Al-Noor-moskeens håndtering av terrorangrepet imponerer

Eksemplarisk, er ett av ordene som blir brukt for å beskrive Al-Noor-moskeen i Bærums håndtering av den vanskelige situasjonen etter terrorangrepet 10. august 2019.

Al-Noor-moskeen i Bærum har hatt en krevende tid siden terrorangrepet 10. august 2019. I går (14.10.2020) gav de styret i STL en befaring av moskeen. Her fikk styret en beskrivelse av hendelsene den dagen, og fikk presentert planene for 10. august-senteret til minne om angrepet.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys sier hun er imponert over måten de har håndtert angrepet på.

– Når man blir utsatt for et slikt angrep er det mange måter å reagere på. Al-Noor-moskeen har valgt å strekke ut hendene til storsamfunnet og bruke den grufulle erfaringen til å styrke fellesskapet.

Rosendorf Joys sier også at hun synes planene fremover, blant annet arbeidet i Stiftelsen 10. august og samarbeid med HL-senteret, virker spennende.

Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk) var et av STL-styremedlemmene som besøkte Al-Noor-moskeen i går. Kobilica var leder av Islamsk Råd Norge da 22. juli-angrepene ble utført i 2011. Han mener Al-Noor-moskeens gode håndtering av fjorårets angrep minner mye om det som hendte da.

– Når det kommer til hvor eksemplarisk moskeen har håndtert situasjonen, under og etter terrorangrepet, minnet jeg alle som var tilstede om måten vi muslimer håndterte 22. juli og terrorangrepet til Anders B. Breivik.

Kobilica forteller at norske muslimer da var svært oppmerksom på hvordan de uttalte seg, at det viktigste var å vise solidaritet til de etterlatte og ikke falle for fristelsen til å dele ut noen form for kollektiv skyld. Skylden, den ligger hos terroristen.

– Angrepet ble utført av noen som har et navn og etternavn.

Kobilica er glad for at Al-Noor-moskeen fulgte de samme prinsippene da de ble angrepet i fjor. 

– Jeg er stolt av det. Og jeg er stolt av det arbeidet som er gjort av norske religions- og livssynsledere gjennom flere tiår og som gjør at vi handler på denne måten. Som det sies: Man høster det man sår. Slik er det med oss i Norge nå, vi høster fruktene av 25 års dialogarbeid.

Koronapandemien har avdekket flere utfordringer på gravferdsfeltet

Av Anne Sender

Det halvårlige møtet i Norsk forening for gravferdskultur ble avholdt i september der aktører fra hele feltet av aktører er med fra begravelsesbyråer, steinindustrien, Den norske kirke, STL, kommune, departement, LO m.fl. Koronatiden hadde synliggjort flere både gamle og nye problemstillinger.

Gravferd uten seremoni og uten kjent seremoni ser ut til å være en voksende trend. Dette kan være en konsekvens av koronapandemien og urner som ble «satt på vent» grunnet begrensninger på antall personer i seremoni. Færre seremonier kan også ses i sammenheng med generell samfunnsutvikling og tanker om at man ikke ønsker å belemre etterlatte praktisk og økonomisk.

Utfordringer knyttet til ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn, brutte relasjoner i familier, samt flere som ikke har tilhørigheter til noe trossamfunn, har skapt nye behov for både gravferd og -plasser. Kolumbarium, gravplasser ute i naturen, askespredning er nå tilgjengelig. Siste tilbud på gravferdsmarkedet er å sende asken til Nederland for å omgjøre asken til diamanter.

Kommunenes ansvar for å betjene alle borgere og tilby nøytrale seremonilokaler som er store nok, har vært en kampsak for både Human-Etisk Forbund og STL i mange år. Koronasituasjonen avdekket også for liten kapasitet og manglede oversikt over den nasjonale kremasjonskapasiteten. Utfordringen har sammenheng med at krematoriene mangler et nasjonalt styringsorgan. Mange gravplassforvaltninger har opplevd å havne på siden av kommunenes beredskapsarbeid. Det er også problematisk at lovverket ikke definerer hvor ansvaret for båreromskapasiteten ligger. Flere byråer hadde selv tatt ansvar og bygget egne kjølerom.

