STLs flerreligiøse høytidskalender 2023 er ferdig

Året 2022 går mot slutten, men vi har fremdeles flere store høytider foran oss. De kan du raskt få et overblikk over gjennom STLs høytidskalender 2022.

Ønsker du å skaffe deg en oversikt over neste års høytider i ulike norske tros- og livssynssamfunn har vi gode nyheter. STLs flerreligiøse høytidskalender 2023 er nemlig ferdigstilt og den kan du lese her: STLs høytidskalender 2023.

 

 

 

 

COP27 – Religioner sammen for grønn framtid

Politiske ledere, forhandlere, eksperter og observatører fra alle verdens land var samlet i Sharm el-Sheik til FNs klimatoppmøte, COP27.  Det store mangfoldet på møtet i Egypt speilet også bredden blant delegatenes og sivilsamfunnets religioner og livssyn. Kan det gjøre en forskjell?

Vi som skriver dette sammen, er overbevist om det. Den globale oppvarmingen og også naturtapet vi ser i vår tid, skjer på vår vakt. Denne krisen er ikke som andre kriser, men vil få uante konsekvenser om ikke vi handler. Det handler derfor om djerve tiltak, nå. Vi kan ikke overlate de store avgjørelsene til politikere aleine. Næringslivet har et viktig ansvar, det samme har forskningsmiljø og det sivile samfunnet. Ikke minst er religioner og urfolks kunnskap og spiritualitet viktig. Det store flertallet av jordens befolkning, også på klimatoppmøtet, tilhører en religion eller et livssyn. Sammen må vi bringe inn mer helhetlige og langsiktige perspektiver, og etisk refleksjon som utfordrer de mest kortsiktige politiske løsningene.

På klimatoppmøtet i år handlet det om å sette planer ut i livet. Landene har levert inn sine planer og flere har skjerpet sine mål, som Norge, som på møtet forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent før 2030.

Klimaendringene går særlig ut over fattige og marginaliserte i fattige land, som knapt har bidratt til uføre vi er inne i. Det kom også til uttrykk under COP27, blant annet med hjerteskjærende taler fra øystater i Stillehavet, eller Pakistans statsminister direkte fra et svært flomrammet land. Det er et rettferdighetsspørsmål som dette klimamøtet heldigvis har løftet høyere på agendaen. Det handler om at land som Norge med et historisk ansvar for utslipp og økonomiske muskler, har et særlig ansvar for å bidra. I jødisk og kristen tradisjon er nestekjærlighet og rettferdighet solid forankret i fortellinger fra vår tro. I buddhismen handler det om medfølelse og frigjøring; å leve i harmoni med dyr og natur.

Vi opplever at religiøse stemmer og etiske perspektiver blir lyttet til på klimatoppmøtet. Både pave Frans og Dalai Lama, og mange flere, utfordrer langt utover sine egne. Klima- og naturkrisen i vår tid har et dystert alvor over seg. Det er noen avgjørende dager og år som ligger foran. For å lykkes må vi alle bidra.

*Vi vil derfor sammen og fortsette med å rope høyt om at Norge radikalt må øke takten på sin klimainnsats, både når det gjelder egne utslippsreduksjoner og klimafinansiering til fattige land, særlig på det området som heter Tap og Skade.

*Vi forplikter oss sammen med våre trossamfunn til selv å redusere våre klimafotavtrykk.

*Vi vil fortsette å fortelle igjen og igjen våre håpsfortellinger.

Den interreligiøse klimadelegasjonen bestod av:

Maitreyaśīla Jagestad, Buddhistforbundet

Anne Sender, Det mosaiske trossamfund

Einar Tjelle, Den norske kirke

Ingrid Rosendorf Joys, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Den katolske kirke

 

Ny lokal dialoggruppe – STL Haugalandet er stiftet

Ordfører i Haugesund, Arne Christian Mohn under stiftelsesmøtet.

Søndag 20. november ble den 16. lokale dialoggruppen tilknyttet STL stiftet. Denne gangen i Haugesundområdet, STL Haugalandet.

Ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn var invitert for å holde en hilsen. – Dette er jeg veldig glad for at har blitt til, sa Mohn under møtet.

I løpet av høsten har et interimsstyre planlagt å stifte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Haugalandet. Søndag i bystyresalen skjedde det. 30 deltakere fra forskjellige tros og livssynsamfunn utgjorde det første rådsmøte som valgte formålsparagrafer, strategi og styre.

