Ingrid Rosendorf Joys tale på Kirkemøtet

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, hadde æren av å holde en innledningstale til Kirkemøtet i Den norske kirke. Den er gjengitt i sin helhet i teksten nedenfor:

Kjære venner.

Gratulerer med en strålende åpningsgudstjeneste – man blir oppløftet av å delta i en gudstjeneste som denne, i Nidarosdomen, Norges nasjonalhelligdom.

I sin åpningstale takket Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, STL for #tryggibønn-aksjonen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke dere. Takke Den norske kirke for rollen som storesøster. Storesøster er dere – 30 ganger større enn Den katolske kirke (som er Norges nest største trossamfunn) og 5000 ganger større enn det Mosaiske trossamfunn. Takk for at dere tar ansvar når noen trues, det kan være i asylsaker, det kan være minoriteter og andre svake grupper. Mange av de andre tros- og livssynssamfunnene har ikke de ressursene dere har til å stå opp og gjøre noe, i alle fall ikke i nasjonal skala. Da er dere ofte der, nasjonalt og lokalt, og inviterer inn oss andre. Takk for det.

Så vil jeg takke dere for at dere er og har vært en del av STL helt siden starten. Dnk har alltid vært viktig, og stilt med representasjon på høyt nivå. At majoritetstrossamfunnet er med på denne måten er ingen selvfølge hvis vi ser på interreligiøse råd ellers i Europa og verden forøvrig. Det er riktig og viktig at Dnk er så tydelig med – det skaper tillit mellom minoritet og majoritet. Tillit er samfunnslimet, og sikrer trygge og gode samfunn.

Det går bra i Norge. Mens religionsfriheten innskrenkes over hele kloden, har minoritetene ganske gode kår i landet vårt. Dette er også takket være Dnks insistering på likebehandling sammen med resten av STL. Vi må sammen fortsette å insistere, ikke minst når identitetspolitikken tar overhånd og mennesker blir gjort til sin religion eller sin etnisitet. Da er det viktig at vi står opp, sammen. Mennesker har mange identiteter og skal ikke bli redusert til den ene. Vi ser ofte at «deres identitet», «deres religion eller livssyn» blir satt opp mot «våre kristne verdier» eller «vår kristne kulturarv».

Dette må vi være oppmerksomme på. Vår kulturarv er for alle, og er skapt av alle. Ofte med en pris for minoritetene. Det er 500 år med Dnk og det er 500 år med kristendom før reformasjonen. Kulturarven henter også impulsene fra kulturlivet, fra kunsten, fra fagforeninger, fra idretten og fra naturen. La oss avstå fra å bruke begrepet «kristne verdier» som en motsats til «de andre». Verdiene er ofte universelle, i alle fall ligner de ofte på hverandre på tvers av tro og kultur – selv om de har ulik begrunnelse.

STL har som mange vet vært veldig opptatt av ny lov og stortingsmelding på vårt felt. Det er vi fortsatt. Men noe av det vi bruker mest ressurser på nå er å få livssynsperspektiver inn i hele samfunnet. Dette gjør vi f.eks. ved å arrangere workshops rundt i landet som handler nettopp om «Hvordan vi skal kunne leve med tro og livssyn i Norge». Hva er lov, og ikke lov? Hva er moral og hva er juss? Hvilke rettigheter og hvilke plikter har vi på tros- og livssynsfeltet?

Dette arbeidet handler også om å avmystifisere og bekjempe misforståelser rundt religiøs praksis. Ikke for å misjonere, islamifisere, stoppe eller styrke sekulariseringen, men kort og godt fordi folk og forskning forteller oss at det fremdeles er vanligst å ha en tro, og helt akseptabelt i Norge å velge den bort. Og tro og livssyn må kunne komme naturlig til uttrykk i folks hverdag, der livene leves. Vi ser at politikere er opptatt av dette også i integreringssammenheng. Det er fint, det, samtidig som vi understreker at tros- og livssynsfeltet er et eget felt og ikke kun et instrument i integreringen.

Et livssynsåpent samfunn må villes  STL vil det.

La meg avslutte med å nevne det nye masterstudiet på TF. Dette er en master som handler om lederskap, etikk og samtalekompetanse. Det er en master for studenter fra alle tros- og livssynssamfunn, den er erfaringsbasert, og erfaring fra nettopp tro og livssyn gir poeng. Dette er et godt tilskudd til arbeidet med å få tros- og livssynsperspektiver inn flere steder enn i gudshuset – de som tar en slik utdanning kan f.eks. jobbe på sykehus, i skoleverket eller i kommunene. Og det er en utdanning i likebehandlingens ånd. Det er framtidsrettet og bærekraftig.

Takk for invitasjonen til å være med på åpningen sammen med dere. Jeg ønsker dere et godt kirkemøte!

Fremhevet bilde av Evelyn Andora Pecori.