Håndhilsing

«Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) anbefaler håndhilsing. Statlige påbud er imidlertid ikke veien å gå. Dialog der forventninger formidles i forkant av et arbeidsforhold, fungerer allerede godt mange steder.» skrev STL i innlegg i Aftenpostens kort sagt debattredaksjon, mandag 13. august. Les innlegget her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/gPejp1/Kort-sagt_-mandag-13-august-

 

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys ble også intervjuet om saken i Vår Land lørdag 11. august. Les artikkelen her https://www.vl.no/nyhet/laget-handhilse-guide-1.1184429?paywall=true eller på bilde under.

 

«De aller fleste muslimer vi snakker med kommer fram til at å håndhilse på det motsatte kjønn er greit» sa Joys i intervjuet i Vårt Land.

Vårt land, STL om håndhilsing, august 2018

Utdanning av religiøse ledere

Teologisk Fakultet har fått 5 millioner kroner for utvikling av et utdanningsløp for religiøse ledere. Allerede til høsten 2018 tilbys en forsmak med emnet Dialog og profesjonelle samtaler i et tros- og livssynspluralt samfunn. Søknadsfrist er 1. august. Emnet vil inngå som fellesemne i den nye masteren for religiøse ledere med arbeidstittelen «Lederskap, etikk og samtalepraksis» med oppstart høsten 2019.

 

For de som ønsker fordypning i Islamstudier tilbys også i høst 2018 emne Koranlesning. Samtidig videreføres kurstilbudet Å være religiøs leder i det norske samfunnet.

Å skyte spurv med kanoner

«STL advarer mot den politiske iveren etter å forby ting man ikke liker.» skriver STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i kronikk som stod på trykk i Vårt land 12. juni 2018. «Forslagene rammer sjelden majoritetsbefolkningen, men er ofte rettet mot den muslimske minoriteten. Det er med på å underbygge et skille mellom «oss» og «dem».» skriver Joys.

 

Les hele kronikken her: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11729617-a-skyte-spurv-med-kanoner

 

Å skyte spurv med kanoner

Stortinget har vedtatt omfattende forbud mot nikab og andre ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner. I skoleløpet gjelder det skoleelever, studenter og lærere, mens det i barnehagen kun gjelder de ansatte. Samtidig har stortinget bedt regjeringen om å undersøke den eventuelle utbredelsen av nikabbruk blant barn i norske barnehager.

 

Vanskeliggjør kommunikasjon

Det er lett å skjønne hvorfor man ikke ønsker nikab i undervisningssituasjoner. Det handler først og fremst om at det vanskeliggjør kommunikasjon. Internt i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) – den nasjonale møteplassen for tros- og livssynssamfunn i Norge – er det ulike meninger om et nasjonalt forbud likevel er det beste virkemiddelet for å forhindre bruk av nikab i utdanningssystemet. Det er ikke mange damer som bruker nikab i Norge, og det finnes få eksempler på at man ikke har funnet gode løsninger der det i enkelttilfeller har oppstått i en utdanningsinstitusjon.

 

En viss lettelse

Noen tros- eller livssynssamfunn i STL har tatt til orde for at den enkelte skoleleder nettopp burde få styrket sin myndighet til å kunne finne lokale løsninger ved behov. Andre – også i STL-paraplyen – mener at et nasjonalt forbud både er forebyggende og sikrer en lik håndtering av evnt nikabbruk i undervisningen.

 

Påbud og forbud bør adressere eksisterende problem, derfor er det tross alt en viss lettelse at man ikke samtidig forbyr barnehagebarn å bruke nikab før en har undersøkt om det finnes. Det betyr selvsagt ikke at nikab på barnehagebarn er ønskelig. Tvert imot. Det er så uønsket at jeg per dags dato ikke jeg hørt noen som tar til orde for det, verken muslimer eller ikke-muslimer. Jeg har heller aldri sett eller hørt om et barnehagebarn med nikab.

 

STL advarer mot den politiske iveren etter å forby ting man ikke liker. Ofte dekkes forslagene som kommer allerede av andre eksisterende lover, og selv om forslagene nok er velmente, er det ikke sikkert nasjonale forbud og lover gir de beste løsningene. Forslagene rammer sjelden majoritetsbefolkningen, men er ofte rettet mot den muslimske minoriteten. Det er med på å underbygge et skille mellom «oss» og «dem». Vi opplever at religionspolitikken blir sammensauset med integreringspolitikken og identitetspolitikken. Religionen fratas sin egenverdi og blir instrumentell for andre formål.

 

Ramme for identiteten

Tros- og livssynssamfunnene har en egenverdi. De legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en ramme for identiteten sin. Samfunnsoppgavene de løser kommer hele lokalsamfunn til gode, og er ikke forbeholdt medlemmene. I mange lokalsamfunn er menigheten bærebjelken. Når det kommer stadig nye forslag om lover og begrensninger bygger det på grunnholdningen om at religionen i seg selv innskrenker folks frihet. Da bør man i alle fall være oppmerksom på at restriksjonen ender opp med nettopp å innskrenke den sammen friheten.

 

(Innlegget stod først på trykk i Vårt Lands papirutgave 12.juni 2018)

Tros- og livssynsloven ville blitt dømt i Menneskerettighetsdomstolen

«Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet», skriver STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i kronikk som stod på trykk i Vårt land 22.mai 2018. Joys peker på de to feltene det er mest uenighet om i regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov. «Det er ingen i STL som utfordrer Den norske kirkes særstilling i Norge, men plassen må finnes innenfor rammen av likbehandling», sier Joys.

 

Les hele kronikken her: Kronikken stod på trykk i Vårt land 22.mai 2018: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11727526-tros-og-livssynsloven-ville-blitt-domt-i-menneskerettighetsdomstolen

 

Tros- og livssynsloven ville blitt dømt i Menneskerettighetsdomstolen

Etter mange diskusjoner i vinter og vår, både i media og på ulike arrangementer, kommer offentliggjøring av Njål Høstmælingens utredning om regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov som en betimelig oppsummering. Utredningen er gjort på oppdrag av Human-Etisk Forbund. Høstmælingen slår fast at «den nye tros- og livssynsloven ville blitt dømt for diskriminering både i norske domstoler og i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg».

 

Stadig trangere kår

Utgangspunktet for menneskerettighetstenkningen er at vi ser hverandre og behandler hverandre som likeverdige borgere, og at enkeltmennesker beskyttes i lov. Mens religionsfriheten har stadig trangere kår globalt, har vi i Norge valgt en annen vei. Alle tros- og livssynssamfunn er en del av det sivile samfunnet. Økonomien i dette er viktig, men det avgjørende er at tros- og livssynssamfunnenes samfunnsbyggende rolle fortsatt anerkjennes om man er kristen, muslim eller humanetiker. Dette bidrar til tilliten og samholdet vi trenger for å meste mangfoldet, også på tros- og livssynsfeltet.

 

Høstmælingen har flere innvendinger til regjerningens lovforslag. En av dem handler om at Den norske kirke (Dnk) fortsatt skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, mens alle andre skal få medlemsavhengige tilskudd. I tillegg skal Dnks medlemstall frikobles helt fra beregningsmodellen. Dette åpner for at støttesummen per medlem i Dnks kan bli betydelig større enn støttesummen per medlem i andre tros- og livssynssamfunn. En annen innvending handler om at staten ikke lenger skal utbetale støtte til tros- og livssynssamfunn som har mindre enn 500 medlemmer over 15 år.

 

Oppsiktsvekkende

Jeg tror det kan være greit å parkere den siste innvendingen. Et nærmest unisont tros- og livssyns-Norge, menneskerettighetseksperter fra inn- og utland, og en rekke andre aktører har pekt på at det foreslåtte antallskravet er for høyt. Også alderskravet er problematisk. Det ville være intet mindre enn oppsiktsvekkende hvis Stortinget gikk inn for regjerningens forslag.

 

Når det gjelder forslaget om at Dnk skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, er dette noe Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, riktignok med unntak av Dnk, har advart mot. Etter flertallet i STLs syn, er det ingen gode grunner til å forskjellsbehandle Dnk på denne måten. De framkomne argumentene om at Dnk er landsdekkende og i en særstilling, rokker ikke med vår forståelse av dette.

 

Like gjerne omvendt

Den norske kirkes særstilling må finne sin plass innenfor rammen av likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Mange andre tros- og livssynssamfunn er landsdekkende også, og de små mangler stordriftsfordelene Dnk har i betjening på Finnmarksvidden eller den ytterste nøgne ø. Ja, en kan jo spørre seg om ikke det burde vært motsatt: At de små skulle kompenseres for reisekostnader og manglende landsdekkende permanent bemanning.

 

Når det er sagt, er det forståelig at regjeringen ønsker seg bort fra dagens system der man teller Dnks medlemmer etter at det politisk bestemte tilskuddet til Dnk er fastsatt, for deretter å komme fram til et per medlem-beløp som de andre tros- og livssynssamfunnene skal få. Når antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn går opp, blir det uforutsette og dyre løsninger for mange kommuner. Regjeringens forslag for å bøte på dette er å frikoble medlemstallet i Dnk fra finansieringsmodellen. Dette fører til ulikebehandling og brudd med Grunnlovens paragraf 16. Det er ingen menneskerettslig forpliktelse for staten å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men når den først gjør det, må den basere seg på likebehandling.

 

Bind for øynene

I en tid der andelen av Norges befolkning som tilhører Dnk synker på bekostning av andelen som enten er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn eller ikke noen steder, er det å lage to såvidt ulike finansieringsmodeller som å rygge inn i framtiden med bind for øynene. Løsningen kan heller være å komme fram til et kronebeløp per medlem og så telle medlemmer hos alle, inkl Dnk. Hvis man ved en slik finansieringsordning er redd for at Dnk ikke skal kunne fortsette å være landsdekkende, kan man lovfeste at per medlem-beløpet skal være på «et slikt nivå at Dnk forblir landsdekkende».

 

Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet.

 

(Kronikken stod først på trykk i Vårt lands papirutgave 22.mai 2018)

IRN melder seg ut av STL

Islamsk Råd Norge (IRN) meddelte i går at de melder seg ut av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). STL tar utmeldelsen til etterretning.

 

Pressemelding STL

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnssamfunn i Norge (STL) tar til etterretning at Islamsk Råd Norge (IRN) ikke lenger vil være medlem av STL-felleskapet og den nasjonale dialogen. STL er opptatt av at muslimske miljøer er godt representert i STL, som samler bredden av tros- og livssynssamfunn til dialog og arbeid for likebehandling i Norge. STL er glade for at vi ved årsmøtet i februar 2018 har fått to nye organisasjoner med i felleskapet: Muslimsk Dialognettverk Norge (MDN) og Ahmadiyyaene.

 

Det har lenge vært offentlig kjent at IRN har hatt interne problemer og en konflikt med STL. IRN har hatt pause fra STLs råd i 6 måneder fra oktober 2017. STL kontaktet IRN i mars og april 2018 for å inkludere dem i rådets arbeid etter pausen. IRNs respons har vært å trekke sitt medlemskap i STL.

 

STL understreker at det er styret og rådet i STL som har håndtert denne prosessen etter gjeldende retningslinjer. STL takker for samarbeidet med IRN gjennom mange år, og ønsker IRN lykke til.

 

For mer informasjon, kontakt STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys på 40215232 eller STLs rådsleder Britt Strandlie Thoresen på 95214173.

Handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger

Minotenk har tatt initiativ til en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger. De har nedsatt et utvalg bestående av forskere, eksperter på diskriminering og rasisme, representanter for muslimske organisasjoner og andre kvalifiserte personer. STL ved Anne Sender deltar i utvalget. Utvalgets arbeid vil være ferdig i løpet av høsten 2018.

 

Utvalget består av: Shoaib Sultan, Kari Vogt, Amina Selimovic, Anne Sender, Basim Ghozlan, Mohamed Abdi, Lars Gule, Torkel Brekke, Sindre Bangstad, Sharam Shaygani, Faruk Terzic, Ali Chishti, Arslan Mohammed, Fatima Almanea, Cora Alexa Døving, Chro Borhan, Muniba Ahmad, Bushra Ishaq, Ingvild Endestad, Knut Vikør, Umar Ashraf, Are Saastad, Sven Tore Kloster, Sofia Rana, Usman Rana, Susanne Demou Øvergård, og Jon Horgen Friberg.

 

Mange har etterlyst en slik handlingsplan. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) lanserte i desember 2017 en rapport om det norske samfunnets holdninger til jøder og muslimer i Norge. Utvalget vil ta tak i utbredte sterke negative stereotyper om muslimer. Utvalget vil også ta opp hvordan å arbeide mot antisemittiske holdninger i muslimske miljøer, samt tiltak som kan forebygge polarisering og økende avstand mellom ulike grupper i samfunnet.

 

Les mer på Minotenks facebookside her.

 

Uttalelse i forbindelse med opptak av nye medlemmer med observatørstatus i STL

To nye organisasjoner er blitt med i STL fra årsmøte 27. februar 2018: Muslimsk Dialognettverk Norge og Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon som arbeider for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide for likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge.

