Patriarkens tidligere rådgiver: Kirill ser ikke på seg selv som Putins altergutt

Ifølge Cyril Hovorun, tidligere rådgiver for patriark Kirill, er det behov for å utvikle en teologi for fred, dialog og solidaritet i Den russisk-ortodokse kirke.

Hvilke forestillinger om Vesten, og Russland, ligger bak Putins angrepskrig i Ukraina? Og hvilken rolle spiller Den russisk-ortodokse kirke i den ideologiske krigføringen som føres parallelt med den militære kampanjen?

Teologiprofessor, prest og tidligere rådgiver for patriark Kirill, Cyril Hovorun, presenterte sine tanker om dette på et foredrag i regi av Norsk senter for menneskerettigheter tirsdag 24. mai. 22.

Putin-regimet fremstiller Vesten som en trussel mot Russland og den ortodokse sivilisasjonen. Både militært og verdimessig. Ifølge Hovorun er ikke dette rene løgner fra Kreml, men noe de selv i stor grad oppfatter som sant.

– Denne propagandaen er så effektiv at de tror på den selv.

Interreligiøs dialog i Norge og Ukraina

Etter Hovoruns foredrag var det duket for panelsamtale, ledet av Lena Larsen. Foruten Hovorun satt professor Vebjørn Horsfjord og generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, i panelet.

Joys presenterte STL-modellen for Hovorun, som på sin side kunne fortelle at det finnes et interreligiøst råd også i Ukraina, Det ukrainske rådet for kirker og religiøse organisasjoner.

Horsfjord stilte spørsmål ved forholdet mellom patriark i Den russisk-ortodokse kirke, Kirill, og Russlands president, Vladimir Putin. Er forholdet mellom dem så ensidig i favør av Putin som man ofte gis inntrykk av, blant annet gjennom pavens advarsel til patriarken om å ikke ende opp som Putins altergutt?

– Kirill ser ikke på seg selv som Putins altergutt. Han skulle gjerne sett at Putin var hans altergutt.

Hovorun advarte mot å tro at alle problemer vil løse seg dersom Putin blir fjernet fra makten. Problemet ligger dypere og det er all grunn til å frykte at russerne vil velge en ny autoritær leder om det ikke tas et grunnleggende ideologisk oppgjør, som omfatter hele det russiske samfunnet. Hovorun kaller dette «deputinisering», selv om mye av det farlige tankegodset er av adskillig eldre dato enn Putins regime.

Også Den russisk-ortodokse kirke må gjennomgå en slik selvransakende prosess, mente Hovorun. Den russisk-ortodokse kirke må «drive ut sine demoner», slik tyske kirker gjorde etter andre verdenskrig.

– Teologi må brukes aktivt i deputiniseringen, sa Hovorun som mener det må utvikles en teologi for fred, dialog og solidaritet.

Møte og invitasjon til Ukraina

Dagen etter foredraget og panelsamtalen kom Hovorun, sammen med representanter for Norsk senter for menneskerettigheter, på besøk til STL og Norges Kristne Råd.

På lunsjmøtet ble det anledning til å snakke mer inngående om enkelte temaer, som eksempelvis dialogarbeid. Hovorun snakket mer om det interreligiøse rådet i Ukraina, mens Joys og Erhard Hermansen kunne fortelle mer om arbeidet i STL og NKR.

Hovorun inviterte også til et møte mellom STL og Det ukrainske rådet for kirker og religiøse organisasjoner. En eventuell reise til Ukraina burde nok imidlertid vente til krigen var over, mente Hovorun.

– Dere er kanskje ikke helt vant til flyalarmer og missilangrep.