STLs innspill på høring i Stortinget om ny lov

Innlegg i forbindelse med høring i familie- og kulturkomiteen om ny lov om tros og livssynssamfunn, Prop. 130 L. Høringen fant sted 12.12.2019.

Ærede komite.

STL opplever den nye trossamfunnsloven som solid. Sammen med stortingsmeldingen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk utgjør rammeverket en positiv og bekreftende innstilling til tro og livssyn, og religionsdialog.

Vi opplever at det livssynsåpne samfunnet er knesatt som prinsipp, og at det er en god balanse mellom å legge til rette for tro og livssyn, og legitim kontroll. Videre finner vi at avveiingen av de to hensynene i paragraf 16 i Grunnloven er forsøkt ivaretatt. I et globalt perspektiv er dette et unikt og positivt skritt, for utviklingen går dessverre i feil retning. Voldelig diskriminering mot kvinners synlighet og deltakelse i kulturelle og offentlige rom skjer i dag i religionens navn, mens terror mot gudshus øker. Slik lov og stortingsmelding nå presenteres legges det til rette for at alle relevante samfunnssektorer møter tro og livssyn som en ressurs, men også konfronterer religiøs ekstremisme med kunnskap.

STL har som det offentliges viktigste partner på tros- og livssynsfeltet jobbet med innspill til politikkutforming på relevante samfunnsområder i nærmere 25 år. Temaene har vært aktuelle og reelle for medlemsorganisasjonene i det de omhandler rammer, forventninger og mulighetsrom for tros- og livssynssamfunn der livene leves. Prop. 130 L framstår som en bedre versjon enn utgangspunktet som var på høring i 2017. Det at det uttrykkes ansvar for at kulturarven inkluderer alle varianter gudshus med en viss alder, og i tillegg sørges for livssynsnøytrale lokaler til den økende delen av befolkningen som ønsker akkurat det, er viktig. At finansieringen av minoritet og majoritet står i forhold til hverandre styrker tillit og likebehandling.

Vi ønsker et robust kompromiss, som står seg over tid. Departementet skal ha ros for å ha lyttet til innspill underveis. Nå oppfordrer vi komiteen til å jobbe fram gode løsninger som kan tåle både politiske, økonomiske og samfunnsmessige endringer. Vi skjønner at kjønn blir en diskusjon. Her kan det være nyttig å lytte til dem som har skoen på. Tros- og livssynssamfunnene må jobbe bedre og mer målrettet for å få til likestilling og kjønnsrettferdighet i sine sammenhenger. Teologi og kultur kan også brukes for å differensiere mennesker på negativt vis. Det må motvirkes.

Også demokrati i trossamfunnene er tema det må jobbes med, og de seneste diskusjonene knyttet til trange religiøse samfunn der den negative sosiale kontrollen er altomfattende, har vist oss at retten til å melde seg ut og inn uten sanksjoner må styrkes.

Vi vil gjerne se på muligheter som sikrer legitimt tilsyn. Trossamfunnene trenger utsyn og tåler innsyn. Dette trenger ikke være inngripende på tros- og livssynsfriheten, men kan gjøres innenfor de rammene som finnes, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet og/eller Fylkesmennene. En slik løsning motvirker at politikken religionifiseres, eller motsatt at religionene politiseres.

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.