamfunnene i den vanskelige tiden etter angrepet.

Djamel Selhi og Ingrid Rosendorf Joys i Oslo rådhus like etter etableringen av STL Oslo.

Norge rundt med dialog

I 2021 fikk Norge hele tre nye lokale dialoggrupper tilknyttet STL. Søre Sunnmøre Dialogforum og STL Møre og Romsdal vil sørge for tros- og livssynsdialog på hver sin del av nordvestlandet.

Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at Oslo inntil nå ikke har hatt sin egen dialoggruppe. Det er naturligvis fordi STL sentralt også er lokalisert i hovedstaden, men de lokale utfordringene er såpass store at behovet for en lokal dialoggruppe også i Norges største by måtte møtes.

STL Oslo ble stiftet i Oslo rådhus den 21. oktober 2021. Les mer om det her.

Konferanser og seminarer

STL avholder hvert år flere ulike konferanser og seminarer, selv om pandemien har påvirket avviklingen av disse siden den brøt ut i 2020.

I år gikk derimot flere planlagte arrangementer av stabelen som vanlig. På Arendalsuka var det tilnærmet vanlig drift, med både politisk debatt og religions- og livssynssamtale, dog med noe færre tilskuere på grunn av smitteverntiltakene.

STL arrangerte også et seminar på Pressens hus den 9. november, med tittelen «Fører klikkjag til hatefulle ytringer mot, og diskriminering av religioner og livssyn?». Her diskuterte forskere og representanter fra mediene måten religioner og livssyn blir omtalt i pressen.

Ett av STLs signalarrangementer er årskonferansen mot slutten av året. Denne gangen lød tittelen: «Religion, demokrati og menneskerettigheter». Spørsmålet som ble diskutert var: Gjennomgår verden en vending i autoritær retning, og i så fall, hvordan forholder religioner og livssyn seg til en slik utvikling?

Årskonferansen kan ses i sin helhet her.

Pandemiåret 2021

Som i 2020 ble også 2021 preget av den verdensomspennende covid 19-pandemien.

Den hurtigarbeidende samarbeidsgruppen, bestående av STL, Den norske kirke, Norges kristne råd og Muslimsk Dialognettverk, fortsatte i sin rolle som et bindeledd mellom myndighetene og tros- og livssynssektoren.

STL fortsatte med å spre viktig informasjon til sine medlemssamfunn. I 2021 var det også tid for evaluering av måten pandemien ble håndtert på i vår sektor. Ikke minst var det nødvendig ettersom den regjeringsutnevnte koronakommisjonen kun nevnte tro og livssyn i tre setninger i sin mange hundre sider lange rapport.

STL, med flere andre organisasjoner, bestilte selv en juridisk evaluering av de menneskerettslige aspektene ved koronahåndteringen fra advokatfirmaet Wiersholm. Den var særlig kritisk til forskjellsbehandlingen knyttet til regelen om såkalte fastmonterte seter, som gjorde at eksempelvis kinoer og teatre kunne ta imot mange ganger flere besøkende enn gudshusene.

Wiersholm-rapporten ble blant annet diskutert på et frokostmøte den 30. november.

Lenge så det ut til at vi kunne feire STLs 25-årsjubileum med en fysisk samling mot slutten av året. Det var planlagt å holde festen sammen med HL-senteret, som også feiret jubileum.

Slik skulle det ikke bli. Smittesituasjonen forverret seg, og det ble derfor besluttet å utsette den fysiske feiringen på ubestemt tid. Maten gikk heldigvis ikke til spille, men ble donert til Fattighuset.

Nytt år, nye muligheter

Vi går i gang med et nytt år. Hvilke håp og forventninger knytter generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, til det nye året?

– Norge er et veldig godt land å leve i for de av oss som tilhører et tros- eller livssynssamfunn. Vårt mål er at det skal bli enda bedre å leve ut sin religion eller livssyn i Norge i det nye året.

