Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STLO) søker daglig leder i prosjekt

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STLO) blir stiftet 21. oktober 2021 og vil være fullt operativ fra 1.1.2022. STLO er en sammenslutning av tros- og livssynssamfunn i Oslo, og arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn, og for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom disse. Medlemskap er åpent for alle tros- og livssynssamfunn i Oslo som er berettiget for statstilskudd. Rådet er tilknyttet STL nasjonalt. Vi søker en daglig leder i et års prosjektstilling med mulighet for forlengelse.

Kvalifikasjoner:

  • Gode muntlige og skriftlige formuleringsevner
  • Høyere utdanning
  • Økonomisk/administrativ erfaring fra organisasjonslivet
  • Kjennskap til tros- og livssynssektoren
  • Interesse for tros- og livssynsdialog
  • Omgjengelig og fleksibel
  • Kunne jobbe strukturert og selvstendig
  • Personlig egnethet vil bli vektlagt

Arbeidsoppgaver:

  • Bygge STLO til en robust organisasjon og struktur
  • Bygge nettverk av tros- og livssynssamfunn og kommunale etater og bydeler
  • Være styrets og rådets sekretær
  • Representere organisasjonen utad og internt
  • Skrive søknader og rapporter, samt ha økonomiansvar
  • Opprette og oppdatere nettside og sosiale medier
  • Delta i planlegging og gjennomføring av åpne og interne arrangement
  • Bistå organisasjonen med administrative og praktiske gjøremål

Vi kan tilby:

  • Spennende, mangfoldig miljø bestående av byens tros- og livssynssamfunn og deres ledere
  • Mulighet til å bygge opp ny virksomhet
  • Varierte arbeidsoppgaver
  • Deltakelse i praktisk, lokalt dialogarbeid og mulighet for å fordype seg i dette
  • Kontakt med et bredt spekter av offentlige institusjoner, organisasjonslivet og andre samfunnsaktører
  • Lønn etter avtale og god pensjonsordning
  • Fleksitid og trening i arbeidstiden

STLO har kontorfellesskap med STL sentralt i Rådhusgaten 1-3 i Oslo.

Søknad med CV sendes til interimstyreleder Anne Anita Lillebø: a.a.lillebo@admin.uio.no innen 31. oktober. Spørsmål kan rettes til henne på telefon: 918 10 465. Stilling tiltres 1. januar 2022.

Tre oppfordringer til ny regjering

La trosloven leve. La sektoren vende hjem til Kulturdepartementet. Skaff kunnskap om våre bidrag i byggingen av lokalsamfunn.

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Norge vil snart få en ny regjering. Det er ingen dramatikk i det. Det er stor enighet om de brede linjene i norsk tros- og livssynspolitikk. Godt er det. Av minst to grunner.

For det første er det uklokt å endre på ting som fungerer. Den norske tros- og livssynspolitikken er verdensledende. Et godt samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn og myndigheter, samt tros- og livssynssamfunnene imellom, resulterer i et harmonisk samfunn, hvor samarbeid og solidaritet dominerer fremfor konflikt og spenninger.

For det andre er stabilitet viktigere enn på svært lang tid ettersom landet vårt er på vei ut av en krise. Det gjelder samfunnet generelt, og tros- og livssynsektoren er så visst ikke noe unntak.

Pustepause rundt ny lov

I januar trådte en helt ny lov om tros- og livssynssamfunn i kraft. For tros- og livssynssamfunnene har det vært mye nytt å sette seg inn i. Blant annet er det nye rapporteringskrav sammen med søknad om tilskudd. Selv i et vanlig år ville dette vært krevende, gitt at en svært stor del av tros- og livssynsorganisasjonene drives av frivillige, men som vi vet har det siste halvannet året vært alt annet enn normalt.

Vi er derfor takknemlig for at de mest sannsynlige regjeringspartiene, Ap og Sp, før valget gikk langt i å avvise at det ville bli noen umiddelbar omkamp om den nye loven. Tros- og livssynssamfunnene trenger en «pustepause» for å fordøye alt det nye før ytterligere endringer kommer til.

Vi trenger også tid til å høste erfaringer, og gjøre en informert vurdering av hvordan den nye loven, med de nye rapporteringskravene, fungerer i praksis.

Behov for mer kunnskap

Det er imidlertid mer enn den nye tros- og livssynssamfunnsloven vi trenger kunnskap om. For å realisere visjonen om det livssynsåpne samfunnet, som både Ap og Sp slutter opp om, trengs det kunnskap om hva tros- og livssyns-Norge rommer, hvilke ulike behov som finnes, hvilke ressurser tros- og livssynssamfunnene sitter på, og hvordan de bidrar til å skape gode lokalsamfunn, og hvordan de eventuelt kan gjøre enda mer.

Norges to største byer, Oslo og Bergen, har fått på plass prosjekter som kartlegger tros- og livssynslandskapet deres. Vi trenger tilsvarende studier over hele landet.

Sp-leder, Trygve Slagsvold Vedum, har understreket betydningen av Stiklestad-jubileet i 2030. Vi tenker at det kan være en fin tidsramme å forholde seg til med hensyn til ferdigstilling av dette kartleggingsarbeidet. Slaget på Stiklestad tilskrives ofte en avgjørende betydning i vår religionshistorie. Det er vanskelig å tenke seg en mer egnet anledning til å presentere en oppdatert oversikt over landets tros- og livssynslandskap, tusen år etter denne viktige begivenheten.

Tre oppfordringer

Norske tros- og livssynssamfunn anser seg selv som en integrert del av det øvrige sivilsamfunnet. Mest hjemme føler vi oss i kultursektoren, men i de siste årene har tros- og livssynssektoren soknet til Barne- og familiedepartementet. Vi mener det ville vært gunstig om en ny regjering flyttet oss tilbake til Kulturdepartementet.

Vi kan oppsummere våre oppfordringer til den kommende regjeringen som følger:

  • La loven leve – i hvert fall inntil videre, slik at tros- og livssynssamfunnene kan tilpasse seg alt det nye, og vi kan høste nyttige erfaringer.
  • Skaff til veie nødvendig kunnskap om tros- og livssynssamfunnenes bidrag i byggingen av gode lokalsamfunn.
  • La tros- og livssynssektoren vende «hjem» til Kulturdepartementet.

Gode grep for sektoren

Det livssynsåpne samfunnet er i seg selv et verdig mål å jobbe for. Tros- og livssynspolitikken handler imidlertid om mer enn å legge til rette for at alle kan praktisere sitt livssyn. Det handler også om saker som de kommende regjeringspartiene er svært opptatt av som inkludering, tilgang til arbeidsliv, særlig for kvinner, og integrering. Det handler om samfunnssikkerhet og samfunnsøkonomi, og å bygge et godt samfunn, både lokalt og nasjonalt.

Regjeringen har flere muligheter til å markere seg med gode grep i tros- og livssynspolitikken de kommende fire årene. Tros- og livssynssamfunnene stiller naturligvis opp for å gjøre sin del av jobben.

Det handler om mer enn å legge til rette for at alle kan praktisere sitt livssyn.

Kronikken ble først publisert i Vårt Land 5.10.2021 (foreløpig kun papir).

Oslo STL blir realisert – med god hjelp fra Oslo kommune

Kulturbyråden i Oslo bevilger en million kroner til opprettelse av STL Oslo. Tros- og livssynssamfunnene i Oslo er viktige institusjoner ikke bare for medlemmene selv, men også for byen som helhet. For mange er trossamfunnet en åndelig havn og et hjem utenfor hjemmet, hvor man kan feire flere av livets største øyeblikk.

− Vi er veldig glade for at vi fikk på plass midlene. Vi ønsker å ha tett dialog med tros- og livssynssamfunn i Oslo, uttalte byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV) til Vårt Land.

Et eget STL Oslo vil også være til nytte for kommunen med hensyn til å levere tjenestene som er nedfelt i ny lov om et livssynsåpent samfunn, og som berører helse, utdanning, kultur, arbeidsliv og gravplasser.

I tillegg gir tros- og livssynssamfunnene de som kommer utenfra en landingsplattform. Dette gir de som kommer utenfra mulighet til å hurtig knytte seg til et sosialt fellesskap og bli raskere integrert.

Tatt de nødvendige stegene

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal sammen med STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, under åpningen av retningsbestemte gravplasser på Klemtsrud i september 2021.

Tros- og livssynssamfunnene har ikke ventet passivt på at kommunen skal legge til rette for en slik organisasjon, men har selv tatt de nødvendige stegene for å opprette et lokalt samarbeidsråd i Oslo. Prosjektkoordinator Djamel Selhi i STL sentralt, har gitt STL Oslo fødselshjelp.

– Pandemien har vist at vi trenger et bindeledd mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn i Oslo. Vi spilte en viktig rolle og gjorde en god jobb under pandemien, men for at dette gode arbeidet skal fortsette, trenger vi penger, uttalte Djamel Selhi til Vårt Land.

God investering i en harmonisk hovedstad

Det har nå blitt virkelighet, og kommunen har vist at de verdsetter og forstår behovet for en dialoggruppe i Oslo. STL Oslo har stiftelsesmøte 21. oktober i rådhuset. Her vil byens ledelse være tilstede.

Det store mangfoldet i hovedstaden rommer et stort potensial, men også utfordringer. For å nyttiggjøre seg av tros- og livssynssamfunnenes ressurser, og løse utfordringer raskt og effektivt, trengs to ting.

Å bevilge kommunale midler til STL Oslo er en god investering i en harmonisk hovedstad. Som vil kunne nyttiggjøre seg av tros- og livssynssamfunnenes ressurser for å løse utfordringer raskt og effektivt. Men også vise samhold i mangfold og hvor byens minoriteter opplever å bli inkludert og verdsatt i enda større grad.

Ny praktikant gleder seg til å jobbe i STL

Denne høsten har STL tatt imot en praktikant fra Universitetet i Oslo (UiO). Camilla Haakonsen studerer Religion og samfunn på bachelornivå, og har et brennende engasjement for et livssynsåpent samfunn.

Gjennom bachelorgraden har Haakonsen blant annet tatt fagene «Det flerreligiøse Norge» og «Islam, Kristendom og Vesten». Hun har dessuten vært årlig aktiv i Aftenpostens Si;D, der hun for eksempel ytret sitt engasjement for likebehandling av menneskers kulturbakgrunn og religion gjennom å kaste lys på urettferdigheten mange med innvandrerbakgrunn møter når det eksempelvis kommer til jobbsøking grunnet deres navn.

Haakonsen forteller at hennes ønske om flerreligiøs og flerkulturell forståelse har vært viktig for henne lenge før hun fikk venner med ikke-norsk bakgrunn. Hennes vennekrets ga henne derimot praktisk flerkulturell erfaring på individnivå. Nå ser hun frem til å jobbe med kulturer og religion på institusjonelt nivå.

– Bachelor-fagene har gitt meg teori, jeg har praktisk innblikk i flerkultur gjennom vennskap, nå blir det gøy å få testet ut teorien i praksis: Jobb i STL har stått høyt på ønskelisten lenge.

Ventende arbeidsoppgaver vil blant annet være å bidra i «Barnevern, Religion og Oppvekst»-prosjektet (BRO), der fokus på negativ sosial kontroll står sentralt.

Haakonsen understreker at noe av det hun ser mest frem til gjennom praksisperioden er å kunne ta del i sammenkomster på institusjonelt nivå som hun, frem til nå, kun har lest om i pensumbøker. Avslutningsvis legger hun til at hun er henrykt over å kunne ta del i og bidra i STLs arbeid som viser at gjensidig, krysskulturell og kryssreligiøs aksept og forståelse er gjennomførbart og mulig.

Dialogarbeid er viktig for å bekjempe antisemittisme

Av Ingrid Rosendorf Joys

Ord dreper ikke. I hvert fall ikke direkte. Ord kan imidlertid inspirere til ekstreme handlinger. Ikke minst når de blir ytret av noen med en særlig autoritet i sitt miljø, eksempelvis en religiøs leder.

Av den grunn er det farlig når en imam uttrykker jødehat på sosiale medier. Ahmad Noor var engasjert i dialogarbeid i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Likevel kunne han uttale seg på en så forkastelig og uakseptabel måte. Betyr det at dialogarbeid ikke fungerer som en motgift mot ekstreme holdninger?

Nå vet vi hvordan tros- og livssyns-Norge har reagert på hendelsen. Budskapet innad har vært at fordømmelsene skal være klokkeklare og uten forbehold, og det ble raskt tatt til følge, selv om noen har ment at det burde gått enda raskere. Styreleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN), Senaid Kobilica, var på utenlandsferie da hendelsen ble kjent, men reagerte med en kraftfull fordømmelse og etterlyste kursing av religiøse ledere i holocaust og folkemord.

Imamen er nå blitt suspendert, og moskeen har fordømt uttalelsene og beklaget ovenfor det jødiske miljøet i Norge.

Den aktuelle moskeen er ikke medlem av MDN, og følgelig heller ikke av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), men jødehat angår alle og kan dukke opp i mange miljøer. STL tar derfor initiativ til kompetanseheving om antisemittisme for religiøse ledere, og ønsker å samarbeide med blant annet Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter og Universitetet i Oslo om dette.

Det betyr ikke at det underliggende problemet er løst, men takket være den tilliten som er bygget opp mellom norske tros- og livssynssamfunn gjennom et kvart århundre med dialogarbeid, er vi trygge på at akkurat denne situasjonen ikke vil eskalere til en langvarig og vond konflikt. Norske jøders vel er alle norske tros- og livssynssamfunns ansvar. Problemstillingen som denne saken er et eksempel på er ikke ny, den har vært en del av dialogen lenge, og vil fortsette å være det.

Det er nemlig ikke slik at man kan ta et endelig oppgjør med farlige tanker og ytringer, selv om man svært gjerne skulle sett at det var slik. Arbeidet med å håndtere den slags er pågående og uten noen synlig ende. Det er derfor vi driver med dialogarbeid. Vi vet at det nytter, og vi vet at Norge håndterer slike hendelser bedre som følge av dette arbeidet enn vi ellers ville gjort.

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. 

STL tar initiativ til kurs om jødehat

Sommeridyllen i tros- og livssyns-Norge sprakk da det ble kjent at imam Noor Ahmad Noor hadde publisert antisemittiske kommentarer på Facebook.

 «Hitler sparte noen jøder slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem», lød en av kommentarene.

Imam Noor tilhører Minhaj-moskeen i Drammen. De er ikke medlemmer av Muslimsk Dialognettverk (MDN), og derfor heller ikke medlemmer av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. MDN så likevel behovet for å fordømme uttalelsene. Styreleder i MDN, Senaid Kobilica, hadde følgende kommentar i VG:

– Hatprat skal aldri aksepteres, uansett hvem som står bak.

Nå har også Minhaj-moskeen fordømt kommentarene, og suspendert imamen.

Behov for kursing og grenseoppgang

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, har følgende kommentar:

– Denne saken demonstrerer at hatefulle holdninger også kan finnes blant religiøse ledere. At en person med denne typen autoritet uttaler seg på denne måten er særlig alvorlig ettersom det kan oppfattes som et godkjentstempel på så vel hatefullt språk som hatefulle holdninger.

Rosendorf Joys forteller at STL vil ta initiativ til kurs om jødehat spesielt, og hat mot religiøse grupper generelt. Det er også behov for en grenseoppgang mellom legitim kritikk og hatytringer. Hvilken form kursingen vil ta er ennå ikke avgjort. Senaid Kobilica har i Aftenposten foreslått å gjøre undervisning i holocaust og folkemord til en del av etterutdanningen for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo. Det er én mulig vei å gå.

– Det er en vedvarende tendens til at politikk religionifiseres, og religion politifiseres. Dette eksempelet, hvor generelt jødehat legitimeres gjennom motstand mot en stat, Israel, viser at dette er problematisk.

Foto av Diana Polekhina på Unsplash

22. juli, ti år etter

«Å hedre deres minne er å stå videre i kampen for et åpnere, varmere og mer inkluderende Norge. Det må vi gjøre.»

STL/norske tros- og livssynssamfunn ønsker å ta Trond Blattmanns oppfordring på alvor når vi i år markerer at det er ti år siden Norge ble rammet av terroren mot regjeringskvartalet og Utøya.

22. juli 2011 har satt dype spor i landet og forandret manges liv for alltid. 8 mennesker ble drept da en kraftig bombe ble utløst i regjeringskvartalet.

69 mennesker, de aller fleste unge AUF-ere på sommerleir på Utøya ble brutalt tatt av dage.

Ti år etter minnes vi i dyp respekt ofrene og våre tanker går til deres pårørende og alle dem som fortsatt er merket på kropp og sinn etter den grusomme terroren.

AUF-ungdommene engasjerte seg for at Norge skal være et samfunn bygd på likeverd og mangfold.

De som benyttet sin frihet til å ytre seg, mene og arbeide for det de trodde på gjennom demokratiske virkemidler, ble brutalt drept av en voldsmann som brukte terror for å stoppe dem.

Angrepet var også rettet mot det åpne, demokratiske samfunn basert på menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.

Vårt svar skulle være mer demokrati, mer åpenhet.

Et samfunn der ytring møtes med ytring, der vi har respekt for den andres rett til å tenke, mene, tro og leve annerledes enn jeg gjør.

I dagene etterpå gikk vi ut i gatene og lovet: Aldri mer.

Vårt svar skulle være mer demokrati, mer åpenhet. Vi stod sammen, på tvers av alle skillelinjer med roser i hendene i sorg og sjokk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som tros- og livssynssamfunn er vi grunnleggende uenige om store viktige spørsmål, og samtidig grunnleggende enige i at det skal være rom for oss alle og at vi alle er like mye verdt:

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Vi vil stå sammen og heve stemmen når menneskeverd og medmenneskelighet trues. Vi kjenner et særlig ansvar for å motarbeide alle former for diskriminering, hat og vold som er motivert ut fra misbruk av religion og livssyn.

Vi vil løfte fram respekten for ulike tros- og livssyn og bidra til et levende mangfold basert på likeverd.

Vi vil fremme et ekte uenighetsfellesskap der meninger og tanker kan brytes i trygg forvisning om at vi stiller opp for hverandre i et åpent samfunn bygget på tillit og respekt for forskjellighet.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn dekker bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge, og består av:

Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge

Bahá’í-samfunnet i Norge

Buddhistforbundet

Den katolske kirke v/ Oslo katolske bispedømme

Den norske kirke v/ Mellomkirkelig råd

Det Mosaiske Trossamfund

Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (Sikhisme)

Holistisk Forbund

Human-Etisk Forbund

Jesu Kristi Kirke

Kristensamfunnet

Muslimsk Dialognettverk

Norges Hindu Kultur Senter

Norges Kristne Råd

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sanatan Mandir Sabha (Hinduisme)

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær og Trond Enger er styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Kronikken ble først publisert i avisen Dagen 06.07.2021

I dialog med politidirektøren

Politidirektoratet skal utvikle en ny plan for å styrke politiets arbeid med mangfold, dialog og tillitsbygging. I den anledning var STL, sammen med en rekke andre organisasjoner som er engasjert for etniske og religiøse minoriteter, rasisme, diskriminering og hatkriminalitet, invitert til et presentasjons- og dialogmøte.

Politiet ga først et bilde av deres prioriteringer når det gjelder beskyttelse av demokrati og ytringsfrihet. Dette er ikke minst viktig i et valgår! De presiserte at hatefulle ytringer skal tas på alvor, men politiet skal ikke drive forhåndssensur. Også holdninger og verdier flertallet ikke støtter, og som heller ikke politiet som sådan støtter, skal få ytres i det offentlige rom. Når politiet for eksempel beskytter SIAN under en demonstrasjon er det ikke et uttrykk for støtte til SIANs sak, men en ivaretakelse av en sentral, demokratisk rettighet.

I tiden fremover skal politiet styrke sin mangfoldskompetanse og tilliten i befolkningen. Det gjøres gjennom kursopplegget Rettferdig politi, som blir obligatorisk i alle politidistrikt. I tillegg vil et nasjonalt kompetansemiljø mot hatkriminalitet komme på plass. Hittil har man hatt en slik gruppe i Oslo, men nå får alle landets politidistrikt nyte godt av senterets kunnskap.

Alle de representerte organisasjonene fikk tre minutter hver til å gi innspill, utfordringer og stille spørsmål. STL vektla tre elementer i vårt innlegg:

  1. STL har god erfaring fra samarbeid med politiets mangfoldskontakter i Groruddalen og ser at den langsiktige innsatsen har gitt resultater i form av økt tillit, bedre kommunikasjon og tettere samarbeid med flere grupper i befolkningen. Når politiet inviterer til lokale samarbeidsmøter stiller «alle». Slike tiltak som bygger tillit bør utvides og etableres over hele landet.
  2. Politiets kompetanse på tro og livssyn må styrkes. Ikke fordi politiet skal være spesialister i enhver religion, men de må være trygge på å adressere religion når det er relevant og også kunne kjenne igjen religiøse symboler og andre uttrykk. Samtidig er det viktig å vite at ingen er sin religion, det er stor variasjon i livsstil, verdier, holdninger og atferd også innenfor en religion. Tro- og livssynskompetanse er nødvendig i et livssynsåpent samfunn og det bør bli en del av undervisningen både på politihøyskolen og i etterutdanningstilbud. STL tilbyr dette på barnevernsfeltet i dag og er klare til å bidra for politiet også.
  3. Det er bra å få på plass et nasjonalt ressursmiljø mot hatkriminalitet. Vi trenger mer kunnskap og hendelser må registreres, kategoriseres og kalles med sitt rette navn. STLs prosjekt Samhold i mangfold, som gjennomføres høsten 2021, tar opp i seg noe av dette. Som samfunn må vi reagere tydelig og umiddelbart på hatkriminalitet – og også ta på alvor at enkelte tradisjoner har måter å omtale «den andre» på som bidrar til avstand og konflikt fremfor fredelig sameksistens. Vårt prosjekt skal blant annet ende i en sjekkliste for konstruktiv dialog. Denne vil vi gjerne tilby politiet også, når den foreligger.

Det er åpenbart at vi i Norge har et godt politi som jevnt over har god kontakt med, og nyter tillit fra folk flest. Samtidig er det rom for å styrke dette, noe politiet selv anerkjenner ved å invitere til et møte av denne typen. STL bidrar gjerne som samarbeidspartner også i fremtiden.

Hovedstaden er i ferd med å få en egen lokal dialoggruppe

Arbeidet med å etablere en lokal dialoggruppe tilknyttet STL er i full gang i Oslo. Her får du en situasjonsrapport.

I 2021 har STL vært i full gang med å etablere en lokaldialoggruppe i Oslo. Foreløpig har STL Oslo prioritert å opprette kontakt med tros- og livssynssamfunn lokalt, med bydelsadministrasjoner, samt å formelt stifte den lokale foreningen. 

STL Oslo vil være en demokratisk forening med tros- og livssynssamfunn i Oslo som medlemsorganisasjoner. Deres representanter vil utgjøre et råd og et årsmøte, som velger styre. Medlemskap i STL Oslo er åpent for alle registrerte tros- og livssynssamfunn eller Oslo-avdelinger av disse.

Målet er at STL Oslo skal være fullt operativt med ansatte 1. januar 2022. Det er etablert et interimstyre, som møttes for første gang 18. mars i år. Interimstyret ledes av Anne Anita Lillebø fra Den norske kirke og består for øvrig av Arshad Jamil fra Islamic Cultural Centre og Muslimsk Dialognettverk, Baard Thalberg fra Human-Etisk Forbund, Anne Mari Schiager Topland fra Frikirken og Kuddithamby Vamatevan fra Norges Hindu Kultur Senter. Arbeidet med registrering og utforming av vedtekter er også godt i gang, samt planlegging av stiftelsesmøtet som går av stabelen 21. oktober 2021.

STL Oslo har allerede hatt møter med politiet, bydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Alna og diverse tros- og livssynssamfunn i bydelene. Vi har også vært med på et stormøte med politiet og trossamfunnene på Ekebergsletta. Målet er å få til et varig samarbeid mellom bydelsadministrasjonene, STL Oslo og de lokale tros- og livssynssamfunnene, og å skape en arena for lokal dialog, prosjekter og satsninger. Bydelsadministrasjonene har alle gitt uttrykk for at et ønske om tettere samarbeid med tros- og livssynssamfunn i deres bydeler, og i denne sammenheng vil STL Oslo spille en viktig rolle.

Etter sommerferien skal vi prøve å få til et møte med Statsforvalteren for å diskutere spørsmål som har oppstått i forbindelse med rapportering av statstilskudd, og informasjon om situasjonen rundt STL Oslo.

Stiftelsesmøtet for STL Oslo blir den 21. oktober 2021. Dokumenter sendes ut i slutten av august, slik at de ulike organisasjoner får tid til å gjennomgå dem internt før stiftelsesmøtet.

Foto av Oslo rådhus krediteres Ralf Roletschek.

Pandemien nærmer seg slutten – det er på tide å gjøre opp regnskap

14. april i år leverte koronakommisjonen sin første rapport til statsministeren. STL responderte raskt da det viste seg at tros- og livssynsfeltet i svært liten grad var omtalt i rapporten. På medias direkte spørsmål om hvorfor, svarte kommisjonens leder: «Nå tar du meg litt på senga».

Den reaksjonen kan tolkes dithen at tros- og livssynssamfunnenes opplevelse av å ha vært litt usynlige for myndighetene under pandemien ikke var ubegrunnet – i hvert fall de første månedene.

STL har, i samarbeid Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Muslimsk Dialognettverk Norge, respondert på rapporten. Dels i et åpent brev, der vi invitere oss selv til et møte med komiteen. Og dels ved å ta initiativ til en utredning av i hvilken grad menneskerettslige avveininger var med i betraktningen ved vurdering av ulike smitteverntiltak.

Alt tyder på at myndighetene gjorde rett i å sette inn sterke tiltak, og tros- og livssynssamfunnene har støttet dette. Nå er det imidlertid på tide å evaluere både kommisjonens og myndighetenes arbeid, STLs rolle og tros- og livssynsmiljøenes innsats under covid-19-pandemien.

I vårt rådsmøte 19. mai gjennomførte vi digitale gruppesamtaler, der alle deltakere fikk komme til orde og gi sin vurdering av: 1) Hva myndighetenes respons på pandemien fikk å si for vårt felt, 2) Hvordan tros- og livssynssektoren responderte på krisen og begrensningene og 3) STLs rolle.

Vi har kommet et stykke med systematisering av tilbakemeldingene. De er relativt samstemte. Mange opplevde at tros- og livssynsfeltet i stor grad som en blind flekk for myndighetene de første månedene. Vi var sjelden nevnt eksplisitt og det var tilsynelatende lite bevissthet om hva tro og livssyn kan bety i en krisetid.

Gjennomgående tok tros- og livssynssamfunnene stort ansvar fra begynnelsen av. Begrensninger i driften ble iverksatt umiddelbart og de fleste stengte ned sin virksomhet helt i en periode. Noen har til og med holdt stengt helt til nå, noe som for enkelte begrunnes med en uro for en krevende stigmatisering dersom det skulle bryte ut smitte i tilknytning til deres arrangement. Dette er verdt å diskutere videre i lys av visjonen om det livssynsåpne samfunn.

Rådsrepresentantene er tydelige på at STL som organisasjon har spilt en viktig rolle i pandemien. Først ved å formidle informasjon og nyheter til alle livssynsmiljøer, også gjennom produksjon av informasjonsvideoer med forskjellige religiøse ledere på en rekke ulike språk.

Senere kom et tettere samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter i stand, både de som har ansvar for tro og livssyn og de som har med helse og sikkerhet å gjøre.

STL har kommunisert tydelig til myndighetene om tros- og livssynsmiljøenes natur og kultur, deres virksomhet, betydning og behov. Et tydelig eksempel er at regelen om fastmonterte seter ble forkastet til fordel for en ordning med faste tilviste sitteplasser.

Gjennomgangen av materialet er ikke ferdigstilt, og vi regner med å få flere innspill og erfaringer etter hvert. Ikke minst nå når de fleste skal gjenoppta sin virksomhet og mange uttrykker bekymring for hvordan oppslutningen vil bli og hvordan den lange, ufrivillige pausen har påvirket forsamlingen.

Under Arendalsuka i august adresserer vi nettopp dette i arrangementet «Hyrde uten flokk?».