Tro og helse

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

«Hvis regjeringen innvilger en ekstra «Folkehelsemilliard» – hva ville du brukt den til?» Slik lyder en spennende utfordring fra Folkehelseforeningen, som etterlyser helsefremmende innspill fra ulike fagmiljøer og organisasjoner. Forslagene skal diskuteres i Nasjonalt Helseforum den 7. april.

Fordelingen av helsemidler vil ikke Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) legge seg opp i, men vi benytter gjerne anledningen til å bidra til å male et bilde av et Helse-Norge hvor tro og livssyn inngår som en del av helheten.

Hva er helse?

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse slik: «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser.»

Vi er med rette stolte av vårt offentlige helsetilbud i Norge. Som WHO påpeker er det imidlertid mer ved helsebegrepet enn fraværet av sykdom eller lidelser. Både psykisk- og sosialt velvære er inkludert i deres definisjon. Her spiller tro og livssyn en viktig rolle for mange nordmenn, og vi kunne vært fristet til å legge til åndelig velvære, selv om vi forstår at det er gode grunner til at det er utelatt fra WHOs definisjon.

Det er forsket en hel del på sammenhengen mellom religion og helse. Selv om det hersker en del uenighet om hvor betydelig helsegevinsten av religion er, og hva den eventuelt kommer av, er det bred enighet om visse ting.

Blant annet betydningen for psykisk helse av gode sosiale relasjoner og en opplevelse av å tilhøre et fellesskap. Og motsatt, hvor skadelig ensomhet er. Tros- og livssynssamfunn er ikke alene om å tilby meningsfulle fellesskap med andre mennesker, men for mange nordmenn er det nettopp tros- eller livssynsfellesskapet som er det viktigste sosiale miljøet utover familien.

Under koronapandemien fikk vi demonstrert hvor fortvilende det kan oppleves å være avskåret fra sitt «hjem utenfor hjemmet». Ifølge tilbakemeldinger vi har fått, går det rett og slett på helsen løs.

Likebehandling i det livssynsåpne samfunn

Mange har et særlig stort behov for åndelig støtte og omsorg når de rammes av alvorlig sykdom. Norske sykehus har i en årrekke dekket dette behovet med såkalte sykehusprester. I dag er Norge et langt mer tros- og livssynsmangfoldig land, og prinsippet om det livssynsåpne samfunn er nedfelt i lov. Det innebærer at ulike trosretninger og livssyn skal likebehandles i de offentlige tjenestetilbudene.

Ved en del sykehus har man fått samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn, men det er ennå lang vei å gå før man har et landsdekkende tilbud som dekker behovene til bredden av pasienter med ulik tros- og livssynsbakgrunn.

En sykehushumanist, -imam eller -prest kan være gode å ha i visse situasjoner. I andre tilfeller er det mer naturlig å oppsøke en psykolog. Dersom tro- eller livssyn er en viktig del av livet ditt kan det være helt vesentlig å bli møtt av en psykolog som forstår seg på det. Vi kan også snu på det, at det er vesentlig for en troende å slippe å bli behandlet av en terapeut som anser religiøsitet som problematisk i seg selv. Det ville vært både spennende og nyttig med en kartlegging av eksempelvis muslimer, kristne, hinduer og sikhers opplevelse av møtet med psykiske helsetjenester i Norge.

Norge har en god religions- og livssynspolitikk, og et helsevesen som, ifølge internasjonale undersøkelser, er blant de beste i verden. Begge deler bidrar til å gjøre samfunnet vårt godt å leve i. Tros- og livssynssamfunnene er opptatt av sitt samfunnsansvar og stiller gjerne opp når vi blir spurt om å hjelpe. Også i helsekriser, som under koronapandemien, da tros- og livssynssamfunnene blant annet bidro til å spre kritisk smitteverninformasjon til miljøer myndighetene hadde vanskeligheter med å nå frem til.

Disse innspillene er utformet i samme ånd, og kan ses på som vårt forsøk på å bidra til å gjøre et særdeles godt helsevesen enda litt bedre for alle – uavhengig av ens tro eller livssyn.

Dette innlegget ble opprinnelig publiser i Vårt Land den 04.04.2022

 

Forsidebilde Hanne Marie Solbø