Joys legger til:

– Og så er det jo en del ting vi ikke ønsker oss. Fremst av disse er angrep på guds- og livssynshus. Selv om #tryggibønn-aksjonene er oppløftende eksempler på samarbeid og solidaritet på tvers av tros- og livssynsskiller, er det naturligvis å foretrekke at det ikke blir behov for slike aksjoner i fremtiden, slå Joys fast.

– Det var også eksempler på hatefulle ytringer, som da SIAN plasserte et grisehode utenfor Kongsberg moské umiddelbart etter at tragedien hadde rammet byen. Det har dessuten vært flere tilfeller av diskriminering på bakgrunn av religioner og livssyn i året som gikk. Det vil vi arbeide mot, og det er å håpe at vi lykkes med det i 2022.

STLs høytidskalender 2022 er publisert!

Lurer du på når diwali feires, eller den muslimske fasten begynner? Last ned STLs flerreligiøse høytidskalender, så får du svar på det og mye mer.

STLs flerreligiøse høytidskalender gir deg en oversikt over sentrale religiøse høytider som feires i Norge.

Kalenderen er ikke en komplett oversikt over religiøse høytider, men et utvalg av de viktigste feiringene. Det er trossamfunnene selv som har valgt ut hvilke høytider som er viktigst.

Du kan laste ned høytidskalenderen digitalt her .

Er du lærer kan du i tillegg bestille en trykt utgave av høytidskalenderen fra Subject Aid. Da kan du i tillegg bestille en trykt utgave av STLs sjekkliste for konstruktiv diskusjon om religioner og livssyn.

Både høytidskalenderen og sjekklisten er helt gratis.

Ledig stilling: Politisk rådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

STL søker etter en politisk rådgiver i en nyopprettet fast stilling i 100% fra vinter/vår 2022. I STL får du jobbe på et felt som er i rask utvikling og stadig mer i søkelyset. I STL får du være med å bidra til realiseringen av et mangfoldig og livssynsåpent samfunn med rom for alle religioner og livssyn.

I stillingen får du jobbet innenfor en rekke samfunnsområder med religion og livssyn som fellesnevner. Rammebetingelser for frivilligheten generelt, og tros- og livssynsfeltet spesielt, er sentralt, sammen med tema som religions- og livssynsfrihet, og andre politiske saker og etiske problemstillinger.

Arbeidsoppgaver:

  • Etablere og pleie nettverk i det politiske miljøet
  • Bidra med/til innlegg, debattinnlegg, seminarer, foredrag o.l.
  • Politisk utredning og svare på høringer
  • Politisk påvirkningsarbeid

Erfaring:

  • Høyere utdanning, gjerne samfunnsvitenskapelig
  • Erfaring med politiske prosesser
  • Arbeid i frivillige interesseorganisasjoner/politiske partier
  • Særdeles god skriftlig og muntlig framstillingsevne
  • Kjennskap til tros- og livssynssektoren er en fordel

Personlige egenskaper:

  • Utadvendt
  • Trives med et høyt tempo med mange baller i luften
  • Forstå komplekse problemstillinger
  • Nøyaktig, selvgående og fleksibel

Vi tilbyr:

  • Et meningsfylt arbeid på et felt som har økende offentlig oppmerksomhet
  • Et ambisiøst, dynamisk og mangfoldig arbeidsmiljø
  • Fleksibel arbeidstid
  • Lønn etter avtale, gode pensjonsordninger med pensjon fra første krone
  • Mulighet for trening i arbeidstiden

Stillingen inngår i et sekretariat på 8 personer med kontorer i Rådhusgt 1-3, Oslo. Oppstart så snart som mulig i 2022. Kandidater må være innstilt på at alle i et lite sekretariat må være «altmulig-personer».

Søknaden med CV sendes innen 15. januar 2022 til stl@trooglivssyn.no. For mer informasjon kontakt STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys: ingrid@trooglivssyn.no, telefon 40215132.

