Religionsfrihet er ikke ansvarsfrihet

NRK Brennpunkt har satt søkelys på ukultur i såkalte lukkede menigheter. Hvordan kan man forholde seg til dette fenomenet uten å kompromittere religionsfriheten?

Økonomisk utnyttelse av medlemmer og negativ sosial kontroll i lukkede kristne menigheter er det NRK Brennpunkt har satt seg fore å avdekke i sin nye dokumentarserie «Guds utvalde».

Dokumentarserien har skapt mye debatt. Det er sunt, mener generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys:

– At det rettes et kritisk søkelys på menigheter hvor det varsles om ukultur er en god ting. Det er imidlertid viktig at kritikken er strengt kildebasert og holder seg til fakta slik at det ikke dannes et inntrykk av en kampanje, at mediene er ute etter «å ta» minoritetsmiljøer de verken forstår eller liker.

Rosendorf Joys vil ikke kommentere hvorvidt Brennpunkt-dokumentarene oppfyller disse kravene, men påpeker at det kunne vært ønskelig om man gjorde det tydelig at kirkesamfunnene som omtales skiller seg sterkt fra andre norske kirker:

– Det er en viss fare for at slike dokumentarer kan etterlate et inntrykk av at sterk negativ sosial kontroll og ledere som beriker seg selv på menigheten er utbredt i kirke-Norge, særlig blant mer konservative kirkesamfunn. Slik er det heldigvis ikke.

Samfunnene som omtales i dokumentarserien skiller seg ut fra bredden av kirkesamfunn i Norge, både gjennom måten de organiserer seg på, men i enkelte tilfeller også teologisk.

Bør man frata dem tilskudd?

Fra politisk hold er det gjentatte ganger blitt tatt til orde for å frata samfunn som ikke lever opp til storsamfunnets krav om inkludering og likestilling tilskudd. STL har advart mot at myndighetene påtar seg rollen som «meningspoliti» og bruker tilskuddet som et verktøy for å påtvinge trossamfunnene verdier utenfra.

– Religionsfriheten er vesentlig, og den gir trossamfunn utstrakt autonomi med hensyn til hvilke normer og verdier de holder seg med. Også når disse skiller seg fra majoritetsbefolkningen, fastslår Rosendorf Joys.

Selv om trossamfunn har mye frihet, er de likevel bundet av norsk lov, slik som alle andre virksomheter her til lands. Religionsfriheten gjelder i aller høyeste grad også individer. Det vil si at individuelle medlemmer fritt må få melde seg ut av et samfunn om de ønsker det.

– Når et trossamfunn bryter loven, eksempelvis ved å bruke tvang mot medlemmer, eller å nekte dem utmelding, må det naturligvis få konsekvenser. Den nye trossamfunnsloven, med sine mer omfattende rapporteringskrav, vil gi et bedre utgangspunkt for å vurdere når en slik grense er overskredet.

Kampen mot negativ sosial kontroll vinnes ikke i mediene

NRKs dokumentarserie tar for seg svært særegne kirkesamfunn i periferien av kirke-Norge. Det betyr ikke at negativ sosial kontroll ikke er å finne også andre steder.

– At grensen mellom konstruktiv- og negativ sosial kontroll krysses, er noe som kan forekomme i alle miljøer. Autoritære ledere som misbruker sin posisjon likeså. Det må man gripe fatt i, men vår erfaring er at det gir bedre resultater om man ruster menighetene til å gjøre dette selv, snarere enn å stå utenfor og rope.

Rosendorf Joys minner om at også ledere i norske trossamfunn ønsker seg et godt miljø i sine menigheter, hvor mennesker trives og har det godt. Det trenger ikke være noen vond vilje som ligger bak fremveksten av en kultur hvor negativ sosial kontroll praktiseres. Det kan være nyttig å få hjelp utenfra til å få øye på eksempler på at velment omtanke og beskyttelse i praksis er blitt til tvang og ufrihet.

– Med støtte fra IMDI og Oslo kommune (OXLO) har STL tilbudt kurs og ressurser som tar sikte på å gi økt kunnskap om fenomenet negativ sosial kontroll i religiøse miljøer. Gjennom disse dialogbaserte kursene hjelper man menighetene til å hjelpe seg selv. Det kan være langt mer effektivt enn å stå utenfor og vifte med pekefingeren og rope, sier Rosendorf Joys.

– Det er viktig å belyse kritikkverdige forhold i norske trossamfunn. Det er også viktig å ta et oppgjør med ukultur der man finner det. Likevel er det også på sin plass å minne om at det NRK Brennpunkt beskriver er svært langt fra den virkeligheten som preger de trossamfunnene som flertallet av den norske befolkningen er medlem av.

Foto: NRK

Solidaritetsaksjon for de berørte etter terrorangrepet i Nice

Terrorangrepet i Nice har rystet tros- og livssyns-Norge. Nok en gang har bredden av norske tros- og livssynssamfunn samlet seg bak parolen #tryggibønn.


Kort tid etter at Religions- og livssynslederforumet i STL samlet seg bak en felles uttalelse som fordømte mordet på læreren Samuel Paty, ble Frankrike på ny rammet av et brutalt angrep. Denne gangen var Notre-Dame-kirken i Nice målet for terroristene. Flere religions- og livssynsledere i STL har uttalt seg om dette angrepet, blant annet i Vårt Land:

– Alle grenser for sivilisasjon og anstendighet er overtrådt med når man skjærer over halsen av gamle kvinner, sier biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig. 

– En slik bestialsk handling er vanskelig å forstå for enhver menneske og jeg er helt lamslått etter å ha lest det som kommer frem. Kirker, moskeer, synagoger og templer skal være trygge steder, sier Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk. 

– Dette er drap i et kirkerom, et hellig rom og det er veldig brutalt. Dette ser ut til å være et usselt angrep på troende i en kirke, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, leder for Kirkerådet i Den norske kirke. 

– Det er viktig at alle, uansett tro og religion, står sammen i solidaritet i denne situasjonen, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. 

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, er bekymret for situasjonen:

– For andre gang på kort tid har Frankrike blitt rammet av et angrep. Denne gangen i en kirke. STL vil uttrykke vår dypeste medfølelse med de etterlatte. Dette demonstrerer nok en gang at vi ennå er langt unna en verden hvor alle kan være trygge i sine gudshus, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

Digital #tryggibønn-aksjon

Smittevernsituasjonen i Oslo er så prekær i øyeblikket at det ble avgjort at det var uforsvarlig å avholde en fysisk #tryggibønn-aksjon i sentrum av hovedstaden. I stedet har det blitt arrangert en digital #tryggibønn-aksjon. Den bestod i å legge ut bilder med emneknaggen #tryggibønn, eller ta i bruk en profilramme med denne parolen, samt det franske flagget.

Sikhene i Norge skrev:

– Vi står sammen i bønn for alle som i dag lider og for at vold i verden skal opphøre.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, skrev:

– Angrepet i Nice er rystende. Det er skremmende å tenke på hvor raskt en fredelig dag i en rolig kirke kan endre seg til noe så redselsfullt og tragisk. Vi føler med de pårørende og våre katolske venner i sorgen. Vi må fortsette å kjempe for en verden hvor alle kan samles i sine gudshus uten å være redd for at slike ting kan skje.

Fysiske #tryggibønn-aksjoner

Flere andre steder i landet, som Bergen, Drammen, Trondheim, Steinkjer og på Grorud, ble det også avholdt fysiske solidaritetsaksjoner. Blant annet har lokale muslimske organisasjoner flere steder laget en ring rundt kirker. Nidaros-biskop Herborg Finnset skrev følgende takkehilsen på sin facebookvegg:

– På Steinkjer og i Trondheim ble kirkegjengere i dag møtt av muslimer som hadde slått ring om kirkehusene. De ville markere støtte til og omsorg for sine kristne søsken. Et vakkert og rørende uttrykk for støtte og samhold på. Takk!

I Bergen ble det arrangert et solidaritetstog fra Bergen Moské til St. Paul-kirken.

– Vi vil vise solidaritet med ofrene, men også sende et sterkt signal til lokalsamfunnet om at vi står sammen mot hat og vold, sier Birgit van der Lans, organisasjonssekretær i STL Bergen.

Aktuelle lenker:

Adresseavisen: I dag samlet byens muslimer seg rundt Nidarosdomen
Bergens tidende: 13 ulike trossamfunn samlet i markering
Bergensavisen: Prester og imamer står sammen mot terror



 

Ikke overbevist om at veganisme er et livssyn

STLs generalsekretær svarer Arild Tornes fra Norsk Vegansamfunn

Av Ingrid Rosendorf Joys

Da jeg ble intervjuet av Vårt Land angående Norsk Vegansamfunns søknad om å bli registrert som livssynssamfunn stilte jeg spørsmål ved om det var riktig å betegne veganismen som et livssyn, eller om det var mer riktig å betegne det som en livsstil.

Det reagerer veganer Arild Tornes på. Forståelig nok, gitt at Norsk Vegansamfunn (NVS) ønsker å søke om tilskudd til tros- og livssynssamfunn, og har planer om å finansiere sin virksomhet på denne måten.

Formålet til NVS, å ekskludere «alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål», er utvilsomt idealistisk. At Vegan Society omtaler veganisme som en «philosophy and way of life» er også vel og bra, men jeg stiller meg likevel tvilende til om betegnelsen livssyn er den rette på en organisasjon som Norsk Vegansamfunn.

Særlig gjelder dette i en norsk kontekst. Vi har et rikt sivilsamfunn i Norge, hvor mange gode formål understøttes gjennom ulike former for organisasjonsstøtte fra det offentlige. Den ordningen NVS ønsker å komme inn på har imidlertid en helt særegen historie. Den kan spores tilbake til tiden da vi hadde en statskirkeordning i Norge og det ble krevet inn kirkeskatt fra alle borgere. Ettersom det var urimelig at medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn skulle betale for driften av Den norske kirke, ble denne kirkeskatten betalt tilbake til de samfunnene de selv tilhørte.

Med denne bakgrunnen i mente er det interessant å lese leder av NVS, Kristne Flunes, kommentar i Aftenposten:

– For dem som synes at veganisme er noe veldig nytt og ukjent, tenker jeg at det at det kalles et livssyn, kan bidra til å gjøre det enda mer fremmed. Derfor er det viktig at folk forstår at det ikke er slik at når man er veganer, kan man for eksempel ikke være kristen.

Her fremgår det tydelig at det ikke er urettferdigheten ved at eksempelvis buddhister og sikher skal finansiere driften av Den norske kirke fremfor sitt eget trossamfunn som er motivet for å søke om tilskudd. Tvert om er det viktig for å Flunes å stadfeste at man kan være medlem i NVS og like fullt tilhøre en annen tro.

Allerede her begynner det å skurre litt i forståelsen av NVS som et livssynssamfunn. Vi kan sammenligne med de tros- og livssynssamfunnene jeg kjenner best, medlemmene av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Noe trossamfunn er det åpenbart ikke, i motsetning til de fleste av STLs medlemmer. Da gjenstår våre to livssynssamfunn, Human-Etisk Forbund og Holistisk Forbund.

Hva angår vegansamfunnets moralske fundament synes det å være omfattende nok. Det er ikke vanskelig å se at det å skulle tillegge alle dyr noenlunde samme verdi som mennesket har implikasjoner på nesten alle samfunnsfelt og alle samfunnsplan.

For at NVS skal kunne høre hjemme i den norske familien av tros- og livssynssamfunn er det imidlertid noen andre ting som også bør være på plass. Eksempelvis forholder alle våre medlemmer seg til det guddommelige eller åndelige på et vis. Human-Etisk Forbund gjør også det. Helt siden opprettelsen av HEF i 1956 har forbundet vært til for nordmenn som ikke vil ha noe med troen på det guddommelige å gjøre. For å sitere fra Norsk humanistmanifest 2007: «Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.» Også Holistisk Forbund forholder seg til en åndelig dimensjon. For å sitere fra deres vedtekter: «Holisme innebærer en erkjennelse av at alt er forbundet og er en del av samme åndelige virkelighet».

En annen sentral dimensjon ved norske tros- og livssynssamfunn er ritualene. For våre trossamfunn er dette åpenbart svært viktig, men det bør minnes om at dette er tilfellet også for våre to livssynssamfunn. Faktisk var arbeidet med å få på plass borgerlig konfirmasjon som et alternativ til det originale kristne overgangsritualet noe som pågikk i flere år før opprettelsen av Human-Etisk Forbund. Også Holistisk Forbund tilbyr sentrale overgangsritualer, men det er viktig å minne om at disse kommer i tillegg til et yrende mangfold av åndelig praksis blant de individuelle medlemmene.

Norsk Vegansamfunn må gjerne etablere en rituell praksis i etterkant av å bli registrert som livssynssamfunn, men det oppleves da noe påtatt sammenlignet med HEF, som vokste ut av arbeidet med et overgangsrituale, og Holistisk forbund, som består av svært praksisorienterte medlemmer.

Det er ikke én enkelt mangel som gjør at jeg er skeptisk til hvorvidt Norsk Vegansamfunn hører hjemme hos oss, men summen av manglende eksklusivitet, rituell praksis og en tydelig stillingtagen til åndelige spørsmål. Videre synes vegansamfunnet å vektlegge politisk aktivisme i en grad som minner mer om ideelle organisasjoner utenfor tros- og livssynssektoren.

Det norske sivilsamfunnet er fullt av idealistiske organisasjoner som kjemper for de sakene de opplever som viktig. Ofte så viktige at de blir både «en filosofi og en levemåte». Det er med på å gjøre Norge til et av verdens beste land å leve i. Det er likevel ikke naturlig at de alle skal betegne seg som livssynssamfunn. Jeg vil ikke nedvurdere veganernes ektefølte engasjement, men jeg er samtidig skeptisk til å viske ut skillet mellom tros- og livssynssamfunn og øvrige organisasjoner.

Jeg er altså fremdeles ikke overbevist om at Norsk Vegansamfunn hører naturlig hjemme hos oss i tros- og livssynssektoren spesielt, men de har åpenbart en plass i det bredere norske sivilsamfunnet generelt.

En kortere versjon av dette innlegget ble publisert i Vårt Land (27.10.2020). Foto: Evelyn Pecori.

Felles uttalelse fra Religions- og livssynslederforumet i STL: Religionsfrihet forutsetter ytringsfrihet

Religions- og livssynslederforumet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har samlet seg bak en felles uttalelse i forbindelse med mordet på den franske læreren Samuel Paty.

Uttalelse
«Vi fordømmer det bestialske drapet på en skolelærer i Frankrike. Vold, uavhengig av ideologi og religion, kan aldri forsvares som svar på ytringer. Lærere har ansvar for å utruste barn og unge til å forstå og håndtere konflikter, og de må trygt kunne undervise om krevende tema uten å frykte for sitt liv eller sin helse.

Religionsfrihet og ytringsfrihet henger nært sammen. Globalt er begge disse friheter nå under press og utviklingen går i negativ retning.

Det livssynsåpne samfunnet vi har valgt i Norge bygger på rettstat og menneskerettigheter, og i respekt for hverandres tradisjoner håndterer vi dagens utfordringer. Vi bygger gode holdninger gjennom å tåle saklig kritikk.

Vi ønsker å stå for samhold i mangfold og vise respekt både for hverandre, for kunnskap og våre friheter. Våre tanker går til alle dem som sørger over ugjerningen.»

Bakgrunn for uttalelsen
Det brutale drapet på Samuel Paty er dypt tragisk på et personlig plan, men denne typen ugjerninger kan også få store konsekvenser for hele samfunn som følge av frykten de skaper. Det gjelder også tros- og livssynssamfunn, ettersom religionsfrihet og ytringsfrihet henger nært sammen.

I store deler av verden blir minoriteter av troende og ikke-troende forfulgt for å gi uttrykk for sitt livssyn. At religiøse ekstremister begår denne typen angrep kan brukes, og blir brukt, som et påskudd til å redusere religionsfriheten.

Senaid Kobilica er hovedimam i Det islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina og styreleder i Muslimsk Dialognettverk:
– Drapet på læreren var et angrep på menneskeheten og demokratiet. For oss muslimer er det også et angrep på islam, fordi grusomheten begås i islams navn. I fellesskap er det mulig å bekjempe ekstremismen og terroren. Skal vi lykkes med det må muslimer slutte å spille offerkortet når slikt skjer, og i stedet løfte debatten til et høyere nivå.

Joav Melchior er rabbiner i Det mosaiske trossamfunn:
– Når slike ondsinnede angrep finner sted må man ikke falle for fristelsen til å dele ut kollektiv skyld. Det er farlig. Det er drapsmannen som har ansvaret for ugjerningen, ikke alle dem han hevder å representere. Likevel har vi alle et ansvar for å se kritisk på egne tekster og tradisjoner for å motarbeide slike holdninger og handlinger blant oss.

Bernt Eidsvig er biskop i Oslo Katolske Bispedømme:
– Samuel Paty fremstår som en samvittighetsfull lærer som gjorde jobben sin og forsøkte å ruste elevene til å håndtere utfordringene som et mangfoldig samfunn byr på. Tilsvarende har religions- og livssynsledere et ansvar for å gang på gang slå fast at voldsbruk er fullstendig uakseptabelt som et svar på krenkelser.

Tom Hedalen er styreleder i Human-Etisk Forbund:
– Samfunnet vårt blir mer, ikke mindre, mangfoldig med årene. Norske ungdommer trenger lærere og andre autoritetspersoner som hjelper dem til å leve med uenighet og tåle å bli støtt. Kun slik kan vi klare å leve og blomstre i det uenighetsfellesskapet som et livssynsåpent samfunn i praksis er.

Om Religions- og livssynslederforumet i STL
Følgende religions- og livssynsledere sitter i Religions- og livssynslederforumet i STL: Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Bernt Eidsvig, biskop i Oslo Katolske Bispedømme, Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund, Senaid Kobilica, imam og styreleder i Muslimsk Dialognettverk, Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, Manirathana Thero fra Buddhistforbundet, Berit Hagen Agøy, styreleder i Norges Kristne Råd, Zahoor Ahmad, leder i Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge, Gurmel Singh Bains fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji, Kari Bansal, styreleder i Holistisk Forbund, Katlinn Clavier fra Baha’í-samfunnet i Norge, Kristine Høiland, prest i Kristensamfunnet, Surinder Nath Joshi, leder i Sanatan Mandir Sabha, Tarjei Pedersen, stavspresident i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Spørsmål om uttalelsen kan rettes til:
Ingrid Rosendorf Joys
Telefon: 402 15 132
E-post: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no

Ledig stilling: Vikariat i STL

Vikariat i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)


STL søker etter en vikar i 100% stilling i kalenderåret 2021 for vår rådgiver som går ut barselpermisjon. Stillingen består av økonomi, oppfølging av lokale dialoggrupper, rekrutteringsarbeid og andre oppgaver i sekretariatet. Vi ser etter en organisert og selvdreven person, som er teknisk anlagt og har praktisk erfaring fra dialogarbeid.

Arbeidsoppgaver:
• Økonomi (50%); føring av bilag og kontering, oppfølging av budsjett, drift- og prosjektregnskap, bidra til søknader og rapporter
• oppfølging og styrking av arbeidet i lokale dialoggrupper inkl. saksbehandling ved tilskudd til lokalt dialogarbeid og arrangering av to nasjonale samlinger
• rekrutteringsarbeid
• andre oppgaver i sekretariatet


Ønskede kvalifikasjoner:
• høyere utdanning
• erfaring med økonomistyring og regnskapsprogram
• erfaring med dialogarbeid og kunnskap om tros- og livssynsmangfoldet i Norge
• erfaring fra administrasjon, nettverks- og informasjonsarbeid


Vi tilbyr:
• et meningsfylt arbeid på et felt som har økende offentlig oppmerksomhet
• et dynamisk og mangfoldig arbeidsmiljø
• fleksibel arbeidstid
• lønn etter avtale, gode pensjonsordninger med pensjon fra første krone

Vikariatet inngår i et sekretariat på 7 personer med kontorer i Rådhusgt 1-3, Oslo. Oppstart 1. januar 2021 frem til 31.12.2021.

Vi oppfordrer særlig personer med minoritetsbakgrunn om å søke stillingen. Søknaden med CV sendes innen 18. november 2020 til stl@trooglivssyn.no. For mer informasjon kontakt STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys: ingrid@trooglivssyn.no, 40215132.

STL er en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i lov og praksis. STL representerer bredden av tro og livssyn i Norge ved våre 15 medlemssamfunn.

Last ned stillingsutlysningen her:

Al-Noor-moskeens håndtering av terrorangrepet imponerer

Eksemplarisk, er ett av ordene som blir brukt for å beskrive Al-Noor-moskeen i Bærums håndtering av den vanskelige situasjonen etter terrorangrepet 10. august 2019.

Al-Noor-moskeen i Bærum har hatt en krevende tid siden terrorangrepet 10. august 2019. I går (14.10.2020) gav de styret i STL en befaring av moskeen. Her fikk styret en beskrivelse av hendelsene den dagen, og fikk presentert planene for 10. august-senteret til minne om angrepet.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys sier hun er imponert over måten de har håndtert angrepet på.

– Når man blir utsatt for et slikt angrep er det mange måter å reagere på. Al-Noor-moskeen har valgt å strekke ut hendene til storsamfunnet og bruke den grufulle erfaringen til å styrke fellesskapet.

Rosendorf Joys sier også at hun synes planene fremover, blant annet arbeidet i Stiftelsen 10. august og samarbeid med HL-senteret, virker spennende.

Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk) var et av STL-styremedlemmene som besøkte Al-Noor-moskeen i går. Kobilica var leder av Islamsk Råd Norge da 22. juli-angrepene ble utført i 2011. Han mener Al-Noor-moskeens gode håndtering av fjorårets angrep minner mye om det som hendte da.

– Når det kommer til hvor eksemplarisk moskeen har håndtert situasjonen, under og etter terrorangrepet, minnet jeg alle som var tilstede om måten vi muslimer håndterte 22. juli og terrorangrepet til Anders B. Breivik.

Kobilica forteller at norske muslimer da var svært oppmerksom på hvordan de uttalte seg, at det viktigste var å vise solidaritet til de etterlatte og ikke falle for fristelsen til å dele ut noen form for kollektiv skyld. Skylden, den ligger hos terroristen.

– Angrepet ble utført av noen som har et navn og etternavn.

Kobilica er glad for at Al-Noor-moskeen fulgte de samme prinsippene da de ble angrepet i fjor. 

– Jeg er stolt av det. Og jeg er stolt av det arbeidet som er gjort av norske religions- og livssynsledere gjennom flere tiår og som gjør at vi handler på denne måten. Som det sies: Man høster det man sår. Slik er det med oss i Norge nå, vi høster fruktene av 25 års dialogarbeid.

Koronapandemien har avdekket flere utfordringer på gravferdsfeltet

Av Anne Sender

Det halvårlige møtet i Norsk forening for gravferdskultur ble avholdt i september der aktører fra hele feltet av aktører er med fra begravelsesbyråer, steinindustrien, Den norske kirke, STL, kommune, departement, LO m.fl. Koronatiden hadde synliggjort flere både gamle og nye problemstillinger.

Gravferd uten seremoni og uten kjent seremoni ser ut til å være en voksende trend. Dette kan være en konsekvens av koronapandemien og urner som ble «satt på vent» grunnet begrensninger på antall personer i seremoni. Færre seremonier kan også ses i sammenheng med generell samfunnsutvikling og tanker om at man ikke ønsker å belemre etterlatte praktisk og økonomisk.

Utfordringer knyttet til ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn, brutte relasjoner i familier, samt flere som ikke har tilhørigheter til noe trossamfunn, har skapt nye behov for både gravferd og -plasser. Kolumbarium, gravplasser ute i naturen, askespredning er nå tilgjengelig. Siste tilbud på gravferdsmarkedet er å sende asken til Nederland for å omgjøre asken til diamanter.

Kommunenes ansvar for å betjene alle borgere og tilby nøytrale seremonilokaler som er store nok, har vært en kampsak for både Human-Etisk Forbund og STL i mange år. Koronasituasjonen avdekket også for liten kapasitet og manglede oversikt over den nasjonale kremasjonskapasiteten. Utfordringen har sammenheng med at krematoriene mangler et nasjonalt styringsorgan. Mange gravplassforvaltninger har opplevd å havne på siden av kommunenes beredskapsarbeid. Det er også problematisk at lovverket ikke definerer hvor ansvaret for båreromskapasiteten ligger. Flere byråer hadde selv tatt ansvar og bygget egne kjølerom.

Erfaringene er at denne situasjonen ikke kan møte en ny pandemi på en tilfredsstillende måte.

Foto av Bärbel Miemietz.

STL- arrangementer i høst og vinter – få avlysninger men en del utsettelser

Covid 19-pandemien er på ingen måte over. Den setter en del begrensninger på drift som alle virksomheter, også tros- og livssynssamfunn, må håndtere. For tros- og livssynssamfunnene har det blant annet medført at mye av deres virksomhet er komplementert med digitale tilbud.

Også STL møter utfordringer knyttet til pandemien og tilhørende smitteverntiltak. En rekke arrangementer utover høsten har enten blitt avlyst eller utsatt.

FaITH (familie, integrering, tro og holdninger): Prosjektet skulle hatt flere samlinger i Bergen i midten av september. Disse er utsatt med håp om å kunne gjennomføre dem som fysiske samlinger senere i høst. Ikke desto mindre forbereder vi oss på å gjennomføre i hvert fall deler av prosjektet digitalt.

URO (ungdom, religion, oppvekst): Det er planlagt både workshops og møter i forbindelse med URO-prosjektet i Oslo. Mye er utsatt. Også her er vi forberedt på å måtte arrangere noe av dette digitalt.

STLs årskonferanse: Også i 2020 vil vi avholde våre årlige konferanse, men programmet som var planlagt i år er utsatt til 2021. I stedet vil den rent akademiske halvdelen av konferansen denne gangen bli avholdt digitalt, med en tidligere gjest, Karima Benounne, som vår internasjonale hovedforeleser. Professor Torkel Brekke og professor Torstein Tollefsen er våre norske bidragsytere.

Som vanlig vil det bli avholdt en paneldiskusjon mellom norske religions- og livssynsledere. Den tar vi sikte på å gjennomføre fysisk, men det er uvisst om det lar seg gjøre. Årskonferansen vil bli avholdt den 8. desember.

Annet:

Ett av STLs arrangementer i høst er utsatt til 2021. Det gjelder paneldiskusjonen «Hva tror naturvitenskapen, og hva vet religionen?». Heldigvis har alle bidragsyterne bekreftet at de vil delta høsten 2021.

Kurs i høstferien på introduksjonsprogrammet til NAV er dessverre avlyst. Vi holder kontakten og ser også her på muligheten for digitale tilbud.   STL har oppdatert mal for smittvernsveileder for tros- og livssynssamfunn. Finn mer informasjon om STLs arbeid under koronapandemien her.

Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer lansert

I går (23.9.2020) la regjeringen frem den nye handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer. Regjeringen var representert ved statsminister Erna Solberg, kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, og statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem.

Statsminister Erna Solberg innledet lanseringen ved å forklare hvorfor en slik handlingsplan var nødvendig.

– Vi vet at muslimer er særlig utsatt for diskriminering. De møter det på bussen. På skolen. På jobben. På fotballbanen. Hat og ekstremisme tar livet av mennesker. Trusler og hets gjør det vanskeligere å delta i debatter. Diskriminering frarøver mennesker muligheten til å leve frie og gode liv. Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge.

–  Etter angrep mot jødiske institusjoner i Paris og København i 2015, tok muslimske ungdommer initiativ til å slå ring om synagogen i Oslo. Etter angrepet på Al Noor-moskeen i fjor, slo folk ring om moskeene. Ateister, troende og tvilere sto i ring rundt moskeene. Disse markeringene viste at det som binder oss sammen er mye sterkere enn de som forsøker å skape splittelse.

Statsministeren viste til #tryggibønn-aksjonene. Det bør også nevnes at norske muslimer deltok, sammen med andre tros- og livssynssamfunn, på #tryggibønn-aksjoner da kirker ble angrepet på Sri Lanka.

Kulturminister Abid Raja påpekte at alle typer diskriminering fratar mennesker frihet og trygghet.

– Handlingsplanen vi legger frem nå er nært knyttet til handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som ble lagt frem i desember i fjor.

Vi trenger samarbeid

Etter at regjeringens representanter hadde sagt sitt ble det avholdt en paneldiskusjon med representanter fra det islamske miljøet i Norge. Blant deltakerne var Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk.

Kobilica har tidligere påpekt at Norge har et unikt klima for samarbeid og dialog tros- og livssynssamfunn imellom, samt mellom tros- og livssynssamfunn og myndighetene. Også denne handlingsplanen effektivt samarbeid om den skal fungere:

– Man trenger en allianse av aktører i samfunnet. De som virkelig har vilje til å bidra til at planer som dette blir gjennomført.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, sier hun er glad for at denne handlingsplanen endelig er på plass:

– STL har vært opptatt av det er storsamfunnets ansvar å bekjempe diskriminering av muslimer, og ikke muslimene selv. I denne handlingsplanen kommer dette tydelig frem gjennom de mange tiltakene det legges opp til. Det er også positivt å se at trygghet og sikkerhet har blitt ett av innsatsområdene. Ikke minst har terroranslaget mot Al Noor-moskeen i 2019 vist at det er nødvendig.

Se første del av lanseringen her.

Kan STL-modellen eksporteres?

Av spesialrådgiver Anne Sender og generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys

I de ti bud, det moralske hjerte i Det gamle testamente, er første bud «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Senere i tekstene står det at Gud beskriver seg selv som en sjalu gud som vil straffe dem som hater ham, men i tusen generasjoner elske dem som elsker ham og følger hans bud.

Sjalusi, hat og straff er nyttige ord når vi vil forstå økningen av både den voksende statsbaserte religionsdiskrimineringen og folkelig hat og undertrykking som finner sted i dag, skriver forskeren Jonathan Fox i sin nyeste bok Thou Shalt Have No Other Gods Before Me: Why Governments Discriminate against Religious Minorities.

Angriper tilhengere og gudshus

Hverken undertrykkelsen av religioner eller bruken av religioner til undertrykkelse er nytt. Likevel står det verre til i 2020 enn i 1990, ifølge Fox. Ekstreme buddhistiske, hinduistiske, muslimske og kristne grupperinger har de siste årene angrepet hverandres tilhengere og gudshus.

Det som overrasker, er at bølgen av intoleranse nå treffer vidt og bredt i ulike typer samfunn.

Selv vestlige, liberale samfunn har sine utfordringer, eksempelvis gjennom favorisering av de tradisjonelt dominerende trossamfunnene i kombinasjon med lover og regler som særlig rammer minoritetene. Fox mener dataene tyder på at dette over tid vil hemme vår toleranse for hverandre.

Det finnes likevel lyspunkter. Norge er kanskje det fremste av dem.

Se til Norge

Første januar 2021 trer den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Fem hundre år med statskirke er over og Den norske kirke er nå ett av mange ulike tros- og livssynssamfunn i landet vårt.

Norge har dermed valgt å gå mot den internasjonale trenden ved å slå fast at Norge er et tros- og livssynsåpent samfunn, der det skal legges til rette for at borgerne skal kunne velge å tro eller ikke tro, uten at staten griper inn eller sanksjonerer tro og tanker den selv ikke liker.

Norge har funnet en modell for dialog og samarbeid som påviselig fungerer, hvor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn spiller en sentral rolle. Det viser sin nytte i rolige tider, så vel som når konfliktnivået stiger.

Bruk rådets erfaringer!

Kan Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns modell eksporteres?

Internasjonale konflikter og spenninger berører også oss, og gitt at så mange av verdens konflikter har en religiøs komponent, vil gevinsten være formidabel om det lykkes å gjøre nettopp det. Vi oppfordrer bistandsorganisasjoner og den norske utenrikstjenesten om å bruke Samarbeidsrådets erfaringer i sitt arbeid. Vi står til disposisjon.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 7. september 2020