Ingrid Rosendorf Joys, bilde fra Vårt Land

Du skal ikke blåse i menneskerettsbestemmelsene

«Like oppsiktsvekkende som at en stortingsrepresentant «blåser i» menneskerettighetene, er det at et såkalt liberalt parti som Fremskrittspartiet ønsker å forby noe som ikke finnes.» skriver STLs generalsekretær i et innlegg i Vårt Land i dag:

www.verdidebatt.no/innlegg/11724441-du-skal-ikke-blase-i-menneskerettsbestemmelsene

 

Du skal ikke blåse i menneskerettsbestemmelsene

I Vårt Land 25. april kan vi lese om storingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Jon Helgheim som vil forby bønnerop fra moskeer i Norge. Saken skal opp på Frps landsmøte i helgen. Justisdepartementet har tidligere kommet fram til at et slikt forbud vil være i strid med menneskerettighetene.

 

Det er oppsiktsvekkende at en av våre folkevalgte har så lite respekt og forståelse for en tenkning som bygger på grunnverdien om at menneskene har en iboende verdi i kraft av å være menneske, og med det et sett av rettigheter og friheter som man ikke kan velge bort. Tenkningen om menneskerettigheter går flere tusen år tilbake i tid, men ble konkretisert av FN i 1948, som et resultat av sivilisasjonskollapsen under andre verdenskrig.

 

Å «blåse i» menneskerettighetene er å rokke ved denne retten og friheten. Det er det verken opp til Helgheim eller Frp å gjøre, og det er nettopp det som er poenget med at menneskerettighetene er universelle. At Norge ved Stortinget har ratifisert de ulike konvensjonene og de siste tiårene stadig gitt styrke til nettopp menneskerettighetene, blant annet gjennom en ny del – «E» – i Grunnloven som tydelig gir menneskerettighetene forrang, burde være en varsellampe for stortingsrepresentanten.

 

I tillegg er religionsfriheten referert til direkte i Grunnlovens paragrafer 2 og 16, og menneskerettighetene mer generelt i Grunnlovens paragraf 92: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

 

Like oppsiktsvekkende som at en stortingsrepresentant «blåser i» menneskerettighetene, er det at et såkalt liberalt parti som Fremskrittspartiet ønsker å forby noe som ikke finnes. Det er faktisk ikke slik at vi til stadighet forstyrres av bønnerop fra minareter rundt hvert et hushjørne. Faktisk er det slik at de to menighetene som har fått tillatelse til å kalle til bønn, ikke benytter seg av det. Dette får en til å tenke tilbake på da grunnlovsfedrene i 1814 forbød jesuitter å komme inn i kongeriket (paragraf 2, eller skammens paragraf som den har blitt referert til som), i en tid da jesuitt-ordenen ikke fantes.

 

Et fritt – liberalt? – demokrati kan vurderes på hvordan vi behandler våre minoriteter. Praksiser kan virke fremmede, men vi kan ikke forby ting bare fordi vi ikke liker det. Det er illiberalt og tilhører politikken til land vi ikke vil sammenlikne oss med. For dette er politikk rettet mot én gruppe. For hvis «likhet for loven» skal gjelde, blir det neste at vi skal forby kirkeklokkene søndag formiddag. Og det ligger vel ikke i forslaget, Helgheim?

 

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge, STL