Ny master for tros- og livssynsledere – et samfunnsansvar

Av Ingrid Rosendorf Joys og Anne Sender.

Menneskene har trodd på noe, eller noen, siden tidenes morgen. Åndelige refleksjoner, ritualer og institusjonaliserte religioner har vært med oss gjennom hele vår historie. Det er heller ingen mangel på historiske forsøk på å enten ensrette eller utrydde tro, fra både antireligiøse despoter og religiøse ekstremister. Det forrige århundrets ulike ideologier er eksempler på det – uten at disse målene ble nådd.

I følge Pew Research Institutes globale kartlegging fra 2015 tror 86 prosent av oss på noe. I Vesten vokser én av fem barn opp i interreligiøse familier – og andelen i vestlige land som ikke har tilhørighet til noen konkret trosretning vokser. I Norge utgjør den nå 15 prosent av befolkningen.

Uansett, å tro på noe er fremdeles det vanligste. Tros- og livssynsmangfoldet er kommet for å bli, og det må vi forholde oss til.

Norge har sin egen ensrettingshistorie, hvilket både frikirkene, jøder og katolikker kan bevitne, men mye har skjedd de siste 25 år. Både kirke og stat har valgt en skrittvis åpning for likebehandling, og nå er vi kommet til et punkt hvor det tilbys en master for religiøse ledere av alle valører og på helt ordinære vilkår.

STL er naturligvis klar over at for deler av det politiske landskapet er behovet for en slik utdanning basert på mistro, spesielt mot konservativ islam. Vi vet selvsagt også at trossamfunn av alle valører trenger både innsyn, utsyn og relevant kompetanse om lederskap og deltakelse i det norske samfunnet. Lederne må kunne norske lover, de formelle og uformelle spillereglene i samfunnet, lære om «de andre» og kunne bidra til å bygge det tros- og livssynsmangfoldige samfunnet.

STL har i interne kurs og åpne møter bl.a. satt kvinnesyn, radikalisering og negativ sosial kontroll på agendaen. Vi har også hentet etiske og moralske perspektiver fra egne troskilder på hvordan vi kan leve sammen i en komplisert verden, så ulike som vi er. Globalt går det feil vei. Tros- og livssynsfriheten er under press mange steder, og det er minoritetene og sårbare grupper som lider når handlingsrommet blir mindre. Konservative religiøse krefter allierer seg og hindrer spesielt kvinners tilgang til familieplanlegging, utdanning og deltakelse. Stater velger seg ut én religion og presser de andre ut, mens religionsfrihet og ytringsfrihet velges bort til fordel for lokale undertrykkende tradisjoner. Religionen blir politisert og politikken blir religionifisert, med utenforskap som konsekvens. I Norge har vi valgt en annen vei, og denne utdannelsen er et nytt skritt på veien til å få kompetanse og ansvar inn i både tros- og livssynssamfunn, offentlige tjenester og den offentlige debatten. Tros- og livssynsperspektiver har en plass i samfunnsveven. Det bygger tillit og bidrar til et trygt, godt og velfungerende samfunn.

Tusen takk til Teologisk fakultets (TF) arbeid over flere tiår med dette. Dette er ikke begynnelsen, og det er heller ikke slutten på dette arbeidet. Det er mange som har jobbet for å utvide tilbudet og tjenestene i institusjonene. Human-Etisk Forbund har vært en viktig pådriver, og ikke minst har sykehusprestene med over 100 års historie anerkjent de åndelige og eksistensielle perspektivenes betydning for mennesker i sårbare sitasjoner. Utdanningen som etableres i dag legger vekt på nettopp kompetansen i dette.

Og vi har lovverket på vår side. Å legge til rette for at tjenestemottakeren får mulighet til å praktisere, eller utøve, sin tro eller sitt livssyn, er en del av omsorgsbegrepet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sikrer likestilling med utgangspunkt i alder, etnisitet, religion og livssyn og har forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling. Det helhetlige menneskesynet er blitt en naturlig og integrert del av verdi- og strategidokumentene som styrer helse- og omsorgstjenestene i kommunene og helseforetakene: «Et helhetlig syn på brukerne er avgjørende for et godt tilbud. Den enkelte forholder seg til hele mennesket med dets fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige sider».

Denne utdanningen av religiøse ledere som TF nå har etablert er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å komme dette viktige skrittet nærmere likebehandling av mennesker med ulik tro eller livssyn. Når universitetet leverer på sitt samfunnsansvar, er det nå opp til institusjonene å ta sitt ansvar. De må sørge for mangfoldskompetanse og mangfoldig tilfang av menneskelige ressurser.

Tros- og livssynssamfunnene på sin side må ta sitt samfunnsansvar. De må bruke denne muligheten til å skolere sine ledere. Det holder ikke lenger å si at vi ordner det selv, nettopp fordi også mitt tros- eller livssynssamfunn inngår i et mangfoldig samfunn. Det er opp til oss alle sammen, som mennesker med ulik tro eller livssyn, å ta del i denne utdanningen.

Dette innlegget ble først publisert i Vårt Land 11.3.2019.

Lenker:

Nytt masterprogram for tros- og livssynsledere etableres

Mandag 11. mars markerer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Det teologiske fakultet ved UiO etableringen av masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis ved TF.

Målet med masterprogrammet er både å styrke kompetansen til tros- og livssynsledere i Norge, men også å dekke behovene for tros- og livssynstjenester i forsvaret, helsesektoren og kriminalomsorgen.

Målet med masterstudiet

Midlene til det nye masterstudiet ble skaffet til veie ved integreringsforliket i Stortinget i 2017.

Hensikten er å gi den samme tilgangen til relevant utdanning til alle tros- og livssynsledere. Gjennom den nye masterutdanningen vil tros- og livssynslederne øke sin kompetanse på omsorgsarbeid og dialogiske og etiske ferdigheter som er nødvendige for å dekke tros- og livssynsbetjeningen innen ulike samfunnssektorer.

Videre vil masterprogrammet gi ledere i tros- og livssynssamfunnene styrket kunnskap om lovverk, maktfordeling, konfliktløsning, forhandling og strategisk planlegging.

Kronprins Haakon Magnus deltar på markeringen

Kronprinsen, som deltar på lanseringskonferansen, er opptatt av religionsdialog og mangfold, noe generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, setter pris på:

Det er veldig flott at kongefamilien engasjerer seg i dette. Det nye utdanningstilbudet er meget viktig, ikke minst fordi Norge vil bli stadig mer mangfoldig. Det er derfor vesentlig at vi får på plass den nødvendige kompetansen for å sikre et harmonisk og velfungerende samfunn også i fremtiden.

Om lanseringskonferansen

Markeringen finner sted i Universitetets gamle festsal, Domus Academica, Karl Johans gate 11. mars kl. 10.00. Invitasjon er påkrevd.

Første del: Gamle festsal, Karl Johans gate 47. Tid: 10.00 – 12.00.

Korte taler ved Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning.  Aud V. Tønnesen, dekan ved TF. Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL. Marianne Borgen, ordfører i Oslo.

Innlegg av: Professor Ataullah Siddiqui, Markfield Institute of Higher Education, UK. og professor Su Yon Pak, Union Theological Seminary New York, USA.

Første del av programmet avsluttes med en panelsamtale med forskerne, ledet av Hege Grung.

Andre del: Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7. Tid: 13.30 – 16.00.

Panelsamtale ledet av Ingrid Rosendorf Joys (STL) med biskop Atle Sommerfelt (Den norske kirke), Trond Enger (Human-Etisk Forbund), Hans Rossinè (Oslo katolske bispedømme), Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk Norge) og Egil Lothe (Buddhistforbundet).

Programmet avsluttes med inndeling av deltakerne i arbeidsgrupper som tar for seg relevante kompetansefelt innen helsevesenet, kriminalomsorgen og kommunale etater.

Mer informasjon om lanseringskonferansen følger her på trooglivssyn.no.

Les pressemeldingen fra Det teologiske fakultet ved UiO.

Mangfold- og dialogbevissthet i Bodø

Bodø er, som alle andre norske byer, en by i endring som blir stadig mer mangfoldig. Da er det naturlig at det melder seg et ønske om å øke den lokale mangfoldskompetansen.

Generalsekretær i samarbeidsrådet, Ingrid Rosendorf Joys, ble invitert til Bodø forrige uke, 27. februar.

Først holdt hun et foredrag for prester og kirkelige ansatte i Bodø-prosti. Der informerte hun om STLs arbeid, om dialog og om ny lov om tros- og livssynssamfunn.

På kvelden var det duket for et allmøte på biblioteket, som var åpent for hele byens befolkning. Det var et interessert og engasjert publikum som møtte opp, og de hadde en rekke spørsmål til generalsekretæren.

Bodø har også en relativt nyetablert, men veldig engasjert lokal dialoggruppe som har mottatt støtte fra STL. Rosendorf Joys hadde følgende å si om møtene i Bodø:

– Det var kjekt å treffe både kirkelig ansatte og andre i Bodø. At den nye dialoggruppen er så ambisiøs er oppmuntrende og lovende. Norge blir mer og mer mangfoldig. Det er derfor viktig at de ulike byene legger til rette for at folk av ulik tro og livssyn kan møtes, og sammen bidra i byggingen av uenighetsfellesskaper.

Vi ønsker Dialogforum for tros og livssynssamfunn i Bodø lykke til med viktig arbeid, og ser frem til å følge dem i tiden fremover.

Lenker:

 

 

 

Religionsfaget i skolen bør ikke legges ned

Av Ingrid Rosendorf Joys

I en reportasje i Vårt Land (05.03.2019) tar sosiolog Gunnar C. Aakvaag til orde for at man bør legge ned religionsfaget i skolen. Hans premiss er at Norge er et sekulært samfunn. Konklusjonen er uheldig, og premisset bør i det minste nyanseres.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ønsker å peke på at samfunnet vårt er livssynsåpent. Det betyr at det er plass til religion og religiøse uttrykk.

Norge er blitt et tros- og livssynsmangfoldig samfunn. I dag er om lag 70 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke, mens 15 prosent tilhører et minoritetstrossamfunn. Religion er blitt mer tydelig tilstede i vårt samfunn, blant annet som følge av innvandring.

Religionsfaget kan forbedres

At elevene i skolen lærer om religion og livssyn i andre fag enn det tradisjonelle religionsfaget, slik Aakvaag foreslår, er viktig og riktig, men det utfordrer ikke selve religionsfagets berettigelse.

STL mener religionsfaget bør vurderes kritisk. I arbeidet med nye læreplaner har STL lagt vekt på at:

  • Religionene og livssynshumanismen bør nevnes med navn. Man bør lære om den enkelte religionen/livssynet, ikke bare om fenomenet. Religioner og livssyn er helhetlige system bestående av komponenter som må forståes i relasjon til hverandre. Basiskunnskap er viktig.
  • Sammenligning av religionene (fenomenologisk) bør man være forsiktig med. Channuka er ikke jødenes jul, Koranen er ikke muslimenes Bibel osv.
  • Det er problematisk at læreverkene/forlagene får for stor innvirkning på hva som læres.
  • Måten læreplanen er lagt opp på gjør det svært utfordrende for den enkelte lærer, de får for lite hjelp fra planen. Dette er uheldig, ikke minst når utdanningsløpet for lærere ikke sikrer adekvat tros- og livssynskompetanse.
  • Det er etter vårt skjønn for ambisiøse kompetansemål og for mange. Det er langt flere kompetansekrav på disse fagplanene enn de andre fagene (naturfag, samfunnsfag) som også fornyes.
  • Det er mange gode begrep i læreplanene, for eksempel «mangfold», «demokrati», «medborgerskap», «deltakelse», men vi savner noen begreper som for eksempel «dialog», «religions- og livssynskritikk vs. hatytringer» og «toleranse».
  • STL løfter spørsmålet om temaene antisemittisme og islamfiendtlighet også burde inkluderes som del i faget
  • Under grunnleggende ferdigheter i faget, kan det konkretiseres hvordan KRLE-faget kan bidra til den grunnleggende ferdigheten å regne, f. eks med ulike kalendere, tidsregning, tall-symbolikk etc.

