Innlegg

Gradvis gjenåpning av tros- og livssyns-Norge

Gjenåpningen av tros- og livssynssektoren er nå i gang. Den syvende mai ble det tillatt med forsamlinger på opp til 50 personer, gitt at man overholder reglene om minst en meter avstand mellom hver familie.

Gjenopptagelsen av tros- og livssynssamfunnenes forsamlingsvirksomhet var ett av hovedtemaene på møtet mellom statsråd Kjell Ingolf Ropstad og lederne i STLs medlemssamfunn som fant sted 5. mai.

Flere av tros- og livssynsrepresentantene uttrykte glede over at det nå åpnes opp, men også bekymring for at det kunne gå for fort. Senaid Kobilica fortalte at Muslimsk dialognettverk Norge har valgt en varsom tilnærming:

– Selv om vi forventer større utfordringer rundt id, er vi innstilt på at hensynet til smittevern veier tyngst. Vi må bare finne andre måter å feire på enn de tradisjonelle.

Også Joav Melchior fra Det mosaiske trossamfunn etterlyste en klargjøring fra statsråden om hvorvidt man nå ønsket at trossamfunnene skulle åpne opp for fullt, innenfor rammene gitt, eller om det hadde seg slik at man han helst så at de samfunnene som hadde anledning til det fremdeles holdt stengt?

– Dere sitter med ansvaret for at dere følger rådene, svarte Ropstad. – Men jeg som statsråd har jo et ønske om at trossamfunnene skal åpne opp fordi dere er så viktige for samfunnet.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, er imponert over ansvarligheten tros- og livssynssamfunnene har utvist og fortsetter å demonstrere:

– Alle tros- og livssynssamfunnene er selvsagt glad for å kunne åpne igjen. Samtidig er de klar over risikoen og ansvaret som medfølger. Det har vært lagt ned mye arbeid med smittevern og en trygg åpning av gudshus og forsamlingslokaler. Det er gode påmeldingsrutiner på plass Alle vi som ivrer etter å oppsøke vårt gudshus for gudstjeneste eller lignende må utvise tålmodighet – alle kan ikke slippe til med en gang. Antallsbegrensningen på 50 gjelder fram til 15.juni.

Smittevernveilederen

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har vært engasjert i utarbeidelsen av en bransjestandard for åpning av tros- og livssynssamfunn. Det har resultert i en smittevernveileder som er å finne her.

På våre koronasider finner du også mange andre lenker og nyttig informasjon tros- og livssynssamfunn kan ha nytte av under pandemiutbruddet.

Sankta Coronas hjørne – videocast om religiøs praksis under koronautbruddet

Koronautbruddet, og de medfølgende restriksjonene på forsamlinger, har fått store konsekvenser for utøvelsen av tro og livssyn i Norge.

Da koronapandemien brøt ut, og det ble klart at smitteverntiltakene kom til å bli langvarige, kompenserte tros- og livssynssamfunnene raskt for dette ved å flytte mye av sin praksis over på digitale flater. Store feiringer som kristen påske og buddhistisk vesak er nå gjennomført online, og muslimer bryter nå fasten sammen til tross for at de ikke er fysisk nær hverandre.

I et innlegg i Vårt Land har STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, stilt spørsmålet om hvorvidt koronautbruddet har avdekket et tidligere ukjent behov for digitale tros- og livssynstjenester:

– Digitale tilbud vil aldri kunne erstatte fysiske ritualer og samlinger, men de kan komplettere dem, skriver hun.

Professor Vebjørn Horsfjord ved Universitetet i Innlandet har fulgt norske tros- og livssynssamfunns migrasjon over til den virtuelle verden med stor interesse. Han har endog kastet seg på den digitale bølgen selv og opprettet YouTube-kanalen med det passende navnet Sankta Coronas hjørne.

Her utforsker han norske tros- og livssynssamfunns håndtering av koronautbruddet, og deres vei inn i ukjent digitalt farvann, gjennom intervjuer med tros- og livssynsrepresentanter fra STLs medlemssamfunn.

Det kommer stadig nytt innhold på kanalen som du finner her: Sankta Coronas hjørne

Liv foran ritualer

Av Ingrid Rosendorf Joys

Koronaviruset har satt hele Norge i unntakstilstand. I både sosiale- og tradisjonelle medier får man høre eksempler på religiøse miljøer som ikke tar tilstrekkelig hensyn til smittevern. Det er derfor verdt å minne om hvor kontant tros- og livssynssamfunnene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) reagerte da utbruddet ble kjent, samtidig som de på oppfinnsomt vis har klart å opprettholde en rekke tilbud på tross av isolasjonstiltakene, og dessuten har innført en rekke helt nye, digitale tjenester.  

Tosidig samfunnsoppdrag

Allerede dagen før myndighetene varslet strenge tiltak valgte en rekke moskeer å stenge, og da de offisielle tiltakene var et faktum kom umiddelbart beskjeder om avlyste gudstjenester og annet. Mens puber og restauranter fremdeles holdt åpent, ble det slutt på samlinger i kirkene, moskéene, templene og synagogen.

Mange av tros- og livssynssamfunnene samler medlemmer av ulike nasjonaliteter. De har spilt en vesentlig rolle i å få ut offisiell informasjon til grupper det er utfordrende for myndighetene å nå. Dels på egen hånd, og dels gjennom blant annet informasjonsvideoer laget av STL.

De fleste tros- og livssynsmiljøene har en diakonal side, et omsorgsarbeid som både omfatter egne medlemmer og andre. Menigheter og forsamlinger over hele landet har mobilisert, og utvidet, sitt apparat for alle som trenger praktisk hjelp, ekstra omsorg og kontakt i disse dager. Et eksempel er sikher og hinduer som lager mat til de trengende.

Oppfinnsomhet og nye tilbud

Tro og livssyn tilbyr retning, håp og trøst, særlig når krisen rammer med dødelig sykdom, arbeidsledighet, og økonomisk utrygghet. Dessuten er miljøene viktige sosiale arenaer som bidrar til fellesskap, samhold, praktisk hjelp, samtale og læring. Mange tilbyr også fritidsaktiviteter som speider, kor, babysang, kvinnegrupper, samtalegrupper, ungdomsgrupper og lignende. Det merkes godt når slike tilbud innstilles.

Tros- og livssynssamfunnene har vist imponerende kreativitet og vilje til nytenkning. Som de fleste andre virksomheter, har de tatt i bruk sosiale medier, nettsider og andre tekniske løsninger for å nå sine medlemmer. Strømming av gudstjenester på Facebook, eller Tora-lesning på Zoom, var utenkelig for noen uker siden, Nå er det helt vanlig. Katolske messer, buddhistiske bønner, muslimsk Koran-undervisning, baptisters lystenning og bahai-vigsel er noe av det som filmes og deles på nett. Kirkens SOS jobber på spreng for å dekke økende etterspørsel etter noen å snakke med. Nattverdsfeiring på nett, virtuelle bønnevegger, lystenning og daglige andakter er eksempler på nye tilbud. Folk får se sitt kirkerom eller tempel og «møte» sin prest og kjenne på tilhørighet. Slik dekkes åndelige behov på nye måter og fellesskap opprettholdes på tross av at man ikke kan møtes.

Påskefeiringen som vi nylig har lagt bak oss er et godt eksempel. Utover feiring på nett ble det også flere steder arrangert drive in-gudstjenester hvor man trygt kunne samles i egne biler. Nå står ramadan for døren og norske muslimer gjør seg klar til å kunne oppmuntre hverandre under en krevende faste, selv om de ikke kan samles fysisk. Også buddhistenes vesak-feiring blir spesiell og historisk: Verdens første online-feiring av Buddhas fødsel.

Vil innovasjonene gjøres permanente?

Har norske religioner og livssyn flyttet inn i den virtuelle verden for å bli? Norge er et land med store avstander. Kanskje vil man merke en etterspørsel etter et digitalt alternativ til fysisk deltakelse ved overgangsritualer som for eksempel bryllup, også når det er igjen er trygt å samles? Fysiske ritualer og samlinger vil naturligvis aldri kunne erstattes av digitale tilbud, men de kan vise seg å bli et nyttig komplement.

Enkelte ting kan verken avlyses eller flyttes over på nett, eksempelvis begravelser. Mange har egne gravferdsritualer som ikke kan etterleves i disse dager. Det kjennes ekstra tungt når man ikke kan samle familie, venner og kjente til deltakelse ved livets slutt – og heller ikke bruke de kjente og kjære seremoniene og ritualene. Også her viser likevel tros- og livssynssamfunn at beskyttelse av liv og ansvar for de levende går foran tradisjoner og ritualer.

Håp og fellesskap

I den store sammenhengen kan det kanskje se ubetydelig ut, men fellesskap som opprettholder håpet og troen på at vi sammen skal komme gjennom krisetider, er viktig. Med sin handlekraft og oppfinnsomhet viser landets tros- og livssynssamfunn at de er en del av det store «vi» og tar del i den nasjonale dugnaden. Sammen bidrar de til å bevare håpet om at vi som samfunn skal komme oss gjennom krisen noenlunde intakt.

Det inkluderer å beholde den høye graden av tillit som preger det norske samfunnet, og som viser seg så nyttig i en nasjonal dugnad som denne. Gjennom et kvart århundre med dialogarbeid har tros- og livssynssamfunnene i STL bygget tillit til hverandre, og til myndighetene. Vi har tidligere sagt at dette er både samfunnsøkonomisk fornuftig og sikkerhetspolitisk klokt. Det bevises nå.

Denne kronikken ble publisert i Stavanger Aftenblad 5. mai 2020

Foto: Evelyn Pecori

Vil digitale trostilbud bestå etter koronakrisen?

Av Ingrid Rosendorf Joys

Da koronapandemien kom til Norge reagerte tros- og livssynssamfunnene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) raskt og kontant. De gikk lenger enn myndighetenes krav og avlyste alle samlinger i sine guds- og forsamlingshus.

Det er historisk. Og dramatisk. For mange var dette første gang man fikk et avbrudd i faste ritualer som søndagsmesse og fredagsbønn. Hvordan kan tros- og livssynssamfunn overleve uten å kunne utføre de ritualene og samlingene som utgjør selve kjernen av deres virksomhet?

Noen uker senere vet vi svaret. Svært mye av tros- og livssynsspraksisen er flyttet over på digitale flater. Dessuten har nye, heldigitale tilbud kommet til.

Imponerende kreativitet

Tros- og livssynssamfunnene har vist imponerende kreativitet og evne til nytenkning. Sosiale medier, nettsider, videomøtetjenester og andre tekniske løsninger er blitt tatt i bruk for å holde kontakten med menighetene. Medlemmer av Det mosaiske trossamfunn studerer toraen sammen på zoom, kirker strømmer gudstjenester, buddhistene skal gjennomføre en virtuell vesak-feiring og islamsk undervisning foregår på Facebook. Det har blitt opprettet virtuelle bønnevegger og lystenning med mye mer. På denne måten er det mulig å bevare fellesskap selv om man ikke kan møtes, og det er fremdeles mulig å både se og høre sine religiøse ledere. De åndelige behovene ivaretas, om enn på nye måter.

Vil tilbudene bestå?

De digitale tros- og livssynstilbudene er populære. NRK kunne melde at gudstjenestedeltagelsen i Den norske kirke har økt med utrolige 2500 prosent. Kanskje kan den bemerkelsesverdige økningen forklares med at flere søker seg til kirken i en vanskelig tid. Det er likevel også mulig at koronautbruddet har avdekket et behov etter digitale tros- og livssynstjenester som vi tidligere ikke har vært klar over.

Norge er et land med store avstander. Det er både dyrt og tidkrevende å reise til slektninger langt unna, men mange ønsker nok likevel gjerne å få med seg store øyeblikk som vielser, konfirmasjoner og annet. Kanskje vil man derfor merke en etterspørsel etter et digitalt alternativ til fysisk deltakelse ved overgangsritualer, også når det er igjen er trygt å samles? Folk blir også syke av andre ting enn covid-19, men kan være friske nok til å følge en gudstjeneste på nett, dersom tilbudet er der. De som sliter med sosial angst kan nå få dekket sine åndelige behov uten å være til stede i et guds- eller forsamlingshus.

Tilpasningsdyktige trossamfunn

Digitale tilbud vil aldri kunne erstatte fysiske ritualer og samlinger, men de kan komplettere dem. Norske tros- og livssynssamfunn har vist seg å være tilpasningsdyktige, og har funnet nye måter å bevare fellesskap og dekke åndelige behov på. Det blir spennende å se om denne oppfinnsomheten vil sette varige spor etter seg.

Dette innlegget ble publisert i Vårt Land 28. april 2020

Norske tros- og livssynssamfunn viser handlekraft og oppfinnsomhet

Koronaviruset og sykdommen covid 19 har satt sitt preg på hele det norske samfunnet den siste tiden. Tros- og livssynssamfunnene er ikke noe unntak.

Norske tros- og livssynssamfunn tok tidlig grep for å begrense smittefaren. Da helsemyndighetenes råd om å unngå samlinger på mer enn 50 mennesker gikk ut i forrige uke var det flere samfunn som først tok sikte på å gjennomføre gudstjenester og andre feiringer, men begrense forsamlingene og sørge for at medlemmene av menighetene holdt avstand til hverandre.

I stedet bestemte mange samfunn seg raskt for å gå strengere til verks enn myndighetenes anbefalinger og har avlyst alle typer tjenester i guds- og forsamlingshus. Dette er dramatisk, og for flere samfunn er det første gang man noensinne har hatt et slikt avbrudd i seremonier og gudstjenester. Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er imponert over måten medlemmene har reagert på:

– Jeg vil berømme våre medlemssamfunn for måten de har håndtert denne krisen på. Norske tros- og livssynssamfunn handlet raskt og kontant for å bidra til å begrense smittefaren. Det har innebåret å avlyse faste feiringer og samlinger for første gang i historien. Det er en demonstrasjon av handlekraft og ansvarlighet fra samfunnenes side.

Dette er også en åndelig krise

Norske tros- og livssynssamfunn har prioritert smittevern fremfor åndelige hensyn, og flere har begrunnet dette med nestekjærlighetsprinsippet. Ikke desto mindre er det utvilsomt slik at isolasjonen som følger av smitteverntiltakene kan være en belastning for mange.

– Det er fort gjort å glemme at det er aspekter utover de rent medisinske ved denne krisen. Krisen har også en åndelig og emosjonell dimensjon. Å bli frarøvet muligheten til å samles til felles feiringer skaper et stort savn hos mange, sier Ingrid Rosendorf Joys og legger til:

– Det er imidlertid oppløftende å se hvor oppfinnsomme mange av våre medlemssamfunn er med hensyn til å dekke behovet for fellesskap og åndelig påfyll gjennom moderne kommunikasjonsteknologi.

Digitale tilbud

Epidemier er ikke noe nytt, ei heller forsøke på å begrense smitten ved å hindre sosial kontakt. Det som imidlertid er nytt er de mulighetene moderne teknologi gir oss til å pleie fellesskap uten å være i fysisk nærhet av hverandre.

Norske tros- og livssynssamfunn har vært raske til å gripe disse mulighetene. Det lenkes til strømming av gudstjenester, det arrangeres tekstlesning gjennom videochatgrupper og det kommuniseres hyppig med menighetene gjennom sosiale medier.

– Det finnes naturligvis ingen fullgod erstatning for det fysiske fellesskapet man opplever i menighetene rundt om i landet. Likevel er det godt å se at mange samfunn klarer å sørge for at medlemmene ikke blir stående helt uten åndelige tilbud, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Dersom smitteverntiltakene blir av lengre varighet kan det tenkes at man vil se en endring av vaner på en lang rekke felt. Kanskje vil en del av de digitale tilbudene i tros- og livssynssektoren bli gjort permanente?