Innlegg

Ny rapport om trosmangfoldet i Oslo

KIFO lanserer i dag rapporten: Bidrar trosmangfoldet til «parallellsamfunn»? Rapporten baserer seg på en stor undersøkelse KIFO har gjennomført i samarbeid med STL, og viser at tros- og livssynssamfunn i Oslo generelt er utadvendte og samarbeidsorienterte.

Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning (KIFO) har i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og med støtte av Oslo kommune, gjennomført en studie av tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. I dag lanseres rapporten av funnene i undersøkelsen.

Bakgrunnen for rapporten er et behov for mer kunnskap om tros- og livssynssamfunn i hovedstaden, særlig minoritetssamfunnene. Undersøkelsen ser nærmere på hvor utadvendte tros- og livssynssamfunnene er. Hvor mye utadrettet kontakt de har og hvilke holdninger de har til samarbeid med andre.

Responsraten var svært god og utvalget representativt. Hele 114 menigheter/lokallag har svart på undersøkelsen. Minoritetssamfunn er like godt representert som menigheter i Den norske kirke.

Migrantmenigheter er mer utadvendte

Undersøkelsen viser at tros- og livssynssamfunnene i Oslo generelt er utadvendte. Nesten alle svarer at de har hatt kontakt med ikke-religiøse samfunnsinstitusjoner eller organisasjoner, som lokale myndigheter og skoler. Mange (44 %) har også hatt kontakt med et tros- eller livssynssamfunn som tilhører en annen religion eller livssyn. De ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. 71 % av de muslimske trossamfunnene og 85 % av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter.

Tidligere studier har vist at trossamfunn kan fungere som landingsplasser for innvandrere og dermed være integreringsfremmende. En bekymring har vært at migrantmenighetene kan bli seg selv nok, og at kontakten med storsamfunnet derfor blir begrenset. Undersøkelsen viser derimot at migrantmenighetene er mer utadvendte sammenlignet med utvalget i sin helhet.

Er teologisk dogmatiske menigheter mindre utadvendte?

Det er kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke som i størst grad gir uttrykk for teologisk dogmatisme. Undersøkelsen i Oslo viser at det er en sammenheng mellom teologisk dogmatisme og mindre utadvendthet. En lignende undersøkelse utført i Hamburg viser at det ikke behøver å være en slik sammenheng. Også blant de teologisk dogmatiske trossamfunnene er det en positiv interesse for STL, noe som kan tyde på at det er vilje til å samarbeide om andre formål enn å delta i tros- og livssynsdialog.

Rapporten konkluderer med at de mange tros- og livssynssamfunnene er interessert i mer samarbeid og kontakt på menighets eller lokallagsnivå, og at de kan tenke seg å gjøre dette innenfor STLs rammer.

– Det denne undersøkelsen viser er at kommunen bør se på tros- og livssynssamfunnene som allierte i arbeidet med å skape tryggere og bedre nærmiljøer for alle, snarere enn potensielle spirer til såkalte «parallellsamfunn», sier forskningssjef i KIFO, Ånund Brottveit.

STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, mener funnene i undersøkelsen lover godt for fremtiden.

– Undersøkelsen viser tydelig at det er både ønske om og vilje til utadrettet virksomhet i tros- og livssynssamfunnene i Oslo. Særlig blant minoritetene. Det er et gledelig funn og det lover godt for fremtiden.

Les hele rapporten her

Har du spørsmål om undersøkelsen kan du henvende deg til:

KIFO: Forskningssjef Ånund Brottveit. Telefon: 23 33 47 25 Epost: anund.brottveit@kifo.no

STL: Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys. Telefon: 40 21 51 32 Epost: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no.

Nytt utvalg skal bidra til at Oslo får en helhetlig tros- og livssynspolitikk

I dag offentliggjøres sammensetningen av, og mandatet til, det nye tros- og livssynsutvalget i Oslo kommune.

Det skjer på bakgrunn av et vedtak fattet i bystyret 31.1.2018, hvor byrådet ble bedt om å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk, og fremme forslag til en mer helhetlig politikk på feltet.

Begrunnelsen byråden for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen (AP), gir for opprettelsen av utvalget er de store endringene i tros- og livssynslandskapet i Norges hovedstad. Det opprettes stadig nye tros- og livssynssamfunn, Den norske kirke er ikke lenger statskirke og Oslo kommune utbetaler i dag støtte til hele 729 tros- og livssynssamfunn, hvorav flertallet riktignok holder til utenfor Oslo, men har medlemmer bosatt i byen.

Det er et behov, ifølge byråden, for å få en bedre oversikt over tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Ikke bare fordi det utbetales tilskudd fra kommunen til tros- og livssynssamfunnene, men også innholdet i kommunale tjenester, bistand eller tilbud i kriser, involvering i byutvikling og planarbeid trekkes frem som eksempler på områder som kan være viktig i tros- og livssynspolitikken.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Institutt for religions-, livssyns- og kirkeforskning (KIFO) har alt utarbeidet en oversikt over tros- og livssynssamfunn i Oslo. Den vil bli et viktig verktøy for utvalget i deres arbeid med å utforme forslag til en samordnet og helhetlig politikk på tros- og livssynsfeltet i byen.

Hvem skal sitte i utvalget?

Utvalget skal ledes av Trond Bakkevig, tidligere prost i Den norske kirke. Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, blir nestleder i utvalget.

Resten av utvalget består av direktør i Gravferdsetaten Lene Mürer, Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, Omar Gilani ved Senter for flyktningekompetanse og integrering i Bydel Gamle Oslo, Sumeet Singh Patpatia fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji Oslo, generalsekretær i HEF, Trond Enger og Djamel Selhi fra Rabita.

Hva Ingrid Rosendorf Joys tenker om det nye tros- og livssynsutvalget kan du høre henne fortelle om i videoen nedenfor.

Mandat

Byråden ber utvalget komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk som skal ivareta alle kommunens innbyggere og sikre likebehandling i en livssynsåpen by.

Noen av punktene som trekkes frem er å:

  • Foreta en gjennomgang av kommunens tros- og livssynspolitikk i dag.
  • Gjennomgå kommunens praksis i saker eller på områder som omhandler eller er relevant for tros- og livssynssamfunn. Eksempler kan være i kommunale tjenester som barnehage-, skole- og helsesektoren, på beredskapsområdet, samt i kommunale tilbud på eksempelvis kulturfeltet.
  • Gi anbefalinger til hvordan tillitsbyggende tiltak, samarbeid og dialog mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn om samfunnsutvikling og utfordringer kan sikres. Eksempler på områder kan være inkludering, ensomhet og fellesskap, og tros- og livssynsutøvelse.
  • Gjennomgå kommunens rolle i, og oppgave med, å sikre infrastruktur for tros- og livssynsutøvelse.
  • Gjennomgå hvordan tros- og livssynsperspektivet er ivaretatt i Oslo kommunes gravferdsforvaltning.
  • Utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Første møte i utvalget blir 24.4.2019, og utvalget skal utarbeide en rapport som skal leveres til bystyret innen 15.1.2020.

Forsideillustrasjoner: Erlend Sæverud og shutterstock.

Arrangementer

Vi fant ingenting

Beklager, ingen innlegg matchet dine kriterier