Vikariat som administrasjonskonsulent i STL

STLs administrasjonskonsulent går over i en midlertidig prosjektstilling i STL. Vi søker derfor etter en vikar for vedkommende i stillingen som administrasjonskonsulent med informasjonsoppgaver fra september 2018 til juni 2019, med mulighet for forlengelse. Stillingen er hovedsakelig administrativ og skal utøve støttefunksjoner for sekretariatet. Vi ser etter en organisert og selvdreven person til en jobb med et bredt spekter av oppgaver.

 

Arbeidsoppgaver:

  • skrive referater
  • bidra til skriving av søknader og rapporter
  • følge mediebildet med oppdateringer, nyhetsbrev, profileringsarbeid og kommunikasjon på e-post, STLs nettside og sosiale medier
  • lage høytidskalender og legge ut informasjon om høytider på STLs nettside og sosiale medier
  • oppdatere STLs nettside, kontaktliste, post- og aktivitetslister og STLs arkiv
  • logistikkoppgaver rundt STLs arrangementer

 

Ønskede kvalifikasjoner:

  • høyere utdanning
  • erfaring fra administrasjon, nettverks- og informasjonsarbeid
  • erfaring med WordPress og kommunikasjonsarbeid
  • erfaring fra og kompetanse på minoritets-/ tros- og livssynsfeltet
  • god politisk teft på tros- og livssynsfeltet

 

Vi tilbyr:

  • et meningsfylt arbeid på et felt som har økende offentlig oppmerksomhet
  • et dynamisk og mangfoldig miljø
  • fleksibel arbeidstid

 

Administrasjonskonsulenten inngår i et sekretariat på tre personer med kontorer i Rådhusgt 1-3, Oslo. Lønn etter avtale. Oppstart så snart som mulig i september 2018.

 

Vi oppfordrer særlig personer med minoritetsbakgrunn om å søke stillingen. Søknaden med CV sendes innen 31. august 2018 til stl@trooglivssyn.no. For mer informasjon kontakt STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys: ingrid@trooglivssyn.no, 40215132.

 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en dialog- og interesseorganisasjon som samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. STL feiret sitt 20års jubileum i 2016 og har 15 medlemssamfunn. STL jobber politisk for likebehandling av tros- og livssynssamfunnene og dialogisk for mer kunnskap om og kjennskap til de ulike tros- og livssynssamfunnene.

 

Last ned stillingsutlysning her.

Lansering: STLs nye nettside

STLs nye nettside er lansert!

Målet med den nye nettsiden er å få et mer moderne uttrykk og økt tilgjengelighet. Den nye nettsiden har informasjon om STLs politiske arbeid, rapporter, høringssvar, arrangement og prosjekter.

 

Se STLs nye kalenderfunksjon her: www.trooglivssyn.no/kalender Informasjon om høytider og arrangementer blir oppdatert løpende. Se STLs nye bildearkiv her: www.trooglivssyn.no/bildearkiv

 

 

 

Seminar om religion og barnevern i Tromsø

STL i samarbeid med STL Tromsø, Alnor Moské og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved UiT arrangerte et seminar om religion og barnevern 5. juni i Tromsø. Vi ser frem til videre arbeid med denne gruppen.

 

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, sa blant annet «Vi må unngå utenforskap og alenegang, vi trenger innsyn og utsyn i hverandres grupper. Vi trenger de vennlige korreksene et felleskap tilbyr. Vi trenger også at folk kommer i arbeid og bidrar til felleskapet. Dette får vi best til hvis vi lykkes i å integrere, snakkes samen, forhandle, legge til rette, men også kreve, være tydelig og rydde i kultur og ukultur, negativ sosial kontroll og berettiget valg av andre verdier enn de vi er vant til

 

Les Joys sitt innlegg her:

 

Innlegg seminar om religion og barnevern

Av: Ingrid Rosendorf Joys, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for anledningen til å delta på dette viktige møtet!

 

Mitt navn er Ingrid Rosendorf Joys og jeg er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL, en paraplyorganisasjon som samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge til dialog og arbeid for likebehandling. Blant våre medlemmer finnes Den norske kirke, Den katolsk kirke, frikirkene, muslimene, jødene, buddhistene, hinduene, sikhene, bahaiene, holistene, mormonene, kristensamfunnet og Human-Etisk Forbund. Det finnes lokale STL-grupper i et økende antall byer, inkludert her i Tromsø.

 

Jeg vil i min tilmålte tid si noe om hva som står på spill i det at vi nå skal bygge et mangfoldssamfunn i Norge. Jeg vil si noe om utfordringene og STLs rolle i det. Jeg vil dernest si noe om hva STL kan bidra med til ulike institusjoner og hvilken rolle vi spiller overfor tros- og livssynssamfunnene og hva vi kan bidra med i deres arbeid. Til slutt vil jeg peke på et par utfordringer som jeg håper dere kan være med å kaste lys på i løpet av tiden vi er sammen.

 

Først:

Pew Research Center – et anerkjent amerikansk forskingssenter – kartla i 2015 første gang globalt om folk trodde på noe; en gud, en kraft ol. Resultatet viste at 86% definerte seg som troende. Selv om vi i Norge er blitt sekularisert over årtier, og andelen som oppgir at de ikke tror på Gud er langt større enn de som oppgir å tro på Gud (46 versus 34 prosent), er det globalt sett vanligst å tro på noe, en gud eller en kraft. Våre nye landsmenn som kommer fra mer enn 200 land, har mest sannsynlig en tro og enda viktigere: de har en praksis, religiøs og kulturell. Og sett fra en institusjons synspunkt som for eksempel Barnevernet, er det nettopp praksis som er interessant.   I Norge er 70% av befolkningen medlem av Den norske kirke, mens 15% er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn og 15% er ikke medlem noe sted. De to siste kategoriene vokser på bekostning av den første.

 

Professor Jonathan Fox, hovedtaler på STLs Gjestebud i oktober 2017, presenterte funn fra sin globale sammenlignende studie om status for religionsfriheten i perioden 1990-2008. Hele 597 trossamfunn var definert og sjekket mot 29 indikatorer, inkludert friheten til ikke å tro eller tilhøre.

 

Faktum er at siden 1990 har tros- og livssynsfriheten blitt innskrenket. Tros- og livssynsfriheten er under press over hele kloden. Det blir stadig flere land som har restriksjoner på religion, restriksjonene blir sterkere, og de blir oftere håndhevet. Det er minoritetene som lider mest når handlingsrommet blir trangt. Kvinners situasjon blir verre, og religionspolitikken blir sauset sammen med identitetspolitikk og symbolpolitikk. Det siste ser vi i økende grad også i Norge. De politiske partiene kan nærmest kappes om å snakke om «norske verdier», kisten kulturarv osv.  Den skremmende utviklingen globalt er likevel at de gruppene som vokser hurtigst internt i de store verdensreligionene er de mest ultra-ortodokse, ytterliggående selverklærte rene, hvorav mange, ikke alle, aksepterer vold i forsvar for troen.

 

Det er med andre ord et broket landskap globalt og nasjonalt å bevege seg i når vi i år skal forsøke å få en felles forståelse av roller, behov og grenser i utarbeidelse av ny tros- og livssynspolitikk i Norge. Denne konferansen må også ses i den sammenhengen.

 

Etter 500 år med statskirke, ble Den norske kirke selvstendig 1.1 2017. I den anledning – og som en konsekvens av at Norge har gått fra å være et homogent samfunn på tros- og livssynsfeltet – til å bli et mangfoldssamfunn med en rekke religioner og livssyn representert – får vi en ny lov om tros- og livssynssamfunn. Loven var som sikkert mange vet på høring før jul, og skal behandles av stortinget våren 2019 sammen med en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Loven og stortingsmeldingen kommer på et betimelig tidspunkt: Da vi fikk forrige lov på tros- og livssynsfeltet i 1969 var det 3% som ikke stod i statskirken – nå er det som jeg sa i sted 30%. Og hvis vi kikker inn i glasskulen – som sosiolog liker jeg å gjøre det – vil vi i 2040 være ca. 6,3 milloner, en økning på over 20% fra 2016. Innvandrere utgjør per 2016 ca. 4% av befolkningen og vil øke til ca. 27%.

 

Sosiologien og framskrivning av demografien tilsier at de som faktisk er medlem eller definerer seg til en bestemt tro vil bli tydeligere og flere. Religion står på den offentlige agenda innenfor mange samfunnsområder og både den enkelte og det offentlige må blir mer bevisst plikter og rettigheter. Det gjelder selvsagt også for politi, skole, barnevern, helsevesen, fengsel osv.

 

Nå står vi ved et veiskille. Vi bør velge det livssynsåpne samfunnet med god plass til ulikhet, ja til uenighet. Men vi – alle borgerne i landet – må følge spillereglene, rettstaten, demokratiet og menneskerettighetene.

 

Dernest:

Hva har STL å bidra med til institusjonene, til politiet, barnevernet, til skolene? Jeg vil si, ganske mye. STL er den eneste nasjonale plattformen som samler tros- og livssynssamfunnene til dialog og arbeid for likebehandling. Ikke i kraft av å være en religiøs organisasjon, det er vi nemlig ikke. Vi er derimot en sekulær plattform som jobber med og eies av de ulike tros- og livssynssamfunnene. Vi gjør dette fordi vi – og da mener jeg fellesskapet av tros- og livssynssamfunn i Norge – mener at det handler om å tilrettelegge for borgerne. Det handler om menneskene, deres iboende verdi og deres menneskerettigheter. Norge som nasjon har forpliktet seg på menneskerettighetene, sågar gitt dem forrang i forhold til egen lovgivning. Vi tror at mangfold er positivt, og at selv om man ikke ønsker mangfold, selv om man ikke liker hverandre, må man håndtere det. Mangfoldet er her. Du kan gjerne mislike meg fordi jeg er kvinne, bergenser eller katolikk, men du må tåle meg. Jeg har rettigheter og vårt felles samfunn har godt av at vi får til vårt mangfold på best mulig vis. Vi må unngå utenforskap og alenegang, vi trenger innsyn og utsyn i hverandres grupper. Vi trenger de vennlige korreksene et felleskap tilbyr. Vi trenger også at folk kommer i arbeid og bidrar til felleskapet. Dette får vi best til hvis vi lykkes i å integrere, snakkes samen, forhandle, legge til rette, men også kreve, være tydelig og rydde i kultur og ukultur, negativ sosial kontroll og berettiget valg av andre verdier enn de vi er vant til.

Apropos å komme i arbeid: blant somaliske kvinner i Oslo er arbeidsdeltakelsen så lav at den bare blir slått av enklaver på Oslo vest. Mens de på Oslo vest kaller det et verdivalg, kalles det at somaliske kvinner ikke jobber for…ja, et ganske annet ord.

 

STL består av et råd med representanter fra de 15 medlemssamfunnene. Det gjør at vi sitter på et helt unikt nettverk. Vi har legitimitet i spørsmål på tros- og livssynsfeltet blant annet fordi vi har holdt på med dette i snart 25 år, siden lenge før dette ble hot and heavy. Vi har også troverdighet internt og eksternt i det at vi er representative – vi samler hele bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. Det er rådet som bestemmer, og det består av representanter fra eierorganisasjonene. I tillegg til rådet har vi også et forum for religions- og livssynslederne, det vil si topplederne, de religiøse lederne i medlemssamfunnene. De møtes jevnlig og deler erfaringer og utfordringer. Det har vært en del medieinteresse for dette forumet fordi det er såpass unikt, men de har foreløpig ønsket å ha de interne og lavmælte samtalene. I tillegg finnes det lokale STL-grupper i en rekke norske byer og et ungdialognettverk vi samarbeider med.

 

STL er også det nasjonale ressurssenteret som jobber med tros- og livssynsfeltet. Vi merker en stadig økende interesse fra det offentlige, fra politikere, departement, institusjoner, organisasjoner og media. Ikke minst har vi jobbet mye de siste par årene med helsevesenet (sykehus, sykehjem), forsvaret og kriminalomsorgen. Når det gjelder sykehjem blir den aldrende befolkning også mer mangfoldig. Kanskje trenger de livsynsbetjening fra sitt livssyn, og ikke sykehus/ sykehjemspresten? En sykehusprest i Trondheim sa det slik: før trodde jeg at jeg kunne snakke med alle mennesker, nå skjønner jeg at ikke alle vil snakke med meg. Når det gjelder fengsel, kan det handle om bønnetider, mat osv.

 

Barnevernet

I barnevernet er tro og livssyn ingredienser. De overlapper eller kanskje krasjer med foreldreretten, barnerettigheter osv. Dette har mange kjent på. I tillegg er det i en del miljøer i Norge og i naboland skepsis, historier og bent fram løgner om barnevernet. Religion strekker seg over nasjonale grenser. Historier fra Norge kan finne resonans i historier fra andre land. Barnevernet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben sin. Forskningsrapporten «Frykten for barnevernet – En undersøkelse av etniske minoritetsforeldres oppfatninger» tegner et annet bilde enn tillit. Tre tema som ble trukket fram er: 1) Barnevernet tar barn; 2) Barnevernet går ikke i dialog med foreldrene; og 3): Barnevernet diskriminerer. Den tilliten tror jeg man kan opparbeide seg med å snakke med trossamfunnene. Involvere trossamfunnene, informere trossamfunnene. Dette bør være et pågående arbeid, et vedvarende arbeid, og det bør rette seg både nasjonalt og lokalt. I møte med minoritetsfamilier er tolketjenester et must. Ingen kan snakke om de aller vanskeligste tema, der de opplever at det aller kjæreste står på spill i en fremmed kontekst på et fremmed språk.

 

I alt dette er religionen til stede, og den forsvinner ikke selv om man unnlater å håndtere den. Berøringsangsten som vitterlig er tilstede i mange sektorer i samfunnet er med på å svekke integreringen. Vi i Norge må ønske likebehandling, ville inkludering, praktisere integrering, legge til rette for romslighet – for hverandre så ulike som vi er. Tradisjoner må sees, møtes, konfronteres, og brukes konstruktivt i skolen, i helsetjenestene i kriminalomsorgen, i justissektoren og i barnevernet.

 

Barnevernet treffer familier i sårbare øyeblikk. I det møte må likeverd etterstrebes. Mens «ikke alt kan gjøres i religionenes navn», er det heller ikke slik at «ingenting kan gjøres i religionenes navn».

 

Og vi vet at det ikke er lett å komme til Norge, dette verdens beste land å bo i. Kåret en rekke ganger i den globale rangeringen foretatt av The Legatum Institutt i London. Når man i tillegg – som man kunne lese i avisene forrige uke – får vite at et flertall av nordmenn mener at norsk kultur er overlegen annen kultur, er det ikke nødvendigvis lett å bli integrert. For hva er vel integrering? I media hører vi ofte politikerne si at innvandrerne må innrette seg «det norske» og de må «følge norske verdier». Er det å bli integrert eller er det å bli assimilert. På hvilke områder er det helt greit å være helt forskjellig, og på hvilke området «må man enten internalisere gjeldende oppfatning eller i alle fall spille etter gjeldende spilleregler. Jeg antar at dette er problemstillinger dere som jobber enten i skole, politi eller barnevern opplever jevnlig.

 

Vår jobb er å legge til rette for at mangfoldet skal fungere så godt som mulig. Vi kaller det ofte nødvendighetsdialog, nettopp fordi det ikke er noe vi gjør fordi vi er så snille og greie, men fordi det er den eneste farbare vei.

 

Så hva kan vi tilby til tros- og livssynssamfunnene?

Noen av punktene fra i sted, gjelder også her. Men noen tillegg kan nevnes. STL er en vaktbikkje. Vi følger med og spiller inn, når vi ser at det trengs. Og det trengs ofte. Vi opplever en stadig økende sammensausing av identitetspolitikk, populisme, enkeltsakspolitikk, integreringspolitikk og tros- og livssynspolitikk. Mens politikerne mer og mer bruker tros- og livssynspolitikken som middel til å oppnå noe på et annet felt, fastholder vi at tros- og livssynspolitikk er et eget sektorovergripende saksfelt som selvsagt tapper inn på de ovennevnte. Et eksempel er da familie- og kulturkomiteen tok opp kvinner i trossamfunn, var STL den eneste instansen som meldte seg til å komme å si vår mening. Vi var skeptisk til forslag som handlet om å holde tilbake penger om man ikke fikk 40% kvinnerepresentasjon i styrer ++. Vi – og et overveldende flertall av trossamfunnene – ønsker selvsagt kvinner i styrene og at kvinners stilling skal styrkes, men mener at et slikt krav ikke er veien å gå. For det første – dette er skattebetalernes penger (altså trossamfunnets egne medlemmers penger), ikke milde gaver fra staten. For det andre – hvis man kommer med et slikt krav risikerer man at man mister kontakt med de som ikke oppnår støtte. Vi trenger både innsyn og utsyn til tros- og livssynssamfunnene. Vi vil ikke ha tros- og livssynssamfunnene ned i kjellerne og vi vil minimere utenlandske tilskudd som gjerne kommer med bundet mandat. Og sist, men ikke minst – vi tror det finnes bedre måter for å legge til rette for kvinners deltakelse enn et påbud. Og som et PS: man kan ikke forby ting, bare fordi man ikke liker det. Det er ikke et åpent demokrati verdig. Forresten: forslaget i komiteen falt.

 

I sånne sammenhenger som beskrevet over, opererer vi som en klassisk interesseorganisasjon. STL jobber med fellesinteresser og rimelige særinteresser, og det betyr at vi også går inn i enkeltsaker som for eksempel sikhenes problem med å ta av turbanen i passkontrollen, jødene og muslimenes praksis med omskjæring av guttebarn og humanistenes ønske om å bli inkludert når man snakker om religion (og livssyn, da).

 

Jeg tror det er riktig å si at vi er en vesentlig partner i å rydde i debatten. Hva handler om hva. Hva trenger vi forbud mot, og hva kan det jobbes med på andre måter.  Da media slo stort opp at «muslimer nekter å servere svinekjøtt», gikk vi i rette med dem. Det viste seg raskt at de aller fleste muslimer som har jobber der servering av svinekjøtt kan inngå, ikke har problemer med dette. Media hadde funnet en student som sa at hun ikke ville gjøre det. Vi snakket også med trossamfunnene og forklarte at man ikke kan nekte å servere svinekjøtt hvis det inngår i jobben, men det viser seg at de aller fleste finner gode løsninger på det. Mange synes det er uproblematisk og de som for eksempel jobber på store sykehus kan ved en god dialog bytte til seg andre oppgaver. Det er i praksis ikke et stort problem. Et annet eksempel som for så vidt ikke har vært diskutert i rådet, så det for stå for min egen regning, er siste ukes forslag fra AP om å forby barn i barnehage å bruke niqab. Jeg har ikke truffet noen som synes barn i barnehage skal bruke niqab (muslimer som ikke-muslimer), men jeg har heller aldri hørt om noen barn i barnehage som har brukt niqab. Skal vi forby noe som ikke finnes? Bønnerop! Jeg tror dette er politisk populisme på sitt verste. FrPs innvandringspolitiske talsmann sa at han ville forby bønnerop fra minareter og da han ble gjort oppmerksom på at det ville være brudd på menneskerettighetene, all den tid kirkeklokker fikk ringe, sa han at han blåste i menneskerettighetene. STL svarte ham kontant i media og fikk mye oppmerksomhet for det.

 

Som dere hører er det en viktig rolle for STL å følge med og holde politikerne ansvarlig for sine utspill. Noen tros- og livssynssamfunn greier det fint selv, de er store og har stor administrasjon, men de små har ikke ressurser. Dessuten er det en god ting å stå sammen – på tvers av tro og livssyn. Min religiøse frihet, og ikke bare religiøse, men rett og slett frihet, avhenger av din frihet.

 

Vi har etter nesten 25 års eksistens opparbeidet oss gode relasjoner til offentlige myndigheter og andre institusjoner. Dette kan hjelpe trossamfunn som har noe de sliter med. Vi jobber for å gjøre rommet for religion og uenighet større, og for å sikre forutsigbare rammer – også økonomisk. Til tros- og livssynssamfunnene er det viktig å huske på at vi eies av dere. Det er deres representanter som styrer STL, topplederen deres sitter i vårt religions- og livssynsforum og vi har nettverk over hele landet.