Medlemmer i STL Haugalandet
– Som fungerende leder av interimsstyrets hadde jeg den glede av å se alle de muslimske menighetene i byen, Den norske kirkes menigheter, Human-Etisk forbund, Bahai-samfunnet på Haugalandet og Metodistkirken til stede i salen, sier leder for interimsstyret Tom Landås.
Medlemmene i STL Haugalandet er:
  • Bahá’í-samfunnet
  • Den katolske kirke
  • Den norske kirke
  • Den rumensk-ortodokse kirke
  • Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina
  • Human-Etisk Forbund
  • Falah-ul-muslimeen
  • Masjid Elssalam i Nord Rogaland
  • Metodistkirken

Styremedlem i STL sentralt, Senaid Kobilica var til stede for å holde en hilsen og gratulerte Haugesund med stiftelsen av den lokale gruppen. –Vi gleder oss og ønsker lykke til med det viktige arbeidet, sier Kobilica om stiftelsen.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Veien videre for STL Haugalandet

– i første omgang vil man sette søkelys på å arbeide med relasjoner mellom livssynssamfunn ved å besøke hverandre og delta på hverandres arrangement. Det vil bli jobbet med å se til at alle har et sermonirom for alle. Det vil også bli tatt opp aktuelle politiske saker som trenger STL sitt synspunkt, sier Landås.

STL Haugalandet er den tredje lokale dialoggruppen som er blitt stiftet i 2022.

– Det er gledelig at Haugesundsområdet nå får sin egen dialoggruppe. Tro og livssyn finnes over hele landet hvor det er mennesker, derfor er det viktig at det finnes dialoggrupper over hele landet som jobber tros- og livssynspolitikk, dialog og likeverd på tros- og livssynsfeltet. Gratulerer til STL Haugalandet, sier generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys.

– En absolutt hovedsak blir å arbeide for å hindre hat og diskriminering, avslutter Landås.

Statsbudsjettforslag signaliserer et ønske om økt STL-aktivitet

Det har vært en travel høst for STLs politiske rådgiver som ble ansatt i 2022, Anders Garbom Bjørklund. Etter regjeringens statsbudsjettforslag for 2023 ble lansert 18. september har det vært flere møter med blant annet representanter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget og aktuelle politikere.

Ønske om økning både i bredde og volum

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og politisk rådgiver Anders Garbom Bjørklund utenfor Stortinget

STL har en liten økning i statsbudsjettforslaget sammenlignet med tidligere år. Forslaget til statsbudsjettet signaliserer at det ønskes at vi fortsetter med kunnskapsutvikling for å motarbeide negativ sosial kontroll. Samtidig blir det til neste år satt av tilskuddsmidler til STL for å initiere dialog med LHBT+-organisasjoner og organisasjoner for skeive i trossamfunn. I tillegg ønskes det fra flere hold at STL jobber med og deltar mer i flere felt som skole, helse, gravferd og forebygging av radikalisering og ekstremisme.

– Vi er fornøyde med det totale nivået på den innstilte støtten for 2023, gitt et varslet stramt budsjettforslag. Likevel ser vi med bekymring at driftstilskuddet blir en stadig mindre del av vårt budsjett. Samtidig blir listen med emner som vi opplever etterspørsel om at vi deltar i øker i både bredde og volum, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

Ikke status som nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet

STL søkte om å bli anerkjent som nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet i 2023. Dette har imidlertid ikke blitt innvilget. STL har argumentert for at våre tros- og livssynssamfunn er landingsplattformer for mange innvandrere, og har et stort potensial for å være en effektiv bro til deltagelse i storsamfunnet. Myndighetene har tydelig uttrykt at det er et økende behov for innsats for integreringsarbeid i samfunnet, ikke minst nå med mange ukrainske flyktninger, og STL ser flere hull vi kan dekke på feltet. Det trengs likevel midler for å gjøre den systematiske satsingen som trengs.

– Regjeringen har begrunnet avslaget med at det ikke ønskes flere organisasjoner inn på denne tilskuddsordningen, da de ønsker å endre den. Det er det ikke flertall for på Stortinget for å gjøre, og så lenge ordningen eksisterer, hører STL naturlig inn under denne, sier Bjørklund.

Videre arbeid med trossamfunnsloven

STL har også hatt møter med politikerne i Familie- og kulturkomiteen vedrørerede det pågående arbeid med lov om tros- og livssynssamfunn, som trådte i kraft 1. januar 2021. Særlig aktuelle saker som har vært tatt opp i høst er kriterier for tilskudd, nærmere bestemt i tilknytning til utenlandsfinansiering, demokratisering og kjønnslikestilling.

STL har også svart på flere høringer og innspillsrunder, inkludert koronakommisjons rapport del 2, konverteringsterapi, likestillings- og mangfoldsutvalget, gravplassloven og digitalisering og ny nasjonal helse- og samhandlingsplan, samt deltar i andre pågående prosesser som tros- og livssynsdekning i NRK, ekstremismekommisjonen og kulturfrivillighetsstrategi.

Religiøse aktører og fredsbygging – muligheter og begrensninger

Denne teksten er generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys åpningsinnlegg under arrangementet «Religiøse aktører og fredsbygging – muligheter og begrensninger«, i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og Kirkelig Fredsplattform. 

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys. Foto: Erlend Berge

Velkommen til dette seminaret og denne rapportlanseringen som skal handle om Religiøse aktører og fredsbygging – muligheter og begrensninger. Det er Kirkens nødhjelp, Kirkelig fredsplattform og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som står som arrangør og jeg er Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

«Hvis det ikke hadde vært for religion hadde det ikke vært krig og konflikt», hører vi noe ganger. Eller på den andre siden: «Religion er fredselskende. Religion er fred.» Begge deler er selvsagt både feil og rett. Religionen er ikke en garanti mot krig og ufred, og det er heller ikke en garanti for fred og fordragelighet. Vi vet at religion ikke så ofte er grunnen eller årsaken til konflikt. Det handler oftest om tilgang på makt og ressurser. Likevel er religion en god motivator i krig. Den kan dele folk opp i oss og dem. Og hvis man i tillegg klarer å gjøre selve krigen «religiøs» kan deltakelsen være direkte motivert av ens gudsforhold. Religion kan også være et viktig element i fredsbyggingen, det er det denne morgenen skal handle om. Men først!

Krig i Europa – med religiøs legitimering

Det er krig i Europa. Det var ikke det da denne rapporten som vi snart skal få presentert ble initiert. Det er likevel vanskelig å ikke si noe om Russlands invasjon av og krig med Ukraina når krig og religion er tema. I dag kan nemlig Russlands krig og religionens velsignelse stå som et grelt eksempel på hvordan krigen blir legitimert og faktisk guddommeliggjort av at patriark Kirill som høyeste leder i Den russisk-ortodokse kirken agerer. Han velsigner Putin, Putins kamp, hans væpnende styrker og har de siste ukene – etter massemobiliseringen av unge menn i Russland – erklært at de som dør i Ukraina-krigen på russisk side er å anse som martyr. Ganske skrekkelig og for de fleste av oss et eksempel på hvor stygt det kan være når religionen på denne måten blir misbrukt. Likevel vil jeg forutse at religion kommer til å spille en rolle også når freden skal lages. Religion har ord og teologi knyttet til mange av de elementene som må på plass i en fredsbygging: sannhet, rettferdighet, nåde, forsoning og tilgivelse. De kan vise seg å være viktige både i Ukraina og Russland og mellom dem, som de har vært det i mange andre konflikter i alle deler av verden.

Et viktig element i fredsbyggingen

Sven Thore Kloster (PhD) har på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp gjennomført en studie på temaet religiøse aktører og fredsbygging. Studierapporten lanseres på dette seminaret. Foto: Det teologiske fakultet, UiO.

Og for å lande litt mer hjemlig enn Ukraina/Russland eller andre deler i verden, skal jeg dele en liten refleksjon fra koronatiden i Norge. Vi har i alle år snakket om tros- og livssynsfelleskapet som en infrastruktur av betydning. Særlig i internasjonalt arbeid, bistand og nødhjelp har dette vært trukket fram. Hvis du skal treffe noen på den ytterste nøgne ø, er det lurt å gå gjennom kirken eller moskeen. Da finner du folkene, bortenfor hovedveier og hovedsteder. Dette var vår entydige erfaring i Norge under kovid. Ved å bruke tros- og livssynsinfrastrukturen nådde vi ut til folk med informasjon som myndighetene ellers ville hatt problemer med å nå ut med. Dette er også et viktig element i fredsbyggingen.

Vi har et spennende program foran oss, og det overlater jeg til Kirkens Nødhjelps utenlandssjef Arne Ness-Holm å kommentere mer konkret. Takk for oppmerksomheten og så ønsker jeg oss alle et par gode timer sammen.