Erfaringene er at denne situasjonen ikke kan møte en ny pandemi på en tilfredsstillende måte.

Foto av Bärbel Miemietz.

STL- arrangementer i høst og vinter – få avlysninger men en del utsettelser

Covid 19-pandemien er på ingen måte over. Den setter en del begrensninger på drift som alle virksomheter, også tros- og livssynssamfunn, må håndtere. For tros- og livssynssamfunnene har det blant annet medført at mye av deres virksomhet er komplementert med digitale tilbud.

Også STL møter utfordringer knyttet til pandemien og tilhørende smitteverntiltak. En rekke arrangementer utover høsten har enten blitt avlyst eller utsatt.

FaITH (familie, integrering, tro og holdninger): Prosjektet skulle hatt flere samlinger i Bergen i midten av september. Disse er utsatt med håp om å kunne gjennomføre dem som fysiske samlinger senere i høst. Ikke desto mindre forbereder vi oss på å gjennomføre i hvert fall deler av prosjektet digitalt.

URO (ungdom, religion, oppvekst): Det er planlagt både workshops og møter i forbindelse med URO-prosjektet i Oslo. Mye er utsatt. Også her er vi forberedt på å måtte arrangere noe av dette digitalt.

STLs årskonferanse: Også i 2020 vil vi avholde våre årlige konferanse, men programmet som var planlagt i år er utsatt til 2021. I stedet vil den rent akademiske halvdelen av konferansen denne gangen bli avholdt digitalt, med en tidligere gjest, Karima Benounne, som vår internasjonale hovedforeleser. Professor Torkel Brekke og professor Torstein Tollefsen er våre norske bidragsytere.

Som vanlig vil det bli avholdt en paneldiskusjon mellom norske religions- og livssynsledere. Den tar vi sikte på å gjennomføre fysisk, men det er uvisst om det lar seg gjøre. Årskonferansen vil bli avholdt den 8. desember.

Annet:

Ett av STLs arrangementer i høst er utsatt til 2021. Det gjelder paneldiskusjonen «Hva tror naturvitenskapen, og hva vet religionen?». Heldigvis har alle bidragsyterne bekreftet at de vil delta høsten 2021.

Kurs i høstferien på introduksjonsprogrammet til NAV er dessverre avlyst. Vi holder kontakten og ser også her på muligheten for digitale tilbud.   STL har oppdatert mal for smittvernsveileder for tros- og livssynssamfunn. Finn mer informasjon om STLs arbeid under koronapandemien her.

Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer lansert

I går (23.9.2020) la regjeringen frem den nye handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer. Regjeringen var representert ved statsminister Erna Solberg, kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, og statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem.

Statsminister Erna Solberg innledet lanseringen ved å forklare hvorfor en slik handlingsplan var nødvendig.

– Vi vet at muslimer er særlig utsatt for diskriminering. De møter det på bussen. På skolen. På jobben. På fotballbanen. Hat og ekstremisme tar livet av mennesker. Trusler og hets gjør det vanskeligere å delta i debatter. Diskriminering frarøver mennesker muligheten til å leve frie og gode liv. Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge.

–  Etter angrep mot jødiske institusjoner i Paris og København i 2015, tok muslimske ungdommer initiativ til å slå ring om synagogen i Oslo. Etter angrepet på Al Noor-moskeen i fjor, slo folk ring om moskeene. Ateister, troende og tvilere sto i ring rundt moskeene. Disse markeringene viste at det som binder oss sammen er mye sterkere enn de som forsøker å skape splittelse.

Statsministeren viste til #tryggibønn-aksjonene. Det bør også nevnes at norske muslimer deltok, sammen med andre tros- og livssynssamfunn, på #tryggibønn-aksjoner da kirker ble angrepet på Sri Lanka.

Kulturminister Abid Raja påpekte at alle typer diskriminering fratar mennesker frihet og trygghet.

– Handlingsplanen vi legger frem nå er nært knyttet til handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som ble lagt frem i desember i fjor.

Vi trenger samarbeid

Etter at regjeringens representanter hadde sagt sitt ble det avholdt en paneldiskusjon med representanter fra det islamske miljøet i Norge. Blant deltakerne var Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk.

Kobilica har tidligere påpekt at Norge har et unikt klima for samarbeid og dialog tros- og livssynssamfunn imellom, samt mellom tros- og livssynssamfunn og myndighetene. Også denne handlingsplanen effektivt samarbeid om den skal fungere:

– Man trenger en allianse av aktører i samfunnet. De som virkelig har vilje til å bidra til at planer som dette blir gjennomført.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, sier hun er glad for at denne handlingsplanen endelig er på plass:

– STL har vært opptatt av det er storsamfunnets ansvar å bekjempe diskriminering av muslimer, og ikke muslimene selv. I denne handlingsplanen kommer dette tydelig frem gjennom de mange tiltakene det legges opp til. Det er også positivt å se at trygghet og sikkerhet har blitt ett av innsatsområdene. Ikke minst har terroranslaget mot Al Noor-moskeen i 2019 vist at det er nødvendig.

Se første del av lanseringen her.

Kan STL-modellen eksporteres?

Av spesialrådgiver Anne Sender og generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys

I de ti bud, det moralske hjerte i Det gamle testamente, er første bud «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Senere i tekstene står det at Gud beskriver seg selv som en sjalu gud som vil straffe dem som hater ham, men i tusen generasjoner elske dem som elsker ham og følger hans bud.

Sjalusi, hat og straff er nyttige ord når vi vil forstå økningen av både den voksende statsbaserte religionsdiskrimineringen og folkelig hat og undertrykking som finner sted i dag, skriver forskeren Jonathan Fox i sin nyeste bok Thou Shalt Have No Other Gods Before Me: Why Governments Discriminate against Religious Minorities.

Angriper tilhengere og gudshus

Hverken undertrykkelsen av religioner eller bruken av religioner til undertrykkelse er nytt. Likevel står det verre til i 2020 enn i 1990, ifølge Fox. Ekstreme buddhistiske, hinduistiske, muslimske og kristne grupperinger har de siste årene angrepet hverandres tilhengere og gudshus.

Det som overrasker, er at bølgen av intoleranse nå treffer vidt og bredt i ulike typer samfunn.

Selv vestlige, liberale samfunn har sine utfordringer, eksempelvis gjennom favorisering av de tradisjonelt dominerende trossamfunnene i kombinasjon med lover og regler som særlig rammer minoritetene. Fox mener dataene tyder på at dette over tid vil hemme vår toleranse for hverandre.

Det finnes likevel lyspunkter. Norge er kanskje det fremste av dem.

Se til Norge

Første januar 2021 trer den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Fem hundre år med statskirke er over og Den norske kirke er nå ett av mange ulike tros- og livssynssamfunn i landet vårt.

Norge har dermed valgt å gå mot den internasjonale trenden ved å slå fast at Norge er et tros- og livssynsåpent samfunn, der det skal legges til rette for at borgerne skal kunne velge å tro eller ikke tro, uten at staten griper inn eller sanksjonerer tro og tanker den selv ikke liker.

Norge har funnet en modell for dialog og samarbeid som påviselig fungerer, hvor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn spiller en sentral rolle. Det viser sin nytte i rolige tider, så vel som når konfliktnivået stiger.

Bruk rådets erfaringer!

Kan Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns modell eksporteres?

Internasjonale konflikter og spenninger berører også oss, og gitt at så mange av verdens konflikter har en religiøs komponent, vil gevinsten være formidabel om det lykkes å gjøre nettopp det. Vi oppfordrer bistandsorganisasjoner og den norske utenrikstjenesten om å bruke Samarbeidsrådets erfaringer i sitt arbeid. Vi står til disposisjon.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 7. september 2020

Trossamfunn tar tak i negativ sosial kontroll

Av generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og prosjektkoordinator Niels Fredrik Skarre

Å få barna ut i skisporet er en kamp mange norske foreldre har vært igjennom. Hvorfor skal man på død og liv tvinge barna til å legge fra seg spillkonsollen og snøre på seg skiskoene?

Svarene vil være like varierte som foreldrene, men trolig vil de inkludere ønsket om å gi barna gleden av å være ute i naturen, etablere vaner man anser som sunne for både kropp og sjel, lære barna ferdigheter som kan tjene dem godt gjennom livet og pleie fellesskap med så vel familie som andre turgjengere.

Kanskje minnes man at man selv måtte utsettes for et visst press for å komme seg ut i skiløypen da man var ung.

Ikke all sosial kontroll er negativ

Begrepet sosial kontroll klinger dårlig i manges ører. Det er derfor nødvendig å minne om at sosial kontroll i seg selv ikke er noe negativt. Snarere tvert imot. Mennesket er et flokkdyr og det å leve sammen er umulig uten ulike former for sosial kontroll. Studier har vist at Norge er ett av de landene i verden som har de strengeste sosiale normene, uskrevne regler for adferd. Det kan nok ha sine ulemper, men også klare fordeler. Det høye tillitsnivået vi nyter godt av her til lands er ett eksempel på det.

Negativ sosial kontroll er noe annet. Dette begrepet betegner situasjoner hvor den sosiale kontrollen blir skadelig og bryter med den enkeltes rettigheter. Negativ sosial kontroll kan forekomme i familien, eller større fellesskap, eksempelvis en menighet. Tvangsekteskap er et mye omtalt eksempel på det første, forbud mot å benytte seg av stemmeretten sin på det andre.

Negativ sosial kontroll kan forekomme i alle typer fellesskap. I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er vi naturligvis særlig opptatt av å bekjempe fenomenet slik det manifesterer seg i tros- og livssynsmiljøer. Det er her vi har vår spisskompetanse og troverdighet og en unik grad av tillitsbasert innpass.

Trossamfunn er selv opptatt av negativ sosial kontroll

Alle miljøer må i varierende grad forholde seg til grenseoppgangen mellom konstruktiv- og negativ sosial kontroll. Ofte er dette likevel mer krevende for minoriteter, særlig de som har bakgrunn fra andre land. Det skyldes simpelthen at de har flere sett med normer å forholde seg til, iblant i gjensidig konflikt med hverandre. Det er derfor ikke overraskende at minoritetsmiljøene står i første rekke med hensyn til å etterspørre kursene og ressursene STL siden 2016 har utviklet med støtte fra IMDi og Oslo kommune (OXLO).

STLs tilnærming er ikke aksjonistisk, men prosessorientert. Å endre en praksis tar tid og må gi rom for å reflektere over egne valg og handlinger. Stemmene til dem som rammes av negativ sosial kontroll må løftes frem. For å fullt ut forstå utfordringene og få til varige løsninger må likevel også foreldre- og menighetsperspektiver bli belyst.

Det er legitimt å ønske at ens egne barn skal få ta del i det fellesskapet og den praksisen man selv har opplevd som verdifull i sitt eget liv. Det er også naturlig å ønske å skjerme sine barn fra innflytelser og aktiviteter som oppleves som uheldige eller skadelige.

Best når endringen kommer innenfra

Dersom kritikk utenfra oppfattes som kunnskapsløs og dømmende, framfor informert og konstruktiv, kan det resultere i at grupper lukker seg. Det er svært uheldig. Reelle, varige endringer oppnår man best ved at de involverte partene selv tar grep for å motvirke usunt press og virkemidler som kan betegnes som negativ sosial kontroll. En slik mentalitetsendring er vanskelig å oppnå med makt.

En pakistansk far, i FAFOs studie «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll», har skjønt det:

«Hvis jeg er interessert i gode valg fra dem (barna), så må jeg tune opp dømmekraften deres – det nytter ikke bare å fortelle dem hva som er rett og galt. Det funker ikke i Norge».

Denne erkjennelsen av at tvang og formaninger i beste fall gir kortvarig gevinst er ikke bare nyttig for foreldre som vil at barna skal treffe riktige valg. Trossamfunnene bør ha samme holdning overfor sine tilhengere, og myndighetene gjør klokt i å prioritere positive virkemidler med langvarig effekt i bekjempelsen av negativ sosial kontroll i minoritetsmiljøene.

Mange foreldre kommer heldigvis til den samme konklusjonen som den pakistanske faren om at den lange, holdningsendrende veien lønner seg. I hvert fall om man ønsker at barna skal fortsette å velge skisporet framfor skjermen også når de fritt kan velge selv.

Kronikken ble først publisert i Vårt Land 5.9.2020

Opprop fra Religions- og livssynslederforumuet i STL: La hatet stå alene

Religions- og livssynslederforumet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har for andre gang i historien samlet seg om et felles opprop. Denne gang under parolen la hatet stå alene.

Opprop

Religions- og livssynslederforumet i STL støtter Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge (IRN) i deres oppfordringer om å ikke styrke ytterliggående grupper som sprer hat mot muslimer ved å møte opp på deres demonstrasjoner.

Religions- og livssynlederforumet i STL tar avstand fra all voldsbruk som svar på hatytringer og fordømmer all vold mot politiet. Vi må bryte den negative spiralen vi er inne i hvor en ytterliggående muslimfiendtlig gruppe får stadig mer oppmerksomhet i både inn- og utland. La oss stå sammen og la hatet stå alene. Ikke møt opp på demonstrasjonene.

Signert: Olav Fykse Tveit (Den norske kirke), Bernt Eidsvig (Oslo katolske bispedømme), Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk), Manirathana Thero (Buddhistforbundet), Joav Melchior (Det mosaiske trossamfunn), Tom Hedalen (Human-Etisk Forbund), Gurmail Singh Bains (Sikhsamfunnet i Norge), Zahoor Ahmad (Ahmadiyya muslim jama´at), Surinder Nath Joshi (Sanatan Mandir Sabha), Berit Hagen Agøy (Norges Kristne Råd), Tarjej Pedersen (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige), Kristine Høiland (Kristensamfunnet i Norge), Kari Bansal (Holistisk Forbund).

#lahatetståalene

Studentpraksis i STL

STL har to nye praktikanter fra Det teologiske fakultet ved UiO. I de neste tolv ukene skal de tilbringe to av fem arbeidsdager i STLs lokaler i Kirkens hus.

En av de nye praktikantene er Hanna Karin Fossberg som tar Bachelor i Religion og Samfunn ved TF.

Fossberg har skrevet bacheloroppgave om fremmedfrykt og religiøs vold. Tidligere har hun jobbet i alt fra servicebransjen til mindre internasjonale frivillige organisasjoner.

Hos STL vil Fossberg bidra til pågående prosjekter samt sekretariatarbeid og ulike oppgaver.

– Jeg gleder meg masse til å tilegne meg kunnskap relevant til mitt studium fra STL som jobber aktivt for en understøttende tros- og livssynsynpolitikk i Norge, forteller Hanna Karin.

Praktikant nummer to er Ask Seiff Berge, som også går på Religion og Samfunn ved TF. Han begynner nå i sitt tredje år på programmet. Ask har søkt praksisplass hos STL for å:

– Teste ut mine akademiske kunnskaper på en mer levd og praktisk måte.

Han håper også erfaringen han får fra STL kommer til å hjelpe videre i hans fremtidige karriere.

– Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å være her hos STL, forteller Ask.

– Jeg håper jeg kan bidra med nye synspunkter og ideer på noen av de ulike prosjektene STL jobber med.

Når dialog blir propaganda

Av Ingrid Rosendorf Joys

Kan forsøk på dialog i visse tilfeller virke mot sin hensikt – altså fremme polarisering og hat fremfor toleranse og gjensidig forståelse?

Drammen-politiker Yousuf Gilani, har tatt initiativ til et dialogmøte mellom seg selv og den antiislamske organisasjonen SIAN. 

I seg selv er det prisverdig. Invitasjonen til dialog bør være åpen. Om man skal møte ytterliggående grupper til dialog er det imidlertid fallgruver man bør være seg bevisst, og det er aspekter ved dette arrangementet som fremstår som betenkelige.

Hvem representerer partene?

Det fremstår som noe uklart hvem Gilani snakker for i dette tilfellet. SIAN er en liten og marginal gruppe, men mener nok selv at de snakker for langt flere. Er det ønskelig å gi en slik påstand kredibilitet ved å behandle dem som om de faktisk er talerør for et betydelig antall tause, antiislamske nordmenn?

Rammene

Det er avgjort at det skal bli et åpent møte. Det vil si at publikum, og dermed også media, vil være tilstede.

Det fremstår som uklokt ut ifra vår erfaring. Selv når det gjelder parter som ikke har et like konfliktfylt utgangspunkt, er det god grunn til å ta seg tid til å lære hverandre bedre å kjenne før man opptrer sammen i offentlighetens flomlys.

I hvert fall om man mener alvor med å innlede en dialog. En debatt er en annen sak, men da bør forventningene til hva man kan oppnå av tilnærming mellom partene være beskjedne. Man kan da også stille spørsmål ved motivene.

Motivene

Hva ønsker partene å oppnå? En dialog behøver ikke nødvendigvis ha et konkret mål, i motsetning til en debatt. Gitt at partene er enige om at arrangementet skal være offentlig er det likevel naturlig å tenke seg at de har satt seg noen mål, men at disse ikke inkluderer å gradvis bygge seg en relasjon preget av tillit og evnen til å lytte til hverandre. I SIANs tilfelle faller det seg naturlig å tro at de vil bruke møtet til å fremme sin antiislamske agenda.

Premissene

Man kan vanskelig utforme én endelig oppskrift på dialog uavhengig av hvilke parter som møtes og hvilken kontekst dialogen finner sted i. Ikke desto mindre er det noen premisser som bør være til stede for at en dialog skal ha håp om å oppnå resultater. Blant annet en innstilling om at man skal være åpne og ærlige, og gå inn i dialogen uten en skjult agenda. At kritikk av den andre bør være konstruktiv. At samtalen må være dialogisk – det vil si at man må lytte så vel som å snakke. Og ideelt sett bør man være innstilt på å oppnå noe sammen, ikke kun hver for seg, gjennom dialogen.

Det er grunn til å tvile på at disse forutsetningene er på plass i dette tilfellet. Med publikum og presse tilstede er det mer sannsynlig at møtet i Drammen vil føye seg inn i en rekke av kyniske PR-stunt fra SIANs side, som inkluderer offentlig ødeleggelse av Koranen.

STL har snart et kvart århundres erfaring med dialogarbeid. Vi har få forhåpninger til at dette møtet vil oppnå annet enn å gi en marginal gruppe muligheten til å nå bredere ut med sine konspirasjonsteorier og fordommer.

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen Fremtiden 25.8.2020.

Foto: Evelyn Pecori.

Jubileumshilsen fra STL til Vårt Land

Vårt Land fyller 75 år i år. Slik lød STLs hilsen til landets største kristne avis.

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Jeg opplever Vårt Land som en svært god og seriøs avis på tros- og livssynsfeltet. Jeg opplever journalistene som solide; gode på betraktninger og kommentarer, redelige på sitat og nysgjerrige og kunnskapsrike.

Vårt Land er særlig gode på protestantisk kristendom. Å bli like gode på det bredere tros- og livssynsfeltet vil være nødvendig. Ikke bare fordi avisen har som mål å være ledende innen religionsjournalistikken, men også fordi utviklingen går i retning av stadig større mangfold på tros- og livssynsfeltet. Det blir også viktig å utvide arbeidet med å dekke nasjonal- og internasjonal politikk og makt der religionsperspektiver brukes og misbrukes, og der lovverk innskrenker og diskriminerer minoriteter og ikke-troende. Å få styrket religionsmangfoldskompetansen er også nødvendig, ikke minst knyttet til ulike verdispørsmål. En konkret utfordring er å følge opp den nye loven om trossamfunn i implementering og relevans.

Publisert i Vårt Land (papiravisen) 28.8.2020.