Tag Archive for: dialog

Religiøst fredsarbeid – fungerer det?

Arendalsukens andre dag er i gang. På Kirkeskipet arrangerte Den norske kirke, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges Kristne Råd en diskusjon om religioners dobbelte rolle som konflikt- og fredsskaper. Er religioner først og fremst en kilde til konflikt, eller fremfor alt en kraft for fred?

– Hvis vi ser på dagens Russland er svaret på om religion bidrar til fred et rungende nei, svarte professor Vebjørn Horsfjord fra Høgskolen i Innlandet.

Horsfjord la til at man lett kunne bli desillusjonert av å se på hvordan Den russisk-ortodokse kirke har inntatt en støttende rolle til Putins regime og krigføringen i Ukraina.

Hva er det egentlig kirken har å bidra med i Russlands angrepskrig?

– Krig er avhengig av en god fortelling, forklarer Horsfjord. En fortelling som gir mening til krigshandlingene og rettferdiggjør ofrene.

Patriark Kirill og Den russisk-ortodokse kirke bistår regimet med å spre en fortelling om en sivilisasjonskonflikt, hvor den russiske sivilisasjonen, med røtter i Det hellige Rus, og som har en viktig oppgave å spille i verdenshistorien, stadig vekk utsettes for angrep utenfra, fra mongolene og like frem til det moralsk korrumperte og dekadente Vestens påståtte inntrengning i Ukrainia i vår tid.

Ordstyrer, Dagen-redaktør Kari Fure, påpekte så at det ikke bare er Den russisk-ortodokse kirke som støtter opp om invasjonen av Ukraina. Også Russlands ledende imam, lederen for de gammelortodokse og selv en fremstående pinsevennleder har gitt sin oppslutning til angrepskrigen. Er dette skuffende, spurte Fure?

Arne Sæverås, fra Kirkens Nødhjelp, bekreftet at dette er skuffende. Gjennom sitt arbeid med religiøse ledere i andre land har han imidlertid også helt andre erfaringer med at religiøse ledere bidrar til fred og adresserer urett. Religiøse aktørers rolle vil alltid være preget av kontekst, men det er flere eksempler på at de religiøse lederne står på prinsippene.

I Russland er de religiøse lederne, så vel som alle andre, utsatt for et enormt press fra myndighetene. Vi vet derfor lite om hva som rører seg under ledersjiktet, forklarte Vebjørn Horsfjord.

Like etter invasjonen var det et opprop blant ortodokse prester mot krigen, forklarte Horsfjord. Likevel synes som at de fleste støtter krigshandlingene, om enn ikke nødvendigvis entusiastisk.  Kirkens støtte til krigen er særlig skuffende ettersom patriark Kirill fremstod som den mest vestvendte og åpne kandidaten da han ble tildelt stillingen i 2008.

Trossamfunn må kunne holdes ansvarlig

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, påpekte at religion kan brukes til både godt og vondt. Det er ikke lett å være minoritet i Russland, og følgelig er det ikke rart at de ikke er i stand til å opponere. Majoritetskirken bør man derimot kunne stille høyere krav til. Joys pekte på at en opposisjonell fra Kirills kirke, teologiprofessor Cyril Hovorun, hadde pekt på behovet for en deputinisering av kirken da han var på besøk i Norge.

– Vi bør være skuffet og litt rasende over denne utviklingen. Den russisk-ortodokse kirke har et ansvar for det de gjør, slo Joys fast.

Hun mente også at det er farlig med fortellinger om «det russiske» som forutsetter at man er russisk-ortodoks om man skal regnes som en god russer. Også i Norge er det enkelte som mener at man må være luthersk kristen for å være en ekte nordmann, uten at hun vil klandre Den norske kirke for det.

Arne Sæverås pekte på at selv om forventningene til religiøse fredsarbeid ofte er høye, og at mange derfor blir skuffet over manglende resultater, finnes det suksesshistorier. Han viste blant annet til Etiopia hvor interreligiøse grupper var raskt ute med å reagere på de seneste krigshandlingene. Og Sør-Sudan, hvor en diakon medvirket til fremforhandlingen av en avtale som gjorde det mulig for femten tusen flyktninger å vende tilbake til sine hjem.