 

Når der er sagt, er det ikke slik at vi er blinde for religionens destruktive sider. Disse adresserer vi internt og eksternt. Vi har blant annet mange åpne møter og offentlige debatter om nettopp kvinnenes stilling i trossamfunn. Hva er teologi – hva er kultur eller ukultur? Hva er juss og hva er moral? Forskjellen er at når vi tar opp dette, er det tros- og livssynssamfunnene selv som gjør det, og ikke en offentlig instans fra utsiden. Det gir noen senkede skuldre. Dette heftet – Å leve med tro og livssyn – er et eksempel på det. Det bør brukes av både tros- og livssynssamfunn og offentlige instanser. Vi kommer gjerne også og legger til rette for samtaler knyttet til tema som tas opp i heftet, som allerede noen trossamfunn i Tromsø har benyttet seg av.

 

Da har jeg 3 utfordringer til dere alle sammen:

Hvor – helt konkret – butter det mellom religionsfrihet og barnerett, mellom barnerett og foreldrerett og mellom religionsfrihet og kvinnerettigheter?

 

Hvordan får vi styrket kvinnenes stilling slik at de kan bli best mulig mødre for sine barn i en ny norsk virkelighet?

 

Hvordan styrke mennene så de blir best mulig fedre og ektefeller?

 

Jeg ser fram til resten av dagen – takk for oppmerksomheten!

Tros- og livssynsloven ville blitt dømt i Menneskerettighetsdomstolen

«Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet», skriver STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i kronikk som stod på trykk i Vårt land 22.mai 2018. Joys peker på de to feltene det er mest uenighet om i regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov. «Det er ingen i STL som utfordrer Den norske kirkes særstilling i Norge, men plassen må finnes innenfor rammen av likbehandling», sier Joys.

 

Les hele kronikken her: Kronikken stod på trykk i Vårt land 22.mai 2018: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11727526-tros-og-livssynsloven-ville-blitt-domt-i-menneskerettighetsdomstolen

 

Tros- og livssynsloven ville blitt dømt i Menneskerettighetsdomstolen

Etter mange diskusjoner i vinter og vår, både i media og på ulike arrangementer, kommer offentliggjøring av Njål Høstmælingens utredning om regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov som en betimelig oppsummering. Utredningen er gjort på oppdrag av Human-Etisk Forbund. Høstmælingen slår fast at «den nye tros- og livssynsloven ville blitt dømt for diskriminering både i norske domstoler og i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg».

 

Stadig trangere kår

Utgangspunktet for menneskerettighetstenkningen er at vi ser hverandre og behandler hverandre som likeverdige borgere, og at enkeltmennesker beskyttes i lov. Mens religionsfriheten har stadig trangere kår globalt, har vi i Norge valgt en annen vei. Alle tros- og livssynssamfunn er en del av det sivile samfunnet. Økonomien i dette er viktig, men det avgjørende er at tros- og livssynssamfunnenes samfunnsbyggende rolle fortsatt anerkjennes om man er kristen, muslim eller humanetiker. Dette bidrar til tilliten og samholdet vi trenger for å meste mangfoldet, også på tros- og livssynsfeltet.

 

Høstmælingen har flere innvendinger til regjerningens lovforslag. En av dem handler om at Den norske kirke (Dnk) fortsatt skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, mens alle andre skal få medlemsavhengige tilskudd. I tillegg skal Dnks medlemstall frikobles helt fra beregningsmodellen. Dette åpner for at støttesummen per medlem i Dnks kan bli betydelig større enn støttesummen per medlem i andre tros- og livssynssamfunn. En annen innvending handler om at staten ikke lenger skal utbetale støtte til tros- og livssynssamfunn som har mindre enn 500 medlemmer over 15 år.

 

Oppsiktsvekkende

Jeg tror det kan være greit å parkere den siste innvendingen. Et nærmest unisont tros- og livssyns-Norge, menneskerettighetseksperter fra inn- og utland, og en rekke andre aktører har pekt på at det foreslåtte antallskravet er for høyt. Også alderskravet er problematisk. Det ville være intet mindre enn oppsiktsvekkende hvis Stortinget gikk inn for regjerningens forslag.

 

Når det gjelder forslaget om at Dnk skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, er dette noe Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, riktignok med unntak av Dnk, har advart mot. Etter flertallet i STLs syn, er det ingen gode grunner til å forskjellsbehandle Dnk på denne måten. De framkomne argumentene om at Dnk er landsdekkende og i en særstilling, rokker ikke med vår forståelse av dette.

 

Like gjerne omvendt

Den norske kirkes særstilling må finne sin plass innenfor rammen av likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Mange andre tros- og livssynssamfunn er landsdekkende også, og de små mangler stordriftsfordelene Dnk har i betjening på Finnmarksvidden eller den ytterste nøgne ø. Ja, en kan jo spørre seg om ikke det burde vært motsatt: At de små skulle kompenseres for reisekostnader og manglende landsdekkende permanent bemanning.

 

Når det er sagt, er det forståelig at regjeringen ønsker seg bort fra dagens system der man teller Dnks medlemmer etter at det politisk bestemte tilskuddet til Dnk er fastsatt, for deretter å komme fram til et per medlem-beløp som de andre tros- og livssynssamfunnene skal få. Når antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn går opp, blir det uforutsette og dyre løsninger for mange kommuner. Regjeringens forslag for å bøte på dette er å frikoble medlemstallet i Dnk fra finansieringsmodellen. Dette fører til ulikebehandling og brudd med Grunnlovens paragraf 16. Det er ingen menneskerettslig forpliktelse for staten å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men når den først gjør det, må den basere seg på likebehandling.

 

Bind for øynene

I en tid der andelen av Norges befolkning som tilhører Dnk synker på bekostning av andelen som enten er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn eller ikke noen steder, er det å lage to såvidt ulike finansieringsmodeller som å rygge inn i framtiden med bind for øynene. Løsningen kan heller være å komme fram til et kronebeløp per medlem og så telle medlemmer hos alle, inkl Dnk. Hvis man ved en slik finansieringsordning er redd for at Dnk ikke skal kunne fortsette å være landsdekkende, kan man lovfeste at per medlem-beløpet skal være på «et slikt nivå at Dnk forblir landsdekkende».

 

Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet.

 

(Kronikken stod først på trykk i Vårt lands papirutgave 22.mai 2018)

IRN melder seg ut av STL

Islamsk Råd Norge (IRN) meddelte i går at de melder seg ut av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). STL tar utmeldelsen til etterretning.

