Innlegg

Koronapandemien har avdekket flere utfordringer på gravferdsfeltet

Av Anne Sender

Det halvårlige møtet i Norsk forening for gravferdskultur ble avholdt i september der aktører fra hele feltet av aktører er med fra begravelsesbyråer, steinindustrien, Den norske kirke, STL, kommune, departement, LO m.fl. Koronatiden hadde synliggjort flere både gamle og nye problemstillinger.

Gravferd uten seremoni og uten kjent seremoni ser ut til å være en voksende trend. Dette kan være en konsekvens av koronapandemien og urner som ble «satt på vent» grunnet begrensninger på antall personer i seremoni. Færre seremonier kan også ses i sammenheng med generell samfunnsutvikling og tanker om at man ikke ønsker å belemre etterlatte praktisk og økonomisk.

Utfordringer knyttet til ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn, brutte relasjoner i familier, samt flere som ikke har tilhørigheter til noe trossamfunn, har skapt nye behov for både gravferd og -plasser. Kolumbarium, gravplasser ute i naturen, askespredning er nå tilgjengelig. Siste tilbud på gravferdsmarkedet er å sende asken til Nederland for å omgjøre asken til diamanter.

Kommunenes ansvar for å betjene alle borgere og tilby nøytrale seremonilokaler som er store nok, har vært en kampsak for både Human-Etisk Forbund og STL i mange år. Koronasituasjonen avdekket også for liten kapasitet og manglede oversikt over den nasjonale kremasjonskapasiteten. Utfordringen har sammenheng med at krematoriene mangler et nasjonalt styringsorgan. Mange gravplassforvaltninger har opplevd å havne på siden av kommunenes beredskapsarbeid. Det er også problematisk at lovverket ikke definerer hvor ansvaret for båreromskapasiteten ligger. Flere byråer hadde selv tatt ansvar og bygget egne kjølerom.

Erfaringene er at denne situasjonen ikke kan møte en ny pandemi på en tilfredsstillende måte.

Foto av Bärbel Miemietz.

Dette mener STL om den nye loven om tros- og livssynssamfunn

Den nye loven om tros- og livssynssamfunn ble omsider lagt frem på fredag (21.6.2019). Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gratulerer regjeringen, og hele Norge, med den nye proposisjonen som nå skal oversendes til behandling i Stortinget.

STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, har følgende så si om lovforslaget:

– Dette har vi ventet på – og det første som slår meg er at det er mye godt STL-språk i Lov om tros- og livssynssamfunn (Prop- 130 L). Det er tydelig at tro og livssyn ønskes velkommen i samfunnet, ikke bare for å sikre den enkeltes tros- og livssynsfrihet, men også for å bygge gode samfunn. Tros- og livssynssamfunn trekkes fram som kultur- og verdibærere, de bygger fellesskap og velferdssamfunn nedenfra og de kan motvirke polarisering og konflikt.

STL representerer bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. Alle de største, og mange mindre, tros- og livssynssamfunn i Norge er med i STL. Til sammen har medlemsorganisasjonene i STL drøye fire millioner registrerte medlemmer. STL arbeider for likebehandling og like rettigheter i et livssynsåpent samfunn, og våre forventninger til den nye loven har vært knyttet opp mot disse målsettingene.

Det er mye å glede seg over i loven, men også rom for forbedringer ved neste korsvei. Her er en kort oversikt over de punktene STL, sammen med andre, har fått gjennomslag for:

Antallskrav: Det var lagt frem forslag om å innføre et minimumsantall på 500 medlemmer for å utløse tilskudd til et tros- eller livssynssamfunn. STL mente dette tallet var for høyt. Det gleder oss derfor å slå fast at antallskravet er redusert til 50 i den nye loven, noe som tyder på at hensynet til religionsfriheten og organisasjonsfriheten er blitt tillagt større vekt enn praktiske hensyn.

Alderskrav: Det ble foreslått å kun telle medlemmer over 15 år. Det gikk STL imot. Alle våre medlemmer legger stor vekt på barne- og ungdomsarbeid, og vi er derfor meget godt fornøyd med at det i den nye loven slås fast at alle medlemmer skal telles med.

Kriterier for støtte: Det har vært fremmet forslag om å innføre kriterier knyttet til eksempelvis barns oppvekstvilkår, utenlandsk finansiering og kjønns- og likestillingspraksis for å kvalifisere til tilskudd. Selv om dette er viktig har STL tatt til orde for at det finnes bedre måter å oppnå resultater på disse feltene på. Eksempelvis gjennom å innføre rapporteringsplikt. Det er gledelig å slå fast at STLs innspill har blitt tatt til følge i loven.

Ingrid Rosendorf Joys har følgende kommentar til dette:

– Når det gjelder kriterier for å støtte, har STL tatt til orde for «gulrot heller enn pisk». At samfunnene må rapporterer på hvordan de jobber med kjønnslikestilling og om de mottar utenlandske donasjoner, mener vi er greit.

Helstatlig finansiering: Mange av STLs medlemmer har ønsket at all offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke (Dnk), skal gå gjennom staten, fremfor både stat og kommune. I dette spørsmålet har STL fått delvis gjennomslag for sitt syn. Dnk skal fremdeles finansieres gjennom både stat og kommune, men de øvrige tros- og livssynssamfunnene skal motta alle sine tilskudd fra staten.

Økonomisk likebehandling: STL er opptatt av at alle tros- og livssynssamfunn i Norge skal motta like stor offentlig støtte per medlem. Det er bra at det i den loven slås fast at tilskuddene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) skal beregnes ut fra statlige og kommunale regnskap. Vi er altså fornøyd med at prinsippet om økonomisk likebehandling i praksis er ivaretatt i den nye loven.

Rosendorf Joys har følgende å si om dette:

– STL har siden organisasjonen ble opprettet vært opptatt av likebehandling. I beregningen av tilskudd i ny lov er dette prinsippet godt ivaretatt ved at alle tros- og livssynssamfunn (inkludert Den norske kirke) får et likt beløp per hode. At støtten til tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke (Dnk) får sin støtte beregnet fra faktiske utgifter til Dnk, altså statens og kommunenes regnskap, er en forbedring sammenliknet med loven fra 1969.

Krav om registrering av tilhørige: Lovpålegget kirken i dag har om å føre liste over alle barn av medlemmer som «tilhørige» i kirken, fjernes i den nye loven. Det mener STL er positivt.

Gravferdsforvaltningen: Det legges opp til at den enkelte kommunen kan søke om å overta ansvaret for gravferdsforvaltningen fra Den norske kirke. I den nye loven gjøres det klart at det er Fylkesmannen som har siste ord når en slik søknad om ansvarsoverføring skal vurderes. STL mener det er en ryddig løsning.

Opplysningsvesenets fond (OVF): I tillegg til den nye loven har Barne- og familiedepartementet lagt frem et forslag til forvaltning av Opplysningsvesenets fond. STL stiller seg foreløpig avventende til dette forslaget og vil måtte behandle det nærmere før vi tar stilling til det. Det mest positive ved det nye forslaget er at det åpnes for å gi tilskudd fra fondet til gudshus tilhørende trossamfunn utenfor den norske kirke, gitt at de har kulturhistorisk verdi. Forslaget om å holde tilskudd fra OVF til Den norske kirke utenfor beregningsgrunnlaget er mer problematisk. Det kan stride mot prinsippet om økonomisk likebehandling.

Rosendorf Joys har dette å si om det nye OVF-forslaget:

– Når det gjelder Opplysningsvesenets fond (OVF), må vi se litt hvordan dette blir i praksis. Hvilke «gudshus» faller innenfor ordningen blir avgjørende for om det kan anses å være ikke-diskriminerende å holde beløpene utenfor felles beregningsgrunnlag. Tidligere har penger fra OVF til Dnk inngått i beregningsgrunnlaget. Midler til å bevare verneverdige kirker er også under gjeldende lov (fra 1969) unntatt beregningsgrunnlaget.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn vil i tiden som kommer gå grundig igjennom den nye loven. Følg med på trooglivssyn.no og STLs facebookside for å holde deg oppdatert på denne prosessen.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er tilgjengelig for kommentarer på telefon: 402 15 132 eller epost: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no.

Les hele lovforslaget her: Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Trooglivssyn.no-artikler: