Vi må «makse» menneskerettighetene

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Ytringsfrihetskommisjonen hadde den 30. november et møte med representanter fra tros- og livssyns-Norge for å innhente innspill til sitt arbeid med å gjennomgå ytringsfrihetens kår i landet vårt. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og våre medlemssamfunn satte pris på denne anledningen til å uttale oss om ytringsfrihet, som er en sentral rettighet, særlig for minoritetssamfunn, samt å få muligheten til å sette den i sammenheng med det vi mener er en nært beslektet rettighet, religionsfrihet.

Under press

Dessverre ser vi ofte at nettopp ytringsfrihet og religions- og livssynsfrihet blir satt opp mot hverandre. Vi så det i Frankrike da den franske læreren Samuel Paty ble halshugget for å ha vist karikaturer av profeten Mohammed. Og vi så det i Norge da en islamfiendtlig organisasjon brant Koranen på sin såkalte krenketurne. Til det er det bare å si at religionsfrihet ikke innebærer beskyttelse fra å bli såret eller krenket. Og det er mennesker, ikke høyere makter, som trenger vern. På den andre siden er ikke retten til å ytre seg det samme som at det er smart, klokt eller riktig å si hva som helst. Likevel: for tros- og livssynssamfunn – og særlig for minoriteter – er ytringsfriheten noe vi må hegne om. Det er ikke mulig å tenke seg vår eksistens eller utvikling uten at ytringsfriheten holdes høyt. Det betyr også at vi må tåle at ting blir ytret som vi er uenig i, eller som vi blir såret av.

Ny lov i 2021

Globalt er menneskerettighetene under press. Stadig flere land innfører restriksjoner på religionsfeltet. Også folkelige aksjoner mot tros- og livssynsminoriteter blir stadig vanligere. Det er minoriteter og svake grupper som for eksempel kvinner som lider mest når det sivile rommet innskrenkes. I Norge har vi valgt en annen vei. Minoritetene og majoriteten har funnet sammen for å bygge storsamfunnet på en inkluderende måte. Fra 1. januar 2021 trer den nye trossamfunnsloven i kraft. Den legger til rette for det livssynsåpne samfunnet der tro og livssyn ønskes velkommen i samfunnet, og der en fritt skal kunne ikke bare tro, men også praktisere sin tro alene eller sammen med andre i full offentlighet. I dette ligger det selvsagt at det må være innenfor norske lover, inkludert menneskerettighetene. Religionskritikk er selvsagt innenfor dette, og dissidenters og «frafalnes» rettigheter likeså.

Friheter

Man hører ofte at menneskerettighetene står mot hverandre, for eksempel kvinners rettigheter og religionsfriheten, eller ytringsfriheten og religionsfriheten. Det er en forenklet forståelse av menneskerettighetene. Tvert imot er de der alle sammen for å sikre det gode og frie livet til innbyggerne. Det er ikke sånn at man kan tenke at vi dropper kvinnerettighetene, men vi opprettholder religionsfriheten. Hvordan blir da kvinners religionsfrihet? Man må oppfylle alle menneskerettighetene, eller «makse» dem som FNs tidligere spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet Heiner Bielefeldt sier. For å ha et fritt samfunn må alle menneskerettighetene respekteres og de må selvsagt gjelde for alle.

Det er mennesker, ikke høyere ­makter, som trenger vern – Vår Herre klarer seg selv.

Innlegget var på trykk i Vårt Land 8. desember 2020.

Foto Evelyn Pecori.