Religiøse symboler er ikke forurensing

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Det finnes knapt noe mer norsk enn nabokrangler. Slik sett er det ikke noe oppsiktsvekkende ved at Skauen kirke i Skien får en klage på et lysende kors på kirkens tårn.

Mer uvanlig er det at politikere engasjerer seg ved å problematisere selve korsets symbolikk, slik SVs gruppeleder i Skien, Åse Gro Bakke, gjør i en artikkel i Vårt Land:

«Personlig ville nok jeg også reagert på et lysende kors om det hadde kommet opp i nabolaget mitt. Korset forbinder jeg med religion og døden.»

Hun slenger på noen ytterligere argumenter om at dette vil føre til presedens for så vel flere lysende symboler som muslimske bønnerop. Videre at lys tiltrekker seg insekter.

Man skal tåle å eksponeres for andres tro

Hvilke assosiasjoner Bakke gjør seg når hun ser et kors er hennes egen sak. Det skal ikke STL legge seg oppi, men det bør være ukontroversielt å slå fast at det i praksis er umulig å unngå eksponering for akkurat dette symbolet i landet vårt.

Nå er det heller ikke myndighetenes oppgave å skåne innbyggerne fra synlige tegn på tro eller livssyn. Tvert om er visjonen om det livssynsåpne samfunn knesatt i den nye trossamfunnsloven, og i tallrike utredninger før den ble innført i januar. Eksempelvis i NOU 2013: 1, hvor det står:

«Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.»’

Trossamfunnsloven trådte i kraft i 2021. For at den skal bidra til å realisere det livssynsåpne samfunnet, er de avgjørende at kommunene tar sin lovpålagte del av arbeidet. Det er nettopp der folk bor at de skal sikres å kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn.

Det er åpenbart behov for opplysningsarbeid på kommunalt nivå om hva den nye trossamfunnsloven innebærer, så vel som hva visjonen om det livssynsåpne samfunnet rommer.

Oslo kommune har alt opprettet et utvalg med mål om å utarbeide en helhetlig tros- og livssynspolitikk for hovedstaden. Andre kommuner vurderer å gjøre det. Mye tyder på at Skien også kunne se seg tjent med et slik arbeid.

Foto av Erlend Berge. Innlegget ble først publisert i Vårt Land 20.11.2021. Foreløpig kun på papir.