Hva mener tros- og livssynssamfunn i STL er en optimal fordeling av goder og plikter?

Politikk handler i vesentlig grad om fordeling. Nå nærmer kommunevalget 2019 seg og mange velgere er på jakt etter informasjon om hva de ulike politiske partiene mener om fordeling av goder og byrder, rettigheter og plikter.

Slik informasjon finner man lite av på Trooglivssyn.no. Her kan du imidlertid høre representanter fra 11 av tros- og livssynssamfunnene som er medlem av STL fortelle om sitt syn på fordeling. Spørsmålet om hva som er en optimal fordeling er riktignok bortimot umulig å svare på, særlig i korte videoer, men representantenes besvarelser gir likevel en idé om hvordan de ulike samfunnene tenker rundt denne problemstillingen.

Denne samlingen videoer er hentet fra Uenighetens fellesskap-prosjektet som ble lansert 20. november 2018. Videoene ble produsert av Religioner.no i samarbeid med STL. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn planlegger nå en utvidelse av dette prosjektet som vil fordoble UF-arkivet. Denne gangen er det STL som vil stå for produksjonen av videoene i samarbeid med Religioner.no.

Norske tros- og livssynsledere: Hent barna hjem!

Et samlet lederskap fra hele bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge støtter oppropet hent barna hjem, initiert av Knut Vollebæk om at de norske barna innestengt i leirer i Syria må få komme til Norge.

– Vi oppfordrer regjeringen til å hente hjem de norske barna og deres mødre som ber om det. De juridiske og sikkerhetsmessige utfordringene må løses, men barna må på humanitært grunnlag få den medisinske hjelpen de trenger nå.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, påpeker at det er første gang Religions- og livssynslederforumet uttaler seg samlet om en konkret sak:

– Dette oppropet er historisk i den forstand at lederforumet aldri tidligere har uttalt seg samlet om en spesifikk problemstilling av denne typen. Det skyldes naturligvis at situasjonen for disse barna er så prekær – de risikerer å dø om de ikke blir hentet hjem.

Religions- og livssynslederforumet har møtt hverandre jevnlig over ti år og har tatt opp ulike etiske problemstillinger. Lederforumet er tilknyttet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og har følgende medlemmer:

Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund – The Jewish Community in Oslo
Bernt Eidsvig biskop i Oslo Katolske Bispedømme.
Senaid Kobilica, styreleder i Muslimsk Dialognettverk
Preses Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet i Den norske kirke
Zahoor Ahmad Ch., leder i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn
Lilli Martine Lerstad fra Baha’ier i Norge
Bhante Manirathana Thero, hovedmunk fra Buddhistforbundet
Jitender Singh fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhsamfunnet)
Kari Bansal, styreleder i Holistisk Forbund
Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund
Tarjei Pedersen stavspresident i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Kristine Høiland, prest i Kristensamfunnet.
Berit Hagen AgøyNorges Kristne Råd
Surinder Nath Joshi, leder i Sanatan Mandir Sabha (hindu)

#hentbarnahjem

Pakistansk nasjonaldagsfeiring preget av moskéangrepet

Den pakistanske nasjonaldagsfeiringen i Oslo var i år preget av terrorangrepet i Bærum. Det som kunne ha blitt en forferdelig tragedie ble avverget av at to eldre menn fra Al-Noor Islamic Centre, Mohamed Rafiq og Mohamed Iqbal, grep inn og uskadeliggjorde terroristen.

Angrepet har naturlig nok satt muslimhat på dagsordenen, og mange muslimer har fortalt at de er bekymret for sin sikkerhet. Det har også kommet mange uttrykk for solidaritet og samhold i uken som fulgte. Blant annet har muslimer vist sin omsorg og omtanke for den terrorsiktedes familie.

Norske muslimer har selv opplevd å bli vist solidaritet og støtte fra bredden av norske tros- og livssynssamfunn. Ikke bare i Bærum, men over store deler av landet. Det ønsket arrangørene av den pakistanske nasjonaldagsfeiringen, ved Khalid Masoud, å takke for. 

Styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Britt Strandlie Thoresen, var derfor invitert til feiringen som representant for alle de ulike tros- og livssynssamfunnene som har møtt opp for å vise samhold med våre muslimer. Hun ble overrakt blomster og et diplom.

Strandlie Thoresen holdt en tale hvor hun gjorde det klart at de femten tros- og livssynsorganisasjonene i STL så på det som en selvfølge å støtte opp når noen blir utsatt for noe så alvorlig som våre muslimske venner ble utsatt for i helgen. Alle skal føle seg trygge i bønn. Strandlie Thoresen beskrev feiringen slik:

«Det var et høytidelig arrangement i Samfunnsalen i Oslo med Khalid Masoud som leder. Gjester fra inn- og utland holdt taler, nasjonalsangen ble sunget og byrådsleder Raymond Johansen var blant talerne som også minnet om det forferdelige som har skjedd sist helg og som manet til samhold og takket de pakistanske innbyggerne for deres bidrag til det mangfoldige Oslo.»

 

Solidaritetshilsen og innledning til #tryggibønn-aksjonen i Bærum

Et hundretalls mennesker møtte opp til solidaritetsaksjonen i Bærum i dag, med emneknaggen #tryggibønn. Den fant sted utenfor Thon hotell i Sandvika, hvor menigheten i Al-Noor Islamic Centre feiret eid. Representanter fra en rekke norske tros- og livssynssamfunn var tilstede for å vise sin støtte.

Regjeringen var representert ved Erna Solberg og Jan Tore Sanner. Abid Raja var tilstede på vegne av Venstre, og Lisbeth Hammer Krogh representerte Bærum kommune.

Innledende hilsen

Styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) holdt en innledende appell på markeringen:

«Velkommen til dette arrangementet i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Mitt navn er Britt Strandlie Thoresen og jeg er styreleder i STL.

STL har det siste året markert for å vise solidaritet og omtanke som trosfeller har vært utsatt for, når de alvorlige hendelsene skjer rundt og i hellige steder. I Christ Church, New Zealand, og senest i Sri Lanka. Nå har det hendt også her i Norge – i Bærum – i en moské, Al-Noor Islamic Centre på Skui.

Vi ønsker å vise vår støtte, varme, solidaritet og omtanke til de berørte muslimer i Norge. Ens hellige rom bør og skal være et trygt sted å vise sin hengivenhet overfor det som er større enn en selv gjennom bønn. Derfor er #tryggibønn det vi ønsker å bidra med nå og er glad for at vi kan gjøre det sammen her.»

Solidaritetsbrev til Al-Noor Islamic Centre 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har også sendt et solidaritetsbrev til den rammede moskeen. Den kan du lese her:

«Kjære Al-Noor Islamic Center. Kjære alle norske muslimer.

I dag samles dere for å feire id al-adha, avslutningen på pilegrimsfeiringen til Mekka. Gårsdagens angrep har satt en utrygghetens ramme rundt det som skal være en gledelig feiring.

Slik skal det ikke være. Alle skal være trygge i bønn. Uansett hvor. Uansett tro. Veien frem mot dette målet er lang, men middelet vi når det med er samhold.

Norske muslimer har vist sin solidaritet med andre trossamfunn som har blitt rammet av angrep mot sine gudshus. Da den jødiske synagogen i Oslo ble beskutt i 2006 kom muslimske ledere på besøk til synagogen. I 2015 slo muslimske ungdommer ring rundt samme synagoge for å ta avstand fra jødehat. Og da kirker på Sri Lanka nylig ble bombet stilte norske muslimer opp i solidaritet med kristne.

Vi vet at det finnes muslimhat i det norske samfunnet. Det er dokumentert. Vi er oss også bevisst at vi må bekjempe det. Det er mange gode krefter i Norge som arbeider sammen om dette.

I dag er vi her for å vise at vi står sammen med dere i denne vanskelige tiden, så vel som i årene som kommer. Dette angrepet endte heldigvis ikke med like stort tap av menneskeliv som moskeangrepene i New Zealand. Fremfor å senke skuldrene fordi det kunne gått så mye verre, bør dette være en vekker for oss alle.