STL er en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i lov og praksis. STL representerer bredden av tro og livssyn i Norge ved våre 15 medlemssamfunn, som omfatter både minoritets- og majoritetslivssyn, religiøse og ikke-religiøse livssyn og store og små tros- og livssynssamfunn.

Religions- og livssynslederforumet i STL besøkte Utøya: Lærerikt og inspirerende

Religions- og livssynslederforumet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn besøkte i går (30.11) Utøya. Det var første gangen religions- og livssynslederne besøkte Utøya sammen.

På Utøya fikk lederforumet en omvisning og en samtale med Utøya-senteret i forbindelse med ledermøtet som ble holdt på øya.

Turen etterlot sterke inntrykk. Arbeiderpartiets ungdomsforbund (AUF) har vært fast bestemt på å ta tilbake Utøya etter den verste terroraksjonen i Norge i fredstid. Det har de lykkes med.

Utøya-senteret har vært en del av denne prosessen. Selv om øya er eid av AUF er senteret partipolitisk uavhengig og åpen for alle organisasjoner. Ungdommer fra hele Norge kommer til Utøya, som blant annet tilbyr demokrativerksted.

Angrepet på AUF og det norske demokratiet mislykkes. Resultatet ble i stedet mer demokrati, slik Stoltenberg lovet i sin tale i Oslo domkirke

– Det arbeidet Utøya-senteret gjør for ungdommer er ikke bare viktig. Det er livsviktig, sa styreleder i Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica etter møtet.

Religions- og livssynslederne lot seg bevege og inspirere av besøket på Utøya. Guds- og forsamlingshus er også terrormål og kunnskap om ideologisk ekstremisme er derfor viktig også for tros- og livssynsledere.

Religions- og livssynslederforumet vil fortsette å arbeide med denne tematikken og planlegger et møte med C-REX – Senter for ekstremismeforskning til våren.

Glemte myndighetene religions- og livssynsfriheten under pandemien?

I dag (30.11.2021) avholdt STL, sammen med flere andre organisasjoner, et frokostmøte om religionsfrihetens kår under pandemien. Der fikk vi presentert notatet: «Begrensninger i tros- og religionsfrihet under covid 19-pandemien».

Frokostmøtet ble innledet av generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys. Deretter presenterte Erlend Andreas Methi fra advokatselskapet Wiersholm, som har utført den menneskerettslige vurderingen av myndighetenes ivaretagelse av trosfriheten under pandemien, sin evaluering.

Til sist fikk vi en panelsamtale med ledere fra tre trossamfunn: nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Den norske kirke Emil Engeset, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme Hans Rossiné, hovedimam i Det Islamske Fellesskap, Bosnia-Hercegovina og styreleder i Muslimsk Dialognettverk Senaid Kobilica. Samtalen ble ledet av generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen.

Om rapporten

Seks aktører innen tros- og livssynssektoren er oppdragsgivere for rapporten. Dette er Den norske kirke, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR), Oslo katolske bispedømme, Muslimsk dialognettverk og KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter. 

Rapporten kan du lese i sin helhet her:

Religiøse symboler er ikke forurensing

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Det finnes knapt noe mer norsk enn nabokrangler. Slik sett er det ikke noe oppsiktsvekkende ved at Skauen kirke i Skien får en klage på et lysende kors på kirkens tårn.

Mer uvanlig er det at politikere engasjerer seg ved å problematisere selve korsets symbolikk, slik SVs gruppeleder i Skien, Åse Gro Bakke, gjør i en artikkel i Vårt Land:

«Personlig ville nok jeg også reagert på et lysende kors om det hadde kommet opp i nabolaget mitt. Korset forbinder jeg med religion og døden.»

Hun slenger på noen ytterligere argumenter om at dette vil føre til presedens for så vel flere lysende symboler som muslimske bønnerop. Videre at lys tiltrekker seg insekter.

Man skal tåle å eksponeres for andres tro

Hvilke assosiasjoner Bakke gjør seg når hun ser et kors er hennes egen sak. Det skal ikke STL legge seg oppi, men det bør være ukontroversielt å slå fast at det i praksis er umulig å unngå eksponering for akkurat dette symbolet i landet vårt.

Nå er det heller ikke myndighetenes oppgave å skåne innbyggerne fra synlige tegn på tro eller livssyn. Tvert om er visjonen om det livssynsåpne samfunn knesatt i den nye trossamfunnsloven, og i tallrike utredninger før den ble innført i januar. Eksempelvis i NOU 2013: 1, hvor det står:

«Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.»’

Trossamfunnsloven trådte i kraft i 2021. For at den skal bidra til å realisere det livssynsåpne samfunnet, er de avgjørende at kommunene tar sin lovpålagte del av arbeidet. Det er nettopp der folk bor at de skal sikres å kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn.

Det er åpenbart behov for opplysningsarbeid på kommunalt nivå om hva den nye trossamfunnsloven innebærer, så vel som hva visjonen om det livssynsåpne samfunnet rommer.

Oslo kommune har alt opprettet et utvalg med mål om å utarbeide en helhetlig tros- og livssynspolitikk for hovedstaden. Andre kommuner vurderer å gjøre det. Mye tyder på at Skien også kunne se seg tjent med et slik arbeid.

Foto av Erlend Berge. Innlegget ble først publisert i Vårt Land 20.11.2021. Foreløpig kun på papir.

STL forsvarer trosfriheten

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

«Hvis ikke STL står opp for trosfriheten, hvem andre tar den oppgaven?»

Det er i overkant frimodig å antyde at STL ikke forsvarer trosfriheten. Det gjør vi i et utall sammenhenger, noe politikere og forvaltning på både lokalt og nasjonalt nivå kan bekrefte.

Såpass frimodig mente Øvind Håbrekke, fra tankesmien Skaperkraft, det var på sin plass å være etter å ha hørt meg argumentere mot regjeringens signaler om å pålegge tros- og livssynssamfunnene større grad av kjønnsbalanse i sine administrative organer. Fremfor å vise til praktiske realiteter som taler mot kravet, burde jeg, ifølge Håbrekke, ha argumentert prinsipielt mot utspillet med henvisning til religions- og livssynsfriheten.

STL trenger ikke å overbevises om å stå opp for trosfriheten. Det kan imidlertid virke som Håbrekke mener vi ikke bør nøye oss med å forsvare religionsfriheten, men instrumentalisere den og smekke brysomme politikere over fingrene med den. Det ser vi oss ikke tjent med.

STL er både en dialogorganisasjon og en interesseorganisasjon bestående av 15 medlemssamfunn, inkludert tre paraplyorganisasjoner, som til sammen favner bredden av tros- og livssynssamfunn i landet vårt. Praktiske utfordringer opptar våre medlemmer i vesentlig grad, og det er naturlig at det gjenspeiles i kommunikasjonen utad.

Dialogarbeidet er selve grunnvollen i STL. Uten dette ville det være umulig for så vidt ulike organisasjoner å stå samlet i møte med felles utfordringer. Noen vesentlige elementer i vellykket dialogarbeid er å utvise tålmodighet, finne felles grunn der det lar seg gjøre, og å ikke tolke den andre part i verste mening.

De samme prinsippene blir tatt i bruk i vår samhandel med organisasjoner utenfor vår sektor, så vel som i møte med myndighetene. Det er mulig Håbrekke er ukjent med dette, men vi har vært i dialog med de nåværende regjeringspartiene om disse spørsmålene i lang tid. Ikke bare har vi hatt møter med dem, mens de ennå var i opposisjon, vi har også arrangert debatter og seminarer, og hatt kritiske utvekslinger i debattspaltene.

Vi lytter og blir lyttet til. Det fungerer, og det har vært en jevn og gradvis bevegelse i riktig retning, sett med våre øyne.

En forutsetning for at dialogen med myndighetene skal fungerer er at man, akkurat som i tros- og livssynsdialogen, ikke mistenkeliggjør den andre. Jeg mener Håbrekke et godt stykke på vei gjør det med denne typen utsagn:

«Historien viser at myndighetene ofte tråkker over grensen, og at de kan misbruke makten.»

Det er viktig å være på vakt, men like viktig å ikke rope ulv. Få, om noen, andre land har lagt forholdene bedre til rette for at alle borgere skal få mulighet til å leve ut tros- eller livssynsdimensjonen ved sine liv. Vi opplever en stadig økende grad av likebehandling, stadig flere offentlige tjenester blir tros- og livssynstilpasset, og vi har en god og rettferdig tilskuddsordning. Vi er allerede på et meget godt sted, sett med religions- og livssynsøyne, og det blir gradvis enda bedre. Dette har også med trosfrihet å gjøre.

Tros- og livssynssamfunnene i STL ser på seg selv som en integrert del av det norske sivilsamfunnet og ønsker sin naturlige plass ved bordet. Vi stiller krav, og det er helt naturlig at det blir stilt krav til oss. Noen ganger er de rimelige, andre ganger ikke. Er de urimelige sier vi ifra.

STL er også en interesseorganisasjon. Det trauste, møysommelige påvirkningsarbeidet vi bedriver er en langt mer effektiv måte å ivareta våre medlemmers interesser på enn å svinge trosfriheten rundt seg som en slegge i møte med krav og forslag vi er uenige i. Vel så viktig er det kanskje at et sverd som brukes for ofte etter hvert kan bli sløvt. Det er ikke sjelden slik at ulike menneskerettigheter kan oppleves å stå i motsetning til hverandre. Den mest fornuftige er da er å finne frem til løsninger som gjør at vi ivaretar dem alle som best vi kan, at vi maksimerer menneskerettighetene, om du vil. Det er nemlig ikke gitt at trosfriheten alltid vil trumfe andre rettigheter. I praksis, altså.

Det skal være rom for både troende og ikke troende i forsvaret

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

«Religion er et personlig anliggende, og det er på tide at det blir det i Forsvaret også.» Det skriver løytnant Stian Husby i en kronikk i NRK Ytring. Dette kan fungere som et normativt utsagn. Husby står naturligvis fritt til å mene at religion bør forvises til privatsfæren. Som et deskriptivt utsagn holder det derimot ikke mål.

Husby tar nemlig feil om han tror han har støtte i norsk lovverk for sitt syn om at offentlige institusjoner skal være religions- og livssynsfrie soner. Om han leser seg opp på offentlige utredninger som danner grunnlaget for lovverket på tros- og livssynsfeltet, vil han nokså snart oppdage at målet slett ikke er et livssynsnøytralt-, eller livssynstomt, men et livssynsåpent samfunn.

Hva er forskjellen mellom et livssynsnøytralt og et livssynsåpent samfunn?

Det kan virke som Husby ønsker seg et livssynsnøytralt samfunn, hvor religion og livssyn ikke synes i det offentlige rom, hvor offentlige institusjoner ikke forholder seg til religion og livssyn i utformingen av sine tilbud, og hvor man helst ikke sjenerer sine medborgere ved å åpent uttrykke sin tros- eller livssynstilhørighet.

Det livssynsåpne samfunnet er noe ganske annet. Her er målet at landets borgere skal få leve ut sitt livssyn, fra vugge til grav. Det offentliges oppgave er å legge til rette for at det skal være mulig.

Jeg siterer fra listen over prinsipper i NOU 2013: 1.

«Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis».

Videre lyder det: «Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.»

Likebehandling av religioner og livssyn er også et viktig prinsipp i det livssynsåpne samfunnet:

«Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis.»

Å stille norske soldater ovenfor valget mellom å vaske latriner eller gå på gudstjeneste, fremstår ikke som noe godt eksempel på likebehandling og ikke-diskriminering, for å si det forsiktig. Slik skal det ikke være i et livssynsåpent samfunn.

Det skal likevel heller ikke være slik at religiøse som tjenestegjør i forsvaret blir nødt til å stue bort sin tro og avstå fra sin praksis, så lenge de bærer uniformen. I et livssynsåpent samfunn skal forsvaret, på lik linje med andre offentlige institusjoner, ta hensyn til at religion og livssyn er en viktig del av mange nordmenns liv.

Det at feltprestene har fått selskap av feltimamer og felthumanister er et godt eksempel på at forsvaret gjør det. Det er riktig at Norge ikke lenger har en statskirke. Det betyr ikke at vi ikke lenger har kristne, eller sikher, jøder, buddhister, hinduer, bahaier, muslimer osv.

Det er viktig at soldater som deler Husbys oppfatning av religion som noe helt privat ikke blir presset til å delta i gudstjenester. Tilsvarende håper vi han unner sine troende medsoldater å slippe å bli presset til å gi avkall på sin religiøse identitet i det de ikler seg kongens klær.

Klimakrisen må vi løse i fellesskap

Menneskeheten har få år på seg til å respondere på klima- og naturkrisen i vår verden. Gjennomsnittstemperaturen stiger fortsatt, og natur og økosystemer forsvinner i høy hastighet. Dette er «kode rød», ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

Som ledere for ulike religioner, livssyn og organisasjoner i Norge, vil vi også si at det er vår tids største moralske og politiske utfordring. Den må løses, og det klarer vi ikke uten at vi gjør det sammen!

I disse dager har politiske ledere og delegater fra alle verdens land vært samlet til klimatoppmøte COP26, denne gang i Glasgow. Også aktivister, næringsliv, organisasjoner, forskere og representanter for religioner og livssyn er til stede. Vi som skriver sammen representerer ulike religiøse tradisjoner i Norge, noen av oss er representert på klimatoppmøtet, sammen med trosfeller fra mange land.

Utslippskutt som monner

Det vi står sammen om, på tvers av ulik tro og tradisjoner, er et ansvar og omsorg for planeten, mennesker, dyr, ja alt liv! Og en utålmodighet overfor våre politikere, finansinstitusjoner og alle med makt og myndighet: Det haster å løse klima- og naturkrisen!

Løftene fra Paris i 2015 må overholdes og forsterkes. Norge og de andre statene må levere konkrete løfter og planer om utslippskutt og klimafinansiering som monner, og som ikke lar temperaturen stige over 1,5 grader. Nå i innspurten av forhandlingene ønsker vi å gi Norge støtte til å være konkret, framtidsrettet og rettferdig.

«Tenke nytt»

For få uker siden samlet Den romersk-katolske kirkens pave Frans religiøse ledere fra ulike kirkesamfunn, muslimer, jøder, buddhister, hinduer, sikher og flere andre religiøse retninger til et møte i Vatikanet. Også forskere var til stede og bidro aktivt. Det ble understreket at naturen er en gave vi er dypt sammenvevd med og ikke kan klare oss uten.

Tro og vitenskap komplementerer hverandre, og NÅ er tiden inne for kraftfull og felles handling for å få klimagassutslippene ned. «Menneskeheten må tenke nytt om sine perspektiver og verdier, avvise den gjennomgripende forbruks-, bruk- og kast-mentaliteten, og åpne for en kultur av vern og samarbeid»

Hele den interreligiøse appellen, adressert til COP26, kan leses på Vatikanets nettsider.

Interreligiøst samarbeid

Flere av de religiøse topplederne er også til stede i Glasgow i disse dager. Det store flertall av verdens befolkning tilhører én av de religionene vi representerer. De siste årene har vi sett et stadig større interreligiøst samarbeid om å bevare skaperverket. Vi lærer av hverandres teologier og praksis. Vi har sett felles initiativ for bevaring av regnskog, havet, grønne kirker og grønne moskeer.

I nært samarbeid med FN er det et styrket interreligiøst samarbeid for klimarettferdighet og bærekraftsmål. Dette må forsterkes i årene som ligger foran. Potensiale er stort og det haster.

Våre religioner utfordrer

Vi lever i en kritisk tid. Det står om verdier og grunnleggende prioriteringer. Vi representerer ulike religioner og livssyn, men vi har til felles håpsfortellinger og etikk som sprenger egoistisk og nærsynt politikk og livsanskuelse.

Våre livssyn og våre religioner utfordrer oss til å ta vare på den verden vi lever i, og se det verdifulle i alt liv. Hva er mer viktig enn å gjøre valg som bevarer vårt felles hjem, det dyrebare artsmangfoldet, økosystemene og ikke minst de mest sårbare blant oss?

Vi vil intensivere vår egen innsats for skaperverket i våre egne trossamfunn og organisasjoner. Og vi vil sterkt appellere til og støtte opp om djerve og nødvendige tiltak som verdens ledere nå må gjøre i Glasgow og her hjemme.

«Vårt felles hjem»

Med våre kolleger vil vi istemme:

«I en tid fylt med splittelse og fortvilelse, ser vi med håp og enhet mot framtiden. Vi vil tjene verdens innbyggere, særlig de fattige og de fremtidige generasjoner. Dette vil vi gjøre ved å oppmuntre til en profetisk visjon, en kreativ, respektfull og modig handling, for Jorden, vårt felles hjem.

Olav Fykse Tveit, preses, Den norske kirke

Bernt Eidsvig, biskop, Den katolske kirke

Ingeborg Midtømme, biskop, Den norske kirke

Senaid Kobilica, leder Muslimsk dialognettverk

Egil Lothe, generalsekretær, Buddhistforbundet

Rupinder Kaur, representant, Sikhsamfunnet

Anne Sender, nestleder, Det mosaiske trossamfund

Einar Tjelle, leder, Interreligiøst klimanettverk

Martha Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge

Dagfinn Høybråten, generalsekretær, Kirkens nødhjelp

Gunnar Stålsett, ærespresident, Religions for Peace

Erhard Hermansen, generalsekretær, Norges kristne råd

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Tro og vitenskap komplementerer hverandre, og NÅ er tiden inne for kraftfull og felles handling for å få klimagass­utslippene ned

Først publisert i Vårt Land 10.11.2021. Foreløpig kun papir.

Ny dialoggruppe stiftet: Dialogforum Søre Sunnmøre

Torsdag 4. november ble Dialogforum Søre Sunnmøre stiftet av Den norske kirke ved Søre Sunnmøre prosti, Human-Etisk Forbund Søre Sunnmøre, Islamsk senter Ørsta/Volda og Åsatrufellesskapet Bifrost – Vardar blotslag. Pinsekirken var også med som observatører på stiftelsesmøtet og skal senere ta stilling til om de skal være med.

Sogneprest i Den norske kirke på Ørsta, Arne Moltubak ble valgt som den nye foreningens første leder. I første omgang er det menigheter og grupper fra Ørsta og Volda som er med, men Moltubak håper å også få med tros- og livssynssamfunn fra resten av Søre Sunnmøre.

I foreningens formål inngår å arbeide for gjensidig respekt og forståelse på tvers av tro og livssyn. På Ørsta videregående skole opplevde lærerne Margun Vartdal Romestrand og Rune Homlong et økende utenforskap, som igjen kan skape grobunn for radikalisering og ekstremisme. Initiativet til en dialoggruppe kom fra dem.

Selv om dialogforumet er en sammenslutning av tros- og livssynssamfunn, viser stiftelsen viktigheten av å dra inn øvrige samfunnsaktører i dialogarbeidet. Pål Inge Olsen og Arne Sæter fra politiet deltok også på stiftelsesmøtet, og kunne informere om politiets arbeid med hatkriminalitet.

Søre Sunnmøre er den tredje dialoggruppen som har blitt etablert i år, etter STL Møre og Romsdal i mars og STL Oslo i oktober.