STLs årskonferanse 2019: Stor interesse for temaet nasjonalisme og religion

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns årskonferanse 2019 hadde nasjonalisme og religion som tema. Det er åpenbart noe som engasjerer mange ettersom konferansen ble fullbooket, og det uheldigvis ikke ble plass til alle ønsket å komme.

H.K.H. Kronprinsen og ordfører Marianne Borgen var blant de 120 gjestene.

Dr. Edward Kessler, fra The Woolf Institute i London, var hovedforeleser. Han tok for seg utfordringene nasjonalstaten står ovenfor i en tid med store demografiske endringer og presenterte en serie punkter han mente kunne brukes til å sørge for en effektiv dialog.

Professor Torkel Brekke fra OsloMet responderte på innlegget, mens dr. Cathrine Thorleifsson fra C-Rex gav oss et kort foredrag om høyreekstremes hang til å fremstille seg som kristendommens forsvarere. De tre møttes så i en paneldebatt, ledet av Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva.

Andre del av konferansen bestod av religions- og livssynslederes perspektiver på nasjonalisme og religion. Ansvarlig redaktør i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore, innledet med et historisk blikk på forholdet mellom religion og norsk nasjonalisme, og kom med en serie utfordrende spørsmål til religions- og livssynslederne. Innlegget ble publisert som leder i Vårt land, og kan leses her.

Religions- og livssynslederpanelet bestod av Panelet består av biskop Bernt Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme, Helga Haugland Byfuglien fra Den norske kirke, Christian Lomsdalen, nestleder i Human-Etisk Forbund, Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk og generalsekretær i Buddhistforbundet, Egil Lothe. Samtalen ble ledet av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

STLs årskonferanse i media:

Høstsamling for lokale dialoggrupper: «Fint å treffe andre som arbeider med det samme som oss»

28.-29. november var det igjen duket for samling for de lokale dialoggruppene tilknyttet STL. Denne gangen i forlengelsen av STLs årskonferanse 2019, som handlet om nasjonalisme og religion. I løpet av de to dagene fikk de lokale gruppene fortalt om hva de har arbeidet med, og fikk til gjengjeld et generelt overblikk over hva STL-sentralt jobber mest med for tiden, og hvordan utviklingen er på vårt felt – i verden og i Norge.

Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO, var innom samlingen for å informere om noen av funnene i den store tros- og livssynsundersøkelsen i Oslo, som STL har arbeidet for å få gjennomført. Undersøkelsen i sin helhet blir ikke presentert før i februar 2020, men de lokale dialoggrupperepresentantene fikk gleden av en aldri så liten snikpremiere. Målet er at denne typen kartlegging skal finne sted også i så mange norske kommuner som mulig. Forhåpentligvis ble de lokale representantene inspirert til å oppfordre sine egne lokale myndigheter om å bestille en tilsvarende kartlegging i sine kommuner. Disse dataene vil de lokale dialoggruppene på sin side ha stor nytte av i sitt arbeid.

Naveed Baig holdt også et innlegg på samlingen. Her orienterte han de lokale representantene om det nye masterstudiet «Etikk, ledelse og samtalepraksis» for religiøse ledere som ikke har norsk bakgrunn. STL har vært med i arbeidet for å få studiet etablert.

Lokale dialoggrupper kan bidra til kompetanseheving i sine distrikter

Dialoggruppene er en verdifull ressurs i sine distrikter og kan bidra med verdifull kompetanseheving lokalt. Særlig viktig var det derfor denne gang å gjennomføre en «Training for trainers» basert på prosjektet «Tros og livssynssamfunn mot negativ sosial kontroll». Fire interaktive filmer, med tilhørende powerpoints og veiledertekster, er utviklet for bruk i kurssammenheng i menigheter. Materialet lanseres endelig i februar, men vi har så smått begynt å bruke det allerede– med gode erfaringer. Blant annet har det vært i bruk i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, som også deltok på lokalsamlingen og informerte om prosjektet «Motherhood».

For STL sentralt var det fint å få gode tilbakemeldinger på materialet fra folk som kjenner feltet godt, og vet hvordan ulike temaer kan bli oppfattet og mottatt. Målet er at dette materialet også blir tatt i bruk lokalt, av de ulike dialoggruppene.

Om lag 20 representanter fra ulike dialoglag var med på høstsamlingen. Blant dem var noen helt nye ansikter.  I videoen nedenfor kan du høre Kent Westergren, fra Bærum tros- og livssynsforum, som var på samling for første gang, fortelle kort om hvordan det var å møte representanter fra ulike dialoggrupper fra resten av landet.

Vi ønsker lokallagene fortsatt lykke til med det gode og viktige arbeidet de gjør, og gleder oss til neste samling i slutten av februar 2020.

Økt innsats for å heve tros- og livssynskompetansen på barne- og familiefeltet

Siden flyktningguiden ble lansert i 2017 har sekretariatet i STL ofte tematisert livssyn i sammenheng med familieliv og barneoppdragelse. I mai besluttet Rådet i STL å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på livssyn og barnevern, og med det vektlegge barns behov og utfordringer i enda større grad.

I seks måneder har vi bygget opp ytterligere kompetanse på emnet, og både holdt og deltatt på workshops. Erfaringene fra møter og kurs over hele landet tilsier at det er et tydelig behov for STLs perspektiver og livssynskompetanse på barne- og familiefeltet.

Arrangementsillustrasjon fra URO-seminaret i regi av DOTL.

URO i Drammen

Den 7. november arrangerte Drammen og omegn tros- og livssynsforum seminaret URO; Ungdom-religion-oppvekst. STL bidro med en innledning til emnet, delvis basert på Fafo sitt forskningsprosjekt «Migrasjon, foreldreskap og negativ sosial kontroll».

På seminaret deltok også ungdommer fra prosjektet «Sammen for Norge» i regi av Forandringshuset med sine historier om oppvekst mellom flere kulturer. De 27 deltakerne var aktive i den påfølgende samtalen om identitet, sosialisering og oppdragelse og alle ønsket minst en kveld til med denne tematikken! Du kan lese mer om arrangementet her.

Niels-Fredrik Skarre holder innlegget på konferansen om barnets beste i Bergen. Foto: STL Bergen.

Barnets beste i Bergen

I Bergen arrangerte STL Bergen og STL sentralt seminaret Religion og barnets beste – familieliv og livssyn 14. november. Her fikk vi høre både fra moskeen, barn- og familieetaten barnehage- og barneskolelærerutdanningen om deres arbeid og perspektiver på feltet og vi i STL fikk orientert om det vi jobber med.

Det var imponerende å høre om det gode arbeidet som drives i Bergen moské, men også inspirerende å høre at det fortsatt er behov for vårt arbeid for at livssyn også skal ha en plass i omsorgstjenestene overfor barn og familier i det offentlige. Samlingen kan du lese mer om her.

Om å bryte med lukkede religiøse miljøer og bredere rekruttering av fosterfamilier

Mandag 2. desember gikk årets siste rådsmøte i STL av stabelen i Det mosaiske trossamfunns lokaler i Bergstien. Også her var det fokus på barns vilkår. Direktør for Barne- og familieetaten i Oslo kommune, Hege H. Malterud og seksjonssjef Mona Iren Hauge, var invitert for å informere om arbeidet med barnevern i hovedstaden. Malterud fortalte at en vesentlig utfordring for Barnevernet var å rekruttere et større mangfold av fosterforeldre. Hun gjorde det klart at hun håpet at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kunne bli en viktig samarbeidspartner i dette rekrutteringsarbeidet.

Daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann, var også invitert til å holde et innlegg på rådsmøtet. Hjelpekilden er en ideell organisasjon som tilbyr hjelp til utbrytere fra lukkede religiøse miljøer som utøver streng sosial kontroll. I sitt innlegg redegjorde hun for hvordan negativ sosial kontroll arter seg i slike miljøer, og hvilke utfordringer utbrytere møter når de skal forsøke å integrere seg i storsamfunnet.

STL har i løpet av det siste året utviklet digitale nettressurser og kursmateriell om negativ sosial kontroll som vil kunne brukes i arbeidet med å hanskes med de utfordringene Langvann fra Hjelpekilden fortalte om. Invitasjonen fra Malterud i Barne- og familieetaten om et samarbeid med dem, og med Barnevernet, ble tatt godt imot av rådsmedlemmene. Sekretariatet har alt vært i møte med PROKUS, en prosjektgruppe for kultursensitivt barnevernsarbeid i Oslo, for å diskutere deres behov og eventuelle bidrag fra STL.

I videoen nedenfor kan du høre Malterud fortelle om hvorfor hun mener STL er en interessant samarbeidspartner for Barne- og familieetaten, såvel som Barnevernet, i arbeidet med å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn.

Er det behov for kompetanseheving på tros- og livssynfeltet i ditt fagmiljø? Da kan du ta kontakt med Niels-Fredrik Skarre eller Anne Sender for å avtale et STL-besøk. 

Religioner og livssyn må også ta ansvar for å løse klimakrisen

Fra venstre på bildet: Dennis Jagestad, Buddhistforbundet, imam Ibrahim Saidy, Daru Salaam Islamic Centre, Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL. 

Klimatoppmøtet i Madrid er i full gang. Ved siden av politiske ledere fra hele verden er også religiøse ledere tilstede for å adressere klimautfordringen.

På klimatoppmøtet (Cop 25) samles politikere, media og det sivile samfunn for å jobbe sammen for gode og globale løsninger for klima. Den norske interreligiøse gruppen inngår både i det norske sivilsamfunnfellesskapet og interreligiøse nettverk fra andre land og kontinentet.

Sivilsamfunnsorganisasjoner som er tilstede har mange ulike krav, men er samlet om at økt kutt på hjemmebane og bedre finansieringen internasjonalt må på plass.

– Det et fint å bidra i det store sivilsamfunnsengasjementet på klimatoppmøtet. At tros- og livssynsorganisasjoner deltar som dette blir satt pris på og ønsket velkommen, sier Einar Tjelle, leder for Det interreligøse klimanettverket.

Den interreligiøse gruppen har et pågående samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og mottar også økonomisk støtte til delegasjonens tilstedeværelse på klimatoppmøtet.

Alfredo Zamudio fra Nansen-senteret ledet klimasamtalen på seminaret på Lillehammer

Hvordan kan tros- og livssynssamfunn bidra?

Også i Norge har tros- og livssynssektoren avholdt en rekke klimaarrangementer. Ett av disse fant sted i Lillehammer i forbindelse med FN-dagen. I samarbeid med Nansen Fredssenter var kvelden 18. november satt av til et seminar med fokus på hva tros- og livssynssamfunn kan bidra med i forbindelse med klimakrisen.

STL har forpliktet seg til å arbeide med klimaspørsmålet og det var derfor naturlig at generalsekretær Ingrid Joys var med og holdt en innledning til samtalen. Basert på det mest omfattende livssynsbaserte dokument om klima og miljøvern, Laudato Sí av Pave Frans, ga hun deltakerne et innblikk i hvordan verdenssyn og menneskesyn sammen kan inspirere til engasjement og ansvar for en bedre verden. Samtalen pågikk i halvannen times tid, med innspill både fra Den norske kirke, Bahaisamfunnet, den katolske kirke, Human-Etisk Forbund og flere andre. Også noen av elevene ved Nansenskolen bidro med spørsmål og kommentarer.

Noen løsning på klimautfordringen kom man naturligvis ikke frem til denne kvelden, men de circa femti fremmøtte fikk noen spennende perspektiver med seg hjem, samt en utfordring om å vurdere hvordan deres eget livssyn kan stimulere til større innsats for klima og miljø.

Mange klimainitiativer fra tros- og livssyns-Norge

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnet har i sin strategiplan for 2018-2020 vedtatt å arbeide med klimaspørsmål. Både STL i fellesskap, og våre medlemsorganisasjoner hver for seg, deltar i en rekke klima- og miljøinitiativer. Disse inkluderer Interreligiøst klimanettverk, Klimapilegrim, Håpets katedral og The Interfaith Rainforest Initiative.

I sommer (30.8.2019) gikk det store klimabrølet av stabelen i flere norske byer. I Oslo møtte tros- og livssynssamfunnene opp foran Oslo domkirke og gikk deretter ned til Stortinget hvor brølet ble utført. Arrangementet var et samarbeid mellom Klimapilegrim, STL og flere andre tros- og livssynsorganisasjoner.

I videoen nedenfor kan du høre STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, fortelle om hvorfor det er viktig for tros- og livssynssamfunn å stille opp på arrangementer som klimabrølet.

 

STL var eneste organisasjon tilstede på høring om handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet

Innlegg til komitéhøring i familie- og kulturkomiteen vedrørende Dokument 8:164 S (2018-2019) Representantforslag om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet:

Ærede komité.

Takk for anledningen til å adressere representantforslaget om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet.

For det første: det er betimelig med en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. I sommer fikk særlig Al-Noor-moskeen kjenne på konsekvensene av fiendtligheten.

Selve navnet handlingsplan mot islamofobi og muslimfientlighet er omdiskutert. Enkelte har sagt at islamofobi høres ut som en diagnose, mens andre mener at dette er det anvendte uttrykket internasjonalt. Vi er opptatt av at de muslimske miljøene selv må være med å definere navn på fenomenet. Samtidig er det selvsagt viktigst å diskutere innholdet i handlingsplanen. Våre lover skal beskytte mennesker. Fiendtlighet mot muslimer og diskriminering av muslimer skal bekjempes. Det er viktig at en handlingsplan mot muslimfiendtlighet, muslimhets og diskriminering ikke er et lokk på en sunn diskusjon om religion. Religionskritikk er både tillat og i mange tilfeller positivt. Muslimsk Dialognettverk – som er medlem i STL – er tydelig på det.

Noen ganger handler muslimfiendtlighet om rasisme, og har slett ingenting med personens religion å gjøre. Likevel ser vi at både i vårt samfunn og andre samfunn gjør en økende identitetspolitikk seg gjeldende. Den gir mennesker og grupper av mennesker en merkelapp basert på religion eller etnisitet, og overskygger de andre identitetene. Vi er opptatt av at folk skal kunne vurderes utfra hva de gjør/ikke gjør, og ikke utfra hvem de er eller det man antar at de er.

Diskriminering basert på religion er en trend vi ser globalt. Tros- og livssynsfriheten er under press over hele kloden, og stadig flere land holder seg med en foretrukket religion og diskriminerer minoritetene. Vi har valgt en annen vei i Norge og inkluderer majoritet og minoritet i å bygge storsamfunnet. Samtidig ser vi altså at grupper og individer utsettes for diskriminering. I arbeidsmarkedet er dette særlig tydelig. For å kunne møte dette, trenger vi forskning som sier noe om hva dette er og hvorfor det skjer.

Å jobbe mot diskriminering handler om kunnskap og holdninger. Og det handler om å se at diskrimineringen og hetsen kan gå på kryss og tvers, også mellom minoriteter. Kurset på Teologisk Fakultet for religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn og som har pågått i mer enn 10 år er et godt tiltak som både øker kunnskapen og bygger gode holdninger. Den nyopprettete interreligiøse masteren på Teologisk Fakultet om «ledelse, etikk og samtalepraksis» er også et godt redskap for å utruste religiøse ledere fra ulike religioner til kompetent deltakelse i samfunnet og til å være brobyggere fra eget trossamfunn til storsamfunnet.

Kunnskap om islam og andre religioner – slik de opptrer historisk, i politikken og i praksis i dag – må styrkes.

For mange er trossamfunnet en landingsplass når de kommer som ny til Norge. Mange er frivillige i sine trossamfunn og forskning viser at frivillighet i trossamfunn ikke følger de sosio-økonomiske skillene som annen frivillighet gjør. Det er positivt. Å kunne bruke denne frivilligheten mer systematisk slik at det kan gi studiepoeng til yrkesfagutdanning bør vurderes. Dette kan for eksempel gjøre inngangen til arbeidslivet enklere.

Økt muslimhets handler om et samfunn som blir dårligere. Det er ikke slik at vi skal bekjempe muslimhets utelukkende basert på at det er synd på muslimene. Vi skal rett og slett bekjempe denne hetsen og diskrimineringen fordi vårt samfunn svekkes av det. Det er flere minoriteter som opplever hets, og dette må adresseres i tur og orden.

Myndighetenes handlingsplan mot antisemittisme kan brukes som inspirasjon og for konkret lærdom. Samtidig er det viktig å være klar over at muslimfiendtlighet og antisemittisme er to ulike fenomener. For eksempel finnes det få jøder i Norge og de færreste har personlig kjennskap til en med jødisk bakgrunn. Muslimene på sin side er den største gruppen av ikke-kristne, og mange vil kjenne til muslimer i Norge og internasjonalt. Selvsagt er det også likheter i dette arbeidet. Like lite som det er jødenes ansvar å få på plass en handlingsplan mot antisemittisme er det muslimenes ansvar å få på plass en handlingsplan mot muslimfiendtlighet. At planen må utarbeides på bakgrunn av erfaringene muslimske miljø har gjort seg, er en selvfølge.

Til slutt: Det er kanskje ikke så overraskende at en dialogorganisasjon sier at dialogen må styrkes. Vi sier det likevel. Dialogen mellom tros- og livssynsamfunn og mellom minoritetene og storsamfunnet må styrkes, og det må avsettes ressurser slik at muslimske samfunn kan delta på adekvat nivå.  Dette minsker graden av utenforskap, og det er samfunnsøkonomisk klokt. Mye står på spill hvis vi ikke får til denne dialogen.

Takk for oppmerksomheten.

Lenker: 

Det skal være trygt å være jøde! #tryggibønn

Gårsdagens angrep mot en synagoge i Tyskland er nok et eksempel på at guds- og forsamlingshus er blant terroristers aller fremste mål. Gjerningsmannen var høyreekstrem, og hadde hans forsøk på å bryte seg inn i synagogen, hvor menigheten var samlet for å feire jom kippur, kunne tapstallene blitt svært store.

Det klarte han ikke, men skjøt istedet mot mennesker utenfor og drepte to av dem. Angrepet har rystet tros- og livssyns-Norge. At vi nylig har opplevd et angrep av samme type her hjemme, mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum, gjør nok også at angrepet føles nært.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, hadde følgende å si etter angrepet:

– Dette angrepet på en jødisk menighet, samlet for å feire en av sine viktigste helligdager, er helt forferdelig. Vi vil uttrykke vår dypeste solidaritet og medfølelse med ofrene, og forsikre våre jøder om at vi står sammen med dere i denne tragedien. Dessverre ser vi igjen at det ennå er langt frem til en verden hvor alle er trygge i bønn.

Det mosaiske trossamfunn har gitt uttrykk for at de etter en lang periode med helligdager har behov for ro, slik at de ikke ønsker oppmerksomheten som følger med en fysisk #tryggibønn-markering utenfor synagogen. De er imidlertid takknemlig for alle støtteerklæringene som har kommet etter angrepet i Tyskland.

Her er noen av solidaritetshilsenene fra STL-medlemmer etter terroranslaget.

