Innlegg

Vi må «makse» menneskerettighetene

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Ytringsfrihetskommisjonen hadde den 30. november et møte med representanter fra tros- og livssyns-Norge for å innhente innspill til sitt arbeid med å gjennomgå ytringsfrihetens kår i landet vårt. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og våre medlemssamfunn satte pris på denne anledningen til å uttale oss om ytringsfrihet, som er en sentral rettighet, særlig for minoritetssamfunn, samt å få muligheten til å sette den i sammenheng med det vi mener er en nært beslektet rettighet, religionsfrihet.

Under press

Dessverre ser vi ofte at nettopp ytringsfrihet og religions- og livssynsfrihet blir satt opp mot hverandre. Vi så det i Frankrike da den franske læreren Samuel Paty ble halshugget for å ha vist karikaturer av profeten Mohammed. Og vi så det i Norge da en islamfiendtlig organisasjon brant Koranen på sin såkalte krenketurne. Til det er det bare å si at religionsfrihet ikke innebærer beskyttelse fra å bli såret eller krenket. Og det er mennesker, ikke høyere makter, som trenger vern. På den andre siden er ikke retten til å ytre seg det samme som at det er smart, klokt eller riktig å si hva som helst. Likevel: for tros- og livssynssamfunn – og særlig for minoriteter – er ytringsfriheten noe vi må hegne om. Det er ikke mulig å tenke seg vår eksistens eller utvikling uten at ytringsfriheten holdes høyt. Det betyr også at vi må tåle at ting blir ytret som vi er uenig i, eller som vi blir såret av.

Ny lov i 2021

Globalt er menneskerettighetene under press. Stadig flere land innfører restriksjoner på religionsfeltet. Også folkelige aksjoner mot tros- og livssynsminoriteter blir stadig vanligere. Det er minoriteter og svake grupper som for eksempel kvinner som lider mest når det sivile rommet innskrenkes. I Norge har vi valgt en annen vei. Minoritetene og majoriteten har funnet sammen for å bygge storsamfunnet på en inkluderende måte. Fra 1. januar 2021 trer den nye trossamfunnsloven i kraft. Den legger til rette for det livssynsåpne samfunnet der tro og livssyn ønskes velkommen i samfunnet, og der en fritt skal kunne ikke bare tro, men også praktisere sin tro alene eller sammen med andre i full offentlighet. I dette ligger det selvsagt at det må være innenfor norske lover, inkludert menneskerettighetene. Religionskritikk er selvsagt innenfor dette, og dissidenters og «frafalnes» rettigheter likeså.

Friheter

Man hører ofte at menneskerettighetene står mot hverandre, for eksempel kvinners rettigheter og religionsfriheten, eller ytringsfriheten og religionsfriheten. Det er en forenklet forståelse av menneskerettighetene. Tvert imot er de der alle sammen for å sikre det gode og frie livet til innbyggerne. Det er ikke sånn at man kan tenke at vi dropper kvinnerettighetene, men vi opprettholder religionsfriheten. Hvordan blir da kvinners religionsfrihet? Man må oppfylle alle menneskerettighetene, eller «makse» dem som FNs tidligere spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet Heiner Bielefeldt sier. For å ha et fritt samfunn må alle menneskerettighetene respekteres og de må selvsagt gjelde for alle.

Det er mennesker, ikke høyere ­makter, som trenger vern – Vår Herre klarer seg selv.

Innlegget var på trykk i Vårt Land 8. desember 2020.

Foto Evelyn Pecori.

Felles uttalelse fra Religions- og livssynslederforumet i STL: Religionsfrihet forutsetter ytringsfrihet

Religions- og livssynslederforumet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har samlet seg bak en felles uttalelse i forbindelse med mordet på den franske læreren Samuel Paty.

Uttalelse
«Vi fordømmer det bestialske drapet på en skolelærer i Frankrike. Vold, uavhengig av ideologi og religion, kan aldri forsvares som svar på ytringer. Lærere har ansvar for å utruste barn og unge til å forstå og håndtere konflikter, og de må trygt kunne undervise om krevende tema uten å frykte for sitt liv eller sin helse.

Religionsfrihet og ytringsfrihet henger nært sammen. Globalt er begge disse friheter nå under press og utviklingen går i negativ retning.

Det livssynsåpne samfunnet vi har valgt i Norge bygger på rettstat og menneskerettigheter, og i respekt for hverandres tradisjoner håndterer vi dagens utfordringer. Vi bygger gode holdninger gjennom å tåle saklig kritikk.

Vi ønsker å stå for samhold i mangfold og vise respekt både for hverandre, for kunnskap og våre friheter. Våre tanker går til alle dem som sørger over ugjerningen.»

Bakgrunn for uttalelsen
Det brutale drapet på Samuel Paty er dypt tragisk på et personlig plan, men denne typen ugjerninger kan også få store konsekvenser for hele samfunn som følge av frykten de skaper. Det gjelder også tros- og livssynssamfunn, ettersom religionsfrihet og ytringsfrihet henger nært sammen.

I store deler av verden blir minoriteter av troende og ikke-troende forfulgt for å gi uttrykk for sitt livssyn. At religiøse ekstremister begår denne typen angrep kan brukes, og blir brukt, som et påskudd til å redusere religionsfriheten.

Senaid Kobilica er hovedimam i Det islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina og styreleder i Muslimsk Dialognettverk:
– Drapet på læreren var et angrep på menneskeheten og demokratiet. For oss muslimer er det også et angrep på islam, fordi grusomheten begås i islams navn. I fellesskap er det mulig å bekjempe ekstremismen og terroren. Skal vi lykkes med det må muslimer slutte å spille offerkortet når slikt skjer, og i stedet løfte debatten til et høyere nivå.

Joav Melchior er rabbiner i Det mosaiske trossamfunn:
– Når slike ondsinnede angrep finner sted må man ikke falle for fristelsen til å dele ut kollektiv skyld. Det er farlig. Det er drapsmannen som har ansvaret for ugjerningen, ikke alle dem han hevder å representere. Likevel har vi alle et ansvar for å se kritisk på egne tekster og tradisjoner for å motarbeide slike holdninger og handlinger blant oss.

Bernt Eidsvig er biskop i Oslo Katolske Bispedømme:
– Samuel Paty fremstår som en samvittighetsfull lærer som gjorde jobben sin og forsøkte å ruste elevene til å håndtere utfordringene som et mangfoldig samfunn byr på. Tilsvarende har religions- og livssynsledere et ansvar for å gang på gang slå fast at voldsbruk er fullstendig uakseptabelt som et svar på krenkelser.

Tom Hedalen er styreleder i Human-Etisk Forbund:
– Samfunnet vårt blir mer, ikke mindre, mangfoldig med årene. Norske ungdommer trenger lærere og andre autoritetspersoner som hjelper dem til å leve med uenighet og tåle å bli støtt. Kun slik kan vi klare å leve og blomstre i det uenighetsfellesskapet som et livssynsåpent samfunn i praksis er.

Om Religions- og livssynslederforumet i STL
Følgende religions- og livssynsledere sitter i Religions- og livssynslederforumet i STL: Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Bernt Eidsvig, biskop i Oslo Katolske Bispedømme, Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund, Senaid Kobilica, imam og styreleder i Muslimsk Dialognettverk, Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, Manirathana Thero fra Buddhistforbundet, Berit Hagen Agøy, styreleder i Norges Kristne Råd, Zahoor Ahmad, leder i Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge, Gurmel Singh Bains fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji, Kari Bansal, styreleder i Holistisk Forbund, Katlinn Clavier fra Baha’í-samfunnet i Norge, Kristine Høiland, prest i Kristensamfunnet, Surinder Nath Joshi, leder i Sanatan Mandir Sabha, Tarjei Pedersen, stavspresident i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Spørsmål om uttalelsen kan rettes til:
Ingrid Rosendorf Joys
Telefon: 402 15 132
E-post: ingrid.rosendorf.joys@trooglivssyn.no