Innlegg

Regler for guds- og forsamlingshus i påsken

Vi er inne i den del av året med svært mange viktige religiøse høytider, blant annet pesach, påske og holi. Videre nærmer vi oss den islamske fastemåneden ramadan.

Ettersom vi har fått signaler om at mange er usikre på hvilke regler som gjelder for samlinger i guds- og forsamlingshus om dagen, tok vi kontakt med Barne- og familiedepartementet. De gav oss følgende avklaring:

«I tråd med covid-19-forskriften § 16b første ledd bokstav f, skal tros- og livssynshus holdes stengt i kommuner som er omfattet av covid-19-forskriftens kapittel 5A. I kommuner omfattet av kapittel 5A er det også et forbud mot arrangementer, jf. covid-19-forskriften § 16c første ledd. Det gjøres likevel unntak for begravelser, bisettelser, vielser, dåp og for samtaler mellom representant for tros- og livssynsamfunn og enkeltpersoner.

Det er viktig at tros- og livssynshus holdes stengt. Det ikke er tillatt med åpne kirker. Dette gjelder også selv om den åpne kirken ikke kunngjøres.

Covid-19-forskriften gjør unntak for samtaler mellom representant for tros- og livssynsamfunn og enkeltpersoner. Kirken kan derfor åpnes for samtaler mellom ansatte og enkeltpersoner av en sjelesørgerisk karakter og med utgangspunkt i en forespørsel om slik samtale. I forbindelse med dette kan man også tenne lys og be. Formålet er utelukkende å kunne tilby samtaler, bønn, lystenning og nattverd for enkeltpersoner.»

Og videre presisering om endring vedr dåp for kommuner som faller inn under kap 5a:

«Covid-19-forskriften er nå endret slik at det er tillatt å gjennomføre dåp i kommuner som faller inn under kapittel 5 A i covid-19-forskriften. Ved dåp kan barnet, foreldrene, prest og inntil to faddere være til stede:

§ 16c.Forbud mot arrangementer

Det er ikke tillatt å gjennomføre arrangementer, jf. § 13, med unntak av begravelser, bisettelser, vielser og dåp. Forskriften § 13a gjelder, likevel slik at det ikke kan være mer enn 30 personer til stede i begravelser og bisettelser når alle i publikum har faste, tilviste sitteplasser. Ved vielser kan brudeparet, vigsler og to vitner være til stede. Ved dåp kan barnet, foreldrene, prest og inntil to faddere være til stede.

Digitale arrangementer med maksimalt fem personer til stede, i tillegg til utøvere og annet nødvendig produksjonspersonell, er tillatt.

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) – Lovdata

Departementet ber også om at den nye anbefalingen om to meter avstand tas inn i smittevernveiledere.

Husk for øvrig at dere skal følge de reglene som gjelder for deres område enten det er nasjonalt eller kommunalt, evnt regionalt. En tommelfingerregel er at den strengeste regelen trumfer. Oslo har egne regler. Se her

Vi minner om at det også oppfordres til ikke å reise utenlands.

Med det vil Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn benytte anledningen til å ønske god pesach, god holi og god påske alt etter tradisjon og tilhørighet!

Om integrering og tro og livssyn

I dag var STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, i møte om integrering, tro og livssyn med statssekretærene Grunde Almeland (Kunnskapsdepartementet) og Erik Lunde (Barne- og familiedepartementet). Her kan du lese generalsekretærens innlegg.

Takk for denne anledningen. Jeg nøyer meg med fire korte poeng, og deretter en oppfordring på hvor innsatsen bør rettes fremover.

Pkt 1: STL er den nasjonale organisasjonen som adresserer religion eksplisitt som en komponent av betydning i en migrasjons- og integreringskontekst. At STL har et stående mandat fra tros- og livssynsmiljøene selv til både å løfte fram de positive bidragene de gir, og å peke på og kritisere negative trekk, er uttrykk for en særlig tillit og legitimitet.

Pkt 2: Tro og livssyn har stor betydning for den enkelte i seg selv, men miljøene fyller også funksjoner utover de rent religiøse. Etter familien er ofte menigheten den viktigste arenaen. For mange innvandrere er menigheten en landingsplattform for nyankomne, et sted å treffe likesinnede med tilnærmet lik bakgrunn og livssituasjon som en selv. Det er også et sted foreldre kan utforske foreldrerollen i kjent, men ny kontekst.

Pkt 3: Tros- og livssynsmiljøer kan både hemme og fremme den enkeltes integrasjon i det norske samfunnet. STL jobber mot negativ sosial kontroll i menighetene med målgrupper som religiøse ledere, kvinnegrupper, foreldre og ungdom. I høst rakk vi før koronaen igjen stengte å ha særdeles spennende workshops med unge hinduer og unge tamilske katolikker. Samlinger med både voksne, ledere i menighetene og ungdommen selv, er en solid ramme for å adressere nettopp sensitive spørsmål i trygge omgivelser, med innestemme. STL er bindeleddet mellom trossamfunnet og storsamfunnet – med kunnskap fra begge hold.

Pkt 4: Tros- og livssynssamfunnene som utgjør STL er en vital infrastruktur. Under koronaen så vi det tydelig ved at info raskt kom ut til den ytterste «nøgne ø» gjennom trossamfunnet og den religiøse lederen. Den lokale integrasjonen skjer gjennom menigheten der de nyankomne får utforsket hvordan man best kan bevare det man har med seg med det nye man kommer til. Innvandrere snakker ofte om å stå med én fot i religionen og én i det norske samfunnet. Når man står på begge bena, står man trygt – det er når man står på én fot man står i fare for å vakle eller falle.

Så – hvor må innsatsen fokuseres?: For å lykkes i integreringsarbeidet må kunnskapen om tro og livssyn bedres. Vårt informasjons- og kursarbeid bør i enda større grad omfatte kommuner, minoritetsrådgivere, politiets SLT-koordinatorer osv. Likestillings- og Diskrimineringsombudet har bedt om et samarbeid om kursing av sine ansatte og flere kommuner har signalisert behov. Vi har også et samarbeid med BUFdir og VID vitenskapelig høgskole om bidrag i etterutdanningstilbudet om minoriteter i barnevernet.

Ny lov om tros- og livssynssamfunn trer i kraft ved nyttår og bekrefter det livsynsåpne samfunnet. Den målsetningen må oppfylles nettopp ved at det blir mulig å leve ut sin tro eller ikke-tro, integrert i det norske samfunnet. Da må aktører som STL vekk fra prosjektfokuset og jobbe mer langsiktig. Vi gjør det allerede, men dette kan i langt større grad gjøres med en annerkjennelse som det nasjonale ressursmiljøet vi allerede er. Også på integreringsfeltet.

Takk for oppmerksomheten.

Foto: Evelyn Pecori

Konstruktivt møte med Ropstad og Sanner

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) hadde mandag 4.2.2019 sitt årlige møte med ministeren med ansvar for tros- og livssynsfeltet. I år ligger feltet under Barne- og familiedepartementet, etter tidligere å ha ligget under Kulturdepartementet. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) hadde selskap av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) på STLs årlige møte.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ropstad ble utfordret til ikke å somle med ny lov

Den nye loven om tros- og livssynssamfunn er naturlig nok viktig, både for STL og de enkelte medlemssamfunnene. Den nye ministeren med ansvar for feltet, Kjell Ingolf Ropstad ble utfordret av både av STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, og av styreleder i STL, Britt Strandlie Thoresen.

Strandlie Thoresen siterte fra regjeringens plattform, den såkalte Granavolden-erklæringen:

«Regjeringen vil føre en helhetlig og aktivt støttende tros og livssynspolitikk, som anerkjenner tros- og livssamfunnenes rolle og betydning for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft.

Regjeringen vil hegne om og beskytte den enkelte borgers tros- og livssynsfrihet og respektere de ulike tros- og livssynssamfunnenes egenart og rett til selvbestemmelse i lære- og ordningsspørsmål.

Lovgivning og finansiering skal sikre likebehandling mellom alle tros- og livssynssamfunn.»

Rosendorf Joys informerte om STLs arbeid på feltet og prioritering fremover. Hun var også svært tydelig på at regjeringen ikke burde drøye med å få den nye loven på plass (les hele innlegget til STLs generalsekretær her).

«I dag vil vi utfordre deg, Ropstad til ikke å trekke ut arbeidet med ny lov og melding. Da arbeidet for alvor ble igangsatt under denne regjeringen, ble STL og andre aktører invitert inn i ulike konsultative prosesser. Vi har opplevd å bli sett, hørt og verdsatt. Hvis denne prosessen skal forlenges, bør den sikre at det er nye reelle konsultasjoner. Hvis ikke er det vårt råd at lov og melding oversendes Stortinget.»

Ropstad anerkjente det gode arbeidet som er lagt ned med forslag til lov og stortingsmelding om tros- og livssynssamfunn, inkludert innspill og konsultasjoner med STL. Ropstad informerte om regjeringens mål om å sende melding til stortinget senest i juni 2019, sammen med stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond (OVF).

Ropstad var åpen for innspill fra STL og ser frem til godt samarbeid med STL videre. I videoen nedenfor kan du høre Ropstad fortelle om hvorfor han mener samarbeidet med STL er viktig.

Sanner om negativ sosial kontroll

Årsaken til at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner deltok på STLs årlige møte er handlingsplanen mot negativ sosial kontroll. Sanner innledet med å poengtere viktigheten av tros- og livssynssamfunnenes rolle i arbeidet mot negativ sosial kontroll, spesielt ettersom de er tett på hverdagslivet til innvandrere. Sanner utfordret tros- og livssynsrepresentantene på møtet med spørsmålet:

 Hvilken rolle spiller tros- og livssynssamfunn i arbeidet med negativ sosial kontroll?

Flere av rådsrepresentantene hadde forslag til statsråden, og kom med eksempler fra deres respektive samfunn.

Spesialrådgiver i STL, Anne Sender, etterlyste kursing internt i trossamfunnene, som kan krediteres, og som man kan vise til utad. Det nye masterprogrammet for religiøse ledere ved Det Teologiske Fakultet er et eksempel på et godt tiltak, men Sender mente at man også burde kunne gjøre flere ting internt i samfunnene.

STL har jobbet målrettet med integrering siden 2015 gjennom utvikling av og workshop i guiden «Å leve med tro og livssynssamfunn i Norge».

Vil du høre mer om hva STL-ledelsen synes om den nye ministeren kan du trykke på videoen nedenfor.

Lenker: