Tag Archive for: tilskudd

Svar til Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad: Religion er ikke bare en privatsak

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Religion er en privatsak og bør ikke finansieres av det offentlige, skriver Hilde Øvrebekk i en kommentarartikkel publisert 26. desember.

I Norge er det tradisjon for å finansiere en rekke organisasjoner og ideelle virksomheter gjennom skattesystemet. Tilskuddene til tros- og livssynssamfunn er ett av mange eksempler på det. Om man på prinsipielt grunnlag tar til orde for å redusere det offentliges økonomiske forpliktelser, bør man vel også ta til orde for å fjerne støtten til kultur- og idrettstilbud, ideelle organisasjoner og politiske partier med mer?

Mildt sagt urimelig

Med mindre man da ser på tros- og livssynssamfunn som noe problematisk, som i motsetning til eksempelvis skolekorps eller håndballklubber ikke gir noe tilbake, men snarere skaper problemer for samfunnet. Det kan virke som om Øvrebekk har et slikt syn på tros- og livssyns-Norge. Når hun skal vise til hva støtten til tros- og livssynssamfunn utover Den norske kirke går til, er det Jehovas Vitner hun trekker frem. Det er mildt sagt urimelig. Dels fordi Jehovas Vitners medlemmer utgjør en særdeles liten andel av det totale antallet registrerte medlemmer i norske tros- og livssynssamfunn. I rimelighetens navn bør man dessuten nevne de positive bidragene tros- og livsynssamfunn yter til samfunnet. Mer enn åtte av ti nordmenn er medlem av tros- og livssynssamfunn som gir dem et sted hvor de kan markere flere av livets største øyeblikk, både gode og tunge. Et fellesskap hvor de kan føle seg trygge, og som for nye landsmenn fungerer som en bro inn i et nytt og fremmed samfunn. Og tros- og livssynssamfunnene yter en lang rekke tilbud utover selve trosutøvelsen, slik som kor, barne- og babysang, norskopplæring, jobbkurs med mye mer.

Vi kan sitere fra utkastet til ny trossamfunnslov: «Trossamfunn og religiøse organisasjoner var de første og helt sentrale drivkreftene bak utviklingen av skolesystemet, helsevesenet og omsorgstjenestene for sårbare barn, rusavhengige, utstøtte, psykisk syke og eldre. Fortsatt gjør ulike tros- og livssynssamfunn en uvurderlig innsats for å bøte på ensomhet, utenforskap, omsorgssvikt og sosial nød.» Tilskuddene til tros- og livssynssamfunn gjør dem også i stand til å yte tjenester etterspurt av det offentlige, knyttet til helse- og forsvarssektoren så vel som gravferdstjenesten.

Drives allerede av frivillighet

Øvrebekk mener at en større grad av frivillighet kan være med å erstatte tilskuddsordningen. Tros- og livssynssamfunn drives allerede av frivillighet. Tilskuddene bidrar imidlertid til en profesjonalisering og ansvarliggjøring av samfunnene som man ellers ikke ville kunne forvente. Videre gjør tilskuddene det mulig for samfunnene å heve blikket og delta i konstruktiv dialog og samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn, eksempelvis gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Deler bord

I STL arbeides det målrettet med utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll, kjønnsfordeling i styrer og demokratideltagelse. Vår norske finansieringsløsning er spesiell. Samarbeidsklimaet mellom norske tros- og livssynssamfunn likeså. I STL deler livssynshumanister bord med troende, sunnimuslimer med ahmadiyyaer og representanter fra Kristensamfunnet og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med mer tradisjonelle kristne trossamfunn. Det er unikt, og verdien av dette er ikke lett å måle i kroner og øre. At det er verdifullt og konfliktdempende, er det imidlertid liten tvil om, og i en tid med stadig økende mangfold er det rimelig å se på tilskuddene som en investering fremfor en ren utgift for fellesskapet.