At religionsfaget kan forbedres endrer imidlertid ikke det faktum at faget utruster elevene med kunnskap og ferdigheter som de har stor nytte av i et samfunn som blir stadig mer pluralistisk og komplekst.

Tro og livssyn er daglig tilstede i media, ofte med et negativt fortegn. Kunnskap om og evne til å skille religion og kultur, lov og moral, tradisjon og tolkning vil være viktig når vi framover skal bygge vårt tros- og livssynsmangfoldige samfunn. Økt kompetanse om religion kan bidra til forsterket tillit i samfunnet. Dette styrker samfunnssikkerheten og er samfunnsøkonomisk klokt.

Da trengs det mer kunnskap om religion, ikke mindre.

Dette er en lengre versjon av et innlegg publisert i Vårt Land den 7.3.2019.

 

 

STL har ansatt to nye prosjektkoordinatorer

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har fått to nye prosjektkoordinatorer for kalenderåret 2019. De skal utvikle og følge opp lokale kurs og arrangementer i samarbeid med lokale dialoggrupper basert på STLs guide «Å leve med tro og livssyn i Norge».

Tidligere rektor og journalist.

Niels Fredrik Skarre og Kai Erik Westergaard er ansatt som prosjektkoordinatorer i STL. De vil arbeide med, og utvide STLs kurs- og arrangementsvirksomhet.

Skarre har bakgrunn i sosiologi og menneskerettigheter og har tidligere vært assisterende rektor ved Holtekilen folkehøgskole. Westergaard har religionsfaglig bakgrunn, og har tidligere jobbet som debattredaktør i Religioner.no og journalist i Vårt Land.

Skarre har erfaring med STL som styremedlem i den lokale dialoggruppen DOTL i Drammen.

– Det frivillige engasjementet i DOTL er givende, og jeg gleder meg over nå å være ansatt i STL. Det oppleves meningsfylt å få arbeide for en veletablert organisasjon som har stor respekt blant livssynssamfunnene og gjør en viktig jobb for det offentlige, sier Skarre.

– STL er en organisasjon jeg har stor respekt for, og som gjør en unik og viktig jobb for samfunnet. Jeg ser frem til å bidra i det arbeidet, sier Westergaard som også tidligere har samarbeidet med STL i forbindelse med Uenighetens fellesskap-prosjektet.

Utvider kursvirksomheten.

I 2017 og 2018 har STL avholdt 26 kurs for tros- og livssynssamfunn, lokale dialoggrupper og faginstanser i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Tønsberg, Arendal og Oslo. Kursene nådde over 500 mennesker, og det er stor etterspørsel og behov for kurs.

STLs kurstilbud er et desentralisert lavterskeltilbud for tros- og livssynssamfunn, men også for offentlige institusjoner i flere av Norges byer. STL har derfor fått økt bevilgning for å utvikle og opprettholde kursvirksomheten.

– Vi ser frem til dette engasjementet, og det å fortsette STLs kursvirksomhet og jobbe med de lokale dialoggruppene, sier Skarre og Westergaard.

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys er svært fornøyd med stabsutvidelsen.

– Et fokus for STL i året vi er inne i vil være arbeid med mangfold og integrering under overskriften: Å leve med tro og livssyn. Å få med Niels Fredrik og Kai på laget i dette, vil styrke STLs innsats betraktelig. De er hjertelig velkommen.

Se også: STL har fått ny kommunikasjonskonsulent.

Lenker:

 

Lærerikt samlingsmøte for lokale dialoggrupper i STL

Over store deler av landet finnes det ulike dialoggrupper tilknyttet STL som gjør et verdifullt arbeid i sitt lokalmiljø. Mandag 25. februar var flere av disse samlet i Oslo på det årlige fellesmøtet for lokale grupper.

DOTL, FTL Kristiansand, STL Bergen, STL Grenland og STL Stavanger var alle representert på samlingen.

Møtet varte hele dagen og programmet var tettpakket. De lokale dialoggruppene fikk anledning til å bli bedre kjent med hverandre, samt med STL sentralt, og utveksle erfaringer.

