Tros- og livssynsinkluderende konformasjon på slottet

Prinsesse Ingrid Alexandra, ble konfirmert i Den norske kirke på lørdag. Samarbeidsrådet for tros- og livsssynssamfunn (STL) var tallrikt representert ved anledningen gjennom styreleder Britt Strandlie Thoresen, generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, ungdomsrepresentant Yasmine Fatima Angell Morchid fra Muslimsk dialognettverk Norge, Martin Bao Anh Vo – styremedlem i Norges Unge katolikker, Iver Daaland Åse – sentralstyremedlem i Humanetisk Ungdom.

Videre var Den norske kirke, som også er medlem i STL, representert ved: preses i Bispemøtet, biskop Helga H. Byfuglien, biskop Kari Veiteberg, domkantor Kåre Nordstoga, prost i Asker, Tor Øystein Vaaland, sokneprest i Asker, Karoline Astrup, leder Kristin Gunleiksrud Raaum – Kirkerådet, leder Silje Håve Smørvik – Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål, Ufung, biskop emeritus Gunnar Stålsett og Unn Stålsett.

Selve seremonien fant sted i slottskapellet. Etter seremonien ble det lunsj på Slottet. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gav prinsessen et sett med fuglefigurer, ulike i størrelse og utseende, som et symbol på mangfold.

Kongehuset bygger opp om det livssynsåpne samfunnet

Norge blir stadig mer tros- og livssynsmangfoldig. Det er kongehuset seg svært bevisst, noe de har vist ved en rekke anledninger. Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, hadde følgende å si etter konfirmasjonen:

– Det var flott at tros- og livssynsmangfoldet i rikt monn fikk delta på konfirmasjonen til H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra. Kongefamilien har gjennom mange år vist tydelig at de er kongefamilie for hele vårt mangfoldige land. I 2015 var representanter fra bredden av tros- og livssynssamfunn på Gjestebud på Slottet og STL-representanter er inkludert i nasjonale begivenheter. Både Kongeparet og Kronprinsparet har ved en rekke anledninger deltatt på arrangement hos tros- og livssynssamfunn, også ved såre og krevende anledninger. Dette viser på en god måte at tro og livssyn har og skal ha sin naturlige plass i vårt livssynsåpne samfunn.

Så langt i 2019 har kronprinsen vært tilstede ved lanseringen av det nye masterprogrammet for religiøse ledere ved Det teologiske fakultet ved UiO. Kongen deltok på rekviemmessen for de terrorrammede på Sri Lanka, og kronprinsen besøkte dessuten Al Noor Islamic Centre for å vise sin solidaritet etter terrorangrepet i Bærum.

Illustrasjon: Digitalfaksimile fra Nrk.no.

Pakistansk nasjonaldagsfeiring preget av moskéangrepet

Den pakistanske nasjonaldagsfeiringen i Oslo var i år preget av terrorangrepet i Bærum. Det som kunne ha blitt en forferdelig tragedie ble avverget av at to eldre menn fra Al-Noor Islamic Centre, Mohamed Rafiq og Mohamed Iqbal, grep inn og uskadeliggjorde terroristen.

Angrepet har naturlig nok satt muslimhat på dagsordenen, og mange muslimer har fortalt at de er bekymret for sin sikkerhet. Det har også kommet mange uttrykk for solidaritet og samhold i uken som fulgte. Blant annet har muslimer vist sin omsorg og omtanke for den terrorsiktedes familie.

Norske muslimer har selv opplevd å bli vist solidaritet og støtte fra bredden av norske tros- og livssynssamfunn. Ikke bare i Bærum, men over store deler av landet. Det ønsket arrangørene av den pakistanske nasjonaldagsfeiringen, ved Khalid Masoud, å takke for. 

Styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Britt Strandlie Thoresen, var derfor invitert til feiringen som representant for alle de ulike tros- og livssynssamfunnene som har møtt opp for å vise samhold med våre muslimer. Hun ble overrakt blomster og et diplom.

Strandlie Thoresen holdt en tale hvor hun gjorde det klart at de femten tros- og livssynsorganisasjonene i STL så på det som en selvfølge å støtte opp når noen blir utsatt for noe så alvorlig som våre muslimske venner ble utsatt for i helgen. Alle skal føle seg trygge i bønn. Strandlie Thoresen beskrev feiringen slik:

«Det var et høytidelig arrangement i Samfunnsalen i Oslo med Khalid Masoud som leder. Gjester fra inn- og utland holdt taler, nasjonalsangen ble sunget og byrådsleder Raymond Johansen var blant talerne som også minnet om det forferdelige som har skjedd sist helg og som manet til samhold og takket de pakistanske innbyggerne for deres bidrag til det mangfoldige Oslo.»

 

Ayyám-i-Há

26. februar-1. mars feirer bahaier høytiden Ayyám-i-Há, de innskutte dager.

Høytiden er viet til forberedelse til fasten som starter 2. mars og er en tid for gjestfrihet, nestekjærlighet, gavmildhet og glede. Bahá’í-kalenderen er en solkalender og består av 19 måneder med 19 dager i hver.

Fasten starter første dag i den siste måneden, varer i ca. 19 dager og avsluttes med nyttårsfeiring. Mellom den nestsiste og siste måneden er det fire innskutte dager, fem når det er skuddår. Disse dagene feires Ayyám-i-Há.

For de som ønsker det er det en god anledning til å gi hverandre gaver før fasten og feiringen av et nytt år.

Kilder: Bahai.no

Foto: Erlend Sæverud.

Å insistere på likebehandling – STL som politisk aktør gjennom 20 år

Rapporten «Å insistere på likebehandling – STL som politisk aktør gjennom 20 år (1996-2016)» er skrevet av Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), i anledning Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns (STL) 20års-jubileum. Artikkelen bygger på intervjuer med aktører på tros- og livssynsfeltet, samt dokumentanalyse.

STL som politisk aktør

«De spor STL har satt, er overordnet sett en form for insistering på at vi ikke bare er et samfunn bestående av mangfold, men at politikken på bestemte områder må ta vare på mangfoldet i form av likebehandling. Når informanter har blitt stilt det generelle spørsmålet om hvilken påvirkning STL har hatt, samsvarer svarene hos informantene som har jobbet på innsiden av STL, i byråkratiet, i mediene og i politikken: STL har bidratt til at likebehandling har blitt et tungtveiende politisk prinsipp. «Likebehandlingen er på et vis blitt et uangripelig argument», slik en informant fra Kulturdepartement uttrykker det. «Likebehandling har gått fra å være et krav til å bli en selvfølgelighet», sier en annen. På det nasjonale nivået har det altså i både juridisk og moralsk forstand blitt etablert et språk for likebehandling som STL bør gis mye av æren for. Og i en tid da religiøsitet ikke lenger er omsluttet av «ja til et fargerikt felleskap», og i stor grad forbindes med irrasjonalitet og frykt, har STL fortsatt å insistere på nettopp mangfold og likebehandling på tros- og livssynsfeltet.» – Å insistere på likebehandling, s. 20

 

Rapporten tar for seg forskjellige samfunnsområder hvor STL har hatt politisk påvirkning:

• Skolens verdigrunnlag
• Like vilkår for overgangsriter
• Livssynsbetjening på sykehusene
• Oppholdstillatelse for religiøse ledere
• Nasjonale minneseremonier
• Korrekser i offentligheten
• Statskirkeordningen

 

Les Vårt Lands intervju med forsker Alexa Døving om funnene i rapporten og hvordan STL har endret Religions-Norge her.

 

Last ned rapporten her: Å insistere på likebhehandling – STL som politisk aktør gjennom 20 år (1996-2016)

Å insistere på likebehandling. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.