Innlegg

Respekterer dere ikke Grunnloven, Amundsen og Tybring-Gjedde?

Av Ingrid Rosendorf Joys

Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde argumenterer i lørdagens Aftenposten for at vi i Norge verken skal følge Norges grunnlov eller menneskerettighetene. Det er ikke første gang det skjer, men er likevel oppsiktsvekkende. Det er regjeringens nye lov om tros- og livssynssamfunn som denne gangen vekker harme hos disse politikerne fra regjeringspartiet FrP.

I følge Amundsen og Tybring-Gjedde er loven slik at den favoriserer muslimske trossamfunn. De mener at loven heller burde sørget for at de fikk lite eller intet.

Amundsen og Tybring-Gjedde er på tynn is både juridisk og politisk. At de selv er en del av den regjeringen som nylig presenterte loven får være regjeringens eget hodebry, men jeg vil påpeke følgende:

For det første: Det er ikke slik at muslimske trossamfunn får mer enn andre. Den foreslåtte ordningen er nesten identisk med den eksisterende, og sikrer likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. Hvis medlemstallet går ned i Den norske kirke (Dnk), får Dnk en økning per hode, og det fører til at tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk også får det.

For det andre: Det er ikke slik at en stat er pålagt å understøtte trossamfunn økonomisk. Når den likevel gjør det – som i vårt livssynsåpne samfunn – er den pålagt å likebehandle samfunnene. Dette finner sin begrunnelse i menneskerettighetene. I tillegg er det nedfelt i Grunnlovens paragraf 16 at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det er altså ikke slik at en kan velge ut dem som passer oss eller dem vi liker. Det hører andre stater til, og de vil vi neppe sammenlikne oss med.

For det tredje: Trossamfunnene er viktige samfunnsinstitusjoner. De legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en identitet. Ofte er trossamfunnet det viktigste fellesskapet etter familien. Samfunnsoppgaver mange av dem løser – som kvinnegrupper, norskundervisning, kor, barnetreff og så videre – kommer hele befolkningen til gode. Trossamfunnene bygger på sitt beste gode lokalsamfunn nedenfra. Det gjelder også muslimske trossamfunn. Vår norske modell bygger tillit mellom trossamfunn og storsamfunnet, og det er både sikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk klokt.

Amundsen og Tybring-Gjedde har dog rett i en ting, og det er at støtten kommer fra skattebetalerne. 85 prosent av oss er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. Det er våre skattepenger, og støtten regnes ut fra antall medlemmer i det respektive -samfunnet. At det betegnes som en favorisering av muslimer, har ingen rot i virkeligheten.

Dette er en lengre versjon av et innlegg publisert i Aftenposten 05.07.2019

Rigide tilskuddsregler resulterer i forskjellsbehandling

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

Et sikkert vårtegn har med tiden dessverre blitt at flere tros- og livssynssamfunn ikke makter å møte dokumentasjonskravene til fylkesmannen i tide til å utløse de tilskuddene de har krav på. Det er her viktig å merke seg at tilskuddet ikke er en utlysning eller søknad, men tilbakebetaling av den såkalte kirkeskatten. Det er altså midler samfunnene har krav på.

Det må naturligvis være en frist for å melde fra til myndighetene om medlemstall. Likevel registrerer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) at reglene slik de er i dag er for rigide og ikke fungerer etter sin hensikt, som er å sørge for at de pengene medlemmene har betalt inn kommer dit de skal – til tros- og livssynssamfunnene de er samlet inn på vegne av. Det er gode grunner til å revurdere regelverket når det hvert år er slik at flere samfunn ikke klarer å møte tilskuddskravene innen tidsfristen. Særlig når man tar i betraktning at et gjennomsnittlig tros- og livssynssamfunn i Norge ofte har mer til felles med en frivillig forening enn med en profesjonell virksomhet med heltidsansatte.

De fleste norske trossamfunn baserer seg i betydelig grad på frivillighet. Mange drives utelukkende gjennom ulønnet, frivillig arbeid.

Det er både en styrke og en svakhet, men i denne sammenhengen gjør det disse samfunnene svært sårbare. Å drifte et tros- eller livssynsfellesskap ut i fra disse forutsetningene er utfordrende. Enkeltpersoner og styrer kan være helt essensielle for driften, og utskiftingen av disse, eller enda verre, sykdom og dødsfall, kan i noen tilfeller gjøre det svært vanskelig for et slikt fellesskap å komme seg på beina igjen. Særlig dersom de som tar over ikke har tilstrekkelig opplæring eller kunnskap til å eksempelvis sende inn påkrevd informasjon om medlemstall til fylkesmannen.

Samlet er det snakk om millionbeløp som aldri havner hos tros- og livssynssamfunnene de er myntet på. For mange samfunn utgjør dette det primære driftsgrunnlaget. Slik situasjonen er i dag, hvor flere ikke makter å møter kravene, synes det åpenbart at ordningen ikke er tilpasset den form for hovedsakelig frivillig basert virksomhet som de fleste tros- og livssynssamfunn altså er.

STL var i sin tid pådriver for å få på plass det nåværende systemet, men mye har hendt siden den gang. Blant annet har det skjedd store endringer knyttet til teknologi og personvern.

Nytt i år er også at man ikke lenger sender ut en påminnelse om fristen, slik man tidligere gjorde i et rundskriv som også inneholdt informasjon om dokumentasjonskravene. En slik innskjerping kan ta et nyvalgt styre, eller en nyansatt koordinator, på senga og dermed sørge for at det i verste fall ikke lenger gjenstår noe samfunn å styre eller koordinere.

Staten er ikke forpliktet til å ha en tilskuddsordning som den vi i dag har, men vi tror likevel at en slik ordning er av det gode. Dels for å sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn i tråd med menneskerettighetene og Grunnlovens paragraf 16, men også fordi tros- og livssynssamfunnene fyller en viktig rolle i det norske sivilsamfunnet, og betyr svært mye for mange nordmenn.

Man kan naturligvis være uenig med oss om verdien av tilskuddsordningen, men når vi nå først har en slik ordning er det viktig at den er bygget på like rettigheter og reell likebehandling. Ikke bare i teorien, men også i praksis. Når det viser seg at flere små- og mellomstore samfunn ikke får utbetalt midlene de har krav på er det på tide å vurdere tiltak for å sørge for at også de mindre samfunnene behandles i tråd med intensjonen for tilskuddsordningen.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn bistår gjerne i denne prosessen.

 

Nytt utvalg skal bidra til at Oslo får en helhetlig tros- og livssynspolitikk

I dag offentliggjøres sammensetningen av, og mandatet til, det nye tros- og livssynsutvalget i Oslo kommune.

Det skjer på bakgrunn av et vedtak fattet i bystyret 31.1.2018, hvor byrådet ble bedt om å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk, og fremme forslag til en mer helhetlig politikk på feltet.

Begrunnelsen byråden for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen (AP), gir for opprettelsen av utvalget er de store endringene i tros- og livssynslandskapet i Norges hovedstad. Det opprettes stadig nye tros- og livssynssamfunn, Den norske kirke er ikke lenger statskirke og Oslo kommune utbetaler i dag støtte til hele 729 tros- og livssynssamfunn, hvorav flertallet riktignok holder til utenfor Oslo, men har medlemmer bosatt i byen.

Det er et behov, ifølge byråden, for å få en bedre oversikt over tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Ikke bare fordi det utbetales tilskudd fra kommunen til tros- og livssynssamfunnene, men også innholdet i kommunale tjenester, bistand eller tilbud i kriser, involvering i byutvikling og planarbeid trekkes frem som eksempler på områder som kan være viktig i tros- og livssynspolitikken.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Institutt for religions-, livssyns- og kirkeforskning (KIFO) har alt utarbeidet en oversikt over tros- og livssynssamfunn i Oslo. Den vil bli et viktig verktøy for utvalget i deres arbeid med å utforme forslag til en samordnet og helhetlig politikk på tros- og livssynsfeltet i byen.

Hvem skal sitte i utvalget?

Utvalget skal ledes av Trond Bakkevig, tidligere prost i Den norske kirke. Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, blir nestleder i utvalget.

Resten av utvalget består av direktør i Gravferdsetaten Lene Mürer, Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, Omar Gilani ved Senter for flyktningekompetanse og integrering i Bydel Gamle Oslo, Sumeet Singh Patpatia fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji Oslo, generalsekretær i HEF, Trond Enger og Djamel Selhi fra Rabita.

Hva Ingrid Rosendorf Joys tenker om det nye tros- og livssynsutvalget kan du høre henne fortelle om i videoen nedenfor.

Mandat

Byråden ber utvalget komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk som skal ivareta alle kommunens innbyggere og sikre likebehandling i en livssynsåpen by.

Noen av punktene som trekkes frem er å:

  • Foreta en gjennomgang av kommunens tros- og livssynspolitikk i dag.
  • Gjennomgå kommunens praksis i saker eller på områder som omhandler eller er relevant for tros- og livssynssamfunn. Eksempler kan være i kommunale tjenester som barnehage-, skole- og helsesektoren, på beredskapsområdet, samt i kommunale tilbud på eksempelvis kulturfeltet.
  • Gi anbefalinger til hvordan tillitsbyggende tiltak, samarbeid og dialog mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn om samfunnsutvikling og utfordringer kan sikres. Eksempler på områder kan være inkludering, ensomhet og fellesskap, og tros- og livssynsutøvelse.
  • Gjennomgå kommunens rolle i, og oppgave med, å sikre infrastruktur for tros- og livssynsutøvelse.
  • Gjennomgå hvordan tros- og livssynsperspektivet er ivaretatt i Oslo kommunes gravferdsforvaltning.
  • Utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Første møte i utvalget blir 24.4.2019, og utvalget skal utarbeide en rapport som skal leveres til bystyret innen 15.1.2020.

Forsideillustrasjoner: Erlend Sæverud og shutterstock.

Positivt møte med kultur- og likestillingsministeren

Onsdag 20.2.2019 var STL og tre andre organisasjoner invitert til møte hos kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og spesialrådgiver Anne Sender representerte STL på møtet. De fortalte om STLs arbeid for likebehandling, informerte om ulike STL-prosjekter, og etterlyste mer forskning på tros- og livssynssamfunns rolle innen saksfeltet.

I videoen nedenfor kan du høre Rosendorf Joys og Sender oppsummere møtet.

Ulike former for diskriminering henger sammen

Foruten STL hadde Skei Grande invitert OMOD, Minotenk og Antirasistisk senter til møtet. Tidligere har hun også hatt møter med andre organisasjoner som er opptatt av diskriminering på diverse andre felt.

Kultur- og likestillingsministeren gjorde det klart at diskriminering av ulike typer gjerne henger sammen. Enkelte kan oppleve å bli diskriminert på flere ulike grunnlag på en og samme tid. Eksempelvis kjønn, etnisitet og religion.

I videoen nedenfor kan du høre kultur- og likestillingsministeren fortelle kort om behovet for å samarbeide med STL, og hvorfor hun mener saksfeltet likestilling og antidiskriminering hører naturlig hjemme i Kulturdepartementet.

Forsidebilde tatt av Kulturdepartementet.

Lenker: