STLs innspill til handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer

Takk for anledningen til å komme med innspill på det vi opplever som en viktig handlingsplan.

Det er betimelig å utarbeide en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, noe angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum bekrefter.

De viktigste utfordringene

Hat mot- og diskriminering av muslimer skal bekjempes med demokratiets virkemidler. Det er viktig at handlingsplanens tiltak ikke skal legge lokk på en sunn diskusjon om religion. Religionskritikk er i mange tilfeller positivt.

Tros- og livssynsfriheten er under press over hele kloden. Stadig flere land holder seg med en foretrukket religion og diskriminerer minoritetene. Vi har heldigvis valgt en annen vei i Norge. Utfordringene her er:

  1. At staten og offentlige institusjoner som politi og domstol, skole og barnevern i for liten grad bruker det lovverket som allerede ligger der
  2. At mediene hauser opp og går i flokk, i tillegg til at de i for liten grad dekker de grunnleggende årsakene til holdninger, hendelser, og effekter av fiendtlige holdninger
  3. At det underkjennes, både i offentlig og i muslimske miljøer, at narkotikahandel, med påfølgende kriminalitet er en viktig driver.
  4. At det er svak organisering, ledelse og for liten kompetanse i muslimske miljøer der æresbegreper, fiendtlige holdninger til andre minoriteter, det norske samfunn og offentlige institusjoner ikke alltid blir tilstrekkelig konfrontert.

Å jobbe mot diskriminering handler om dannelse, kunnskap og holdninger. Og det handler om å se at det skjer på kryss og tvers, også mellom minoriteter. Kurset på Teologisk Fakultet for religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn, og som har pågått i mer enn 10 år, øker kunnskapen om og bygger gode holdninger til «den andre». Den nyopprettete interreligiøse masteren på TF er også et godt redskap for å utruste en ny generasjon minoritetsledere til kompetent deltakelse i samfunnet, og til å være brobyggere mellom eget trossamfunn og storsamfunnet.

Vi skal bekjempe muslimhat – ikke fordi det er synd på muslimene, men fordi det er ødeleggende for samfunnet.

De viktigste tiltakene

Kunnskap om islam og andre religioner – slik de opptrer historisk, i politikken og i praksis i dag – må styrkes.

For mange er trossamfunnet en landingsplass når de kommer som ny til Norge. Mange bidrar med ideelt arbeid i sine trossamfunn og forskning viser at frivillighet i trossamfunn ikke følger de sosio-økonomiske skillene som annen frivillighet gjør. Det er positivt. Å kunne bruke denne frivilligheten mer systematisk mellom kommune, næringsliv og skole slik at det kan gi studiepoeng til yrkesfagutdanning og jobbtrening bør vurderes. Vi foreslår følgende:

  1. Styrke de svakeste blant innvandrergruppenes til å mestre introduksjonskurs, norskopplæring og jobbtilpasning
  2. Styrke politiets kapasitet
  3. Styrke skolelederes mandat til å behandle holdningssaker
  4. Styrke mediebransjens kunnskapsnivå om rasisme
  5. Styrke LDO, Fylkesmenns mulighet til å gi muslimske miljøer/menigheter kurs og sertifisering på tilpasset nivå gjennom prosjekttilskud

Hvordan kan Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn bidra? 

  1. Skape flere gode dialogplattformer, og selv bidra mer i offentlige debatter
  2. Kurse offentlige ansatte, medier og sivile aktører i «Å leve med tro og livssyn i Norge»
  3. Kurse egne medlemmer i organisering, mediekunnskap og samfunnskontakt

Det er kanskje ikke så overraskende at en dialogorganisasjon fremhever betydningen av dialog. Dialogen mellom tros- og livssynsamfunn og mellom minoritetene og storsamfunnet må styrkes, og det må avsettes ressurser slik at muslimske samfunn kan delta på adekvat nivå. Det er også i disse sammenhengene de vanskelige samtalene kan tas: Hva er religion, hva er kultur og hva er rett ut ukultur og dårlige holdninger?

Vi skal bekjempe muslimhat – ikke fordi det er synd på muslimene, men fordi det er ødeleggende for samfunnet.

Innspillet ble fremført 16.12.2019.