Ikke be om noe jeg ikke kan gi

Av Ingrid Rosendorf Joys

Krever du at sjefen din øker årslønnen din med en million kroner vet du nokså sikkert at du får avslag. Det er ikke særlig fornuftig bruk av verken din egen, eller motpartens tid å kreve noe de ikke kan gi deg.

Mange troende opplever noe tilsvarende når de blir bedt om å ta avstand fra hellige tekster som er sentrale for deres tradisjon. Slike krav blir ytterst sjelden innfridd. Det er gode grunner til det.

Vanskelige vers

De store religionenes hellige tekster rommer flotte fortellinger og gode leveregler. En del av innholdet i slike tekster er mer problematisk og noen vers i eksempelvis Bibelen eller Koranen er egnet til å forferde moderne mennesker.

Slike vers oppleves som vanskelige for de troende også. Så hvorfor kan de ikke bare ta avstand fra dem, eller til og med fjerne dem fra de hellige tekstene?

Det er mulig å lage en lang liste med begrunnelser for hvorfor man ikke kan det, men til syvende og sist handler det om synet på tekstenes tilblivelse. Kristne oppfatter bibeltekstene som guddommelig inspirert, selv om forfatterne er mennesker. Muslimer mener Koranen kommer direkte fra Gud. Det er fruktesløst å kreve at troende skal fordømme tekster med et slikt opphav.

Nødvendig med kunnskap om religiøse tekster 

Betyr det at man ikke kan konfrontere troende med disse vanskelige versene? Langt ifra. Mange troende, ikke minst teologer, er selv opptatt av dem. Å spørre troende hvordan de forholder seg til slike tekster er helt uproblematisk.

Gjør man det, helst på en høflig og oppriktig nysgjerrig måte, vil man oppleve at mange ønsker å svare. Man vil nok også oppleve at svarene varierer. Hellige tekster, lik alle andre tekster, kan nemlig tolkes forskjellig.

Slik har det alltid vært. All religion er tolket religion. Religioner er ikke statiske størrelser, og de hellige tekstene er blitt tolket ulikt gjennom historien. Selv tekster som er guddommelig inspirert, eller har et guddommelig opphav, vil til en viss grad bli lest med samtidens briller.

Kontekstualisering er viktig. For å forstå tekstene, og handlingene og holdningene de beskriver, trenger man betydelig kunnskap om tiden de ble til i. En urovekkende trend i nyere tid er lekmenn som tolker tekstene uten den historiske og språklige kunnskapen som bør ligge til grunn for en kvalifisert tolkning av hellige tekster som Bibelen og Koranen.

Den viktige kritikken – og ydmykheten

I verste fall kan slike lekmannstolkninger gi grobunn for ekstremisme. Det er ett av temaene som vil bli tatt opp på et seminar Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL) arrangerer i samarbeid med Utøya-senteret i mai. Utover å problematisere lekmannstolkninger, ofte spredd på nett, vil nettopp de vanskeligste versene i ulike hellige tekster bli tatt opp og diskutert. Seminaret er åpent for alle.

Det er langt fra første gang religiøse ledere diskuterer tekster som oppleves som problematiske. STLs lederforum hadde for eksempel følgende tema på et av sine møter: Hva opplever jeg som problematisk i din tradisjon og i dine hellige tekster? Det ble en spennende samtale.

Religionskritikk er viktig og bør kunne inkludere innholdet i hellige tekster. Det er ikke bare akseptabelt å utfordre troende om hvordan de forholder seg til «vanskelige vers», det kan være både riktig og viktig.

Går du ett skritt lengre enn å be dem dele sin forståelse av teksten, og ber dem om å ta avstand fra den, kaster du nokså sikkert bort tiden din. Den kan du sikkert bruke på bedre vis.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Utrop den 21.04.2022.

 

Forsidebilde av Alf Simensen/Vårt Land