Innlegg

Når dialog blir propaganda

Av Ingrid Rosendorf Joys

Kan forsøk på dialog i visse tilfeller virke mot sin hensikt – altså fremme polarisering og hat fremfor toleranse og gjensidig forståelse?

Drammen-politiker Yousuf Gilani, har tatt initiativ til et dialogmøte mellom seg selv og den antiislamske organisasjonen SIAN. 

I seg selv er det prisverdig. Invitasjonen til dialog bør være åpen. Om man skal møte ytterliggående grupper til dialog er det imidlertid fallgruver man bør være seg bevisst, og det er aspekter ved dette arrangementet som fremstår som betenkelige.

Hvem representerer partene?

Det fremstår som noe uklart hvem Gilani snakker for i dette tilfellet. SIAN er en liten og marginal gruppe, men mener nok selv at de snakker for langt flere. Er det ønskelig å gi en slik påstand kredibilitet ved å behandle dem som om de faktisk er talerør for et betydelig antall tause, antiislamske nordmenn?

Rammene

Det er avgjort at det skal bli et åpent møte. Det vil si at publikum, og dermed også media, vil være tilstede.

Det fremstår som uklokt ut ifra vår erfaring. Selv når det gjelder parter som ikke har et like konfliktfylt utgangspunkt, er det god grunn til å ta seg tid til å lære hverandre bedre å kjenne før man opptrer sammen i offentlighetens flomlys.

I hvert fall om man mener alvor med å innlede en dialog. En debatt er en annen sak, men da bør forventningene til hva man kan oppnå av tilnærming mellom partene være beskjedne. Man kan da også stille spørsmål ved motivene.

Motivene

Hva ønsker partene å oppnå? En dialog behøver ikke nødvendigvis ha et konkret mål, i motsetning til en debatt. Gitt at partene er enige om at arrangementet skal være offentlig er det likevel naturlig å tenke seg at de har satt seg noen mål, men at disse ikke inkluderer å gradvis bygge seg en relasjon preget av tillit og evnen til å lytte til hverandre. I SIANs tilfelle faller det seg naturlig å tro at de vil bruke møtet til å fremme sin antiislamske agenda.

Premissene

Man kan vanskelig utforme én endelig oppskrift på dialog uavhengig av hvilke parter som møtes og hvilken kontekst dialogen finner sted i. Ikke desto mindre er det noen premisser som bør være til stede for at en dialog skal ha håp om å oppnå resultater. Blant annet en innstilling om at man skal være åpne og ærlige, og gå inn i dialogen uten en skjult agenda. At kritikk av den andre bør være konstruktiv. At samtalen må være dialogisk – det vil si at man må lytte så vel som å snakke. Og ideelt sett bør man være innstilt på å oppnå noe sammen, ikke kun hver for seg, gjennom dialogen.

Det er grunn til å tvile på at disse forutsetningene er på plass i dette tilfellet. Med publikum og presse tilstede er det mer sannsynlig at møtet i Drammen vil føye seg inn i en rekke av kyniske PR-stunt fra SIANs side, som inkluderer offentlig ødeleggelse av Koranen.

STL har snart et kvart århundres erfaring med dialogarbeid. Vi har få forhåpninger til at dette møtet vil oppnå annet enn å gi en marginal gruppe muligheten til å nå bredere ut med sine konspirasjonsteorier og fordommer.

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen Fremtiden 25.8.2020.

Foto: Evelyn Pecori.

En hilsen til våre muslimer

På vegne av alle tros- og livssynssamfunnene i STL holdt biskop Bernt Eidsvig fra Den katolske kirke en hilsen til norske muslimer under #tryggibønn-aksjonen 22.3.2019. Hilsenen kan du lese nedenfor.

Av Bernt Eidsvig på vegne av norske tros- og livssynssamfunn i STL

Vi er alle opprørt og fortvilet over terrorhandlingen som fant sted fredag den 15. mars i Christchurch, New Zealand. At mennesker – til og med små barn – samlet til bønn i sitt gudshus blir drept, berører oss alle.

Enda mer påtrengende er det når terrorhandlingen er knyttet opp til det forferdelige anslaget som ble utført i Norge den 22. juli 2011, og er begrunnet i det samme muslimhatet som den gang førte til vårt lands blodigste forbrytelse i fredstid. Og det skjer i en tid hvor mistro mot, og diskriminering av, muslimer øker i hele Europa, Norge inkludert.

Flere tros- og livssynssamfunn opplever at deres tros- eller livssynsfeller i andre land utsettes for angrep i sine guds- eller forsamlingshus. I Norge kan heldigvis de aller fleste praktisere sin tro eller sitt livssyn uten å frykte for sin fysiske sikkerhet.

Enkelte grupper i Norge opplever imidlertid at det er så mange hatefulle ytringer rettet mot deres tradisjon, og at dette går hånd i hånd med negative holdninger i befolkningen. Det gjør at et terrorangrep i utlandet også skaper frykt her hjemme.

Som Norge er New Zealand et land som ikke er i krig. Mennesker med ulik religion lever sammen, med de samme lovfestede rettigheter. Likevel opplevde New Zealand det grusomme terrorangrepet i forrige uke, og vi kan ikke overse at muslimer i vårt land opplever at det er litt mer utrygt å leve ut sin religiøsitet her hjemme. Det er sterkt beklagelig, og det er ikke slik vi skal ha det i vårt livssynsåpne samfunn.

I dagene før terrorhandlingen på New Zealand ble det offentliggjort en forskningsrapport i Norge som peker nettopp på økt diskriminering av muslimer i landet vårt. Våre politiske ledere må si tydelig fra at dette ikke er akseptabelt. Vi vet at det allerede foregår et tverrdepartementalt arbeid om en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag. Like viktig er det å vise motstand i ord og handling.

Når dere – våre muslimer – opplever økt frykt basert på deres religiøse tilhørighet, ønsker vi å si og vise at vi står sammen med dere. Aksjonen #tryggibønn handler nettopp om det. Vi ønsker å vise dere og omverden at vi står sammen på tvers av tro og livssyn når en av oss blir truet. Min frihet er avhengig av din frihet, og i vårt livssynsåpne samfunn skal alle kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten frykt. Aksjonen #tryggibønn handler om fellesskap og solidaritet på tvers av tro.

I samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er vi stolt av at vi lever i et uenighetsfelleskap. Vi anerkjenner hverandres rett til å tro og mene ulikt. Allikevel er det noe vi må enes om, og det er nettopp at alle må forholde seg til de samme demokratiske lovene og at alle har krav på de samme rettigheter demokratiet gir. Samfunnssikkerhet og tillit henger nøye sammen. Alle skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten frykt.

I dag samles vi for å vise vår solidaritet og medfølelse med dere. Da en fransk prest i 2016 ble drept mens han feiret messen, tok dere, våre muslimske venner, kontakt og uttrykte kondolanse og medfølelse med oss. En delegasjon med muslimske ledere kom på solidaritetsbesøk til St. Olav domkirke. Deres medfølelse og menneskelige støtte gjorde et sterkt og varig inntrykk på oss. I dag er det min tur til å gjengjelde gesten. Dessverre, må jeg si. Dessverre fordi terror skjer, og religiøs terror skjer. I Norge inngir det likevel håp at vi står sammen med dere i dag. Ledere fra bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge er tilstede her hos dere, nettopp for å si at i vårt land skal alle være trygg når de utøver sin religion. I vårt samfunn skal alle være #tryggibønn.

STL representerer bredden av norske tros- og livssynssamfunn med sine følgende femten organisasjoner: Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, Bahá’í-samfunnet i Norge, Buddhistforbundet, Den katolske kirke i Norge, Den norske kirke, Det mosaiske trossamfunn, Gurduara Sri Nanak Dev Ji, Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Kristensamfunnet, Muslimsk Dialognettverk Norge, Norges Hindu Kultursenter, Norges Kristne Råd og Sanatan Mandir Sabha.

#TRYGGIBØNN – solidaritetsaksjon for norske muslimer

Førstkommende fredag (22.3.2019 kl. 14.00) arrangerer tros- og livssynssamfunn i Norge en aksjon utenfor Islamic Cultural Centre-moskeen i Oslo.

De brutale terrorangrepene mot muslimer samlet til bønn i New Zealand viser at det å kunne praktisere sin tro eller sitt livssyn i fred uheldigvis ikke er noen selvfølge. Tros- og livssynssamfunnene i STL ønsker å aktivt demonstrere at vi står sammen om retten til å være troende, eller ikke-troende, i trygghet.

Vi er veldig glad for denne støtten, sier imam Senaid Kobilica fra Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina.

Kobilica er leder av Muslimsk Dialognettverk Norge som ble tatt opp som medlemmer i STL i februar i år.

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, mener det er viktig at tros- og livssynssamfunnene i STL viser samhold når retten til trygt å kunne utøve ens religion eller livssyn er truet.

Terrorangrepene i New Zealand er et eksempel på hva fordommer og hat mot muslimer kan lede til. Vi ønsker å ta vare på våre muslimer, og gjennom #tryggibønn-aksjonen signaliserer vi at norske tros- og livssynssamfunn står sammen når en av oss opplever seg truet. I det livssynsåpne samfunnet vi skal ha her i Norge skal alle kunne utøve sin tro uten frykt.

Aksjonen vil bestå av en hilsen til norske muslimer, avholdt av biskop Bernt Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme, på vegne av norske tros- og livssynssamfunn. Deretter vil muslimene ønskes velkommen av de fremmøtte når de kommer ut av moskeen etter fredagsbønnen.

Program:

  • 13.45: Oppmøte ved ICC moskeen ved Tøyenbekken 24 i Oslo.
  • 14.00: Bernt Eidsvig holder en hilsen på vegne av tros- og livssynssamfunnene i STL.
  • 14.30: Muslimene ønskes velkommen etter fredagsbønnen.

Ulike lokale dialoggrupper avholder tilsvarende solidaritetsarrangementer i flere norske byer.

STL representerer bredden av norske tros- og livssynssamfunn med sine følgende femten organisasjoner: Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, Bahá’í-samfunnet i Norge, Buddhistforbundet, Den katolske kirke i Norge, Den norske kirke, Det mosaiske trossamfunn, Gurduara Sri Nanak Dev Ji, Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Kristensamfunnet, Muslimsk Dialognettverk Norge, Norges Hindu Kultursenter, Norges Kristne Råd og Sanatan Mandir Sabha.

Representanter fra alle medlemsorganisasjonene vil være tilstede på solidaritetsaksjonen som har emneknaggbenevnelsen #tryggibønn.

Alle er velkomne til å slutte seg til religions- og livssynsledernes solidaritetsaksjon, og være med å slå fast alles rett til å praktisere sin tro, eller ikke-tro, uten frykt for egen sikkerhet.

Lenker: