Trossamfunnsloven blir vedtatt

Regjeringen har kommet til enighet med Frp og sikret flertall for ny trossamfunnslov.

Vårt land kunne i dag informere om at regjeringen har lykkes med å sikre flertall for ny lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen har vært i forhandlinger med Frp som har stilt en serie krav for å støtte forslaget om ny lov. Disse kravene er som følger, ifølge Aftenposten:

  • Forbud mot «faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering».
  • Trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet kan nektes tilskudd.
  • Trossamfunn med «etter-skoletilbud med overnatting» skal opplyse om dette i årlig virksomhetsrapportering.

Nyheten er gledelig. Den siste tidens medieoppslag har skapt en del usikkerhet i tros- og livssynssektoren. Det gjelder ikke minst Arbeiderpartiets utspill i Aftenposten (27.2.2020). Der foreslo de blant annet en tidobling av antallskravet som foreligger i forslaget til ny lov, fra 50 til 500. Ap ville også kreve at tros- og livssynssamfunnene skulle signere en «samfunnskontrakt» hvor de forpliktet seg til å følge norsk lov. STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, omtalte dette som en mistenkeliggjøring av en hel samfunnssektor i et innlegg i Aftenposten (3.3.2020).

Det har også vært usikkerhet knyttet til hvilke krav Frp ville stille til regjeringspartiene i bytte mot sin støtte. Nå har vi fasiten og vet hva vi har å forholde oss til.

Ingrid Rosendorf Joys har følgende kommentar til avtalen mellom regjeringen og Frp:

– Vi er veldig fornøyd med at loven nå blir vedtatt. Det er en solid lov med mange gode STL-prinsipper inkludert. Loven tar oss et langt skritt videre mot et livssynsåpent samfunn med likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det vi er mindre fornøyd med er at regjeringen ikke har klart å få opposisjonen med på et bredt forlik for å sikre at loven står seg i årene fremover. Vi håper likevel at tros- og livssynssektoren nå får en pause fra lovarbeidet. Det er en viktig sektor med mange sentrale oppgaver å utføre. Forhåpentligvis blir det anledning til å konsentrere seg om dem fremover.

Rosendorf Joys peker på at når loven først blir vedtatt skal den også implementeres. Tros- og livssynssamfunnene har med andre ord mye arbeid foran seg.

– Trossamfunnsloven er omfattende, og det vil etterhvert komme utdypende forskrifter. Norske tros- og livssynssamfunn får derfor mye nytt å forholde seg til de nærmeste årene og det blir godt å komme igang med det praktiske arbeidet. Blant annet er det et omfattende behov for kompetanseheving på tros- og livssynsfronten i ulike institusjoner, slik at alle nordmenn skal kunne praktisere sin tro eller livssyn, fra vugge til grav, i et livssynsåpent samfunn med like rettigheter for alle.

Frokostseminar: Rapporteringsris bak speilet?

I morgen arrangerer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Den norske kirke og Human-Etisk Forbund et frokostseminar om den nye loven generelt, og fremtidige rapporteringskrav spesielt.

Her kan du høre Ingvill Thorson Plesner holde et kort foredrag med refleksjoner rundt dagens rapporteringskrav. Det vil også bli en panelsamtale med ulike tros- og livssynsrepresentanter som vil diskutere både loven, rapporteringskrav, men også den seneste tidens utspill.

En rekke politikere har blitt invitert, men ingen har hatt anledning til å komme. I mangel av politikere vil både publikum og tros- og livssynsrepresentantene kunne stille spørsmål til en tom politikerstol.

Arrangementsbeskrivelse finner du her.