Norge kristne råd skriver: «I dag, på Yom Kippur, den store forsoningsdagen. Den helligste dagen for det jødiske folk, en dag hvor tilgivelse og kjærlighet er i sentrum, kommer beskjeden om angrep på en synagoge i Tyskland. Minst to personer er drept, og flere såret etter at en mann med automatgevær åpnet ild ved synagogen. Vi vil uttrykke vår dypeste solidaritet og medfølelse med ofrene. Vi står sammen med jødene. Vi vil kjempe mot den økende antisemittismen. Det skal være trygt å være jøde! #tryggibønn».

Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, skriver: «Så har det skjedd enda en gang. Angrep ved synagogen i Halle i Tyskland er rystende nyheter. Jøder blir beskutt og drept i sitt eget land. Min dypeste medfølelse går til det jødiske felleskapet i vårt land som særlig blir sterkt berørt av de grusomme hendelsene. For oss alle vekker det gru og avsky og er på ny en vond påminnelse om at vi fortsatt må stå sammen og kjempe mot antisemittisme og rasisme.»

Muslimsk dialognettverk Norge skriver: «Vi er sjokkerte og rystet av terrorangrepet. Vi uttrykker vår solidaritet med det jødiske samfunnet, både i Tyskland og spesielt i Norge. I over 20 år har vi hatt et godt samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund. Våre bønner og tanker er med alle de berørte. Vi fordømmer antisemittisme og islamofobi og krever fra europeiske land å ta tak i dette grundig.» #tryggibønn

Rabita-moskeen skriver: «Vi er sjokkerte og rystet av terrorangrepet. Vi uttrykker vår solidaritet med det jødiske samfunnet, både i Tyskland og spesielt i Norge. I over 20 år har vi hatt et godt samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund. Våre bønner og tanker er med alle de berørte. Vi fordømmer antisemittisme og islamofobi og krever fra europeiske land å ta tak i dette grundig.» #tryggibønn

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd og styreleder i Norges kristne råd, skriver: «Medfølelse og forbønn for den jødiske menigheten. Dypt tragisk og helt forkastelig angrep. Vi står sammen med jødene og andre troende i #tryggibønn»

Islamic Cultural Centre skriver: «Vi oppfordrer muslimer i Norge til å vise ekstra støtte til sine jødiske naboer, kollegaer og klassekamerater.» #tryggibønn

Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Den norske kirke, skriver: «Forferdelig angrep ved synagoge i Tyskland på den viktige jødiske høytidsdagen Yom Kippur. Avskyelig. Alle må kunne være #tryggibønn. Medfølelse med alle berørte og særlig det jødiske fellesskapet.»

Kirkelig dialogsenter Oslo skriver: «I dag skjedde det igjen, et angrep mot mennesker i bønn. Skytingen skjedd på Jom kippur – en av de viktigste helligdagene i den jødiske kalenderen. Vår dypeste medfølelse til de som er berørt og har mistet noen i dette angrepet. Alle skal være #tryggibønn. Vi har en jobb å gjøre mot dette hatet.»

Holistisk forbund skriver: «Varme tanker går til de berørte og etterlatte etter angrepet på et jødisk forsamlingshus i Tyskland.»

Dette er kun et utdrag av solidaritetshilsener fra våre medlemmer til våre jøder. Medlemmene av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn står sammen i gjensidig støtte når en av oss rammes.

 

Nytt statsbudsjett: STL får videreført støtte fra 2019

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem i dag. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har mottatt 4, 85 millioner kroner i støtte fra Barne- og familiedepartementet (Norge).

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er glad for at det økonomiske grunnlaget for å arbeide videre mot visjonen om et livssynsåpent Norge er tilstede også i året som kommer:

– Vi er godt fornøyd med at fjorårets støtte ble videreført. Det gode samarbeidet mellom ulike tros- og livssynsretninger i Norge, som er dyrket frem gjennom flere tiår, er både spesielt og verdifullt. Retter vi blikket ut mot verden ser vi at det slett ikke er noen selvfølge at vi har det slik her til lands. Nytteverdien av dette samarbeidet er ikke lett å kvantifisere, men at det er med på å bidra til mindre friksjon i samfunnet og gjør det enklere å finne gode løsninger for alle – uansett livssynsbakgrunn – synes imidlertid å være ganske åpenbart. Samfunnet får med andre ord mye igjen for disse midlene.

Statsbudsjettet for 2020 finner du her på Regjeringen.no.

Snublesteiner til minne om holocaustofre ble vandalisert under rosh hashana

Denne helgen var starten på den jødiske nyttårsfeiringen, rosh hashana. Det er en gledelig tid for norske jøder, såvel som jøder verden over.

Lite gledelig var imidlertid hærverket utført mot snublesteiner i Waldemar Thranes gate, bare et kort stykke fra synagogen i Oslo. Fire snublesteiner var dekket til med svart maling.

Vi vet ikke hva motivet for vandalismen var, men effekten er at snublesteinene, som er ment å minne om ofrene for nazistenes jødeforfølgelser, ikke lenger synes.  773 jøder ble deportert fra Norge i 1942 og -43. Kun 38 av de deporterte jødene overlevde.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, har følgende å si om hærverket:

– Snublesteinene er ment å hindre oss i å glemme den ubegripelige tragedien som rammet våre jødiske landsmenn under andre verdenskrig. Hærverket like ved synagogen i Oslo kan oppleves som et forsøk på å tilsløre den. Å dekke til snublesteinene med spraymaling har imidlertid motsatt effekt. Det minner oss ikke bare om de tragiske hendelsene som fant sted i vår nære fortid, men styrker oss også i oppdraget om å bekjempe antisemittisme i dag.

Snublestein-prosjektet ble utviklet av den tyske kunstneren Gunter Demnig, og de første steinene ble lagt ned i 1993. Siden har prosjektet spredt seg til flere europeiske land, ifølge Jødedommen.no. I 2010 kom snublestein-prosjektet til Norge.

Snublestein-prosjektet har sin egen nettside, Snublestein.no. Her kan du lese mer om menneskene steinene minner oss om. På siden er det også et eget skjema hvor man kan rapportere om skader på snublesteiner.

Foto av Birgitte Lerheim.

STL-samfunn på høring i Oslo kommunes tros- og livssynsutvalg

Oslo kommune har opprettet et tros- og livssynsutvalg, ledet av Trond Bakkevig. STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, er nestleder. Utvalgets mandat er å gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk, og komme med anbefalinger til hvordan samarbeidet mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene i hovedstaden kan forbedres.

Arbeidet i utvalget er nå i gang, og 3. september var representanter fra de fleste medlemssamfunnene i STL, innom utvalget på høring. Der skulle de fortelle om sine utfordringer slik at utvalget kunne få en oversikt over dem.
Mange tros- og livssynsrepresentanter fortalte om et godt samarbeid med kommunen. Det manglet likevel ikke på utfordringer.

Ett av problemene som gikk igjen hos flere samfunn var vanskelighetene med å skaffe seg lokaler. Både til drift, men også til seremonier som samler mange mennesker i korte perioder. Det er kostbart og i blant setter bygningsreguleringer begrensninger for hvilke lokaler som kan tas i bruk til slike formål. Noen opplever også å møte skepsis av utleiere når de forsøker å leie lokaler til seremoniell bruk.

Et annet problem, som ble tatt opp av katolikkene, var vanskelighetene med å skaffe seg oversikt over medlemmer som befant seg eksempelvis på syke- og pleiehjem, slik at de kunne gi dem det tilbudet de trengte. I de tilfellene hvor man visste hvor ens medlemmer befant seg fungerte det godt, men de man ikke kjente til forble usynlige.