Arrangementet ble holdt i sammenheng med lanseringen av rapporten «Religious Actors as Peacebuilders in Contexts of Violent Conflict: Jewish, Christian and Muslim Self – Understanding in Relation to Peacebuilding”, skrevet av Sven Thore Kloster. 

 

Er det en myte at religioner forårsaker krig?

Sett av den 5. desember til STLs årskonferanse. Årets tema er religion og krig. «Ingen religion, ingen krig» er en ofte gjentatt påstand.

På STLs årskonferanse 2022 velger vi å ta denne forestillingen på alvor og vil se nærmere på relasjonen mellom krig og religion.
Spørsmålet om hvorvidt religion skaper eller bidrar til mer krig har fått ny aktualitet i år. Den 24. februar 2022 var starten på den største landkrigen i Europa siden andre verdenskrig. Den russisk-ortodokse kirken har støttet Putins angrepskrig.
Del 1. Fører religion til krig?
Årets internasjonale gjesteforeleser er den amerikanske teologen, professor William Cavanaugh, forfatter av boken «The Myth of Religious Violence».
Dato: 5. desember 2022 Tid: 09.00-13.00 Sted: Litteraturhuset i Oslo
  • Innledning ved Trond Enger
  • William Cavanaugh: Myten om religiøs vold
  • Torkel Brekke: «The Reality of Religious Violence»
  • Vebjørn Horsfjord: Den russiske kirke og krigen i Ukraina
  • Diskusjon ledet av Ingrid Rosendorf Joys
  • Spørsmål fra salen
  • Pause (30 min)
  • Iselin Frydenlund: refleksjoner siden forrige årskonferanse
  • Vanskelige vers: Michael Gritzman (Det mosaiske trossamfunn), Anette Dreyer (Den norske kirke) og Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk) leser opp og forteller om tekstutdrag fra deres hellige skrifter som blir brukt til å legitimere krig og undertrykkelse.
  • Panelsamtale mellom deltakerne – ledet av Iselin Frydenlund
  • Spørsmål fra salen
  • Avslutning og utdeling av Dialogprisen til Ivar Flaten
Arrangement er gratis

#tadetsistestikk – med tro på vaksine

Koronabudskap på ulike språk fra 2020.

Siden korona-pandemien brøt ut i Norge tidlig i 2020 har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) samarbeidet med myndighetene for å raskt få ut smittevern- og vaksineinformasjon til tros- og livssynssamfunnene. Dette arbeidet har fortsatt også i 2022. i 2020 lagde STL videoer om smittevern og vaksineoppfordring med religiøse begrunnelser. Disse kan sees i spillelisten ved å trykke på bildet.

 

 

I 2022 har vi fortsatt dette arbeidet. Det er fortsatt omtrent én million norske innbyggere som ikke har tatt første vaksinedose, og omtrent to millioner som ikke har tatt andre dose og enda flere som ikke har tatt tredje stikk (Tall fra FHI per. 07.11.2022).

 

Derfor har STL i 2022 i samarbeid med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) laget videoer med religiøse leder med vaksineoppfordringer på forskjellige språk i prosjektet «Med tro på vaksine». I videoene oppfordrer representanter fra STLs medlemssamfunn om å #tadetsistestikket. Videoene kan sees i spillelisten under. Videoen finner på bosnisk, somalisk, amharisk, hindi, panjabi, urdu, tegnspråk, russisk, ukrainsk, hebraisk og selvfølgelig norsk.

 

Ifølge FHI går man en usikker vinter i møte med tanke på smittesituasjonen i Europa, og det er trolig at smitten vil spre seg også i Norge utover vinteren, selv om det er uvisst hvor stor denne bølgen blir (informasjon fra FHIs ukesrapport for uke 41 og 42). Derfor er det fortsatt viktig å vaksinen eller oppfordre de som kan til å ta den.

 

 

 

 

Med TID og BRO over land og strand

STL har to større prosjekter i 2022, BRO og TID. BRO – Barnevern, Religion, og Oppvekst – fasiliteter møter mellom trossamfunn og barnevernet. Hensikten er å skape trygge rom å møtes for å diskutere hvordan man best kan samarbeide, samt rydde opp i myter og uklarheter som finnes om hverandre.

Prosjektet TID står for Tilhørighet, Innsyn og Dialog. Prosjektet retter seg mot lukkede religiøse miljøer og det offentlige hjelpeapparatet i to landsdeler. STLs medlemssamfunn er ikke en del av målgruppen, men religiøse miljøer som er skeptiske til, og har distansert seg fra storsamfunnet. TID har som hensikt å motvirke negativ sosial kontroll og styrke kontakten mellom lukkede religiøse miljøer og myndighetene. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Hjelpekilden, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Barnevern, religion og oppvekst i Trondheim

Den 24. september reiste prosjektkoordinator Djamel Selhi og praktikanten Laiba Khan til Trondheim. Her arrangerte de BRO-workshop der ansatte fra barnevernet, sammen med foreldre og religiøse ledere fra Det Muslimske samfunnet i Trondheim deltok. Barnevernets arbeidsprosess ble presentert og foreldres bekymringer og spørsmål om barnevernet ble diskutert og besvart.

Deretter jobbet deltakerne med ulike case i grupper og diskuterte hvordan barnevernet kan løse en bekymringssak og skape tillitt mellom foreldre og barnevernet, også med tanke på kulturforskjeller. Deltakerne ga også innspill og refleksjoner for hvordan dette kan gjøres bedre.

– Møtet ga en følelse av mulig fremgang og tillitt. Det har åpnet en dør for dialog, som får oss til å vurdere møtet som en suksess, sier Selhi.

Krisesenteret i Sunnmøre

Fire dager etter reisen til Trondheim, holdt Djamel, Hilde Fra Hjelpekilden og Laiba workshop om TID i Ålesund, for krisesenteret for Sunnmøre. De ansatte i krisesenteret ble gjort kjent med STL, Hjelpekilden, og prosjektet TID.  I workshopen fikk de ansatte i krisesenteret diskutere deres erfaringer med, og tanker om religion.

Det var et kort, men effektivt møte hvor vi reflekterte med de ansatte rundt begrepsbruk, religion, sosial kontroll og dialog med ulike religiøse miljøer.

– Det har vært svært lærerikt å kunne bli med på workshop-rundtur sammen med Selhi fra STL.  Det har gitt meg bedre innblikk i dialog i praksis, samtidig som jeg har fått se mer av Norge! Særlig spennende har det vært å kunne være med å se prosjektene man har snakket om bli realisert, og ikke minst å se de positive reaksjonene til de som deltar, sier Khan

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Første BRO-workshop i Oslo

Den 4. oktober holdt vi vår første BRO-workshop i Oslo. På dette møtet deltok Sagaene barneverntjeneste og ledere og aktive medlemmer fra Center Rahma moské. Her var det fokus på hvordan barnevernet jobber, saksgang i en barnevernssak og ikke minst diverse caser. Det ble også diskutert erfaringer og forestillinger om barnevernet. På slutten utbrøt en av deltakerne at barnevernet er usynlige helter for alt det gode de gjør men som ikke blitt snakket om.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Møte med regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Prosjektet TID også blitt presentert for flere av De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). I september ble STL invitert for å presentere prosjektet TID for RVTS Øst og RVTS Midt-Norge.

– Det har vært spennende og lærerikt å presentere prosjektet og vårt arbeid for de regionale ressurssentrene i Øst og Midt-Norge. De er meget dyktige aktører på sitt felt, og har vært en viktig døråpner for oss, sier Selhi.

Veien videre

I tillegg har STL hatt flere planleggingsmøter om nye workshops i begge prosjektene i september.  Prosjektet TID går i oktober videre til Tromsø kompetansenettverk. Neste stopp for BRO er nye workshops i Oslo. Har du spørsmål om prosjektene ta kontakt med Djamel Selhi (Djamels@stl.no) eller Niels Fredrik Skarre (nfs@stl.no).

Gjensidig kompetanseheving i Canada

Gjensidig kompetanseheving i Canada

I 2021 ble det vedtatt ny strategi for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Et av målene i strategien «Et større oppdrag», slår fast at STL skal hente inspirasjon og erfaringer fra andre aktører både nasjonalt og internasjonalt. På bakrunn av dette ble det bestemt at STLs styre skulle på studietur. Valget falt på Toronto, Canada. Det er stort mangfold i Toronto, både med tanke på etnisitet, kultur, religiøsitet og tradisjoner. Kanadierne har også ord på seg for å leve godt med ulikhet og mangfold.

Hensikten med turen var å lære og inspireres av dialogarbeid i et land vi kan sammenlikne oss med, samtidig som STL får mulighet til å formidle om sitt arbeid utenfor Norge, i tråd med STLs strategimål, «Et større oppdrag», som. På turen ble medlemsorganisasjonen til alle styremedlemmene besøkt.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Religions- og livssynsdialog i Canada

Canada tar imot 300 000 immigranter årlig, inkludert flyktninger. Omtrent 60 % av Torontos befolkning er født utenfor Canada.

–  Det gis ingen økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn i Canada, slik vi er kjent med i Norge. Likevel er ikke religion og livssyn gjemt vekk i storsamfunnet. Det finnes for eksempel nettverk og enkeltpersoner blant politikere som både er opptatt av, og synliggjør religion og livssyn, samt politikere som bærer religiøse plagg åpent, som turban, forteller Trond Enger, styreleder i STL og generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Religionsdialogen i Canada er på ingen måte fersk. Det finnes ulike initiativ som arbeider med likebehandling og rom for tro og livssyn i samfunnet. Noen av disse går så langt tilbake som 1950-tallet. Det startet da de første samarbeidene for åndelig og eksistensiell omsorg for innsatte i fengsler så dagens lys.

De mest sentrale organisasjonene i dag er Canadian Interfaith Conversations, Religions for Peace og Canadian Multifaith Federation. I løpet av turen fikk styret flere gode møter med disse og andre som arbeider innenfor vårt felt. Dessverre er ikke livssynshumanistene inkludert i noen av disse organisasjonene, slik de er i STL.

 

 

Livssynshumanisme øker i Canada

Til tross for at humanister teller over en million mennesker, og er i sterk vekst i Canada, er det liten grad av formell organisering blant kanadiske humanister.

–  Samtidig som det er mye å bli inspirert av fra et land med en såpass mangfoldig befolkning, ser vi også noen fallgruver som vi må tenke igjennom hvordan vi skal unngå her hjemme. For eksempel ble vi fortalt at det er liten aksept for å sette merkelapper på folk ut fra for eksempel religiøse kjennetegn, noe som er positivt. Likevel virker dette å ha ført til en blindhet for hva som kan bety mye for enkeltmennesker, sier Enger.

Den norske konsulen i Canada nevner at et mulig utslag av dette kan være at det mangler statistikk på sammenhengen mellom livssyn og levekår i Canada.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Samfunnbidrag fra tros- og livssynssamfunn

Canadas migrasjonspolitikk har bidratt til at flere religiøse grupper har kunnet vokse til sterke miljøer. Dette har muliggjort at flere bidrar aktivt til lokalsamfunnet. Eksempler på dette er Renish Church of Canada som gir praktisk hjelp og sosialtilbud til kinesiske og ukrainske innvandrere og flyktninger. Ontario Khalsa Darbar (sikh-samfunn) kan også nevnes. De har matutdeling i lokalmiljøet 365 dager i året. Utenfor gurdwaraen har de også en opparbeidet park for askespredning som er tilgjengelig for alle, uavhengig av religions- eller livssynstilhørighet.

–  Kanadierne har også en annen praksis som bør være til inspirasjon for et livssynsåpent Norge – Såkalte «floating holidays», eller flytende fridager. Arbeidstakere har et visst antall feriedager man kan ta ut ved behov, etter avtale med arbeidsgiver. Slik kan man få mulighet til å feire de høytider man ønsker. Dette er en ordning STL har tatt til orde for tidligere, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

I Canada jobbes det fortsatt for at myndighetene for eksempel ikke legger valgdager til viktige religiøse høytider, og her gjøres det også fremskritt.

Inspirasjons-boost

Flere av de kanadiske vertene viste også interesse for STL-modellen, hvor ikke bare humanister er inkludert, men også sunni- go shiamuslimer og ahmadiyyaer sitter rundt samme bord. Og ikke minst hvordan vi har kommet tett på myndighetene og i ganske stor grad lyttes til i spørsmål som berører vår sektor.

–  Presidenten for den bosniske moskeen i Hamilton ba oss om «oppskriften på vår organisasjon». Det er gøy og en skikkelig «inspirasjons-boost» å få dele av noe som fungerer godt hos oss! Styremedlemmene var samstemte i at vi har all grunn til å være stolte av det vi i Norge har fått til sammen i STL, sier Enger

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) med fellesuttalelse om religionskritikk og ytringsfrihet

Tros- og livssynssamfunn i Norge forsvarer ytringsfriheten og fordømmer angrepet på Salman Rushdie

Les mer