Hva med Norge?

Ifølge Joys, spiller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns møysommelige dialogarbeid og tette samarbeid en konfliktdempende rolle som kan sammenlignes litt med Natteravnene i den forstand at det har en preventiv effekt. Det at imamen kan ringe rabbineren eller presten, som de kjenner gjennom STL-samarbeidet, gjør også at man forhindrer hendelser fra å eskalere til bitre konflikter.

– Det er ganske viktig, slo Joys fast.

Er det på grunn av dette STL-samarbeidet at vi har såpass lite konflikter mellom religioner og livssyn i Norge?

– Jeg sier ikke at det er en sånn en til en-kausalitet her, men jeg tror at det at religiøse ledere, både på grasroten og på toppen, snakker sammen, er med på å gi minoritetene en opplevelse av at vi kan bygge et uenighetsfellesskap sammen, og at vi kan bygge et robust samfunn hvor det er mulig å være minoritet og majoritet sammen.

Sæverås mener STLs rolle er av svært stor betydning.

– Nå tror jeg Ingrid er litt beskjeden. Jeg tror det arbeidet hun og STL driver er viktig fredsbygging i Norge som forebygger massivt i forhold til situasjonen i en del naboland. Dett er et viktig interreligiøs arbeid som både forebygger og løser ting før det går riktig galt. Det er veldig viktig og burde kanskje vært forsket mer på for å finne ut hvorfor det fungerer.

 

Lenge leve dialogen

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Den norske kirke (DNK) deltar ukentlig, månedlig og årlig i en rekke sammenhenger i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). De deltar sammen med andre kristne, muslimer, buddhister, hinduer, sikher, bahaier og livssynshumanister i å bygge det livssynsåpne samfunnet.

Noen ganger er de helt enige, andre ganger er de helt uenige, og noen ganger er det midt imellom. Slik er det med de andre medlemssamfunnene også. Når dette er sagt, erkjenner vi selvfølgelig at den krevende relasjonen mellom DMT og DNK har historiske og teologiske elementer som strekker seg ut over STL.

Dialog i presens

Da en gjeng framoverlente tros- og livssynssamfunn samlet seg og etablerte STL for 25 år siden, var det med flere viktige premiss. Dialogen dem imellom skulle foregå i presens, med framtiden som horisont.

Det skulle ikke være en konkurranse om hvem som hadde lidd mest. Alle minoriteter bærer på historier om diskriminering, tvang og ufrihet. At de fleste minoritetene er majoritet et annet sted, bekrefter og forsterker behovet for å ha fokus på nåtiden og framover.

Det gjorde også at det raskt ble klart at det var det norske samfunnet vi skulle konsentrere oss om.Hvordan skulle vi få til mangfoldssamfunnet på best mulig måte? Og etter hvert; hvordan skulle det livssynsåpne samfunnet bygges, med en tidligere statskirke som majoritetskirke og som er tredve ganger større enn det nest største trossamfunnet, Den katolske kirke, og fem tusen ganger større enn de miste, som Det mosaiske trossamfund.

Mer enn å «holde hånd og synge fredssanger»

Et annet viktig premiss var å definere formålet med dialogen. Vi skulle ikke, og skal ikke, møtes utelukkende for å «holde hånd og synge fredssanger», selv om det kan være hyggelig nok. Å definere et klart mål som deltakerne i dialogen kan enes om og opplever fornuftig, gir dialogen retning og rydder unna støy.

Målene med dialogen i STL har vært flere. Noen ganger har det handlet om å bli bedre kjent med den andres tradisjon og tro/livssyn, andre ganger har det vært ulike sosialetiske tema som bioteknologi og klima.

Ofte har det vært konkrete politiske og samfunnsmessige problemstillinger som har dreiet seg om materialiseringen av et samfunn der man skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn fra vugge til grav.

