Går det i riktig retning med likestillingen i norske trossamfunn, eller må det maktbruk til for å korrigere kursen?


Start ved
1:28:32

Den 22. april arrangerte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Muslimsk Dialognettverk (MDN), den digitale konferansen «Endring i det stille». Navnet er hentet fra en rapport om likestilling i norske moskeer, utarbeidet av førsteamanuensis Nora Stene, fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO.

Nora Stene redegjorde for rapporten, som tar utgangspunkt i de fem moskeene som er medlemmer av paraplyorganisasjonen MDN. Disse er blant landets største og mest veletablerte muslimske trossamfunn. Stenes rapport dokumenterer at kvinner er underrepresentert i de Brønnøysundregistrerte styrene, men at kvinner innehar mange andre verv og har en rekke andre ulike posisjoner av betydning i menighetene, så vel som praktiske oppgaver de utfører og som gir dem såkalt uformell makt.

Det har blitt fremmet forslag fra politisk hold, med Arbeiderpartiet i spissen, om å kreve minimum 40 % representasjon av begge kjønn i styrene for å utløse tilskudd til trossamfunn. Lederne Stene intervjuet i sitt arbeid med rapporten sier at de har som et langsiktig mål å få en noenlunde lik representasjon av kvinner og menn i styrene, men de mener dette må vokse frem innenfra.

– Likestilling blir ikke fremmet ved makt utenfra, var det samlede svaret jeg fikk fra dem jeg intervjuet, forklarte Stene.

Buddhister og kristne frikirker har utfordringer med å rekruttere menn

Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet, forklarer at overvekten av kvinner i buddhistiske trossamfunn i Norge er til dels meget stor. Selve Buddhistforbundet har 56 % kvinner i styret, en kvinnelig styreleder og et arbeidsutvalg som kun består av kvinner.

– I den grad vi føler på en utfordring er det kanskje at det er viktig å få med både menn og kvinner, ikke bare kvinner, forteller Lothe.

I Den thailandske buddhistforening er hele 82 % av styrerepresentantene kvinner, men samtidig er det adskillig flere kvinnelige medlemmer.  Slik sett er ikke overrepresentasjonen av kvinner nødvendigvis så stor. Vil det da være riktig å kvotere inn menn bare fordi de er i mindretall i styret?

Også i frikirkene er det skjevheter – i begge retninger. Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, gjorde selv en undersøkelse av kjønnsrepresentasjonen i NKRs medlemssamfunn for noen år siden. Da oppdaget han at menn er nesten helt fraværende fra styrene i flere norske menigheter.

– Dersom manglende deltakelse av kvinner i styrene er et resultat av diskriminering av kvinner, er det nærliggende å spørre om manglende deltakelse av menn er diskriminering av menn? Eller blir en slik fortolkningsramme rett og slett for snever?

Likestilling versus religionsfrihet

Statsråd for tros- og livssynsfeltet, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, fortalte at han hadde lest rapporten. Han noterte seg at rapporten beskriver kvinners sterke engasjement i moskeene, men at det likevel var en underrepresentasjon av kvinner i de Brønnøysundregistrerte styrene. Det kan være et demokratisk problem, mente Ropstad, men det behøver ikke nødvendigvis være det.

– Jeg synes det er interessant at rapporten viser at moskeene tilpasser seg det norske, der vi har sterke likestillingsidealer.

Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet er blant dem som har engasjert seg sterkt for å sikre likestilling i norske trossamfunn. Hun påpekte at det var positivt at den nye loven krever at tros- og livssynssamfunn må rapportere om hvordan de jobber med likestilling i sine organisasjoner.

– Det øker bevisstheten, og alle, om de er tros- og livssynssamfunn eller offentlige etater, må tenke igjennom hvordan likestillingen gjenspeiles i sin organisasjon.

Lena Larsen fra MDN innledet og avsluttet konferansen. Hun fastslo at 40 % av det underrepresenterte kjønn i styrene var et mål, uenigheten ligger mer i hvilke virkemidler man skal ta i bruk.

– Spørsmålet er kanskje ikke så mye idealet, men hvordan man kommer dit. Skal man kunne nektes tilskudd hvis man ikke klarer å stille med 40 % av underrepresenterte hvert år, eller skal man rapportere på hva man har gjort for å få det til?