 

Pressemelding STL

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnssamfunn i Norge (STL) tar til etterretning at Islamsk Råd Norge (IRN) ikke lenger vil være medlem av STL-felleskapet og den nasjonale dialogen. STL er opptatt av at muslimske miljøer er godt representert i STL, som samler bredden av tros- og livssynssamfunn til dialog og arbeid for likebehandling i Norge. STL er glade for at vi ved årsmøtet i februar 2018 har fått to nye organisasjoner med i felleskapet: Muslimsk Dialognettverk Norge (MDN) og Ahmadiyyaene.

 

Det har lenge vært offentlig kjent at IRN har hatt interne problemer og en konflikt med STL. IRN har hatt pause fra STLs råd i 6 måneder fra oktober 2017. STL kontaktet IRN i mars og april 2018 for å inkludere dem i rådets arbeid etter pausen. IRNs respons har vært å trekke sitt medlemskap i STL.

 

STL understreker at det er styret og rådet i STL som har håndtert denne prosessen etter gjeldende retningslinjer. STL takker for samarbeidet med IRN gjennom mange år, og ønsker IRN lykke til.

 

For mer informasjon, kontakt STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys på 40215232 eller STLs rådsleder Britt Strandlie Thoresen på 95214173.

Uttalelse i forbindelse med opptak av nye medlemmer med observatørstatus i STL

To nye organisasjoner er blitt med i STL fra årsmøte 27. februar 2018: Muslimsk Dialognettverk Norge og Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon som arbeider for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide for likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge.

 

«Tros- og livssynsdialogen i Norge styrkes ved at vi har fått to nye organisasjoner med som medlemmer med observatørstatus», sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

 

Muslimsk Dialognettverk Norge

Muslimsk Dialognettverk ble dannet etter at fem moskeer meldte seg ut av Islamsk Råd Norge (IRN) høsten 2017. Organisasjonen har rundt 20.000 medlemmer. «Vi er glade for at Muslimsk Dialognettverk er blitt med i STL. Det er avgjørende for dialogarbeidet mellom ulike tros- og livssynssamfunn at muslimer i Norge er representert og viser vilje til å fremme dialogen», sier Joys.

 

Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge

Også Ahmadiyya i Norge er nå med i STL. Ahmadiyya har rundt 2000 medlemmer i Norge og ble etablert i 1957. Ahmadiyya definerer seg som en reformbevegelse innenfor islam. Muslimsk Dialognettverk har gjort det klart at de er villige til å samarbeide med alle. STL vurderer ikke teologisk grunnlag som kriterium for medlemskap i organisasjonen. «At også Ahmadiyya nå er tatt opp i STL reflekterer bedre mangfoldet blant muslimer i Norge. STL har også flere kristne organisasjoner som medlemmer som ikke deler det samme teologiske grunnsynet. STL er en organisasjon for mangfold og ulikhet», sier Ingrid Rosendorf Joys.

 

 

To andre organisasjoner har fått avslag på søknadene sine om medlemskap i STL: Norsk Spiritualistisk Trossamfunn og Sjamanistisk Forbund.

 

Viktige kriterier som ligger til grunn for vurdering av medlemskap i STL er tilstedeværelse over lang tid i hele Norge, medlemstall, nasjonal- og internasjonal betydning og etablert trosgrunnlag.

 

For mer informasjon kontakt generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, telefon 402 15 132, e-post: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no

STLs årlige møte med kulturministeren 2018

STLs råd møter kulturministeren årlig for å fremme sine saker og drøfte ulike problemstillinger med ministeren og departementet. 15. februar 2018 hadde STL sitt årlige møte med kulturminister Trine Skei Grande.

 

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys sa blant annet: «Vi samler tros- og livssynsamfunnene rundt bordet for nettopp å finne fellesinteressene og de rimelige særinteressene. Det gjør at vi demokratisk oppdrar hverandre. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme

 

Les hele Joys sin innledning her:

 

Innledning på STLs årlige møtet med kulturministeren

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tro og livssyn er tema som blir stadig viktigere i samfunnet, på godt og vondt. Vi ser de problematiske sidene ved religion og vi ser de positive sidene. Vi må styrke det positive, det åpne, dialogiske, det moderate.

 

STL samler bredden av tros- og livssynsorganisasjoner i Norge. Vi er et sekulært prosjekt som jobber med religion. Vi driver ikke med vurdering av teologi, men konsekvensene av trosutøvelse i Norge.

 

Vi samler tros- og livssynsamfunnene rundt bordet for nettopp å finne fellesinteressene og de rimelige særinteressene. Det gjør at vi demokratisk oppdrar hverandre. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme.

 

Vi er den aktøren som samler alle overfor det offentlig. På den måten er vi unike. Vi kan forhandling, alle får ikke alt, vi skal ha vår naturlige plass rundt bordet, ikke mer-ikke mindre. STL jobber for å styrke likebehandlingen – referere til Jeløya erklæringen. Det er det vi er menneskerettslig forpliktet på, det er det som er riktig og det som er bærekraftig.

 

Vårt arbeid bygger på menneskerettighetene og retten til å kunne følge sin tro, skifte tro, eller slutte å tro. Å legge til rette for at trossamfunnene kan møtes slik som i STL er klokt, det gir tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, det myndiggjør både kvinner og menn i trossamfunnene, bidrar med sosial kapital, det bygger en bro mellom det offentlige og trossamfunnet og gjør veien inn i det norske samfunnet enklere. Det er dermed samfunnsøkonomisk smart.

 

I 2018 har vi selvsagt fokus på ny lov og stortingsmelding om tros- og livssynssamfunn.

 

La meg ta utdanning av religiøse ledere først.

Alle mediene har snakket om imamutdanningen den siste tiden, og de fleste politiske partier har en mening om det. Nå har heldigvis Teologisk Fakultet (TF) fått 5 millioner til å bygge opp et program for utdanning av religiøse ledere av alle valører. Det er veldig bra, og har vært etterspurt i ymse varianter av blant annet STL. Vi har et etablert samarbeid med TF på dette, vi har vært med i tenkingen og er tiltenkt en rolle i utarbeidelsen og fortsettelsen. TF er opptatt av at det må lages to (minst) alternative løp. Et løp med islamsk teologi og et løp der man tar sikte på en praktisk master for religiøse ledere. I denne kan man blant annet inkludere proff samtalekompetanse om åndelige og eksistensielle spørsmål til bruk i våre ulike institusjoner som helse, forvar og kriminalomsorgen og som er etterspurt i dag. En master er viktig og nødvending, og det vil komplementere godt med det «religiøse ledere-kurset» TF allerede har. Men både vi og TF er opptatt av lavterskeltilbud på kommunalt/lokalt plan på ulike tema som nøkkelpersoner i tros- og livssynssamfunnene kan trenge. Dette må også komme og blir ikke overflødig fordi om vi får til master og de andre tingene.