Vi må bekjempe hatet. Vi må ta sikkerheten på alvor, i samarbeid med politiet. Og vi må fortsette å vise samhold.

Som det ble sagt ved #tryggibønn-aksjonen etter Christchurch-angrepene: «Dersom vi står sammen har terroristene ingen sjanse».

Vi håper dere er i stand til å hygge dere på dagens id-feiring på tross av angrepet. At dere kan hente trygghet fra vissheten om at hele tros- og livssyns-Norge står bak dere.

Veien frem mot en hel verden hvor alle er #tryggibønn kan virke fjern, men at det skal være mulig å samles til bønn i Norge uten å frykte for livet, må vi tro er mulig.

Med ønsker om en god og trygg eid-feiring, hilsen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, ved generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.»

Om tros- og livssynssamfunns syn på politikk

Det nærmer seg kommunevalg og valgkampen er så smått igang. I den siste tiden har det vært satt fokus på kirkesamfunn hvor medlemmene oppfordres til ikke å stemme.

En betydelig del av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns arbeid er av politisk art. STL arbeider opp mot myndighetene på en lang rekke felt. Ikke minst har det vært tilfelle med den nye livssynsloven.

Da generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, ble intervjuet av Vårt Land, i forbindelse med saken om kirkesamfunnene som ikke ville at menigheten skulle stemme ved valg, svarte hun at det er viktig at alle borgere bruker stemmeretten sin:

– Tilhører man en livssynsminoritet er det imidlertid enda viktigere, og en forutsetning for vi skal klare å realisere målet om et livssynsåpent samfunn med likebehandling og like rettigheter, sier Rosendorf Joys.

STL dekker bredden av tros- og livssyns-Norge og et meget stort mangfold av tros- og livssynssamfunn. Er alle samfunnene enige med Rosendorf Joys i at man bør bruke stemmeretten sin?

Det kan du høre representanter fra 18 ulike STL-samfunn fortelle om i denne samlingen av videoer fra Uenighetens fellesskap-prosjektet.

Uenighetens fellesskap-prosjektet ble lansert 20. november 2018. Det er et samarbeidsprosjekt mellom STL og Religioner.no. STL planlegger nå en utvidelse av prosjektet som tar sikte på å fordoble antall videoer slik at arkivet vil romme et sted mellom 2200-2600 videoer.

Mens det i den første fasen av prosjektet var Religioner.no som produserte videoene i samarbeid med STL, vil det i andre fase av prosjektet være STL som produserer videoene i samarbeid med Religioner.no.

Uenighetens fellesskap-arkivet finner du her.

Generalsekretærens svar til Christian Tybring-Gjedde: Feil om tros- og livssynsloven

Av Ingrid Rosendorf Joys

Christian Tybring-Gjedde skriver en tekst i Klassekampen 16. juli om ny lov om tros- og livssynssamfunn som ble offentliggjort i juni. I hans tekst er det flere punkter som fortjener en kommentar.

Han skriver at dagens offentlige støtte gis per medlem og at det betyr at hvis medlemskapet i Den norske kirke (Dnk) går ned, vil de parallelt få mindre støtte. Dette er ikke tilfelle. Dnk får – både i gjeldende lov fra 1969 og den nye, Prop. 130L – en sum, ca 4,4 mrd årlig. Deretter fordeles beløpet på antall medlemmer i Dnk for å komme fram til en stykkpris de andre tros- og livssynssamfunnene skal få i støtte. Dnk får altså ikke beregnet sin støtte basert på antall medlemmer.

Tybring-Gjedde skriver videre i sitt innlegg at praksisen med at jo flere registrerte medlemmer en har, jo større økonomisk støtte får trossamfunnet, er omdiskutert. Dette stemmer heller ikke. Faktum er at telling av medlemmer er en vanlig måte å beregne støtte til medlemsorganisasjoner på. Man kjenner det for eksempel igjen fra sport, kultur og korps.