 

«Tros- og livssynsdialogen i Norge styrkes ved at vi har fått to nye organisasjoner med som medlemmer med observatørstatus», sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

 

Muslimsk Dialognettverk Norge

Muslimsk Dialognettverk ble dannet etter at fem moskeer meldte seg ut av Islamsk Råd Norge (IRN) høsten 2017. Organisasjonen har rundt 20.000 medlemmer. «Vi er glade for at Muslimsk Dialognettverk er blitt med i STL. Det er avgjørende for dialogarbeidet mellom ulike tros- og livssynssamfunn at muslimer i Norge er representert og viser vilje til å fremme dialogen», sier Joys.

 

Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge

Også Ahmadiyya i Norge er nå med i STL. Ahmadiyya har rundt 2000 medlemmer i Norge og ble etablert i 1957. Ahmadiyya definerer seg som en reformbevegelse innenfor islam. Muslimsk Dialognettverk har gjort det klart at de er villige til å samarbeide med alle. STL vurderer ikke teologisk grunnlag som kriterium for medlemskap i organisasjonen. «At også Ahmadiyya nå er tatt opp i STL reflekterer bedre mangfoldet blant muslimer i Norge. STL har også flere kristne organisasjoner som medlemmer som ikke deler det samme teologiske grunnsynet. STL er en organisasjon for mangfold og ulikhet», sier Ingrid Rosendorf Joys.

 

 

To andre organisasjoner har fått avslag på søknadene sine om medlemskap i STL: Norsk Spiritualistisk Trossamfunn og Sjamanistisk Forbund.

 

Viktige kriterier som ligger til grunn for vurdering av medlemskap i STL er tilstedeværelse over lang tid i hele Norge, medlemstall, nasjonal- og internasjonal betydning og etablert trosgrunnlag.

 

For mer informasjon kontakt generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, telefon 402 15 132, e-post: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no

STLs årlige møte med kulturministeren 2018

STLs råd møter kulturministeren årlig for å fremme sine saker og drøfte ulike problemstillinger med ministeren og departementet. 15. februar 2018 hadde STL sitt årlige møte med kulturminister Trine Skei Grande.

 

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys sa blant annet: «Vi samler tros- og livssynsamfunnene rundt bordet for nettopp å finne fellesinteressene og de rimelige særinteressene. Det gjør at vi demokratisk oppdrar hverandre. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme

 

Les hele Joys sin innledning her:

 

Innledning på STLs årlige møtet med kulturministeren

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tro og livssyn er tema som blir stadig viktigere i samfunnet, på godt og vondt. Vi ser de problematiske sidene ved religion og vi ser de positive sidene. Vi må styrke det positive, det åpne, dialogiske, det moderate.

 

STL samler bredden av tros- og livssynsorganisasjoner i Norge. Vi er et sekulært prosjekt som jobber med religion. Vi driver ikke med vurdering av teologi, men konsekvensene av trosutøvelse i Norge.

 

Vi samler tros- og livssynsamfunnene rundt bordet for nettopp å finne fellesinteressene og de rimelige særinteressene. Det gjør at vi demokratisk oppdrar hverandre. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme.

 

Vi er den aktøren som samler alle overfor det offentlig. På den måten er vi unike. Vi kan forhandling, alle får ikke alt, vi skal ha vår naturlige plass rundt bordet, ikke mer-ikke mindre. STL jobber for å styrke likebehandlingen – referere til Jeløya erklæringen. Det er det vi er menneskerettslig forpliktet på, det er det som er riktig og det som er bærekraftig.

 

Vårt arbeid bygger på menneskerettighetene og retten til å kunne følge sin tro, skifte tro, eller slutte å tro. Å legge til rette for at trossamfunnene kan møtes slik som i STL er klokt, det gir tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, det myndiggjør både kvinner og menn i trossamfunnene, bidrar med sosial kapital, det bygger en bro mellom det offentlige og trossamfunnet og gjør veien inn i det norske samfunnet enklere. Det er dermed samfunnsøkonomisk smart.

 

I 2018 har vi selvsagt fokus på ny lov og stortingsmelding om tros- og livssynssamfunn.

 

La meg ta utdanning av religiøse ledere først.

Alle mediene har snakket om imamutdanningen den siste tiden, og de fleste politiske partier har en mening om det. Nå har heldigvis Teologisk Fakultet (TF) fått 5 millioner til å bygge opp et program for utdanning av religiøse ledere av alle valører. Det er veldig bra, og har vært etterspurt i ymse varianter av blant annet STL. Vi har et etablert samarbeid med TF på dette, vi har vært med i tenkingen og er tiltenkt en rolle i utarbeidelsen og fortsettelsen. TF er opptatt av at det må lages to (minst) alternative løp. Et løp med islamsk teologi og et løp der man tar sikte på en praktisk master for religiøse ledere. I denne kan man blant annet inkludere proff samtalekompetanse om åndelige og eksistensielle spørsmål til bruk i våre ulike institusjoner som helse, forvar og kriminalomsorgen og som er etterspurt i dag. En master er viktig og nødvending, og det vil komplementere godt med det «religiøse ledere-kurset» TF allerede har. Men både vi og TF er opptatt av lavterskeltilbud på kommunalt/lokalt plan på ulike tema som nøkkelpersoner i tros- og livssynssamfunnene kan trenge. Dette må også komme og blir ikke overflødig fordi om vi får til master og de andre tingene.

 

De syv temaene vi har identifisert som fokus i STLs arbeid eksternt og internt for perioden 2018-2020 (forskutterer litt – årsmøtet vårt er 27/2) er:

  • tro- og livssyn i samfunnsutviklingen (nasjonale og internasjonale)
  • legitime og illegitime maktstrukturer i tros- og livssynssamfunn
  • religionsfriheten (ansvar og grenser)
  • religion, nasjonalisme og identitet
  • likeverd og kjønn
  • hellige skrifter, grunnlagstekster og tekstutlegning
  • tros- og livssynsengasjement for klima.

 

Dette er tema vi vil jobbe med både overfor våre egne medlemsorganisasjoner, overfor offentlige instanser og institusjoner og storsamfunnet. Vi tror vi kan bidra – også i det offentlige ordskiftet – til disse temaene med den legitimiteten det har å i over 20 år samle tros- og livssynsbredden i Norge.

 

Måten vi jobber på er at:

Vi har våre fem rådsmøter i året, der vi samler alle de 14 medlemssamfunnene, driver dialog, forhandler om fellesinteresser og rimelige særinteresser og bygger kjennskap og vennskap. Vi arrangerer møter for våre egne medlemssamfunn og deres medlemmer, kollokvier, åpne møter og konferanse, gjerne i samarbeider med andre. Vi skriver kronikker og lar oss intervjue i media. Vi besøker hverandres steder.

 

Vi er svært glad for støtten vi får fra og gjennom Kulturdepartementet (KUD). Vi håper at det gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk blir tydelig for andre departementer at de også har ansvar på dette feltet og at tro og livssyn må få innpass i alle samfunnssektorer.

 

De fleste av våre medlemsorganisasjoner drives frivillig. STL har et lite, men kompetent sekretariat med 3 stillinger. De fleste av våre medlemssamfunn drives på frivillig basis. Med alt det som foregår på vårt felt, burde vi ha styrket vårt arbeid ytterligere. Det ville gjøre oss bedre rustet til å bistå de mindre samfunnene, så de også får en stemme rundt bordet og i samfunnet og blir myndiggjort som enda bedre brobyggere inn i sine sammenhenger.

 

Ny lov om tros- og livssynssamfunn 

Når det gjelder ny lov på tros- og livssynsfeltet, har STL svart på høringen. Vårt utgangspunkt var at vi er ening i at vi trenger en ny lov fordi Den norske kirke (Dnk) er blitt eget rettssubjekt og vi har fått en tros- og livssynsmangfoldig befolkning. I tillegg ble det vektlagt at loven skulle sikre større likebehandling – det synes vi var bra. I STL konkluderte vi for øvrig med at de enkelte paragrafene i den nye loven, ikke økte likebehandlingen. Vi har jobbet med lovutkastet i mange omganger, og det har vært spennende. Vi endte opp med et ganske omforent høringssvar med noen dissenser fra Dnk.

 

Det er delte meninger internt i STL om Dnk skal ha en normativ særstilling i loven. Det er for øvrig enighet om at oppgaver Dnk utfører på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregningen, men det er noe uenighet på om hvilke oppgaver det skal være. Det er for øvrig enighet om at de eventuelt må defineres og tydeliggjøres. Det er enighet om at 1 person i et trossamfunn er i minste laget, og at det også av forenklingsgrunner bør settes et høyere antall. Vi synes for øvrig at 500 er for høyt og peker på 100. Vi mener også at personer under 15 år skal med i grunnlaget, altså vi er uenig i lovforslaget. STL mener at også alle tros- og livssynssamfunn skal telle medlemmer som utgangspunkt for støtte, inkludert Dnk. Her valgte Dnk å ta dissens. Når det gelder statlig og kommunal finansiering av tros- og livssynssamfunnene mener STL (her har Dnk henvist til egen høringssvar) at man skal statliggjøre for alle. Noen mener at om man fortsetter med delt finansiering som i dag må den gjelde for alle, mens andre mener at finansieringen uansett bør statliggjøres for tros- og livssynssamfunnene utenfor Dnk. Det er også pekt på ulikheten i Dnk og de andre tros- og livssynssamfunnenes mulighet for momsrefusjon, fra ingenting, til en viss kompensasjon til full refusjon for menigheter i Dnk.

 

Jeg har likevel lyst å understreke at det er ingen hos oss som er uenig i at Dnk har en særstilling i landet; historisk, størrelsesmessig og kulturelt. Likevel er det viktig for oss å si at det ikke utfordrer prinsippet om likebehandling. Langt på vei handler usikkerheten om hvor sær særstillingen til Dnk skal være, og vi ber om tydelighet på hva den rommer og hva det koster.

 

Vi ser at tros- og livssynsfriheten er under press globalt sett. Mye går feil vei for minoriteter, kvinner og andre sårbare grupper. I Norge har vi muligheten til å få med alle – minoritet og majoritet på samfunnsprosjektet og integreringsdugnaden. Da må vi bruke tid på betente tema som religion jo er for noen, og vår erfaring er at tid sliper bort de mest polariserte holdningene og vi ser hva som er klokt, smart og bærekraftig. Debatter der alle slipper til orde og som handler om hvilket samfunn vi skal ha, er mer samlende enn diskusjonen om kroner og øre.

 

Og med enighet i det sentrale, tåler vi bedre den doble kommunikasjonen i grunnloven om at Den norske kirke har særstilling og at alle skal likebehandles.

 

Som vi skrev i høringssvaret vårt er rekkefølgen på lov og stortingsmelding like uheldig som den er uvanlig. Lov-diskusjonen bør komme som en følge av politikken og stortingsmeldingen, og ikke omvendt. Vi ber om at Kulturministeren setter loven på vent til meldingen er presentert og behandlet.

Flerreligiøs høytidskalender

Å markere høytidsdager er en viktig del av å følge en religion. For at arbeidsgivere og institusjoner best mulig kan ta hensyn til ulike personer, har STL utarbeidet en høytidskalender for det flerreligiøse Norge.

 

Denne høytidskalenderen gir ingen komplett oversikt over de høytidsdager som finnes i det flerreligiøse Norge, men de kalenderoppføringene som er med tar utgangspunkt i de høytidene der det kan være naturlig at arbeidsgiver og omgivelser viser oppmerksomhet eller må ta spesielle hensyn.

 

Arbeidstakere og elever har rett på to dager fri årlig for markering av ikke-kristne høytider.

 

Last ned STLs høytidskalender for 2018 her: Flerreligiøs høytidskalender 2018, STL

 

STLs flerreligiøse høytidskalender  gir en god oversikt og enkel beskrivelse av ulike norske borgeres religiøse høytider. Skoler, bedrifter og institusjoner kan i tillegg velge å markere dette på ulikt vis med mat som passer til anledningen i kantiner, sanger for elever i klasserommet, politiske fokusområder i mediene, hilsninger osv. Dette er gode tiltak i regjeringens oppfordring til integreringsdugnad!

 

Tidligere kalendere

2017: STLs flerreligiøs høytidskalender 2017

2016: STL lagde ikke flerreligiøs høytidskalender for 2016 

2015: STL flerreligiøs høytidskalender 2015 A4 og STL flerreligiøs høytidskalender 2015 A3

2014: STL flerreligiøs høytidskalender 2014 A4 og STL flerreligiøs høytidskalender 2014 A3

2013: STL flerreligiøsehøytidskalender 2013 og STLs flerreligiøs høytidskalender med detaljer 2013

2012: STL flerreligiøsehøytidskalender 2012

2011 og 2010: STL flerreligiøs høytidskalender 2010 og 2011

 

Foredrag Sta. Katarinahjemmet

Ingird Rosendorf Joys holdt fordrag for Søstrene på Sta. Katarinahjemmet i Oslo om ny lov om tros- og livssynssamfunn som var på høring høsten 2017.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

https://www.facebook.com/katarinahjemmet/posts/1886997131617300