 

De syv temaene vi har identifisert som fokus i STLs arbeid eksternt og internt for perioden 2018-2020 (forskutterer litt – årsmøtet vårt er 27/2) er:

  • tro- og livssyn i samfunnsutviklingen (nasjonale og internasjonale)
  • legitime og illegitime maktstrukturer i tros- og livssynssamfunn
  • religionsfriheten (ansvar og grenser)
  • religion, nasjonalisme og identitet
  • likeverd og kjønn
  • hellige skrifter, grunnlagstekster og tekstutlegning
  • tros- og livssynsengasjement for klima.

 

Dette er tema vi vil jobbe med både overfor våre egne medlemsorganisasjoner, overfor offentlige instanser og institusjoner og storsamfunnet. Vi tror vi kan bidra – også i det offentlige ordskiftet – til disse temaene med den legitimiteten det har å i over 20 år samle tros- og livssynsbredden i Norge.

 

Måten vi jobber på er at:

Vi har våre fem rådsmøter i året, der vi samler alle de 14 medlemssamfunnene, driver dialog, forhandler om fellesinteresser og rimelige særinteresser og bygger kjennskap og vennskap. Vi arrangerer møter for våre egne medlemssamfunn og deres medlemmer, kollokvier, åpne møter og konferanse, gjerne i samarbeider med andre. Vi skriver kronikker og lar oss intervjue i media. Vi besøker hverandres steder.

 

Vi er svært glad for støtten vi får fra og gjennom Kulturdepartementet (KUD). Vi håper at det gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk blir tydelig for andre departementer at de også har ansvar på dette feltet og at tro og livssyn må få innpass i alle samfunnssektorer.

 

De fleste av våre medlemsorganisasjoner drives frivillig. STL har et lite, men kompetent sekretariat med 3 stillinger. De fleste av våre medlemssamfunn drives på frivillig basis. Med alt det som foregår på vårt felt, burde vi ha styrket vårt arbeid ytterligere. Det ville gjøre oss bedre rustet til å bistå de mindre samfunnene, så de også får en stemme rundt bordet og i samfunnet og blir myndiggjort som enda bedre brobyggere inn i sine sammenhenger.

 

Ny lov om tros- og livssynssamfunn 

Når det gjelder ny lov på tros- og livssynsfeltet, har STL svart på høringen. Vårt utgangspunkt var at vi er ening i at vi trenger en ny lov fordi Den norske kirke (Dnk) er blitt eget rettssubjekt og vi har fått en tros- og livssynsmangfoldig befolkning. I tillegg ble det vektlagt at loven skulle sikre større likebehandling – det synes vi var bra. I STL konkluderte vi for øvrig med at de enkelte paragrafene i den nye loven, ikke økte likebehandlingen. Vi har jobbet med lovutkastet i mange omganger, og det har vært spennende. Vi endte opp med et ganske omforent høringssvar med noen dissenser fra Dnk.

 

Det er delte meninger internt i STL om Dnk skal ha en normativ særstilling i loven. Det er for øvrig enighet om at oppgaver Dnk utfører på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregningen, men det er noe uenighet på om hvilke oppgaver det skal være. Det er for øvrig enighet om at de eventuelt må defineres og tydeliggjøres. Det er enighet om at 1 person i et trossamfunn er i minste laget, og at det også av forenklingsgrunner bør settes et høyere antall. Vi synes for øvrig at 500 er for høyt og peker på 100. Vi mener også at personer under 15 år skal med i grunnlaget, altså vi er uenig i lovforslaget. STL mener at også alle tros- og livssynssamfunn skal telle medlemmer som utgangspunkt for støtte, inkludert Dnk. Her valgte Dnk å ta dissens. Når det gelder statlig og kommunal finansiering av tros- og livssynssamfunnene mener STL (her har Dnk henvist til egen høringssvar) at man skal statliggjøre for alle. Noen mener at om man fortsetter med delt finansiering som i dag må den gjelde for alle, mens andre mener at finansieringen uansett bør statliggjøres for tros- og livssynssamfunnene utenfor Dnk. Det er også pekt på ulikheten i Dnk og de andre tros- og livssynssamfunnenes mulighet for momsrefusjon, fra ingenting, til en viss kompensasjon til full refusjon for menigheter i Dnk.

 

Jeg har likevel lyst å understreke at det er ingen hos oss som er uenig i at Dnk har en særstilling i landet; historisk, størrelsesmessig og kulturelt. Likevel er det viktig for oss å si at det ikke utfordrer prinsippet om likebehandling. Langt på vei handler usikkerheten om hvor sær særstillingen til Dnk skal være, og vi ber om tydelighet på hva den rommer og hva det koster.

 

Vi ser at tros- og livssynsfriheten er under press globalt sett. Mye går feil vei for minoriteter, kvinner og andre sårbare grupper. I Norge har vi muligheten til å få med alle – minoritet og majoritet på samfunnsprosjektet og integreringsdugnaden. Da må vi bruke tid på betente tema som religion jo er for noen, og vår erfaring er at tid sliper bort de mest polariserte holdningene og vi ser hva som er klokt, smart og bærekraftig. Debatter der alle slipper til orde og som handler om hvilket samfunn vi skal ha, er mer samlende enn diskusjonen om kroner og øre.

 

Og med enighet i det sentrale, tåler vi bedre den doble kommunikasjonen i grunnloven om at Den norske kirke har særstilling og at alle skal likebehandles.

 

Som vi skrev i høringssvaret vårt er rekkefølgen på lov og stortingsmelding like uheldig som den er uvanlig. Lov-diskusjonen bør komme som en følge av politikken og stortingsmeldingen, og ikke omvendt. Vi ber om at Kulturministeren setter loven på vent til meldingen er presentert og behandlet.

Halvårlig nyhetsbrev høst 2017

Det lenge varslede forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn ble sendt på høring i slutten av september. Lovforslaget har vært hovedfokus for STLs arbeid og aktiviteter det siste halvåret.

Tro og livssyn er i økende grad på agendaen i den offentlige debatten og sektorer i forhold til politikk, helsetjenester, skole, ekstremisme, religionenes plass i det offentlige rom og bidrag i samfunnet, med mer. Det er stadig økende etterspørsel etter STL og det krever deltagelse og økt kompetanse fra våre medlemmer. STL har i høst arbeidet med strategi for neste treårsperiode, med tilhørende kommunikasjonsstrategi, og med oppdatering av egne vedtekter, mandater og prosedyrer. Det er økt etterspørsel etter medlemskap, og de lokale dialoggruppene rundt i landet vokser som sentrale aktører i sine lokalsamfunn.

Ny lov om tros- og livssynssamfunn

STL ser positivt på en felles lov om tros- og livssynsamfunn, og har sendt inn høringssvar med innspill til forslaget. Kulturdepartementet foreslår endringer og tiltak som legger rammen for tros- og livssynspolitikken, slik som en ny tilskuddsordning og antallskrav. Det er viktig at tros- og livssynssamfunn svarer på høringen.  Høringen er åpen og alle kan sende inn innspill. Svarfrist: 31. desember. Arbeidet fortsetter i 2018 da en stortingsmelding om tros- og livssynspolitikk er varslet.

 

Gjestebud

STLs årlige Gjestebud ble utsatt fra vår til høstlige oktober for å diskutere den nye loven om tros- og livssynssamfunn med innspill fra internasjonale miljøer. Gjestebudet ble åpnet av statssekretær Bård Folke Fredriksen som takket STL for vårt viktige bidrag på tros- og livssynsfeltet. Hovedtaler professor Jonathan Fox, leder av et globalt forskningsprosjekt, bidro med nye perspektiver. Foreløpige funn viser at stater i stadig større grad innskrenker religiøse minoriteter rettigheter.

 

Frokostseminar

STLs rekke med seks frokostseminar ble avsluttet i november. Representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn og menneskerettseksperter fremla sine reaksjoner på høringsforslaget om ny lov om tros- og livssynssamfunn under frokostseminaret på Eldorado i Oslo. Flere lokale dialoggrupper rundt i landet arrangerte egne møter om det samme temaet. STL avholdt også et kollokvium i november for medlemssamfunn og styrene i lokale dialoggrupper om hvordan forankre og innhente innspill fra egne miljøer for å sende inn høringssvar.

 

«Å leve med tro og livssyn i Norge»

STL ansatte i høst en prosjektmedarbeider, Daniela Lucia Rapisarda, for å videreutvikle guiden som ble lansert april 2017. Guiden var i utgangspunktet utarbeidet for flyktninger og innvandrere. Målgruppene er nå utvidet til lokale dialoggrupper og tros- og livssynssamfunn, og vi jobber videre opp mot kommuner og utdanningsinstitusjoner. STL har og kan, gjennom den etablerte dialogen, bidra med erfaringer, legitimitet, tillitt og trygghet. Guiden «Å leve med tro og livssyn i Norge» er basert på disse verdiene.

 

Daniela har i høst besøkt seks byer og avholdt 10 workshops. Arbeidet fortsetter og utvides i 2018. Vil ditt samfunn eller dialoggruppe ha en workshop? Send e-post til daniela.lucia.rapisarda@trooglivssyn.no. Les mer og last ned rapporten her: www.trooglivssyn.no/flyktningguide

 

Chaplaincy 2

Oppfølgeren av Chaplaincy-konferansen fra i fjor er blitt til heldagsseminaret Chaplaincy 2, som åpnes av Likestillings- og diskrimineringsombudets leder i Røde Kors sine lokaler i Oslo 1. februar 2018. Relevante komitéer på Stortinget er utfordret på hva de kan gjøre for å utdanne og implementere likeverdige tros- og livssynstjenester i helse- og omsorgsinstitusjoner, i fengsler og i forsvaret. Se program og påmelding her: www.deltager.no/chaplaincy2018

 

Kartleggingsprosjekt i Oslo

I høst fikk STL i samarbeid med Kirkelig dialogsenter og Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) støtte fra Oslo kommune til å kartlegge tros- og livssynsmangfoldet i Oslo med tanke på etablere et lokalt STL. Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) fikk i oppdrag å gjennomføre grunnarbeidet i kartleggingen. Neste fase blir oppsøkende besøk og behovskartlegging.

 

Flere spennende tiltak

«Uenighetenes Felleskap» som drives frem av Religioner.no er et formidlingsprosjekt der representanter for alle mulige tro og livssyn svarer på spørsmål om tro, dogmer, ritualer og helligdager. Filmene ligger tilgjengelig på nettet: http://religioner.no/kategorier/hva-mener-vi/

Film fra Sør der Kirkeakademiene og STL i flere år har bidratt med debatter, gikk av stabelen 18. november, denne gang med barneekteskap på agendaen. http://filmfrasor.no/no/program/

 

STL har i mange år arbeidet med klimaspørsmål. I år var vi igjen del av en interreligiøs delegasjon som reise til klimatoppmøte (COP 23) i Bonn. Klima- og miljødepartementet arbeider sammen med blant annet Regnskogsfondet og STL med et interreligiøst regnskoginitiativ. Arbeidet fortsetter i 2018.

 

I 2018 marker vi menneskerettighetene 70års-jubileum og STLs religions- og livssynslederforums 10års-jubileum.

 

Økt interesse for tros- og livssynskompetanse

STL 20års-jubileum i fjor tydeliggjorde hvor mye organisasjonen har vokst i oppgaver og omdømme. STL har fått flere ansatte og bredere representasjon i andre råd og utvalg. STLs rådsrepresentanter, styre og sekretariatet har hele høsten deltatt aktivt i ulike møter, paneler, undervisningsopplegg, debatter og utvalg som på ulikt vis omhandler tros- og livssynsrelaterte oppgaver og utfordringer.

 

Deltagelse i grupper slik som kjerneelementer i KRLE faget, Utenriksdepartementets minoritetsutvalg, Europarådets arbeidsgruppe mot radikalisering, Norsk forening for Gravplasskultur, PRIOs referansegruppe for Negotiating the Nation prosjektet, interreligiøs klimagruppe med flere viser stadig økende interesse for tros- og livssynskompetanse innenfor ulike samfunnssektorer.

 

Vi takker for samarbeidet og interessen for STLs arbeid, og ønsker alle som feirer jul, en riktig god en, og ett godt nyttår for alle i 2018.

Hilsen Ingrid, Anne, Irene og Daniela

Alle skal med!

«Når samfunnet skal bygges, må alle bidra. For mer enn tjue år siden samlet en mangfoldig gjeng av representanter for ulike tros- og livssynssamfunn i Norge seg og dannet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL. I starten ble det gjort noen lure strategiske valg: dialogen skulle drives i nåtid med framtiden som perspektiv, ikke bakoverskuende som en konkurranse i hvem som var mest diskriminert. Det ble videre lagt vekt på at dialogen ikke skulle bli en kamparena for minoritetene versus majoriteten: Alle skulle med. Slik er det fremdeles.»

 

Utdraget er fra kronikken «Alle skal med!», skrevet av STLs rådsleder, generalsekretær og spesialrådgiver. 27. september trykte Dagsavisen kronikken «Alle skal med!», skrevet av STLs rådsleder Britt Strandlie Thoresen, STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og STLs spesialrådgiver Anne Sender.

Les hele kronikken her http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle-skal-med-1.1031593 og her:

 

Alle skal med!

Det finnes ikke bare én identitet som hvit og kristen nordmenn. Heldigvis.

Når samfunnet skal bygges, må alle bidra.

 

For mer enn tjue år siden samlet en mangfoldig gjeng av representanter for ulike tros- og livssynssamfunn i Norge seg og dannet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL. I starten ble det gjort noen lure strategiske valg: dialogen skulle drives i nåtid med framtiden som perspektiv, ikke bakoverskuende som en konkurranse i hvem som var mest diskriminert. Det ble videre lagt vekt på at dialogen ikke skulle bli en kamparena for minoritetene versus majoriteten: Alle skulle med. Slik er det fremdeles.

 

Samarbeidsrådet dekker tros- og livssynsbredden i Norge. Vi driver dialog for å øke kjennskap til og kunnskap om de ulike tros- og livssynssamfunnene. Denne kjennskapen søkes styrket både mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene og ut i storsamfunnet. Vi jobber politisk for å sikre en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk basert på likebehandling. Og vi jobber for at hvert enkelt tros- eller livssynssamfunn skal bli gode og trygge samfunnsaktører på egen kjøl. Det betyr at styreform, organisering og kommunikasjon blir viktig, og at det må påpekes der det skurrer, både internt i STL og i offentligheten når det trengs.

 

De seneste tiårene har Norge gått fra å være et tros- og livssynsmessig enfold til å bli det mangfoldet vi er i dag. 29 prosent av den norske befolkning står utenfor Den norske kirke og andelen er økende. Hele 15 prosent av befolkningen er ikke registrert i noen tros- eller livssynssamfunn.

 

Vårt økende mangfold utfordrer oss på flere områder. Mens vi i Norge lenge har vært god på likhet, med statskirke og tette bånd mellom kirke og samfunn, skal vi nå lære oss å leve med forskjeller på tros- og livssynsfeltet. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ønsker å bygge et uenighetsfellesskap. Økt forskjellighet i samfunnet handler ikke bare om overfladiske forskjeller, men handler også om reelle verdiforskjeller. I dag finnes det mange norsk-pakistanere, eller norsk-filippinske og norsk-jødiske eller norsk-muslimske med nasjonale og religiøse identiteter som flyter mellom majoritets- og minoritetsidentiteter. Det finnes ikke bare én identitet som hvit og kristen nordmenn. Heldigvis. Vi har mangfoldet og det beriker oss. Det er jo vår rolle som bidragsytende samfunnsborger, og ikke vår identitet, som teller.

 

Vi trenger å diskutere utfordringene både om miljøer med kvinnediskriminering og utenforskap, men polariseringen i samfunnsdebatten som vi ikke minst har sett i valgkampen er skadelig. Den gjør oss mer opptatt av det som skiller enn det som forener som innbyggere i staten Norge. Den vektlegger konfliktpotensialet i stedet for å se på de ulike bidragene den enkelte kan bidra med.

 

Når Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn samler tros- og livsynsbredden i Norge er det i overbevisningen om at vi best finner gode løsninger i fellesskap. At vi lærer av hverandres praksis og overbevisning og at vi styrkes i vår egen tro ved å lære om mangfoldet. Vi må jobbe fram de gode fellesskapsløsningene for landet vårt, ikke bli blindet av egne særinteresser. Vårt tros- og livssynsåpne samfunn må villes. Mine rettigheter er avhengig av at alle andre har de samme rettighetene. Når vi ser at land både i og utenfor vårt eget kontinent strammer til på tros- og livssynsfeltet, vet vi at det er minoritetene som lider under det først og mest. I Norge har vi valgt en annen vei. Regjeringen skal etter valget få på plass en ny lov på tros- og livssynsfeltet. Og den skal presentere en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Utfordringen ligger i å finne nettopp de gode fellesskapsløsningene og rimelige særinteressene. Vi kan tåle mye uenighet og forskjellighet, og vi må innrømme den andre den samme friheten vi søker for oss selv.

 

Gjestebud 2017

Velkommen til STLs årlige Gjestebud 9. oktober

500 years of State-Church relations in Norway are coming to an end. The Government of Norway has just presented its proposal for a new law regulating relations between the State, the Church of Norway and Religious and Life-Stance communities, particularly looking at State financing.

When: 9th October 9 am – 1 pm

Where: Litteraturhuset, The House of Literature in Oslo

 

The Council for Religions and Life Stance Communities (STL) would like to invite to a seminar to address issues related to the new law. 

The key-note speech will be delivered by Professor Jonathan Fox. The theme of the speech is “Religious tolerance and intolerance in a global perspective”.

Professor Jonathan Fox

Jonathan Fox is a world-renowned scholar in the area of Religion and Politics. Fox examines the impact of religion on politics in relation to international interventions, ethnicity and nationalism, terrorism and national security. In his numerous publications, Jonathan Fox also focuses on issues of State, religion and secularism, particularly concerning discrimination against religious minorities. 

Professor Jonathan Fox’s address will be followed by the input of Torkel Brekke, Research Professor at The Peace Research Institute of Oslo (PRIO)/Civita, sharing his perspectives on the Norwegian context. A second response on the Norwegian context will be given by Asle Toje, foreign policy researcher and commentator.

A panel debate will follow, introduced by Ingrid Rosendorf Joys, General Secretary of the Council of Religious and Life Stance Communities (STL) and moderated by Dr. Vebjørn Horsfjord, Postdoctoral Fellow at The Faculty of Theology.

Program

08:30: Coffee and croissants

09:00: Welcome by Britt Strandlie Thoresen, Chair of the Council of Religious and Life Stance Communities (STL)

09:05: Opening by Bård Folke Fredriksen, State Secretary to the Minister of Culture

09:15: Keynote speech by Prof. Jonathan Fox

10:00: Liberal perspectives on the Norwegian context by Prof. Torkel Brekke

10:15: Conservative perspectives on the Norwegian context Asle Toje

10:30: Break and refreshments

10:50: Intro to panel discussion focusing on the suggested new Law on Religious and Life-Stance Communities by Ingrid Rosendorf Joys

11:15: Panel discussion and Q&A with speakers moderated by Dr. Vebjørn Horsfjord

12:30:  Closing

The seminar will be conducted in English.

No entrance fee.

Register for the seminar here.

 

 

Foto BY: Steinar Mathiesen/Scandinavian Stockphoto, Bar-Ilan University, Bård Bøe, Evelyn Pecori, Ilja C. Hendel, Mikaela Berg, Siri Øverland, UiO

 

For more information see STLs facebook event.

 

Recent books by Fox:

Jonathan Fox. The Unfree Exercise of Religion: A World Survey of Religious Discrimination against Religious Minorities, (New York: Cambridge University Press, 2016).

Jonathan Fox. Political Secularism, Religion, and the State: A Time Series Analysis of Worldwide Data, (New York: Cambridge University Press, 2015).

Jonathan Fox. An Introduction to Religion and Politics: Theory and Practice, (London, UK: Routledge, 2013).

Jonathan Fox, ed. Religion, Politics, Society, and the State, (New York: Oxford University Press, 2012).