Når Tybring-Gjedde peker på at ny lov vil gi «autoritære muslimske trossamfunn rekordhøye økonomiske gevinster» og at «i et slikt perspektiv opprettholdes aktiviteten uavhengig av folks behov og ønsker», er han langt unna å tenke på fellesskapsbyggende løsninger. Å plukke ut at én gruppe, eller en subgruppe, i denne sammenhengen er bare identitetspolitikk.  Det er mange trossamfunn utenfor  Dnk. De fleste som er medlem i et minoritetstrossamfunn er kristne, ikke muslimer. Dernest er det slik at man krever aktiv innmelding i et tros- eller livssynssamfunn for å bli medlem og kunne utløse støtte. Bare om lag halvparten av muslimene i Norge er innmeldt i et trossamfunn. Aktiviteten opprettholdes altså på bakgrunn av dem som aktivt melder seg inn.

Jeg er forøvrig glad for at Tybring-Gjedde ikke har problemer med å forstå vårt ønske om å opprettholde prinsippene ved dagens offentlige økonomiske støtteordning. Det vi er ute etter å videreføre og styrke er nettopp prinsippet om likebehandling. At vi i Norge – godt hjulpet av et samlet storting – har kommet så langt at vi med basis i menneskerettighetskonvensjoner og vår egen grunnlov – paragraf 16 – kan få til løsninger der både majoritet og minoritet blir ivaretatt, sier endel om det norske samfunnet.

I 25 år har Dnk og de andre tros- og livssynsamfunnene inngått i dialog for å møte utfordringer og finne fram til gode fellesløsninger. Det felles beste har vært viktigere enn at en – sterk – aktør har fått sine særinteresser eller privilegier igjennom. I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) møtes minoritet og majoritet til dialog på likefot. STL er ikke et trossamfunn eller en tros- og livssynsfrihetsorganisasjon, men en sekulær paraply som jobber med forholdene for og konsekvensen av tros- og livssynsutfoldelse i vårt samfunn.

Målet vårt er likebehandling i lov og praksis i et livssynsåpent samfunn. Det håper vi Tybring-Gjedde også vil være med og bidra til.

Innlegget ble publisert i Klassekampen 24.7.2019. Den er ikke tilgjengelig på nett.

Respekterer dere ikke Grunnloven, Amundsen og Tybring-Gjedde?

Av Ingrid Rosendorf Joys

Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde argumenterer i lørdagens Aftenposten for at vi i Norge verken skal følge Norges grunnlov eller menneskerettighetene. Det er ikke første gang det skjer, men er likevel oppsiktsvekkende. Det er regjeringens nye lov om tros- og livssynssamfunn som denne gangen vekker harme hos disse politikerne fra regjeringspartiet FrP.

I følge Amundsen og Tybring-Gjedde er loven slik at den favoriserer muslimske trossamfunn. De mener at loven heller burde sørget for at de fikk lite eller intet.

Amundsen og Tybring-Gjedde er på tynn is både juridisk og politisk. At de selv er en del av den regjeringen som nylig presenterte loven får være regjeringens eget hodebry, men jeg vil påpeke følgende:

For det første: Det er ikke slik at muslimske trossamfunn får mer enn andre. Den foreslåtte ordningen er nesten identisk med den eksisterende, og sikrer likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. Hvis medlemstallet går ned i Den norske kirke (Dnk), får Dnk en økning per hode, og det fører til at tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk også får det.

For det andre: Det er ikke slik at en stat er pålagt å understøtte trossamfunn økonomisk. Når den likevel gjør det – som i vårt livssynsåpne samfunn – er den pålagt å likebehandle samfunnene. Dette finner sin begrunnelse i menneskerettighetene. I tillegg er det nedfelt i Grunnlovens paragraf 16 at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det er altså ikke slik at en kan velge ut dem som passer oss eller dem vi liker. Det hører andre stater til, og de vil vi neppe sammenlikne oss med.

For det tredje: Trossamfunnene er viktige samfunnsinstitusjoner. De legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en identitet. Ofte er trossamfunnet det viktigste fellesskapet etter familien. Samfunnsoppgaver mange av dem løser – som kvinnegrupper, norskundervisning, kor, barnetreff og så videre – kommer hele befolkningen til gode. Trossamfunnene bygger på sitt beste gode lokalsamfunn nedenfra. Det gjelder også muslimske trossamfunn. Vår norske modell bygger tillit mellom trossamfunn og storsamfunnet, og det er både sikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk klokt.

Amundsen og Tybring-Gjedde har dog rett i en ting, og det er at støtten kommer fra skattebetalerne. 85 prosent av oss er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. Det er våre skattepenger, og støtten regnes ut fra antall medlemmer i det respektive -samfunnet. At det betegnes som en favorisering av muslimer, har ingen rot i virkeligheten.

Dette er en lengre versjon av et innlegg publisert i Aftenposten 05.07.2019

Dialogmøte hos statsministeren om radikalisering og voldelig ekstremisme

Mandag 24. juni arrangerte regjeringen et dialogmøte med tros- og livssynssamfunn, og andre frivillige organisasjoner, om arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Dialogmøtet fant sted i statsministerboligen og statssekretærene fra seks departement, samt statsministerens kontor, var tilstede for å høre innspill fra deltakerne.

Fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) deltok generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og spesialrådgiver Anne Sender. De var opptatt av at mye bra arbeid har skjedd og skjer på dette feltet, og at det har gitt resultater.

– Det er avgjørende at tros- og livssynssamfunnenes erfaringer på godt og vondt og –perspektivene – tas med i det videre arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme», sier Anne Sender.

– Et suksesskriterium i dette arbeidet er den helhetlige tilnærmingen Norge har med bl.a. bosettingspolitikk, yrkesopplæring og støtte til frivillige organisasjoner. På den andre siden opplever mange økt polarisering i samfunnet, og mer hatretorikk og fremmedfrykt, både på gaten og på internett. Dette er noe som angår oss alle, og som alle – politikere, frivillige organisasjoner, medier og mannen i gaten – aktivt må stå opp mot.

STL har jobbet med flere tiltak på ulike nivå knyttet til temaene radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi har henvendt oss ut i storsamfunnet ved for eksempel nasjonal konferanse for lærere om radikalisering i klasserommet. Vi har deltatt med Faten Mahdi al-Hussaini på skoleturné og besøk til våre lokale grupper med åpne arrangement, og vi har adressert tema gjennom å selvkritisk studere egne religiøse tekster som kan misbrukes til å støtte om ekstreme holdninger.

Etter møtet hadde statsminister Erna Solberg følgende å si til deltakerne:

– Frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Noen har et målrettet arbeid mot grupper eller enkeltindivider, mens andre har et bredere fokus hvor inkludering og forebygging blir en positiv bieffekt. Uansett motvirker dere utenforskap gjennom å tilby et meningsfylt fellesskap. Takk for den viktige jobben dere gjør!

Dialogmøtet 24. juni var et ledd i den første fasen av videreutviklingen av arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Regjeringen vil også innhente innspill fra blant annet forskere, kommuner, direktorater og andre miljøer som kan bidra til arbeidet. Det er så langt ikke fastsatt en endelig tidsplan for den videre prosessen, men det legges opp til at blant annet representanter fra frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn vil bli invitert til nye diskusjoner når arbeidet har kommet lengre.

Foto av Kristin Svorte – Oslo katolske bispedømme. Tatt ved rekviemmessen i Bredtvet kirke i april. 

Dette mener STL om den nye loven om tros- og livssynssamfunn

Den nye loven om tros- og livssynssamfunn ble omsider lagt frem på fredag (21.6.2019). Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gratulerer regjeringen, og hele Norge, med den nye proposisjonen som nå skal oversendes til behandling i Stortinget.

STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, har følgende så si om lovforslaget:

– Dette har vi ventet på – og det første som slår meg er at det er mye godt STL-språk i Lov om tros- og livssynssamfunn (Prop- 130 L). Det er tydelig at tro og livssyn ønskes velkommen i samfunnet, ikke bare for å sikre den enkeltes tros- og livssynsfrihet, men også for å bygge gode samfunn. Tros- og livssynssamfunn trekkes fram som kultur- og verdibærere, de bygger fellesskap og velferdssamfunn nedenfra og de kan motvirke polarisering og konflikt.

STL representerer bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. Alle de største, og mange mindre, tros- og livssynssamfunn i Norge er med i STL. Til sammen har medlemsorganisasjonene i STL drøye fire millioner registrerte medlemmer. STL arbeider for likebehandling og like rettigheter i et livssynsåpent samfunn, og våre forventninger til den nye loven har vært knyttet opp mot disse målsettingene.

Det er mye å glede seg over i loven, men også rom for forbedringer ved neste korsvei. Her er en kort oversikt over de punktene STL, sammen med andre, har fått gjennomslag for:

Antallskrav: Det var lagt frem forslag om å innføre et minimumsantall på 500 medlemmer for å utløse tilskudd til et tros- eller livssynssamfunn. STL mente dette tallet var for høyt. Det gleder oss derfor å slå fast at antallskravet er redusert til 50 i den nye loven, noe som tyder på at hensynet til religionsfriheten og organisasjonsfriheten er blitt tillagt større vekt enn praktiske hensyn.

Alderskrav: Det ble foreslått å kun telle medlemmer over 15 år. Det gikk STL imot. Alle våre medlemmer legger stor vekt på barne- og ungdomsarbeid, og vi er derfor meget godt fornøyd med at det i den nye loven slås fast at alle medlemmer skal telles med.

Kriterier for støtte: Det har vært fremmet forslag om å innføre kriterier knyttet til eksempelvis barns oppvekstvilkår, utenlandsk finansiering og kjønns- og likestillingspraksis for å kvalifisere til tilskudd. Selv om dette er viktig har STL tatt til orde for at det finnes bedre måter å oppnå resultater på disse feltene på. Eksempelvis gjennom å innføre rapporteringsplikt. Det er gledelig å slå fast at STLs innspill har blitt tatt til følge i loven.

Ingrid Rosendorf Joys har følgende kommentar til dette:

– Når det gjelder kriterier for å støtte, har STL tatt til orde for «gulrot heller enn pisk». At samfunnene må rapporterer på hvordan de jobber med kjønnslikestilling og om de mottar utenlandske donasjoner, mener vi er greit.

Helstatlig finansiering: Mange av STLs medlemmer har ønsket at all offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke (Dnk), skal gå gjennom staten, fremfor både stat og kommune. I dette spørsmålet har STL fått delvis gjennomslag for sitt syn. Dnk skal fremdeles finansieres gjennom både stat og kommune, men de øvrige tros- og livssynssamfunnene skal motta alle sine tilskudd fra staten.

Økonomisk likebehandling: STL er opptatt av at alle tros- og livssynssamfunn i Norge skal motta like stor offentlig støtte per medlem. Det er bra at det i den loven slås fast at tilskuddene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) skal beregnes ut fra statlige og kommunale regnskap. Vi er altså fornøyd med at prinsippet om økonomisk likebehandling i praksis er ivaretatt i den nye loven.

Rosendorf Joys har følgende å si om dette:

– STL har siden organisasjonen ble opprettet vært opptatt av likebehandling. I beregningen av tilskudd i ny lov er dette prinsippet godt ivaretatt ved at alle tros- og livssynssamfunn (inkludert Den norske kirke) får et likt beløp per hode. At støtten til tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke (Dnk) får sin støtte beregnet fra faktiske utgifter til Dnk, altså statens og kommunenes regnskap, er en forbedring sammenliknet med loven fra 1969.

Krav om registrering av tilhørige: Lovpålegget kirken i dag har om å føre liste over alle barn av medlemmer som «tilhørige» i kirken, fjernes i den nye loven. Det mener STL er positivt.

Gravferdsforvaltningen: Det legges opp til at den enkelte kommunen kan søke om å overta ansvaret for gravferdsforvaltningen fra Den norske kirke. I den nye loven gjøres det klart at det er Fylkesmannen som har siste ord når en slik søknad om ansvarsoverføring skal vurderes. STL mener det er en ryddig løsning.

Opplysningsvesenets fond (OVF): I tillegg til den nye loven har Barne- og familiedepartementet lagt frem et forslag til forvaltning av Opplysningsvesenets fond. STL stiller seg foreløpig avventende til dette forslaget og vil måtte behandle det nærmere før vi tar stilling til det. Det mest positive ved det nye forslaget er at det åpnes for å gi tilskudd fra fondet til gudshus tilhørende trossamfunn utenfor den norske kirke, gitt at de har kulturhistorisk verdi. Forslaget om å holde tilskudd fra OVF til Den norske kirke utenfor beregningsgrunnlaget er mer problematisk. Det kan stride mot prinsippet om økonomisk likebehandling.

Rosendorf Joys har dette å si om det nye OVF-forslaget:

– Når det gjelder Opplysningsvesenets fond (OVF), må vi se litt hvordan dette blir i praksis. Hvilke «gudshus» faller innenfor ordningen blir avgjørende for om det kan anses å være ikke-diskriminerende å holde beløpene utenfor felles beregningsgrunnlag. Tidligere har penger fra OVF til Dnk inngått i beregningsgrunnlaget. Midler til å bevare verneverdige kirker er også under gjeldende lov (fra 1969) unntatt beregningsgrunnlaget.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn vil i tiden som kommer gå grundig igjennom den nye loven. Følg med på trooglivssyn.no og STLs facebookside for å holde deg oppdatert på denne prosessen.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er tilgjengelig for kommentarer på telefon: 402 15 132 eller epost: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no.

Les hele lovforslaget her: Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Trooglivssyn.no-artikler:

Nytt regelverk skal sikre tros- og livssynssamfunn de midlene de har krav på i fremtiden

Flere tros- og livssynssamfunn har hatt problemer med å rekke den årlige søknadsfristen for tilskudd. Særlig i 2019 har det vært et problem, ettersom den vanlige påminnelsen fra departementet ikke ble sendt ut i år.

Tirsdag denne uken (18.6.2019) var Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges kristne råd (NKR) i møte med Barne- og familiedepartementet for å diskutere hvordan man best kan sikre seg at tros- og livssynssamfunnene kan få de midlene de faktisk har krav på.

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys har vært opptatt av å poengtere at de fleste tros- og livssynssamfunn i Norge blir driftet gjennom frivillig arbeid, helt eller delvis ulønnet. Derfor bør søknadsreglene være mindre rigide enn om tilskuddet kun var myntet på virksomheter med lønnede heltidsansatte.

Konsekvensene for de tros- og livssynssamfunnene som går glipp av støtten i ett år er ofte meget alvorlige. På møtet ble det derfor både diskutert om det var mulig å gi de samfunnene som har gått glipp av støtten i år en ny mulighet, samt hvordan man skal forhindre at dette skjer like ofte i fremtiden.

Departementet gjorde det klart at de tros- og livssynssamfunnene som gikk glipp av støtten i 2019 ikke vil få noen ny søknadsmulighet for inneværende år.

Det mener Dag Nygård fra Norges kristne råd er stivbeint og beklagelig.

– Jeg er skuffet over at departementet ikke ser ut til å være i stand til å erkjenne et visst medansvar for at informasjonen om endring av en nærmere 50 lang praksis ikke kan ansees tilfredsstillende ettersom ekstra mange i år har misset på fristen. Jeg mener det derfor i inneværende år hadde vært grunnlag for å bruke et visst skjønn. Jeg vil også peke på at departementets avvisning av krav som beviselig var Fylkesmennene i hende før de ville ha vært det gjennom vanlig postgang, fremstår som urimelig regelrytteri.

Mer positivt var det imidlertid at departementet var enig i behovet for å gi tros- og livssynssamfunnene bedre, tydeligere og kanskje også hyppigere informasjon om søknadskrav og søknadsfrist.

Ingrid Rosendorf Joys hadde følgende å si etter møtet:

– Det er klart vi er skuffet over at departementet tilsynelatende ikke vil være mer imøtekommende overfor de som oversatt fristen i år. Samtidig er vi glad for at departementet var så tydelige på at dette skal organiseres på en langt sikrere måte under nytt regelverk. STL var opptatt av at også i perioden fram mot at nytt system er på plass, må det sikres at tros- og livssynssamfunnene får utløst sine rettmessige midler. Det opplevde vi å bli hørt på i møtet.