Hvordan skal gravplassforvaltingen organiseres slik at den tar høyde for de ulike – og relativt nye og økende – behovene? Hvordan skal vi tilrettelegge for mangfoldet på universitetene, på sykehjemmene og i kriminalomsorgen? Hvordan sikrer vi at alle elever lærer seg å svømme, at nyankomne borgere blir inkludert og at sensitive spørsmål blir belyst og besvart?

Skal ikke løse Midtøsten-konflikten

Med dette utgangspunktet synes det klart at STL ikke har som formål å løse Midtøsten-konflikten, eller andre konflikter under fjerne eller nære himmelstrøk. Likevel vil det være naivt å mene at denne konflikten – og andre – ikke har en påvirkning på dialogen her hjemme.

Da eskaleringen i konflikten og krigen mellom Israel og Hamas igjen ble øredøvende, ble situasjonen og konsekvensen den har for dialogen her hjemme tema. Rådet i STL – som samler representanter fra alle de femten medlemssamfunnene og er organisasjonens øverste organ mellom årsmøtene – luftet bekymring for nettopp påvirkningen krigen og konflikten har for dialogklima i STL. Også styret i STL har debattert dette, og samlet seg om denne uttalelsen på sitt møte 26. mai:

«De siste ukene har vist oss farene ved at konflikter utenfra utfordrer dialogen her hjemme. Krig og konflikt preger naturlig våre personlige holdninger, og STL er tydelige på at ytringsfriheten og religions- og livssynsfriheten må beskyttes. Der det har vært voldelige angrep på gudshus har STLs kampanje #tryggibønn tydelig markert vårt standpunkt. Dette prinsippet gjelder selvsagt like mye ute som hjemme.

STLs rådsrepresentanter og religions- og livssynslederforum har forpliktet seg på å bidra til at debatt, diskusjon og dialog om også sensitive temaer skjer på en måte som ikke eskalerer ordskiftet. Vi skal bruke ord som bygger broer og åpner for empati og forståelse, selv når vi er helt uenige om politikk og sak. Vi har dialog i presens med framtiden som horisont. Dialog og tillit er ferskvare og vi er åpne for at det noen ganger butter, og at dialogen justeres. Situasjonen i Midtøsten må likevel ikke få lov til å ødelegge det vi møysommelig har bygget opp til beste for hele det norske felleskapet.»

Vi bygger uenigshetsfellesskap

Det er hevet over enhver tvil at det er ulike meninger internt i STL om konflikten i Midtøsten. De seneste ukenes spalter i herværende avis vitner om det. De har sine meningers mot og de beskyttes av retten til ytre seg.

Det er verdier vi står sammen om. Det er en viktig del av bildet at de samme aktørene deltar i STL-fellesskapet, at de deltar i den multilaterale dialogen. Det har DMT og DNK gjort hele denne tiden den bilaterale dialogen mellom dem stoppet opp.

STL søker å bygge et uenighetsfellesskap. Der er det som ordet antyder uenighet. Det er ikke anarki. Det finnes regler om dialogen, og det finnes tid og sted for uenighet. Globalt vet vi at dialogen mellom kristne og jøder har vært vanskelig pga den samme konflikten.

Forskjellen er at de ikke nødvendigvis har en større dialog å delta sammen i. Det gjør at disse gruppene – og deres ledere blir fremmed for hverandre. Det er ikke tilfelle i Norge, og det gir grunn til optimisme.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land 9. juni 2021. Foto: Erlend Berge.

Kan STL-modellen eksporteres?

Av spesialrådgiver Anne Sender og generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys

I de ti bud, det moralske hjerte i Det gamle testamente, er første bud «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Senere i tekstene står det at Gud beskriver seg selv som en sjalu gud som vil straffe dem som hater ham, men i tusen generasjoner elske dem som elsker ham og følger hans bud.

Sjalusi, hat og straff er nyttige ord når vi vil forstå økningen av både den voksende statsbaserte religionsdiskrimineringen og folkelig hat og undertrykking som finner sted i dag, skriver forskeren Jonathan Fox i sin nyeste bok Thou Shalt Have No Other Gods Before Me: Why Governments Discriminate against Religious Minorities.

