Pandemien nærmer seg slutten – det er på tide å gjøre opp regnskap

14. april i år leverte koronakommisjonen sin første rapport til statsministeren. STL responderte raskt da det viste seg at tros- og livssynsfeltet i svært liten grad var omtalt i rapporten. På medias direkte spørsmål om hvorfor, svarte kommisjonens leder: «Nå tar du meg litt på senga».

Den reaksjonen kan tolkes dithen at tros- og livssynssamfunnenes opplevelse av å ha vært litt usynlige for myndighetene under pandemien ikke var ubegrunnet – i hvert fall de første månedene.

STL har, i samarbeid Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Muslimsk Dialognettverk Norge, respondert på rapporten. Dels i et åpent brev, der vi invitere oss selv til et møte med komiteen. Og dels ved å ta initiativ til en utredning av i hvilken grad menneskerettslige avveininger var med i betraktningen ved vurdering av ulike smitteverntiltak.

Alt tyder på at myndighetene gjorde rett i å sette inn sterke tiltak, og tros- og livssynssamfunnene har støttet dette. Nå er det imidlertid på tide å evaluere både kommisjonens og myndighetenes arbeid, STLs rolle og tros- og livssynsmiljøenes innsats under covid-19-pandemien.

I vårt rådsmøte 19. mai gjennomførte vi digitale gruppesamtaler, der alle deltakere fikk komme til orde og gi sin vurdering av: 1) Hva myndighetenes respons på pandemien fikk å si for vårt felt, 2) Hvordan tros- og livssynssektoren responderte på krisen og begrensningene og 3) STLs rolle.

Vi har kommet et stykke med systematisering av tilbakemeldingene. De er relativt samstemte. Mange opplevde at tros- og livssynsfeltet i stor grad som en blind flekk for myndighetene de første månedene. Vi var sjelden nevnt eksplisitt og det var tilsynelatende lite bevissthet om hva tro og livssyn kan bety i en krisetid.

Gjennomgående tok tros- og livssynssamfunnene stort ansvar fra begynnelsen av. Begrensninger i driften ble iverksatt umiddelbart og de fleste stengte ned sin virksomhet helt i en periode. Noen har til og med holdt stengt helt til nå, noe som for enkelte begrunnes med en uro for en krevende stigmatisering dersom det skulle bryte ut smitte i tilknytning til deres arrangement. Dette er verdt å diskutere videre i lys av visjonen om det livssynsåpne samfunn.

Rådsrepresentantene er tydelige på at STL som organisasjon har spilt en viktig rolle i pandemien. Først ved å formidle informasjon og nyheter til alle livssynsmiljøer, også gjennom produksjon av informasjonsvideoer med forskjellige religiøse ledere på en rekke ulike språk.

Senere kom et tettere samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter i stand, både de som har ansvar for tro og livssyn og de som har med helse og sikkerhet å gjøre.

STL har kommunisert tydelig til myndighetene om tros- og livssynsmiljøenes natur og kultur, deres virksomhet, betydning og behov. Et tydelig eksempel er at regelen om fastmonterte seter ble forkastet til fordel for en ordning med faste tilviste sitteplasser.

Gjennomgangen av materialet er ikke ferdigstilt, og vi regner med å få flere innspill og erfaringer etter hvert. Ikke minst nå når de fleste skal gjenoppta sin virksomhet og mange uttrykker bekymring for hvordan oppslutningen vil bli og hvordan den lange, ufrivillige pausen har påvirket forsamlingen.

Under Arendalsuka i august adresserer vi nettopp dette i arrangementet «Hyrde uten flokk?».