Tag Archive for: negativ sosial kontroll

Religionsfrihet er ikke ansvarsfrihet

NRK Brennpunkt har satt søkelys på ukultur i såkalte lukkede menigheter. Hvordan kan man forholde seg til dette fenomenet uten å kompromittere religionsfriheten?

Økonomisk utnyttelse av medlemmer og negativ sosial kontroll i lukkede kristne menigheter er det NRK Brennpunkt har satt seg fore å avdekke i sin nye dokumentarserie «Guds utvalde».

Dokumentarserien har skapt mye debatt. Det er sunt, mener generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys:

– At det rettes et kritisk søkelys på menigheter hvor det varsles om ukultur er en god ting. Det er imidlertid viktig at kritikken er strengt kildebasert og holder seg til fakta slik at det ikke dannes et inntrykk av en kampanje, at mediene er ute etter «å ta» minoritetsmiljøer de verken forstår eller liker.

Rosendorf Joys vil ikke kommentere hvorvidt Brennpunkt-dokumentarene oppfyller disse kravene, men påpeker at det kunne vært ønskelig om man gjorde det tydelig at kirkesamfunnene som omtales skiller seg sterkt fra andre norske kirker:

– Det er en viss fare for at slike dokumentarer kan etterlate et inntrykk av at sterk negativ sosial kontroll og ledere som beriker seg selv på menigheten er utbredt i kirke-Norge, særlig blant mer konservative kirkesamfunn. Slik er det heldigvis ikke.

Samfunnene som omtales i dokumentarserien skiller seg ut fra bredden av kirkesamfunn i Norge, både gjennom måten de organiserer seg på, men i enkelte tilfeller også teologisk.

Bør man frata dem tilskudd?

Fra politisk hold er det gjentatte ganger blitt tatt til orde for å frata samfunn som ikke lever opp til storsamfunnets krav om inkludering og likestilling tilskudd. STL har advart mot at myndighetene påtar seg rollen som «meningspoliti» og bruker tilskuddet som et verktøy for å påtvinge trossamfunnene verdier utenfra.

– Religionsfriheten er vesentlig, og den gir trossamfunn utstrakt autonomi med hensyn til hvilke normer og verdier de holder seg med. Også når disse skiller seg fra majoritetsbefolkningen, fastslår Rosendorf Joys.

Selv om trossamfunn har mye frihet, er de likevel bundet av norsk lov, slik som alle andre virksomheter her til lands. Religionsfriheten gjelder i aller høyeste grad også individer. Det vil si at individuelle medlemmer fritt må få melde seg ut av et samfunn om de ønsker det.

– Når et trossamfunn bryter loven, eksempelvis ved å bruke tvang mot medlemmer, eller å nekte dem utmelding, må det naturligvis få konsekvenser. Den nye trossamfunnsloven, med sine mer omfattende rapporteringskrav, vil gi et bedre utgangspunkt for å vurdere når en slik grense er overskredet.

Kampen mot negativ sosial kontroll vinnes ikke i mediene

NRKs dokumentarserie tar for seg svært særegne kirkesamfunn i periferien av kirke-Norge. Det betyr ikke at negativ sosial kontroll ikke er å finne også andre steder.

– At grensen mellom konstruktiv- og negativ sosial kontroll krysses, er noe som kan forekomme i alle miljøer. Autoritære ledere som misbruker sin posisjon likeså. Det må man gripe fatt i, men vår erfaring er at det gir bedre resultater om man ruster menighetene til å gjøre dette selv, snarere enn å stå utenfor og rope.

Rosendorf Joys minner om at også ledere i norske trossamfunn ønsker seg et godt miljø i sine menigheter, hvor mennesker trives og har det godt. Det trenger ikke være noen vond vilje som ligger bak fremveksten av en kultur hvor negativ sosial kontroll praktiseres. Det kan være nyttig å få hjelp utenfra til å få øye på eksempler på at velment omtanke og beskyttelse i praksis er blitt til tvang og ufrihet.

– Med støtte fra IMDI og Oslo kommune (OXLO) har STL tilbudt kurs og ressurser som tar sikte på å gi økt kunnskap om fenomenet negativ sosial kontroll i religiøse miljøer. Gjennom disse dialogbaserte kursene hjelper man menighetene til å hjelpe seg selv. Det kan være langt mer effektivt enn å stå utenfor og vifte med pekefingeren og rope, sier Rosendorf Joys.

– Det er viktig å belyse kritikkverdige forhold i norske trossamfunn. Det er også viktig å ta et oppgjør med ukultur der man finner det. Likevel er det også på sin plass å minne om at det NRK Brennpunkt beskriver er svært langt fra den virkeligheten som preger de trossamfunnene som flertallet av den norske befolkningen er medlem av.

Foto: NRK

Trossamfunn tar tak i negativ sosial kontroll

Av generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og prosjektkoordinator Niels Fredrik Skarre

Å få barna ut i skisporet er en kamp mange norske foreldre har vært igjennom. Hvorfor skal man på død og liv tvinge barna til å legge fra seg spillkonsollen og snøre på seg skiskoene?

Svarene vil være like varierte som foreldrene, men trolig vil de inkludere ønsket om å gi barna gleden av å være ute i naturen, etablere vaner man anser som sunne for både kropp og sjel, lære barna ferdigheter som kan tjene dem godt gjennom livet og pleie fellesskap med så vel familie som andre turgjengere.

Kanskje minnes man at man selv måtte utsettes for et visst press for å komme seg ut i skiløypen da man var ung.

Ikke all sosial kontroll er negativ

Begrepet sosial kontroll klinger dårlig i manges ører. Det er derfor nødvendig å minne om at sosial kontroll i seg selv ikke er noe negativt. Snarere tvert imot. Mennesket er et flokkdyr og det å leve sammen er umulig uten ulike former for sosial kontroll. Studier har vist at Norge er ett av de landene i verden som har de strengeste sosiale normene, uskrevne regler for adferd. Det kan nok ha sine ulemper, men også klare fordeler. Det høye tillitsnivået vi nyter godt av her til lands er ett eksempel på det.

Negativ sosial kontroll er noe annet. Dette begrepet betegner situasjoner hvor den sosiale kontrollen blir skadelig og bryter med den enkeltes rettigheter. Negativ sosial kontroll kan forekomme i familien, eller større fellesskap, eksempelvis en menighet. Tvangsekteskap er et mye omtalt eksempel på det første, forbud mot å benytte seg av stemmeretten sin på det andre.

Negativ sosial kontroll kan forekomme i alle typer fellesskap. I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er vi naturligvis særlig opptatt av å bekjempe fenomenet slik det manifesterer seg i tros- og livssynsmiljøer. Det er her vi har vår spisskompetanse og troverdighet og en unik grad av tillitsbasert innpass.

Trossamfunn er selv opptatt av negativ sosial kontroll

Alle miljøer må i varierende grad forholde seg til grenseoppgangen mellom konstruktiv- og negativ sosial kontroll. Ofte er dette likevel mer krevende for minoriteter, særlig de som har bakgrunn fra andre land. Det skyldes simpelthen at de har flere sett med normer å forholde seg til, iblant i gjensidig konflikt med hverandre. Det er derfor ikke overraskende at minoritetsmiljøene står i første rekke med hensyn til å etterspørre kursene og ressursene STL siden 2016 har utviklet med støtte fra IMDi og Oslo kommune (OXLO).

STLs tilnærming er ikke aksjonistisk, men prosessorientert. Å endre en praksis tar tid og må gi rom for å reflektere over egne valg og handlinger. Stemmene til dem som rammes av negativ sosial kontroll må løftes frem. For å fullt ut forstå utfordringene og få til varige løsninger må likevel også foreldre- og menighetsperspektiver bli belyst.

Det er legitimt å ønske at ens egne barn skal få ta del i det fellesskapet og den praksisen man selv har opplevd som verdifull i sitt eget liv. Det er også naturlig å ønske å skjerme sine barn fra innflytelser og aktiviteter som oppleves som uheldige eller skadelige.

Best når endringen kommer innenfra

Dersom kritikk utenfra oppfattes som kunnskapsløs og dømmende, framfor informert og konstruktiv, kan det resultere i at grupper lukker seg. Det er svært uheldig. Reelle, varige endringer oppnår man best ved at de involverte partene selv tar grep for å motvirke usunt press og virkemidler som kan betegnes som negativ sosial kontroll. En slik mentalitetsendring er vanskelig å oppnå med makt.

En pakistansk far, i FAFOs studie «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll», har skjønt det:

«Hvis jeg er interessert i gode valg fra dem (barna), så må jeg tune opp dømmekraften deres – det nytter ikke bare å fortelle dem hva som er rett og galt. Det funker ikke i Norge».

Denne erkjennelsen av at tvang og formaninger i beste fall gir kortvarig gevinst er ikke bare nyttig for foreldre som vil at barna skal treffe riktige valg. Trossamfunnene bør ha samme holdning overfor sine tilhengere, og myndighetene gjør klokt i å prioritere positive virkemidler med langvarig effekt i bekjempelsen av negativ sosial kontroll i minoritetsmiljøene.

Mange foreldre kommer heldigvis til den samme konklusjonen som den pakistanske faren om at den lange, holdningsendrende veien lønner seg. I hvert fall om man ønsker at barna skal fortsette å velge skisporet framfor skjermen også når de fritt kan velge selv.

Kronikken ble først publisert i Vårt Land 5.9.2020

Økt innsats for å heve tros- og livssynskompetansen på barne- og familiefeltet

Siden flyktningguiden ble lansert i 2017 har sekretariatet i STL ofte tematisert livssyn i sammenheng med familieliv og barneoppdragelse. I mai besluttet Rådet i STL å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på livssyn og barnevern, og med det vektlegge barns behov og utfordringer i enda større grad.

I seks måneder har vi bygget opp ytterligere kompetanse på emnet, og både holdt og deltatt på workshops. Erfaringene fra møter og kurs over hele landet tilsier at det er et tydelig behov for STLs perspektiver og livssynskompetanse på barne- og familiefeltet.

Arrangementsillustrasjon fra URO-seminaret i regi av DOTL.

URO i Drammen

Den 7. november arrangerte Drammen og omegn tros- og livssynsforum seminaret URO; Ungdom-religion-oppvekst. STL bidro med en innledning til emnet, delvis basert på Fafo sitt forskningsprosjekt «Migrasjon, foreldreskap og negativ sosial kontroll».

På seminaret deltok også ungdommer fra prosjektet «Sammen for Norge» i regi av Forandringshuset med sine historier om oppvekst mellom flere kulturer. De 27 deltakerne var aktive i den påfølgende samtalen om identitet, sosialisering og oppdragelse og alle ønsket minst en kveld til med denne tematikken! Du kan lese mer om arrangementet her.

Niels-Fredrik Skarre holder innlegget på konferansen om barnets beste i Bergen. Foto: STL Bergen.

Barnets beste i Bergen

I Bergen arrangerte STL Bergen og STL sentralt seminaret Religion og barnets beste – familieliv og livssyn 14. november. Her fikk vi høre både fra moskeen, barn- og familieetaten barnehage- og barneskolelærerutdanningen om deres arbeid og perspektiver på feltet og vi i STL fikk orientert om det vi jobber med.

Det var imponerende å høre om det gode arbeidet som drives i Bergen moské, men også inspirerende å høre at det fortsatt er behov for vårt arbeid for at livssyn også skal ha en plass i omsorgstjenestene overfor barn og familier i det offentlige. Samlingen kan du lese mer om her.

Om å bryte med lukkede religiøse miljøer og bredere rekruttering av fosterfamilier

Mandag 2. desember gikk årets siste rådsmøte i STL av stabelen i Det mosaiske trossamfunns lokaler i Bergstien. Også her var det fokus på barns vilkår. Direktør for Barne- og familieetaten i Oslo kommune, Hege H. Malterud og seksjonssjef Mona Iren Hauge, var invitert for å informere om arbeidet med barnevern i hovedstaden. Malterud fortalte at en vesentlig utfordring for Barnevernet var å rekruttere et større mangfold av fosterforeldre. Hun gjorde det klart at hun håpet at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kunne bli en viktig samarbeidspartner i dette rekrutteringsarbeidet.

Daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann, var også invitert til å holde et innlegg på rådsmøtet. Hjelpekilden er en ideell organisasjon som tilbyr hjelp til utbrytere fra lukkede religiøse miljøer som utøver streng sosial kontroll. I sitt innlegg redegjorde hun for hvordan negativ sosial kontroll arter seg i slike miljøer, og hvilke utfordringer utbrytere møter når de skal forsøke å integrere seg i storsamfunnet.

STL har i løpet av det siste året utviklet digitale nettressurser og kursmateriell om negativ sosial kontroll som vil kunne brukes i arbeidet med å hanskes med de utfordringene Langvann fra Hjelpekilden fortalte om. Invitasjonen fra Malterud i Barne- og familieetaten om et samarbeid med dem, og med Barnevernet, ble tatt godt imot av rådsmedlemmene. Sekretariatet har alt vært i møte med PROKUS, en prosjektgruppe for kultursensitivt barnevernsarbeid i Oslo, for å diskutere deres behov og eventuelle bidrag fra STL.

I videoen nedenfor kan du høre Malterud fortelle om hvorfor hun mener STL er en interessant samarbeidspartner for Barne- og familieetaten, såvel som Barnevernet, i arbeidet med å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn.

Er det behov for kompetanseheving på tros- og livssynfeltet i ditt fagmiljø? Da kan du ta kontakt med Niels-Fredrik Skarre eller Anne Sender for å avtale et STL-besøk.