Innlegg

Et bilde sier mer enn tusen ord

Dette innlegget ble skrevet før lettelsene i smittevernrestriksjonene ble annonsert fredag 19. februar. Det er mao. et uttrykk for hvordan situasjonen var før disse lettelsene.

Av Religions- og livssynslederforumet i STL

Et bilde kan si mer enn tusen ord. Mange religiøse nordmenn kjenner på et dypt åndelig savn i disse dager. Ingenting kan formidle det mer effektivt enn bildet av en kvinne som i vintermørket kneler foran de lukkede dørene til St Olav katolske domkirke i Oslo.

Om man ikke selv er aktiv i et tros- eller livssynssamfunn kan det være vanskelig å forstå hvor viktig det er å kunne ta del i ens tradisjons mest sentrale ritualer, så vel som i fellesskapet som utøver dem.

Det snakkes mye om behovet for å holde ulike treningstilbud åpne av helsemessige årsaker. Det er naturligvis svært viktig. Mennesker har imidlertid andre behov enn de fysiske. Deltagelse i jevnlige ritualer er viktig for medlemmenes åndelige velferd. Det å bli nektet muligheten til å ta del i ritualer, som i noen tilfeller er en plikt så vel som et gode, er en stor belastning.

Denne åndelige deprivasjonen har vart så lenge at mange troende nå befinner seg på bristepunktet. Tros- og livssynssamfunnene har lojalt fulgt helsemyndighetenes smittevernråd. De har bidratt til koronadugnaden på en rekke måter. Ved å dele ut mat, å spre informasjon til minoritetsspråklige miljøer, motvirke konspirasjonsteorier, oppfordre sine medlemmer til å teste- og vaksinere seg, og ved å hjelpe folk til å holde ut.

Oppfinnsomheten har vært stor. Mange ritualer har blitt flyttet over til den digitale sfæren, flere nye tilbud har kommet til. I det lange løp er imidlertid slike erstatningstilbud utilstrekkelige. Religioner og livssyn praktiseres i fysiske fellesskap. Det kommer man ikke utenom.

De siste signalene fra myndighetene er oppløftende. Det snakkes om oppmykninger og mer logiske regler. Det er positivt. Norske guds- og forsamlingshus er ofte romslige og mulighetene for god kontroll av de besøkende er tilstede i minst like stor grad som i andre kulturinstitusjoner som har kunnet motta flere ganger så mange gjester.

Tros- og livssynssamfunnene er ansvarlige og vil sørge for at smittevernet kommer først. Nå er det likevel på tide å slippe kvinnen på bildet, så vel som våre mange andre troende, inn i sine kjære guds- og forsamlingshus igjen. 

Signert av: Ola Fykse Tveit (preses i Den norske kirke), Bernt Eidsvig (biskop i Oslo katolske bispedømme), Manirathana Thero (Buddhistforbundet), Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk), Joav Melchior (Det mosaiske trossamfunn), Zahoor Ahmad (Ahmadiyya muslimsk trossamfunn Norge, Berit Hagen Agøy (Norges Kristne Råd), Gurmail Singh Bains (Sikhsamfunnet), Kari Bansal (Holistisk forbund) Tarjei Pedersen (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige), Kristine Høiland (Kristensamfunnet), Surinder Nath Joshi (Sanatan Mandir Sabha).

Bildet av kvinnen som kneler utenfor kirken er tatt av Josef Ottersen.

Tros- og livssynssamfunnene støtter trofast opp om smitteverntiltakene – på tross av tretthet og en viss forvirring

Covid-19 tærer på noen og enhver og tros- og livssynssamfunnene er ingen unntak. Likevel slutter de aller fleste lojalt opp om de smitteverntiltak som gjelder på hvert sted. Det er likevel ikke alltid så lett å navigere i forskrifter, regler og anbefalinger.

Mange kan praktisere troen privat, men ikke alle, og for de aller fleste har trosutøvelse også en kollektiv side som er av stor betydning. Det et sterkt savn både etter fellesskapet og etter å besøke sitt gudshus.

– Vi registrerer en stadig økende slitasje etter mange uker med stengte lokaler og begrensede muligheter til å samles for å utøve sitt livssyn i fellesskap, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

Hun koordinerer arbeidsgruppen bestående av representanter fra Norges Kristne Råd, Den norske kirke, Muslimsk Dialognettverk og STL som i går hadde et nytt møte med Barne- og familiedepartementet. God dialog med myndighetene er av stor betydning og vi opplever å bli lyttet til. Samtidig oppfordres tros- og livssynssamfunnene nå til å skriftliggjøre sine konkrete behov og oversende departementet.

STL ser det fortsatt som en viktig oppgave å være en tydelig stemme for tros- og livssynssamfunnene overfor nasjonale myndigheter i pandemien.  Spørsmål, forslag og konkrete behov og bekymringer kan meldes sekretariatet.