Svar til Magnus Blaker i Nettavisen: Folk flest er medlem av et tros- eller livssynssamfunn

Av Ingrid Rosendorf Joys

I et innlegg med følgende dramatiske ingress: «Staten skal mer enn doble støtten til religiøse», kritiserer Magnus Blaker tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn, slik den foreligger i forslaget til ny trossamfunnslov.

Han mener det er problematisk at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) får mer penger jo færre medlemmer Dnk har. Videre mener han det er problematisk at mer enn én million nordmenn, som ikke er registrert i noen trossamfunn, ikke nyter godt av disse tilskuddene.

Jeg skal imøtegå disse synspunktene, men først må ingressen, som Blaker kanskje ikke selv har valgt, kommenteres:

Den er fullstendig misvisende. Støtten til tros- og livssynssamfunn dobles ikke. Med den nye loven vil imidlertid all støtte til tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk utbetales av staten, i stedet for fra stat og kommune. Statliggjøringen av tilskuddsordningen er et effektiviseringstiltak som vil innebære mindre byråkrati. Det skulle man tro ville anses som positivt av dem som bekymrer seg for offentlige utgifter.

Ellers har Blaker et poeng når han problematiserer måten tilskuddene beregnes på. Så lenge staten, i henhold til Grunnloven, er forpliktet til å understøtte Den norske kirke, vil tilskuddene til andre tros- og livssynssamfunn øke så lenge medlemstallene i Dnk synker, mens støtten forblir den samme.

Staten kan ikke forskjellsbehandle tros- og livssynssamfunn. På sikt vil dette bli en utfordring som må håndteres, eksempelvis gjennom å beregne støtten til Dnk ut i fra medlemstall, eller simpelthen redusere den. Den nye loven har ikke skapt denne utfordringen, som strekker seg helt tilbake til 1969, men har heller ikke løst den.

Blaker påpeker også, helt korrekt, at en drøy million mennesker i dette landet ikke er medlemmer i et registrert tros- eller livssynssamfunn som mottar tilskudd.

Det er svært få organisasjoner her til lands som har mer enn fem millioner medlemmer. Langt fra alle nordmenn er medlemmer av håndballklubber, skolekorps, kulturforeninger eller politiske partier. Det brukes sjelden som et argument for å frata dem tilskudd. Deres virksomhet er et særlig gode for medlemmene, men er også bra for samfunnet generelt, og frivillighetssektoren spesielt. Det gjelder også tros- og livssynssamfunnene.

Blakers tekst føyer seg inn i en etter hvert nokså lang serie innlegg hos Nettavisen som peker seg ut tros- og livssynssektoren som noe helt særegent, og skaper et bilde av religioner og livssyn som noe som kun er relevant for spesielt interesserte.

Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) har gang på gang utfordret denne forestillingen. Vi vil minne om at mer enn 80 prosentt av befolkningen er medlem av et registrert tros- eller livssynssamfunn.

Det er altså folk flest vi snakker om her.

Tros- og livssynssamfunn er en naturlig og integrert del av det øvrige sivilsamfunnet. I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn arbeider vi for at vi skal behandles som nettopp det, og ha vår naturlig plass ved bordet.

Innlegget ble publisert i Nettavisen 13.12.2019. 

 

 

Hva mener våre tros- og livssynssamfunn om det å motta statlige tilskudd?

Kommunevalget i 2019 er like om hjørnet. Ett av de tros- og livssynspolitiske spørsmålene som har vært mest diskutert i år er tilskuddet til tros- og livssynssamfunn.

Ønsker du å vite hva representanter fra 19 ulike STL-samfunn mener om dette spørsmålet kan du høre dem fortelle om det i videoene nedenfor.

Denne samlingen videoer er hentet fra Uenighetens fellesskap-prosjektet som ble lansert 20. november 2018. Videoene ble produsert av Religioner.no i samarbeid med STL. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn planlegger nå en utvidelse av dette prosjektet som vil fordoble UF-arkivet. Denne gangen er det STL som vil stå for produksjonen av videoene i samarbeid med Religioner.no.

Lenker:

 

Nytt regelverk skal sikre tros- og livssynssamfunn de midlene de har krav på i fremtiden

Flere tros- og livssynssamfunn har hatt problemer med å rekke den årlige søknadsfristen for tilskudd. Særlig i 2019 har det vært et problem, ettersom den vanlige påminnelsen fra departementet ikke ble sendt ut i år.

Tirsdag denne uken (18.6.2019) var Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges kristne råd (NKR) i møte med Barne- og familiedepartementet for å diskutere hvordan man best kan sikre seg at tros- og livssynssamfunnene kan få de midlene de faktisk har krav på.

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys har vært opptatt av å poengtere at de fleste tros- og livssynssamfunn i Norge blir driftet gjennom frivillig arbeid, helt eller delvis ulønnet. Derfor bør søknadsreglene være mindre rigide enn om tilskuddet kun var myntet på virksomheter med lønnede heltidsansatte.

Konsekvensene for de tros- og livssynssamfunnene som går glipp av støtten i ett år er ofte meget alvorlige. På møtet ble det derfor både diskutert om det var mulig å gi de samfunnene som har gått glipp av støtten i år en ny mulighet, samt hvordan man skal forhindre at dette skjer like ofte i fremtiden.

Departementet gjorde det klart at de tros- og livssynssamfunnene som gikk glipp av støtten i 2019 ikke vil få noen ny søknadsmulighet for inneværende år.

Det mener Dag Nygård fra Norges kristne råd er stivbeint og beklagelig.

– Jeg er skuffet over at departementet ikke ser ut til å være i stand til å erkjenne et visst medansvar for at informasjonen om endring av en nærmere 50 lang praksis ikke kan ansees tilfredsstillende ettersom ekstra mange i år har misset på fristen. Jeg mener det derfor i inneværende år hadde vært grunnlag for å bruke et visst skjønn. Jeg vil også peke på at departementets avvisning av krav som beviselig var Fylkesmennene i hende før de ville ha vært det gjennom vanlig postgang, fremstår som urimelig regelrytteri.

Mer positivt var det imidlertid at departementet var enig i behovet for å gi tros- og livssynssamfunnene bedre, tydeligere og kanskje også hyppigere informasjon om søknadskrav og søknadsfrist.

Ingrid Rosendorf Joys hadde følgende å si etter møtet:

– Det er klart vi er skuffet over at departementet tilsynelatende ikke vil være mer imøtekommende overfor de som oversatt fristen i år. Samtidig er vi glad for at departementet var så tydelige på at dette skal organiseres på en langt sikrere måte under nytt regelverk. STL var opptatt av at også i perioden fram mot at nytt system er på plass, må det sikres at tros- og livssynssamfunnene får utløst sine rettmessige midler. Det opplevde vi å bli hørt på i møtet.

 

Rigide tilskuddsregler resulterer i forskjellsbehandling

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL.

Et sikkert vårtegn har med tiden dessverre blitt at flere tros- og livssynssamfunn ikke makter å møte dokumentasjonskravene til fylkesmannen i tide til å utløse de tilskuddene de har krav på. Det er her viktig å merke seg at tilskuddet ikke er en utlysning eller søknad, men tilbakebetaling av den såkalte kirkeskatten. Det er altså midler samfunnene har krav på.

Det må naturligvis være en frist for å melde fra til myndighetene om medlemstall. Likevel registrerer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) at reglene slik de er i dag er for rigide og ikke fungerer etter sin hensikt, som er å sørge for at de pengene medlemmene har betalt inn kommer dit de skal – til tros- og livssynssamfunnene de er samlet inn på vegne av. Det er gode grunner til å revurdere regelverket når det hvert år er slik at flere samfunn ikke klarer å møte tilskuddskravene innen tidsfristen. Særlig når man tar i betraktning at et gjennomsnittlig tros- og livssynssamfunn i Norge ofte har mer til felles med en frivillig forening enn med en profesjonell virksomhet med heltidsansatte.

De fleste norske trossamfunn baserer seg i betydelig grad på frivillighet. Mange drives utelukkende gjennom ulønnet, frivillig arbeid.

Det er både en styrke og en svakhet, men i denne sammenhengen gjør det disse samfunnene svært sårbare. Å drifte et tros- eller livssynsfellesskap ut i fra disse forutsetningene er utfordrende. Enkeltpersoner og styrer kan være helt essensielle for driften, og utskiftingen av disse, eller enda verre, sykdom og dødsfall, kan i noen tilfeller gjøre det svært vanskelig for et slikt fellesskap å komme seg på beina igjen. Særlig dersom de som tar over ikke har tilstrekkelig opplæring eller kunnskap til å eksempelvis sende inn påkrevd informasjon om medlemstall til fylkesmannen.

Samlet er det snakk om millionbeløp som aldri havner hos tros- og livssynssamfunnene de er myntet på. For mange samfunn utgjør dette det primære driftsgrunnlaget. Slik situasjonen er i dag, hvor flere ikke makter å møter kravene, synes det åpenbart at ordningen ikke er tilpasset den form for hovedsakelig frivillig basert virksomhet som de fleste tros- og livssynssamfunn altså er.

STL var i sin tid pådriver for å få på plass det nåværende systemet, men mye har hendt siden den gang. Blant annet har det skjedd store endringer knyttet til teknologi og personvern.

Nytt i år er også at man ikke lenger sender ut en påminnelse om fristen, slik man tidligere gjorde i et rundskriv som også inneholdt informasjon om dokumentasjonskravene. En slik innskjerping kan ta et nyvalgt styre, eller en nyansatt koordinator, på senga og dermed sørge for at det i verste fall ikke lenger gjenstår noe samfunn å styre eller koordinere.

Staten er ikke forpliktet til å ha en tilskuddsordning som den vi i dag har, men vi tror likevel at en slik ordning er av det gode. Dels for å sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn i tråd med menneskerettighetene og Grunnlovens paragraf 16, men også fordi tros- og livssynssamfunnene fyller en viktig rolle i det norske sivilsamfunnet, og betyr svært mye for mange nordmenn.

Man kan naturligvis være uenig med oss om verdien av tilskuddsordningen, men når vi nå først har en slik ordning er det viktig at den er bygget på like rettigheter og reell likebehandling. Ikke bare i teorien, men også i praksis. Når det viser seg at flere små- og mellomstore samfunn ikke får utbetalt midlene de har krav på er det på tide å vurdere tiltak for å sørge for at også de mindre samfunnene behandles i tråd med intensjonen for tilskuddsordningen.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn bistår gjerne i denne prosessen.

 

Tilskuddsreglene er rigide

Mindre samfunn, som baserer mye av driften sin på frivillighet, har større vanskeligheter med å rekke tilskuddsfristen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Det bør staten ta hensyn til, mener generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys.

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys har blitt intervjuet av Kristelig Pressekontor (KPK) angående tilskuddsfristen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Intervjuet er publisert i dagens (28.02.2019) papirutgave av Vårt Land.

Flere tros- og livssynssamfunn opplever at de ikke rekker å levere inn søknad om tilskudd innen fristen 1. mars. Da går de glipp av støtten de har krav på det året. Samlet dreier det seg om millionbeløp, ifølge Vårt Land. De har fått tallene fra lobbyisten Jan Harsem.

Rosendorf Joys har forståelse for at staten må ha oversikt over medlemmer i tros- og livssynssamfunnene. Det er også forståelig at det må settes en frist for innrapporteringen.

– Jeg forstår at staten må ha en eller annen frist for å melde fra om medlemstall, men jeg mener dagens system fremstår som unødvendig rigid, sier hun i intervjuet med KPK.

Rosendorf Joys minner om at disse pengene er betalt inn av medlemmene i tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke i form av kirkeskatt, og at de har rett til å få disse midlene tilført.

Staten er ikke forpliktet til å ha en slik ordning, forklarer hun, men når det først er slik bør man legge til rette for at alle skal få den støtten de har krav på.

Lenker:

Artikkelen i Vårt Land er ennå ikke lagt ut på nett, men er å finne i papiravisen under tittelen: «Ber Ropstad om nye tilskuddsregler». Lenke vil bli lagt til når nettartikkelen er publisert.