Angriper tilhengere og gudshus

Hverken undertrykkelsen av religioner eller bruken av religioner til undertrykkelse er nytt. Likevel står det verre til i 2020 enn i 1990, ifølge Fox. Ekstreme buddhistiske, hinduistiske, muslimske og kristne grupperinger har de siste årene angrepet hverandres tilhengere og gudshus.

Det som overrasker, er at bølgen av intoleranse nå treffer vidt og bredt i ulike typer samfunn.

Selv vestlige, liberale samfunn har sine utfordringer, eksempelvis gjennom favorisering av de tradisjonelt dominerende trossamfunnene i kombinasjon med lover og regler som særlig rammer minoritetene. Fox mener dataene tyder på at dette over tid vil hemme vår toleranse for hverandre.

Det finnes likevel lyspunkter. Norge er kanskje det fremste av dem.

Se til Norge

Første januar 2021 trer den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Fem hundre år med statskirke er over og Den norske kirke er nå ett av mange ulike tros- og livssynssamfunn i landet vårt.

Norge har dermed valgt å gå mot den internasjonale trenden ved å slå fast at Norge er et tros- og livssynsåpent samfunn, der det skal legges til rette for at borgerne skal kunne velge å tro eller ikke tro, uten at staten griper inn eller sanksjonerer tro og tanker den selv ikke liker.

Norge har funnet en modell for dialog og samarbeid som påviselig fungerer, hvor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn spiller en sentral rolle. Det viser sin nytte i rolige tider, så vel som når konfliktnivået stiger.

Bruk rådets erfaringer!

Kan Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns modell eksporteres?

Internasjonale konflikter og spenninger berører også oss, og gitt at så mange av verdens konflikter har en religiøs komponent, vil gevinsten være formidabel om det lykkes å gjøre nettopp det. Vi oppfordrer bistandsorganisasjoner og den norske utenrikstjenesten om å bruke Samarbeidsrådets erfaringer i sitt arbeid. Vi står til disposisjon.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 7. september 2020

Når dialog blir propaganda

Av Ingrid Rosendorf Joys

Kan forsøk på dialog i visse tilfeller virke mot sin hensikt – altså fremme polarisering og hat fremfor toleranse og gjensidig forståelse?

Drammen-politiker Yousuf Gilani, har tatt initiativ til et dialogmøte mellom seg selv og den antiislamske organisasjonen SIAN. 

I seg selv er det prisverdig. Invitasjonen til dialog bør være åpen. Om man skal møte ytterliggående grupper til dialog er det imidlertid fallgruver man bør være seg bevisst, og det er aspekter ved dette arrangementet som fremstår som betenkelige.

Hvem representerer partene?

Det fremstår som noe uklart hvem Gilani snakker for i dette tilfellet. SIAN er en liten og marginal gruppe, men mener nok selv at de snakker for langt flere. Er det ønskelig å gi en slik påstand kredibilitet ved å behandle dem som om de faktisk er talerør for et betydelig antall tause, antiislamske nordmenn?

Rammene

Det er avgjort at det skal bli et åpent møte. Det vil si at publikum, og dermed også media, vil være tilstede.

Det fremstår som uklokt ut ifra vår erfaring. Selv når det gjelder parter som ikke har et like konfliktfylt utgangspunkt, er det god grunn til å ta seg tid til å lære hverandre bedre å kjenne før man opptrer sammen i offentlighetens flomlys.

I hvert fall om man mener alvor med å innlede en dialog. En debatt er en annen sak, men da bør forventningene til hva man kan oppnå av tilnærming mellom partene være beskjedne. Man kan da også stille spørsmål ved motivene.

Motivene

Hva ønsker partene å oppnå? En dialog behøver ikke nødvendigvis ha et konkret mål, i motsetning til en debatt. Gitt at partene er enige om at arrangementet skal være offentlig er det likevel naturlig å tenke seg at de har satt seg noen mål, men at disse ikke inkluderer å gradvis bygge seg en relasjon preget av tillit og evnen til å lytte til hverandre. I SIANs tilfelle faller det seg naturlig å tro at de vil bruke møtet til å fremme sin antiislamske agenda.

Premissene

Man kan vanskelig utforme én endelig oppskrift på dialog uavhengig av hvilke parter som møtes og hvilken kontekst dialogen finner sted i. Ikke desto mindre er det noen premisser som bør være til stede for at en dialog skal ha håp om å oppnå resultater. Blant annet en innstilling om at man skal være åpne og ærlige, og gå inn i dialogen uten en skjult agenda. At kritikk av den andre bør være konstruktiv. At samtalen må være dialogisk – det vil si at man må lytte så vel som å snakke. Og ideelt sett bør man være innstilt på å oppnå noe sammen, ikke kun hver for seg, gjennom dialogen.

Det er grunn til å tvile på at disse forutsetningene er på plass i dette tilfellet. Med publikum og presse tilstede er det mer sannsynlig at møtet i Drammen vil føye seg inn i en rekke av kyniske PR-stunt fra SIANs side, som inkluderer offentlig ødeleggelse av Koranen.

STL har snart et kvart århundres erfaring med dialogarbeid. Vi har få forhåpninger til at dette møtet vil oppnå annet enn å gi en marginal gruppe muligheten til å nå bredere ut med sine konspirasjonsteorier og fordommer.

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen Fremtiden 25.8.2020.

Foto: Evelyn Pecori.

Lærerikt samlingsmøte for lokale dialoggrupper i STL

Over store deler av landet finnes det ulike dialoggrupper tilknyttet STL som gjør et verdifullt arbeid i sitt lokalmiljø. Mandag 25. februar var flere av disse samlet i Oslo på det årlige fellesmøtet for lokale grupper.

DOTL, FTL Kristiansand, STL Bergen, STL Grenland og STL Stavanger var alle representert på samlingen.

Møtet varte hele dagen og programmet var tettpakket. De lokale dialoggruppene fikk anledning til å bli bedre kjent med hverandre, samt med STL sentralt, og utveksle erfaringer.

I FTL Kristiansand hadde de blant annet samarbeid med voksenopplæringen, og tok i bruk Å leve med tro og livssyn-materialet STL har utarbeidet. De har også opprettet en senioravdeling. I STL Stavanger hadde de et matlagingsprosjekt, og jobbet dessuten inn mot kommunens mangfoldsutredning. STL Bergen hadde en rekke tiltak å fortelle om, blant annet en meget populær dialogmiddag, en dialogkafé, samt tros- og livssynsvandring. I Drammen feiret DOTL tiårsjubileum. De fortalte blant annet om sitt samarbeid med KFUM i forbindelse med Forandringshuset. I STL Grenland hadde en gruppe muslimske ungdommer tatt initiativ til et prosjekt med tittelen Felles initiativ til aktivitet og dialog (FILAD), hvor man møtes i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter.

Det ble også samlet inn innspill fra de lokale dialoglagene til den nye handlingsplanen mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.

Jakta på makta

Både lokalt og sentralt er det viktig å vite hvordan man skal nå gjennom med sine saker og synspunkter til både forvaltning og politikere. Det er ikke alltid like lett, men på samlingen fikk de lokale dialoggruppene gode råd fra en som har vært i begge ender av denne kommunikasjonsprosessen.

Generalsekretær i WWF, Bård Vegar Solhjell, har en lang politikerkarriere bak seg. Av ham fikk representantene dialoggruppene lære om hvordan man kan nå frem til lokale myndigheter med sine saker. Foredraget var basert på boken Jakta på makta.

I videoen nedenfor kan du høre Solhjell fortelle om hvorfor han mener STL er viktig, både lokalt og sentralt.

De lokale representantene var også invitert til å være med som observatører på STLs årsmøte, som fant sted samme kveld. Mange valgte å gjøre det og fikk med seg at STL fikk to nye medlemmer. Det kan du lese mer om her.

I videoen nedenfor kan du høre de ulike dialoggruppene fortelle kort om hva de tar med seg hjem av lærdom og erfaringer fra møtet.

Lenker: