Tag Archive for: tilskuddsordningen

Svar til Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad: Religion er ikke bare en privatsak

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Religion er en privatsak og bør ikke finansieres av det offentlige, skriver Hilde Øvrebekk i en kommentarartikkel publisert 26. desember.

I Norge er det tradisjon for å finansiere en rekke organisasjoner og ideelle virksomheter gjennom skattesystemet. Tilskuddene til tros- og livssynssamfunn er ett av mange eksempler på det. Om man på prinsipielt grunnlag tar til orde for å redusere det offentliges økonomiske forpliktelser, bør man vel også ta til orde for å fjerne støtten til kultur- og idrettstilbud, ideelle organisasjoner og politiske partier med mer?

Mildt sagt urimelig

Med mindre man da ser på tros- og livssynssamfunn som noe problematisk, som i motsetning til eksempelvis skolekorps eller håndballklubber ikke gir noe tilbake, men snarere skaper problemer for samfunnet. Det kan virke som om Øvrebekk har et slikt syn på tros- og livssyns-Norge. Når hun skal vise til hva støtten til tros- og livssynssamfunn utover Den norske kirke går til, er det Jehovas Vitner hun trekker frem. Det er mildt sagt urimelig. Dels fordi Jehovas Vitners medlemmer utgjør en særdeles liten andel av det totale antallet registrerte medlemmer i norske tros- og livssynssamfunn. I rimelighetens navn bør man dessuten nevne de positive bidragene tros- og livsynssamfunn yter til samfunnet. Mer enn åtte av ti nordmenn er medlem av tros- og livssynssamfunn som gir dem et sted hvor de kan markere flere av livets største øyeblikk, både gode og tunge. Et fellesskap hvor de kan føle seg trygge, og som for nye landsmenn fungerer som en bro inn i et nytt og fremmed samfunn. Og tros- og livssynssamfunnene yter en lang rekke tilbud utover selve trosutøvelsen, slik som kor, barne- og babysang, norskopplæring, jobbkurs med mye mer.

Vi kan sitere fra utkastet til ny trossamfunnslov: «Trossamfunn og religiøse organisasjoner var de første og helt sentrale drivkreftene bak utviklingen av skolesystemet, helsevesenet og omsorgstjenestene for sårbare barn, rusavhengige, utstøtte, psykisk syke og eldre. Fortsatt gjør ulike tros- og livssynssamfunn en uvurderlig innsats for å bøte på ensomhet, utenforskap, omsorgssvikt og sosial nød.» Tilskuddene til tros- og livssynssamfunn gjør dem også i stand til å yte tjenester etterspurt av det offentlige, knyttet til helse- og forsvarssektoren så vel som gravferdstjenesten.

Drives allerede av frivillighet

Øvrebekk mener at en større grad av frivillighet kan være med å erstatte tilskuddsordningen. Tros- og livssynssamfunn drives allerede av frivillighet. Tilskuddene bidrar imidlertid til en profesjonalisering og ansvarliggjøring av samfunnene som man ellers ikke ville kunne forvente. Videre gjør tilskuddene det mulig for samfunnene å heve blikket og delta i konstruktiv dialog og samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn, eksempelvis gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Deler bord

I STL arbeides det målrettet med utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll, kjønnsfordeling i styrer og demokratideltagelse. Vår norske finansieringsløsning er spesiell. Samarbeidsklimaet mellom norske tros- og livssynssamfunn likeså. I STL deler livssynshumanister bord med troende, sunnimuslimer med ahmadiyyaer og representanter fra Kristensamfunnet og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med mer tradisjonelle kristne trossamfunn. Det er unikt, og verdien av dette er ikke lett å måle i kroner og øre. At det er verdifullt og konfliktdempende, er det imidlertid liten tvil om, og i en tid med stadig økende mangfold er det rimelig å se på tilskuddene som en investering fremfor en ren utgift for fellesskapet.

Svar til Magnus Blaker i Nettavisen: Folk flest er medlem av et tros- eller livssynssamfunn

Av Ingrid Rosendorf Joys

I et innlegg med følgende dramatiske ingress: «Staten skal mer enn doble støtten til religiøse», kritiserer Magnus Blaker tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn, slik den foreligger i forslaget til ny trossamfunnslov.

Han mener det er problematisk at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) får mer penger jo færre medlemmer Dnk har. Videre mener han det er problematisk at mer enn én million nordmenn, som ikke er registrert i noen trossamfunn, ikke nyter godt av disse tilskuddene.

Jeg skal imøtegå disse synspunktene, men først må ingressen, som Blaker kanskje ikke selv har valgt, kommenteres:

Den er fullstendig misvisende. Støtten til tros- og livssynssamfunn dobles ikke. Med den nye loven vil imidlertid all støtte til tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk utbetales av staten, i stedet for fra stat og kommune. Statliggjøringen av tilskuddsordningen er et effektiviseringstiltak som vil innebære mindre byråkrati. Det skulle man tro ville anses som positivt av dem som bekymrer seg for offentlige utgifter.

Ellers har Blaker et poeng når han problematiserer måten tilskuddene beregnes på. Så lenge staten, i henhold til Grunnloven, er forpliktet til å understøtte Den norske kirke, vil tilskuddene til andre tros- og livssynssamfunn øke så lenge medlemstallene i Dnk synker, mens støtten forblir den samme.

Staten kan ikke forskjellsbehandle tros- og livssynssamfunn. På sikt vil dette bli en utfordring som må håndteres, eksempelvis gjennom å beregne støtten til Dnk ut i fra medlemstall, eller simpelthen redusere den. Den nye loven har ikke skapt denne utfordringen, som strekker seg helt tilbake til 1969, men har heller ikke løst den.

Blaker påpeker også, helt korrekt, at en drøy million mennesker i dette landet ikke er medlemmer i et registrert tros- eller livssynssamfunn som mottar tilskudd.

Det er svært få organisasjoner her til lands som har mer enn fem millioner medlemmer. Langt fra alle nordmenn er medlemmer av håndballklubber, skolekorps, kulturforeninger eller politiske partier. Det brukes sjelden som et argument for å frata dem tilskudd. Deres virksomhet er et særlig gode for medlemmene, men er også bra for samfunnet generelt, og frivillighetssektoren spesielt. Det gjelder også tros- og livssynssamfunnene.

Blakers tekst føyer seg inn i en etter hvert nokså lang serie innlegg hos Nettavisen som peker seg ut tros- og livssynssektoren som noe helt særegent, og skaper et bilde av religioner og livssyn som noe som kun er relevant for spesielt interesserte.

Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) har gang på gang utfordret denne forestillingen. Vi vil minne om at mer enn 80 prosentt av befolkningen er medlem av et registrert tros- eller livssynssamfunn.

Det er altså folk flest vi snakker om her.

Tros- og livssynssamfunn er en naturlig og integrert del av det øvrige sivilsamfunnet. I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn arbeider vi for at vi skal behandles som nettopp det, og ha vår naturlig plass ved bordet.

Innlegget ble publisert i Nettavisen 13.12.2019.