«Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», er et dårlig prinsipp

Oslo kommune arbeider med en ny handlingsplan mot hatefulle ytringer og -holdninger. Den er ute på høring nå. STLs høringssvar kan du lese nedenfor:

Oslo er landets mest mangfoldige by – også på tros- og livssynsfeltet. Det har kommunen demonstrert at de tar på alvor. Vi ønsker å berømme kommunen for tros- og livssynsutvalget som ble oppnevnt i 2019, og som presenterte sin rapport, Tro det eller ei, her i rådhuset i 2020. En av utvalgets anbefalinger var opprettelsen av en lokal dialoggruppe i Oslo. Torsdag i forrige uke ble STL Oslo stiftet her i rådhuset, med økonomisk støtte på kroner en million fra kommunen fra 2022.

Det viser at visjonen om en livssynsåpen by er mer enn fagre ord fra kommunens side, og at det er vilje til å handle. Denne kommunale handlingsplanen mot hatefulle ytringer og holdninger som nå utarbeides er nok et eksempel på det (og viser dessuten at kommunen tar dette høyst reelle problemet på alvor).

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ønsker dette velkommen. Tros- og livssynstilpassede tjenester i kommunen er en viktig forutsetning for at Oslos innbyggere skal kunne leve ut sin religion eller livssyn, men det hjelper lite dersom diskriminering og hatefulle ytringer medfører at prisen for å være åpen om sin tro eller sitt livssyn blir for høy.

STL er i gang med flere prosjekter hvor hatefulle ytringer og diskriminering på bakgrunn av tro eller livssyn tas opp, henholdsvis BRO (står for Barnevern, religion og oppdragelse) og Samhold i mangfold.

Samhold i mangfold er finansiert av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I dette prosjektet definerer vi hatefulle ytringer rettet mot tro eller livssyn slik:

«Med dette forstår vi handlinger og utsagn med utgangspunkt i forestillinger og myter om tros- og livssynsidentitet og -engasjement, som har som effekt at enkeltmenneskers livsutfoldelse blir skadelidende.  Det begrenser individuelle friheter og rettigheter lovverket skal ivareta og bidrar til utenforskap og polarisering.»

Prosjektet består blant annet av en sjekkliste for konstruktiv debatt om religion og livssyn. Dette er vi for øvrig i dialog med SaLTo (Sammen lager vi et trygt Oslo) og EMI (Enhet for mangfold og integrering) om, da de har et prosjekt på gang i kommunal regi som kan koordineres med vårt. Vi arrangerer også et seminar med representanter fra media og forskere til stede, som vil ta opp spørsmålet om hvilken eventuell rolle mediene spiller i å legge grunnlaget for hatefulle ytringer basert på tros- eller livssynstilhørighet. Vi publiserer også et høytidshefte, som vil bli tilgjengelig for lærere ved byens skoler. Alt dette inngår som en del av alminneliggjøringen av religion og livssyn – en slags eksponeringsterapi om man vil. Tanken er at jo mindre fremmed og eksotisk minoriteters praksis blir – jo mindre tilbøyelig blir man til å ytre seg hatefullt om den.

Sist, men ikke minst, inkluderer prosjektet videoer hvor ungdommer fra ulike tros- og livssynsmiljøer forteller om sine møter med hat og fordommer. Disse vil bli presentert for ledere fra tros- og livssynssamfunnene, som vil diskutere dem sammen. Her kan det være verdt å nevne at vi er utmerket klar over at tros- og livssynsmiljøene ikke kun er mottakere av hatefulle ytringer. De kan også være avsendere (f.eks. imam Noor Ahmad i Drammen).

Ledere i tros- og livssynsmiljøene har et særlig ansvar for å gå frem som gode eksempler på hvordan man omtaler andre, og hvordan man håndterer uoverensstemmelser på en konstruktiv og respektfull måte. Det er store uenigheter innad i byens tros- og livssynslandskap. Av og til oppstår det gnisninger. STL er opptatt av at disse ikke bare skal løses, men at det skal gjøres på en måte som kan tjene som et eksempel til etterfølgelse. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er en dårlig måte å fostre gode holdninger i tros- og livssynsmiljøene på.

Det er mulig å skape samhold i mangfold. STL er et eksempel på det. En forutsetning for å oppnå dette er at alle involverte får være seg selv og bli respektert for den de er. Da må vi skape et samfunn hvor den enkelte kan være åpen om sin tro, eller ikke-tro, uten frykt for at det skal innebære begrensede muligheter i arbeidslivet eller andre sammenhenger. Tros- og livssynstilhørighet er en viktig dimensjon ved menneskers liv. Man må kunne vise frem denne siden ved seg selv uten å behøve å frykte for konsekvenser – som det å utløse hatefulle ytringer – om man gjør det.

Det er likevel viktig å understreke at religions- eller livssynskritikk ikke er ensbetydende med hatefulle ytringer. Det finnes kritikkverdige forhold i tros- og livssynsmiljøer. De skal adresseres, både innenfra og utenfra. Likeledes er det legitimt å kritisere både hellige tekster og -skikkelser, lære og praksis.

Samtidig ser vi eksempler på at hatefulle ytringer pakkes inn i tilsynelatende legitim religionskritikk. Jeg ønsker å trekke frem et ferskt eksempel som jeg synes illustrerer dette på en god måte. Etter de brutale drapene i Kongsberg reiste vi dit for å assistere de lokale tros- og livssynssamfunnene. Utenfor moskeen hvor vi befant oss demonstrerte SIAN, en organisasjon som omtaler seg som islamkritikere. Med seg hadde de et avskåret grisehode. Kan det regnes som legitim religionskritikk?

Vi kan oppsummere med følgende fire punkter som vi mener handlingsplanen bør forholde seg til.

  1. Informasjon: Uvitenhet og hat går ofte hånd i hånd. Økt kunnskap om religioner og livssyn kan derfor være et botemiddel mot hatefulle ytringer rettet mot religions- og livssynsminoriteter.
  2. Gode forbilder: Eksempelets makt er betydelig. Det er vesentlig at ledende skikkelser, ikke bare i tros- og livssynsmiljøene, men også ellers i byen, går foran som forbilder ved å omtale hverandre respektfullt og ikke selv lar seg friste til å spiller på fordommer og stereotypier for å nå sine mål.
  3. Skille mellom legitim kritikk og illegitimt hat: Ingen er tjent med at det dannes en forestilling at kampen mot hatefulle ytringer er en fordekt kamp mot legitim religions- eller livssynskritikk. Dette må man være seg bevisst, og man bør klart og tydelig kommunisere at det ikke er tilfellet med denne handlingsplanen.
  4. Åpenhet og romslighet: Et erklært mål ved handlingsplanen bør være at alle bør kunne leve ut og uttrykke sin religion eller sitt livssyn uten frykt for å bli utsatt for verken diskriminering eller hets og hatytringer.

Vi ser frem til å følge kommunens arbeid med handlingsplanen mot hatefulle ytringer og holdninger. Vi tror det kan bli et viktig skritt i retning av en enda bedre og mer tolerant by. En by hvor mangfoldet ikke alene ses på som en utfordring som skal håndteres, men som en ressurs vi kan nyttiggjøre oss av, og som har en berikende egenverdi i seg selv.