Innlegg

Religionsfaget i skolen bør ikke legges ned

Av Ingrid Rosendorf Joys

I en reportasje i Vårt Land (05.03.2019) tar sosiolog Gunnar C. Aakvaag til orde for at man bør legge ned religionsfaget i skolen. Hans premiss er at Norge er et sekulært samfunn. Konklusjonen er uheldig, og premisset bør i det minste nyanseres.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ønsker å peke på at samfunnet vårt er livssynsåpent. Det betyr at det er plass til religion og religiøse uttrykk.

Norge er blitt et tros- og livssynsmangfoldig samfunn. I dag er om lag 70 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke, mens 15 prosent tilhører et minoritetstrossamfunn. Religion er blitt mer tydelig tilstede i vårt samfunn, blant annet som følge av innvandring.

Religionsfaget kan forbedres

At elevene i skolen lærer om religion og livssyn i andre fag enn det tradisjonelle religionsfaget, slik Aakvaag foreslår, er viktig og riktig, men det utfordrer ikke selve religionsfagets berettigelse.

STL mener religionsfaget bør vurderes kritisk. I arbeidet med nye læreplaner har STL lagt vekt på at:

  • Religionene og livssynshumanismen bør nevnes med navn. Man bør lære om den enkelte religionen/livssynet, ikke bare om fenomenet. Religioner og livssyn er helhetlige system bestående av komponenter som må forståes i relasjon til hverandre. Basiskunnskap er viktig.
  • Sammenligning av religionene (fenomenologisk) bør man være forsiktig med. Channuka er ikke jødenes jul, Koranen er ikke muslimenes Bibel osv.
  • Det er problematisk at læreverkene/forlagene får for stor innvirkning på hva som læres.
  • Måten læreplanen er lagt opp på gjør det svært utfordrende for den enkelte lærer, de får for lite hjelp fra planen. Dette er uheldig, ikke minst når utdanningsløpet for lærere ikke sikrer adekvat tros- og livssynskompetanse.
  • Det er etter vårt skjønn for ambisiøse kompetansemål og for mange. Det er langt flere kompetansekrav på disse fagplanene enn de andre fagene (naturfag, samfunnsfag) som også fornyes.
  • Det er mange gode begrep i læreplanene, for eksempel «mangfold», «demokrati», «medborgerskap», «deltakelse», men vi savner noen begreper som for eksempel «dialog», «religions- og livssynskritikk vs. hatytringer» og «toleranse».
  • STL løfter spørsmålet om temaene antisemittisme og islamfiendtlighet også burde inkluderes som del i faget
  • Under grunnleggende ferdigheter i faget, kan det konkretiseres hvordan KRLE-faget kan bidra til den grunnleggende ferdigheten å regne, f. eks med ulike kalendere, tidsregning, tall-symbolikk etc.

At religionsfaget kan forbedres endrer imidlertid ikke det faktum at faget utruster elevene med kunnskap og ferdigheter som de har stor nytte av i et samfunn som blir stadig mer pluralistisk og komplekst.

Tro og livssyn er daglig tilstede i media, ofte med et negativt fortegn. Kunnskap om og evne til å skille religion og kultur, lov og moral, tradisjon og tolkning vil være viktig når vi framover skal bygge vårt tros- og livssynsmangfoldige samfunn. Økt kompetanse om religion kan bidra til forsterket tillit i samfunnet. Dette styrker samfunnssikkerheten og er samfunnsøkonomisk klokt.

Da trengs det mer kunnskap om religion, ikke mindre.

Dette er en lengre versjon av et innlegg publisert i Vårt Land den 7.3.2019.