Innlegg

Ny master for tros- og livssynsledere – et samfunnsansvar

Av Ingrid Rosendorf Joys og Anne Sender.

Menneskene har trodd på noe, eller noen, siden tidenes morgen. Åndelige refleksjoner, ritualer og institusjonaliserte religioner har vært med oss gjennom hele vår historie. Det er heller ingen mangel på historiske forsøk på å enten ensrette eller utrydde tro, fra både antireligiøse despoter og religiøse ekstremister. Det forrige århundrets ulike ideologier er eksempler på det – uten at disse målene ble nådd.

I følge Pew Research Institutes globale kartlegging fra 2015 tror 86 prosent av oss på noe. I Vesten vokser én av fem barn opp i interreligiøse familier – og andelen i vestlige land som ikke har tilhørighet til noen konkret trosretning vokser. I Norge utgjør den nå 15 prosent av befolkningen.

Uansett, å tro på noe er fremdeles det vanligste. Tros- og livssynsmangfoldet er kommet for å bli, og det må vi forholde oss til.

Norge har sin egen ensrettingshistorie, hvilket både frikirkene, jøder og katolikker kan bevitne, men mye har skjedd de siste 25 år. Både kirke og stat har valgt en skrittvis åpning for likebehandling, og nå er vi kommet til et punkt hvor det tilbys en master for religiøse ledere av alle valører og på helt ordinære vilkår.

STL er naturligvis klar over at for deler av det politiske landskapet er behovet for en slik utdanning basert på mistro, spesielt mot konservativ islam. Vi vet selvsagt også at trossamfunn av alle valører trenger både innsyn, utsyn og relevant kompetanse om lederskap og deltakelse i det norske samfunnet. Lederne må kunne norske lover, de formelle og uformelle spillereglene i samfunnet, lære om «de andre» og kunne bidra til å bygge det tros- og livssynsmangfoldige samfunnet.

STL har i interne kurs og åpne møter bl.a. satt kvinnesyn, radikalisering og negativ sosial kontroll på agendaen. Vi har også hentet etiske og moralske perspektiver fra egne troskilder på hvordan vi kan leve sammen i en komplisert verden, så ulike som vi er. Globalt går det feil vei. Tros- og livssynsfriheten er under press mange steder, og det er minoritetene og sårbare grupper som lider når handlingsrommet blir mindre. Konservative religiøse krefter allierer seg og hindrer spesielt kvinners tilgang til familieplanlegging, utdanning og deltakelse. Stater velger seg ut én religion og presser de andre ut, mens religionsfrihet og ytringsfrihet velges bort til fordel for lokale undertrykkende tradisjoner. Religionen blir politisert og politikken blir religionifisert, med utenforskap som konsekvens. I Norge har vi valgt en annen vei, og denne utdannelsen er et nytt skritt på veien til å få kompetanse og ansvar inn i både tros- og livssynssamfunn, offentlige tjenester og den offentlige debatten. Tros- og livssynsperspektiver har en plass i samfunnsveven. Det bygger tillit og bidrar til et trygt, godt og velfungerende samfunn.

Tusen takk til Teologisk fakultets (TF) arbeid over flere tiår med dette. Dette er ikke begynnelsen, og det er heller ikke slutten på dette arbeidet. Det er mange som har jobbet for å utvide tilbudet og tjenestene i institusjonene. Human-Etisk Forbund har vært en viktig pådriver, og ikke minst har sykehusprestene med over 100 års historie anerkjent de åndelige og eksistensielle perspektivenes betydning for mennesker i sårbare sitasjoner. Utdanningen som etableres i dag legger vekt på nettopp kompetansen i dette.

Og vi har lovverket på vår side. Å legge til rette for at tjenestemottakeren får mulighet til å praktisere, eller utøve, sin tro eller sitt livssyn, er en del av omsorgsbegrepet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sikrer likestilling med utgangspunkt i alder, etnisitet, religion og livssyn og har forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling. Det helhetlige menneskesynet er blitt en naturlig og integrert del av verdi- og strategidokumentene som styrer helse- og omsorgstjenestene i kommunene og helseforetakene: «Et helhetlig syn på brukerne er avgjørende for et godt tilbud. Den enkelte forholder seg til hele mennesket med dets fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige sider».

Denne utdanningen av religiøse ledere som TF nå har etablert er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å komme dette viktige skrittet nærmere likebehandling av mennesker med ulik tro eller livssyn. Når universitetet leverer på sitt samfunnsansvar, er det nå opp til institusjonene å ta sitt ansvar. De må sørge for mangfoldskompetanse og mangfoldig tilfang av menneskelige ressurser.

Tros- og livssynssamfunnene på sin side må ta sitt samfunnsansvar. De må bruke denne muligheten til å skolere sine ledere. Det holder ikke lenger å si at vi ordner det selv, nettopp fordi også mitt tros- eller livssynssamfunn inngår i et mangfoldig samfunn. Det er opp til oss alle sammen, som mennesker med ulik tro eller livssyn, å ta del i denne utdanningen.

Dette innlegget ble først publisert i Vårt Land 11.3.2019.

Lenker:

Nytt masterprogram for tros- og livssynsledere etableres

Mandag 11. mars markerer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Det teologiske fakultet ved UiO etableringen av masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis ved TF.

Målet med masterprogrammet er både å styrke kompetansen til tros- og livssynsledere i Norge, men også å dekke behovene for tros- og livssynstjenester i forsvaret, helsesektoren og kriminalomsorgen.

Målet med masterstudiet

Midlene til det nye masterstudiet ble skaffet til veie ved integreringsforliket i Stortinget i 2017.

Hensikten er å gi den samme tilgangen til relevant utdanning til alle tros- og livssynsledere. Gjennom den nye masterutdanningen vil tros- og livssynslederne øke sin kompetanse på omsorgsarbeid og dialogiske og etiske ferdigheter som er nødvendige for å dekke tros- og livssynsbetjeningen innen ulike samfunnssektorer.

Videre vil masterprogrammet gi ledere i tros- og livssynssamfunnene styrket kunnskap om lovverk, maktfordeling, konfliktløsning, forhandling og strategisk planlegging.

Kronprins Haakon Magnus deltar på markeringen

Kronprinsen, som deltar på lanseringskonferansen, er opptatt av religionsdialog og mangfold, noe generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, setter pris på:

Det er veldig flott at kongefamilien engasjerer seg i dette. Det nye utdanningstilbudet er meget viktig, ikke minst fordi Norge vil bli stadig mer mangfoldig. Det er derfor vesentlig at vi får på plass den nødvendige kompetansen for å sikre et harmonisk og velfungerende samfunn også i fremtiden.

Om lanseringskonferansen

Markeringen finner sted i Universitetets gamle festsal, Domus Academica, Karl Johans gate 11. mars kl. 10.00. Invitasjon er påkrevd.

Første del: Gamle festsal, Karl Johans gate 47. Tid: 10.00 – 12.00.

Korte taler ved Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning.  Aud V. Tønnesen, dekan ved TF. Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL. Marianne Borgen, ordfører i Oslo.

Innlegg av: Professor Ataullah Siddiqui, Markfield Institute of Higher Education, UK. og professor Su Yon Pak, Union Theological Seminary New York, USA.

Første del av programmet avsluttes med en panelsamtale med forskerne, ledet av Hege Grung.

Andre del: Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7. Tid: 13.30 – 16.00.

Panelsamtale ledet av Ingrid Rosendorf Joys (STL) med biskop Atle Sommerfelt (Den norske kirke), Trond Enger (Human-Etisk Forbund), Hans Rossinè (Oslo katolske bispedømme), Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk Norge) og Egil Lothe (Buddhistforbundet).

Programmet avsluttes med inndeling av deltakerne i arbeidsgrupper som tar for seg relevante kompetansefelt innen helsevesenet, kriminalomsorgen og kommunale etater.

Mer informasjon om lanseringskonferansen følger her på trooglivssyn.no.

Les pressemeldingen fra Det teologiske fakultet ved UiO.