Generalsekretærens innledning til møtet med Kjell Ingolf Ropstad

Mandag 4.2.2019 var STL i møte med den nye statsråden for tros- og livssynsfeltet, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Her kan du lese innledningen STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, holdt på møtet.

 

Innledning på møtet med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, 04.02.2019

Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær i STL

 

Tros- og livssyn er tema som blir stadig viktigere i samfunnet, på godt og vondt. STL ser de problematiske sidene ved religion og vi ser de positive sidene. Vi må styrke det positive, det åpne, dialogiske, det moderate.

 

Vi er den aktøren som samler alle tros- og livssynssamfunn. På den måten er vi unike. Vi kan forhandling, alle får ikke alt, vi skal ha vår naturlige plass rundt bordet, ikke mer-ikke mindre. STL jobber for å styrke likebehandlingen – og i den anledning er vi svært tilfreds med at Granavollerklæringen nettopp peker på likebehandling som et bærende prinsipp i tros- og livssynspolitikken og -lovgivningen.

 

STLs arbeid bygger på menneskerettighetene og retten til å kunne følge sin tro, skifte tro, eller slutte å tro. Å legge til rette for at tros- og livssynssamfunnene kan møtes slik som i STL er klokt, det gir tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, det myndiggjør både kvinner og menn i trossamfunnene, bidrar med sosial kapital, det bygger en bro mellom det offentlige og trossamfunnet og gjør veien inn i det norske samfunnet enklere. Det er dermed samfunnsøkonomisk smart. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme. Nest etter familien er trossamfunnet den viktigste rammen for mange av våre nye landsmenn.

 

La meg si noe om lov og melding først, før jeg sier noe om våre prioriteringer, for deretter å si noe om Mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom til slutt. Etter det vil HEF ved GS Trond Enger si noe om Nasjonal veileder for skolegudstjenester.

 

Vi i STL ser fram til å se det endelige lovutkastet. Da loven var på høring for et drøyt år siden, svarte vi selvsagt på høringen. Vårt utgangspunkt var at vi er enig i at vi trenger en ny lov fordi Dnk er blitt eget rettssubjekt og vi har fått en tros- og livssynsmangfoldig befolkning. I tillegg ble det vektlagt at loven skulle sikre større likebehandling – det synes vi var bra. I STL konkluderte vi for øvrig med at bestemmelsene i den nye loven, ikke økte likebehandlingen. Vi har jobbet med lovutkastet i mange omganger, og det har vært spennende. Vi endte opp med et ganske omforent høringssvar med noen dissenser fra Dnk.

 

Det er delte meninger internt i STL om Dnk skal ha en normativ særstilling i loven. Det er enighet om at oppgaver Dnk utfører på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregningen, men det er noe uenighet om hvilke oppgaver det skal være. Det er også enighet om at de evnt. må defineres og tydeliggjøres.

 

Jeg har likevel lyst å understreke at det er ingen hos oss som er uenig i at Dnk har en særstilling i landet; historisk, størrelsesmessig og kulturelt. Vi er mange bevegelser og trossamfunn som har bidratt til «den norske kulturarven» ikke bare Dnk, noen til en høy pris underveis, og sammen skal vi videreutvikle den med plass til alles bidrag. Langt på vei handler usikkerheten om hvor sær særstillingen til Dnk skal være, og vi ber om tydelighet på hva den rommer og hva det koster.

Når det faktisk har skjedd et skille mellom stat og kirke kan det være sunt også å skifte ansvarshavende departement.

 

Tros- og livssynsfeltet hører godt inn under barne- og familiedepartementet. Vi har sagt at vi er glad for å være ønsket, for det opplever vi at vi er under deg, Ropstad. Samtidig er det viktig at alle sektorer har et blikk på tro og livssyn, det er et sektorovergripende tema. Når det gjelder integreringen er det helt klare overlapp. Trossamfunnene er brobyggere mellom gammelt og nytt samfunn, og kan gi nye borgere en trygg ramme i et nytt land. Likevel er det avgjørende for oss at man ikke instrumentaliser tros- og livssynspolitikken på en slik måte at den skal tjene et annet formål enn seg selv.

 

Vi ser at tros- og livssynsfriheten er under press globalt. Mye går feil vei for minoriteter, kvinner og andre sårbare grupper. I Norge har vi muligheten til å få med alle på samfunnsprosjektet og integreringsdugnaden. Da må vi bruke tid på betente tema som religion jo er for noen. Vår erfaring er at tid sliper bort de mest polariserte holdningene og vi ser hva som er klokt, smart og bærekraftig. Debatter der alle slipper til orde og som handler om hvilket samfunn vi skal ha, er noe alle tros- og livssynssamfunnene ønsker å delta i.

 

I dag vil vi utfordre deg, Ropstad til ikke å trekke ut arbeidet med ny lov og melding. Da arbeidet for alvor ble igangsatt under denne regjeringen, ble STL og andre aktører invitert inn i ulike konsultative prosesser. Vi har opplevd å bli sett, hørt og verdsatt. Hvis denne prosessen skal forlenges, bør den sikre at det er nye reelle konsultasjoner. Hvis ikke er det vårt råd at lov og melding oversendes Stortinget.

 

STLs fokus framover kan oppsummeres i de syv temaene vi har identifisert for perioden 2018-2020: Tro- og livssyn i samfunnsutviklingen (nasjonalt og internasjonalt), legitime og illegitime maktstrukturer i tros- og livssynssamfunn, religionsfriheten (ansvar og grenser), religion, nasjonalisme og identitet, likeverd og kjønn, hellige skrifter, grunnlagstekster og tekstutlegning, og tros- og livssynsengasjement for klima. Dette er tema vi vil jobbe med både overfor medlemsorganisasjonene, offentlige instanser og institusjoner og storsamfunnet.

 

Vi har fem rådsmøter i året, der vi samler alle de 15 medlemssamfunnene, driver dialog, forhandler om fellesinteresser og rimelige særinteresser og bygger kjennskap og vennskap. Vi arrangerer møter for våre egne medlemssamfunn og deres medlemmer, kollokvier, åpne møter og konferanse. Vi skriver kronikker og lar oss intervjue i media. Vi besøker hverandres steder. Vi har et forum for «topplederne» i STLs medlemssamfunn. De møtes to ganger i året til samtale om tema de er opptatt av. De bygger tillit og nå etter 10 år melder de at de er klar for å henvende seg ut i offentligheten ved behov.

 

Vi er svært glad for støtten vi får over statsbudsjettet. Vi håper at det gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk blir tydelig for andre departementer at de også har ansvar på dette feltet og at tro og livssyn må få innpass i alle samfunnssektorer.

 

De fleste av våre medlemsorganisasjoner drives på frivillig basis. STL har et lite, men kompetent sekretariat med 4 stillinger. Med alt det som foregår på vårt felt, burde vi ha styrket vårt arbeid ytterligere. Det ville gjøre oss bedre rustet til å bistå de mindre samfunnene, så de også får en stemme rundt bordet og i samfunnet og blir myndiggjort som enda bedre brobyggere inn i sine sammenhenger.

 

Og da passer det godt å si noe om ekstrabevilgingen vi har fått for 2019 under overskriften Mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom. Marsj-ordren fra Kulturdepartementet var «mer av det dere gjør», og det er vi glad for. Vi har siden 2015 jobbet målrettet opp mot innvandrere. Det begynte med at et større antall flyktninger og asylsøkere kom – eller var ventet – til landet, og vi, som mange, stilte oss spørsmålet: hva kan vi bidra med? Vi reiste ut i mottak og spurte dem som var der: hva lurer dere på om tros- og livssynsfeltet? Svaret ga seg raskt: hvordan er det å leve med tro i Norge? I et sekulært samfunn? Tema som forskjell på juss og moral, offentlig og privat, hvordan man kan legge til rette for religiøs praksis i skole og arbeidsliv, svømmeundervisning og barnevern, for å nevne noen. Dette ble sammenstillet i en guide vi har kalt «Å leve med tro og livssyn» Fafo-rapporten om negativ sosial kontroll viser oss noe av det samme, og peker på at religion spiller en rolle. Noen ganger positivt andre ganger negativt. Vår erfaring er i alle fall at vi innenfor våre sammenhenger kan snakke om betente tema med senkede skuldre nettopp med utgangspunkt i den guide vi laget da og som alle våre medlemssamfunn står bak. Dette er et særdeles spennende prosjekt som vi håper kan fortsette også utover 2019-bevillingen. I januar var vi i Bergen og snakket med vietnamesiske katolikker. Vietnameserne scorer som dere vet i topp sammen med tamilene når det gjelder arbeidsdeltakelse, utdanning og inntekt. Selv om de er superintegrert, holder de seg for seg selv. Det finnes mange tema som er sensitive og knytter seg til ærereskultur som er viktig å snakke om for dem. I Tromsø hadde vi workshops med somaliske muslimer. Der er historien annerledes, og de har tema de er opptatt av å få snakket om, for eksempel barnevern.

 

Så for å avslutte.

 

Når vi tar inn over oss HL-senterets undersøkelse om negative holdninger til jøder og muslimer som viser at de negative holdningene lever i beste velgående, samt framveksten av høyreorienterte politiske bevegelser med sin uttalte rasisme, og ikke minst ytringsfriheten og religionsfrihetens som svekkes globalt, understrekes betydningen av at vi i Norge har valgt den nære relasjonen mellom stat og tros- og livssynssamfunn. I det ligger muligheter og løsninger for at vi fortsatt kan leve det gode liv i landet vårt.