Ønsket om større beredskapsbevissthet ble også tatt opp. Nylige hendelser har vist at det ikke bare er utenlandske guds- og forsamlingshus som kan bli angrepet, og brann er alltid en risiko på steder hvor mennesker samles.
Ingrid Rosendorf Joys, som er nestleder i utvalget, hadde følgende å si etter høringen:

– Det er avgjørende for Oslos kommunes tros- og livssynsutvalg å få innspill fra de mange tros- og livssynssamfunnene som finnes i kommunen. Det er samfunnene selv som vet hva som fungerer, er utfordrende og som kan bli bedre. Kifo og STL samarbeidet i fjor høst om å få oversikt over hvilke tros- og livssynssamfunn som finnes i Oslo. Resultatet ble en liste med nesten 200 ulike menigheter og forsamlinger. Disse har svart på en undersøkelse som Kifo nå er i gang med å analysere.

KIFO har nå mottatt midler til å analysere dataene fra undersøkelsen. Sammen med høringene, vil det danne grunnlaget utvalget baserer sin evaluering og anbefalinger på.

Les også: Nytt utvalg skal bidra til at Oslo får en helhetlig tros- og livssynspolitikk

Foto: Senaid Kobilica.

Tros- og livssynsinkluderende konformasjon på slottet

Prinsesse Ingrid Alexandra, ble konfirmert i Den norske kirke på lørdag. Samarbeidsrådet for tros- og livsssynssamfunn (STL) var tallrikt representert ved anledningen gjennom styreleder Britt Strandlie Thoresen, generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, ungdomsrepresentant Yasmine Fatima Angell Morchid fra Muslimsk dialognettverk Norge, Martin Bao Anh Vo – styremedlem i Norges Unge katolikker, Iver Daaland Åse – sentralstyremedlem i Humanetisk Ungdom.

Videre var Den norske kirke, som også er medlem i STL, representert ved: preses i Bispemøtet, biskop Helga H. Byfuglien, biskop Kari Veiteberg, domkantor Kåre Nordstoga, prost i Asker, Tor Øystein Vaaland, sokneprest i Asker, Karoline Astrup, leder Kristin Gunleiksrud Raaum – Kirkerådet, leder Silje Håve Smørvik – Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål, Ufung, biskop emeritus Gunnar Stålsett og Unn Stålsett.

Selve seremonien fant sted i slottskapellet. Etter seremonien ble det lunsj på Slottet. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gav prinsessen et sett med fuglefigurer, ulike i størrelse og utseende, som et symbol på mangfold.

Kongehuset bygger opp om det livssynsåpne samfunnet

Norge blir stadig mer tros- og livssynsmangfoldig. Det er kongehuset seg svært bevisst, noe de har vist ved en rekke anledninger. Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, hadde følgende å si etter konfirmasjonen:

– Det var flott at tros- og livssynsmangfoldet i rikt monn fikk delta på konfirmasjonen til H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra. Kongefamilien har gjennom mange år vist tydelig at de er kongefamilie for hele vårt mangfoldige land. I 2015 var representanter fra bredden av tros- og livssynssamfunn på Gjestebud på Slottet og STL-representanter er inkludert i nasjonale begivenheter. Både Kongeparet og Kronprinsparet har ved en rekke anledninger deltatt på arrangement hos tros- og livssynssamfunn, også ved såre og krevende anledninger. Dette viser på en god måte at tro og livssyn har og skal ha sin naturlige plass i vårt livssynsåpne samfunn.

Så langt i 2019 har kronprinsen vært tilstede ved lanseringen av det nye masterprogrammet for religiøse ledere ved Det teologiske fakultet ved UiO. Kongen deltok på rekviemmessen for de terrorrammede på Sri Lanka, og kronprinsen besøkte dessuten Al Noor Islamic Centre for å vise sin solidaritet etter terrorangrepet i Bærum.

Illustrasjon: Digitalfaksimile fra Nrk.no.