I FTL Kristiansand hadde de blant annet samarbeid med voksenopplæringen, og tok i bruk Å leve med tro og livssyn-materialet STL har utarbeidet. De har også opprettet en senioravdeling. I STL Stavanger hadde de et matlagingsprosjekt, og jobbet dessuten inn mot kommunens mangfoldsutredning. STL Bergen hadde en rekke tiltak å fortelle om, blant annet en meget populær dialogmiddag, en dialogkafé, samt tros- og livssynsvandring. I Drammen feiret DOTL tiårsjubileum. De fortalte blant annet om sitt samarbeid med KFUM i forbindelse med Forandringshuset. I STL Grenland hadde en gruppe muslimske ungdommer tatt initiativ til et prosjekt med tittelen Felles initiativ til aktivitet og dialog (FILAD), hvor man møtes i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter.

Det ble også samlet inn innspill fra de lokale dialoglagene til den nye handlingsplanen mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.

Jakta på makta

Både lokalt og sentralt er det viktig å vite hvordan man skal nå gjennom med sine saker og synspunkter til både forvaltning og politikere. Det er ikke alltid like lett, men på samlingen fikk de lokale dialoggruppene gode råd fra en som har vært i begge ender av denne kommunikasjonsprosessen.

Generalsekretær i WWF, Bård Vegar Solhjell, har en lang politikerkarriere bak seg. Av ham fikk representantene dialoggruppene lære om hvordan man kan nå frem til lokale myndigheter med sine saker. Foredraget var basert på boken Jakta på makta.

I videoen nedenfor kan du høre Solhjell fortelle om hvorfor han mener STL er viktig, både lokalt og sentralt.

De lokale representantene var også invitert til å være med som observatører på STLs årsmøte, som fant sted samme kveld. Mange valgte å gjøre det og fikk med seg at STL fikk to nye medlemmer. Det kan du lese mer om her.

I videoen nedenfor kan du høre de ulike dialoggruppene fortelle kort om hva de tar med seg hjem av lærdom og erfaringer fra møtet.

Lenker:

 

Tilskuddsreglene er rigide

Mindre samfunn, som baserer mye av driften sin på frivillighet, har større vanskeligheter med å rekke tilskuddsfristen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Det bør staten ta hensyn til, mener generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys.

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys har blitt intervjuet av Kristelig Pressekontor (KPK) angående tilskuddsfristen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Intervjuet er publisert i dagens (28.02.2019) papirutgave av Vårt Land.

Flere tros- og livssynssamfunn opplever at de ikke rekker å levere inn søknad om tilskudd innen fristen 1. mars. Da går de glipp av støtten de har krav på det året. Samlet dreier det seg om millionbeløp, ifølge Vårt Land. De har fått tallene fra lobbyisten Jan Harsem.

Rosendorf Joys har forståelse for at staten må ha oversikt over medlemmer i tros- og livssynssamfunnene. Det er også forståelig at det må settes en frist for innrapporteringen.

– Jeg forstår at staten må ha en eller annen frist for å melde fra om medlemstall, men jeg mener dagens system fremstår som unødvendig rigid, sier hun i intervjuet med KPK.

Rosendorf Joys minner om at disse pengene er betalt inn av medlemmene i tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke i form av kirkeskatt, og at de har rett til å få disse midlene tilført.

Staten er ikke forpliktet til å ha en slik ordning, forklarer hun, men når det først er slik bør man legge til rette for at alle skal få den støtten de har krav på.

Lenker:

Artikkelen i Vårt Land er ennå ikke lagt ut på nett, men er å finne i papiravisen under tittelen: «Ber Ropstad om nye tilskuddsregler». Lenke vil bli lagt til når nettartikkelen er publisert.

STL har fått to nye medlemmer

Muslimsk Dialognettverk Norge og Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge er tatt opp som medlemmer av STL.

Fra observatører til medlemmer

Den 25. februar 2019 ble det avholdt årsmøte i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Blant vedtakene som ble fattet var opptak av Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge og Muslimsk Dialognettverk Norge som medlemmer av STL. Et enstemmig årsmøte stod bak opptaket av begge organisasjonene.

Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge og Muslimsk Dialognettverk Norge har gjennom 2018 hatt observatørstatus i STL. Det vil si at de har hatt møte- og talerett, men ikke stemmerett.

Medlemsøkningen gjør at STL favner enda bredere

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys er glad for medlemstilveksten og ønsker Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge og Muslimsk Dialognettverk Norge velkommen til STL.

– STL har som mål å favne mangfoldet i det norske tros- og livssynslandskapet. At MDN og ahmadiyyaene nå er inkludert i rådet er med på å styrke denne målsettingen.

Faisal Suhel representerte ahmadiyyaene på årsmøtet.

– Det er jo veldig fint. Vi har vært observatører lenge så det skal bli godt å være fullverdige medlemmer av rådet, sier Suhel.

Yasmine F. Angell Morchid var en av MDNs representanter på møtet. Hun forteller at hun ser positivt på at MDN nå er medlemmer og kan bidra til det mangfoldige samfunnet i fremtiden.

I videoen nedenfor kan du høre hva Angell Morchid og Suhel hadde å si like etter møtet.

STL teller nå 15 medlemssamfunn. En oversikt over rådets medlemsorganisasjoner finner du her.

Lenker:

Positivt møte med kultur- og likestillingsministeren

Onsdag 20.2.2019 var STL og tre andre organisasjoner invitert til møte hos kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og spesialrådgiver Anne Sender representerte STL på møtet. De fortalte om STLs arbeid for likebehandling, informerte om ulike STL-prosjekter, og etterlyste mer forskning på tros- og livssynssamfunns rolle innen saksfeltet.

I videoen nedenfor kan du høre Rosendorf Joys og Sender oppsummere møtet.

Ulike former for diskriminering henger sammen

Foruten STL hadde Skei Grande invitert OMOD, Minotenk og Antirasistisk senter til møtet. Tidligere har hun også hatt møter med andre organisasjoner som er opptatt av diskriminering på diverse andre felt.

Kultur- og likestillingsministeren gjorde det klart at diskriminering av ulike typer gjerne henger sammen. Enkelte kan oppleve å bli diskriminert på flere ulike grunnlag på en og samme tid. Eksempelvis kjønn, etnisitet og religion.

I videoen nedenfor kan du høre kultur- og likestillingsministeren fortelle kort om behovet for å samarbeide med STL, og hvorfor hun mener saksfeltet likestilling og antidiskriminering hører naturlig hjemme i Kulturdepartementet.

Forsidebilde tatt av Kulturdepartementet.

Lenker:

Ytringsfriheten gjelder alle – også religiøse

Onsdag 6.2.2019 kunne avisen Vårt Land berette at Arendalsuka-rådet hadde vedtektsfestet et forbud mot misjonering under arrangementet.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, reagerte på at Arendalsuka begrenser så vel trosfriheten som ytringsfriheten til religiøse aktører. I lørdagens Vårt Land hadde hun følgende å si om Arendalsuka-rådets beslutning:

– De lager et demokratisk dansegulv for at ulike stemmer skal få komme frem. At de så velger å kneble trosfriheten, er merkelig og uheldig.

Rosendorf Joys mener forbudet er illiberalt og i strid med prinsippet om et livssynsåpent samfunn, hvor det skal være aksept for både å være religiøs, men også å være ikke-religiøs. Hun stiller seg også tvilende til om et slikt forbud i det hele tatt vil la seg håndheve ettersom det vil innebære å forby misjonering i en hel by i perioden arrangementet pågår.

Fremfor alt skaper det et uheldig inntrykk av at ikke alle grupper er like velkomne på arrangementet:

– Det er et uheldig signal å sende til religiøse mennesker at de ikke er ønsket på like vilkår som andre grupper og sammenslutninger i det sivile samfunn, sier Rosendorf Joys til Vårt Land.

Rådsmedlem i Arendalsuka, Siri Mathiesen, har til Agderposten forsikret om at de vil komme frem til et annet ord enn misjonering for å beskrive den oppsøkende rekrutteringsvirksomheten de vil til livs.

– Det er ikke meningen at Arendalsuka, som nettopp skal fremme den frie ytring og tale, skal fremme begrensning slik at en gruppe føler seg krenket, understreker hun til Agderposten.

Lenker: